Jet har en favorittleke, og av og til når han har tak i den, virker han
svært fiendtlig. Han knurrer når vi ser på ham, og hvis jeg (for å
leke) prøver å ta den fra ham, hveser og knurrer han. Det samme hvis
Mutt ser på ham eller prøver å nærme seg. Jeg regner med at det
generelt sett ikke er noe problem å leke(slåss) litt røft med dem, men
akkurat dette er jeg litt usikker på...
Hunder syndes ofte det er veldig gøy å sloss om et leketøy/kosedyr/bein,
med knurring og det hele. Men de viser vanligvis tydelig at det er lek,
ved å logre eller ved å komme tilbake til deg og vise tydelig at "nå vil
jeg du skal slåss med meg". Jeg er ikke så sikker på hva Jet egentlig
mener -- vil han leke, eller vil han at jjg skal holde meg unna? Er det
lek for ham når han hveser og knurrer, eller er det alvor? (Han biter
eller klorer aldri når han har denne leken.) Vi prøver å være
påpasselige med å ikke oppmuntre til biting og kloring av oss, og de har
blitt ganske flinke -- det er sjelden vi får noen klor nå, i motsetning
til de første to dagene.
Henrik
Katter er noe ganske annet enn hunder, og når katten gjør dette betyr det at
du skal holde deg langt unna (det gjelder ellers også dersom katten knurrer
og/eller freser).
~Linda~
Men det hjelper også å se på kroppspråket når kattungen gjør dette: er halen
løftet og rolig eller senket og dirrende, er ørene flate eller vendt utover
mot siden? Klart at katters knurring og hvesing er en smule mer alvorlig
ment enn når hunder gjør dette (unntak er fremmede hunder som ikke leker,
vel og merke..!:), men det er tross alt "bare" et uttrykk for advarsel og et
tips til motparten om å være forsiktig.
Har aldri hørt om tamkattunger som går til angrep på mennesker som vil leke
med dem. Men rarere ting har skjedd, så de finnes sikkert! :)
--
--- oOo ---
Some people have lives. Others have cats.
> Har aldri hørt om tamkattunger som går til angrep på mennesker som vil leke
> med dem. Men rarere ting har skjedd, så de finnes sikkert! :)
Jeg er ikke så redd for meg selv -- ennå. Katteklor gjør litt vondt,
men det er jo ikke så veldig farlig. Han er heller ikke spesielt sterk;
han er ca. 3-4 måneder (tror dyrlegen). Jeg var mer redd for å lære ham
dårlige vaner.
Apropos alder: Han har begynt å "prøve seg på" Mutt... kan det være at
han er i ferd med å bli kjønnsmoden? Han skal kastreres, og vi har lyst
til å få det gjort før han begynner å spraye. Det er vel enklest å
vente med kastrering til testiklene har kommet ned. Hvordan kan en se
det?
Nok en ting: En av grunnene til at jeg ikke er det spor redd ham nå er
at jeg har "klippet neglene" på begge to. Klørne er derfor ikke så
skarpe. Er dette en vanlig ting å gjøre? Er det noen motforestillinger
mot det? Jeg har lett, og ikke funnet noen. (Kanskje fordi det uansett
er uendelig mye bedre enn å operere bort klørne, noe som dessverre er
altfor vanlig i USA, hvor jeg bor...) Uansett: Det gjør at de ikke så
lett henger seeg opp i ting & tang, og de kan ikke skade oss så lett.
Dessuten -- de er begynt å bli svært flinke til å bare klore på
klatretre og klorestolpe, men av og til hender det at de prøver seg på
møblene. Og slik blir ikke skadene så veldig store.
OBS! Vi har ikke *fjernet* klørne deres, og det kommer vi ikke til å
gjøre... men det er dessverre også relativt vanlig å gjøre her :-((
Henrik
Hei..
Er det virkelig sant at noen gjør dette i dette landet?.. trodde det var
forbudt ved lov jeg.. det burde det i hvertfall. Her i huset har vi
kosestund med klør klippen ca annenhveruke... dvs hver gang det blir litt
for mange merker ved lek..:o) og kos.
når det gjlelder fresing og knurring kan jeg fortelle om broren til min
lillekat..;)(han bor ikke hos meg)
Når han får "viftepinnen" den med fjær og pisk..;) da bør ingen forsøke og
ta den i fra han. han knurrer noe voldsomt.. men elsker at man tar tak i
den og vifter med den for det da.. .så jeg er ike helt sikkert på hva han
egentlig mener.. men han har aldri "gått til angrep" hverken på menesker
eller samboerkatten..:D
Fresing gjør min lille katt til storkatta når hun er DRTTLEI av at han skal
parre.. eller at han denger henne.. da legger han seg flat og ser fakisk ut
som om han ber om unskylding..:D
Så også tendenser til litt fresing når det ble litt voldsomt under besøk og
befaring av hennes 1 og 1/2 halv ukes gamle unger.. men det gikk så bra
atte. Kan hende at besøket var full av kattelukt. noe besøket absolutt
var...
mvh
Mona
Det er det, men som Henrik skriver i meldingen bor han i USA, og der er det
fremdeles tillatt (dessverre).
