Tigging ved bordet
Kari Anne
bordet og venter på smuler som detter ned, så blir det oppfattet som
tigging?
_Er_ det virkelig tigging?
Har alltid ment at tigging er når hunden sitter ved siden av den som spiser
og sikler og maser, jeg...
Mvh
Kari Anne.
Helle Haugenes
wrote:
>Leste i en eller annen melding fra de siste dager at når hunden ligger under
>bordet og venter på smuler som detter ned, så blir det oppfattet som
>tigging?
>_Er_ det virkelig tigging?
Nei, dette er støvsuging og det skal vi være takknemlige for! Er det
Joey eller Tinka du bekymrer deg for? ;-))
>Har alltid ment at tigging er når hunden sitter ved siden av den som spiser
>og sikler og maser, jeg...
Helt enig. Tigging er skal liksom være plagsomt (ofte iallfall),
spesielt når hunden omtrent sikler oppå tallerken og prøver å dytte
borti armen din. Jeg har også vært borti andre former for plagsom
tigging; da sitter hunden rett foran deg, skakker på hodet og
"spiller" med ørene. Da er de plagsomme mest fordi de er så søte.
Helle :-)
--
FAKKELTOG FOR FRED i Trondheim
Torsdag 11. oktober, oppmøte torvet 18:