~Linda~
Hei. Sorry jeg er en typisk rask leser..:D
Mona
> Når han får "viftepinnen" den med fjær og pisk..;) da bør ingen forsøke og
> ta den i fra han. han knurrer noe voldsomt..
Det lyder kjent: i går kjøpte vi nettopp en slik, og når han får tak i
den, begynner han å knurre med en gang. Jeg begynner å tro at han
trener til å bli "skikkelig" katt. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å la
være å leke med den pinnen bare fordi han knurrer.
Henrik
-Wenche
"Henrik Holm" <ne...@henrikholm.com> wrote in message
news:1fmppou.15dmz18vd3n0N%ne...@henrikholm.com...
> Maikki Fonneløp <mai...@chello.no> wrote:
>
> > Har aldri hørt om tamkattunger som går til angrep på mennesker som vil leke
> > med dem. Men rarere ting har skjedd, så de finnes sikkert! :)
>
> Jeg er ikke så redd for meg selv -- ennå. Katteklor gjør litt vondt,
> men det er jo ikke så veldig farlig. Han er heller ikke spesielt sterk;
> han er ca. 3-4 måneder (tror dyrlegen). Jeg var mer redd for å lære ham
> dårlige vaner.
Det var det jeg lurte på: Hva er bakgrunnen til denne kattungen? Siden
du ikke vet alderen, antar jeg at kattungen er "hittegods". Da kan det
godt være at kattungen er blitt mishandlet og ikke vet at hender kan
gjøre godt. Du bør i alle tilfelle ikke akseptere at kattungen klorer
deg slik at den lærer at i hvert fall der går grensen. Det burde holde
med et høylydt "Au!" (Merkelig hvor universell smerterop kan være. :-) )
Ellers blir det å opparbeidet et tillits- og trygghetsforhold; det er
mulig at katten aldri vil akseptere fremmede, men det kan du vel leve
med.
Katter lærer faktisk å knurre; det er ikke medfødt. Det gir deg vel en
ide om hva kattungen er blitt utsatt for før du fikk den: Litt røffe
forhold.
Uansett: Lykke til!
--
***** Keera in Norway *****
* Think big. Shrink to fit. *
http://home.online.no/~kafox/
> Henrik Holm <ne...@henrikholm.com> wrote:
>
> > Jeg er ikke så redd for meg selv -- ennå. Katteklor gjør litt vondt,
> > men det er jo ikke så veldig farlig. Han er heller ikke spesielt sterk;
> > han er ca. 3-4 måneder (tror dyrlegen). Jeg var mer redd for å lære ham
> > dårlige vaner.
>
> Det var det jeg lurte på: Hva er bakgrunnen til denne kattungen?
Han og søsteren ble funnet våte og kalde i en pappeske på en
parkeringsplass for trailere. De som fant dem kunne ikke ha dem (de
ville blitt middag for hundene deres) så de bestemte seg for at vi ville
gi dem et godt hjem. Det har de rett i :)
> Siden
> du ikke vet alderen, antar jeg at kattungen er "hittegods". Da kan det
> godt være at kattungen er blitt mishandlet og ikke vet at hender kan
> gjøre godt. Du bør i alle tilfelle ikke akseptere at kattungen klorer
> deg slik at den lærer at i hvert fall der går grensen.
Men det er ikke så lett å vite hva som er "koseklor", og hva som ikke er
det... (dessuten har jeg kanskje skutt meg i leggen litt: med den
ytterste, skarpe spissen borte er det gjør det ikke vondt, i hvert fall
ikke når de klorer forsiktig. Faktisk gjør det mer vondt dersom de
slikker :)
> Det burde holde
> med et høylydt "Au!" (Merkelig hvor universell smerterop kan være. :-) )
> Ellers blir det å opparbeidet et tillits- og trygghetsforhold; det er
> mulig at katten aldri vil akseptere fremmede, men det kan du vel leve
> med.
De er faktisk svært tillitsfulle og di virker veldig trygge på oss,
begge to. Mutt er litt mer tilbakeholden og ikke så glad i å bli løftet
-- Jet finner seg i alt unntatt trimming av klør. Men begge to hopper
gjerne opp på fanget. De liker å bli kost med (av og til vil de være
alene, men det vil alle katter jeg har vært borti), de hopper gjerne opp
i sengen om natten og virker absolutt ikke som om de har blitt
mishandlet. (De som fant dem har dog hatt dem i to måneder eller så, og
de tok seg godt av dem -- men de hadde dessverre ikke så mye tid, og de
måtte ha dem stengt inne for at ikke hundene skulle ta dem.)
> Katter lærer faktisk å knurre; det er ikke medfødt. Det gir deg vel en
> ide om hva kattungen er blitt utsatt for før du fikk den: Litt røffe
> forhold.
>
> Uansett: Lykke til!
Takk! De er våre første "egne" katter (før har jeg bare "lånt" og vært
"onkel på besøk" og slikt, så vi har en del å lære. Kommer nok til å
spørre litt om råd her.)
Henrik
> Men det hjelper også å se på kroppspråket når kattungen gjør dette: er halen
> løftet og rolig eller senket og dirrende, er ørene flate eller vendt utover
> mot siden?
Kroppsspråket, ja. Jeg prøvde å tolke litt i går: Halen er ikke senket
og dirrende, helller litt løftet. Jeg antar det er et godt tegn?
Når det gjelder ørene er jeg ikke sikker. En katt som har ørene
*bakover* er i hvert fall sinna. En som har dem vendt fremover er
nysgjerrig (og kanskje på jakt). Jet har -- som du foreslår -- ørene ut
mot siden når vi leker/slåss slik, og det har jeg aldri sett før. Er
det et tegn på at han er sinna og mener alvor, eller er det ikek så
farlig?
Henrik
Kan hende den bare lytter , kommer an på situasjonen. Scarlett pleier i
hvertfall ikke å ha ørene bakover når hun er sint.
> Jet har -- som du foreslår -- ørene ut
> mot siden når vi leker/slåss slik, og det har jeg aldri sett før. Er
> det et tegn på at han er sinna og mener alvor, eller er det ikek så
> farlig?
Det er vel et av de sterkeste tegnene på sinne og aggresjon. En katt med
ørene ned mot siden skal du ikke spøke med. Forresten mener katter alltid
alvor, å "pushe" katten ved å ignorere tegn som knurring og fresing er ikke
spesielt lurt.
~Linda~
Kattunger kan vise tegn på aggression under leg, men det er ikke alvorligt.
Jeg synes det lyder som helt normale kattunger.
--
Nina El Falaki
Feca Somali & Bengal Cats
E-mail: ca...@feca.dk
http://www.feca.dk
>
> ~Linda~
>
>
Det jeg mente var at man skal ta en katt alvorlig når den knurrer/freser,
ikke nødvendigvis at fresingen er "alvorlig" i den betydningen.
~Linda~
> "Linda K" <lind...@sensewave.com> skrev i en meddelelse
> news:L_UH9.5834$hV6....@news2.e.nsc.no...
>
> > Det er vel et av de sterkeste tegnene på sinne og aggresjon. En katt med
> > ørene ned mot siden skal du ikke spøke med. Forresten mener katter alltid
> > alvor, å "pushe" katten ved å ignorere tegn som knurring og fresing er
> > ikke spesielt lurt.
>
> Kattunger kan vise tegn på aggression under leg, men det er ikke alvorligt.
Det er det jeg egentlig tror også. For eksempel knurrer/hveser han bare
når han har leketøyet i munnen -- han slutter dersom jeg klarer å ta det
fra ham. Da begynner han å jage, men bare etter tingen, ikke etter
hånden min, for eksempel.
> Jeg synes det lyder som helt normale kattunger.
Jeg tror det jeg også.
Takk for hjelp og tips og råd, alle sammen!
Henrik
Det er det som er poenget mitt - ikke ta leken fra katten dersom den knurrer
eller freser. I naturen er dette et "ligg unna, dette er mitt bytte"-tegn,
det du gjør er undertrykking av instinkter.
~Linda~
Eller sosialisering av katten.
Slik opptrådte Baloo jr. ovenfor Asmara når han tok musa fra han
http://www.wetsnow.com/azoth/asmarabaloo/DSCF1110
Slik gjør han ikke mer, nå leker de sammen med musa fordi hver gang han
begynte å knurre, frese eller spytte mot oss og Asmara tok vi musa i fra
han.
Han skjønte tegningen. Dårlig oppførsel = musa borte.
--
Børge Berg-Olsen
http://www.wetsnow.com/azoth/kattene
Men i mange tilfeller går det ikke like bra. Når du viser en kattunge at
forsvarsmekanismen dens ikke fungerer, vil den i mange tilfeller finne andre
måter å forsvare seg på. Og om dette er utekatter kan det få fatale følger
om de møter på farer og ikke vet hvordan de skal forsvare seg, fordi de er
blitt opplært til at fresing og knurring ikke fungerer...
~Linda~
Æhm, de aller fleste katter jeg har vært borti bevarer innstinktene
sine, selv om man har sosialisert dem. Din erfaring er muligens annen
enn min.
Cooper, min nå avdøde ukastrerte monse, hadde samme oppførsel og jeg
gjorde det samme for å få plukket type uønsket adferd fra han. Allikevel
spyttet, freste og knurret han mot alle fremmede katter som ikke hørte
hjemme i hans territorium, og nyttet ikke de fikk de bank så det holdt.
Jeg mener katter er i stand til å se forskjell situasjoner, og vet å
benytte de forsvarsmekanismer de har når det måtte trengs.
--
Børge Berg-Olsen
http://www.wetsnow.com/azoth/kattene/
Tror du tar feil her, Linda. Enhver kattunge, som ethvert menneskebarn, vil
utfordre sine foresatte, sjefene, fra tid til annen, bare for å få klarlagt
at maktbalansen er den samme, trygge, som de er vant til. Dette skjer
gjennom lek av den typen som Henrik beskriver. I andre sammenhenger vil,
f.eks. overfor andre katteinntrengere på dens territorium, vil den være like
nådeløs som alltid.
mvh
Hans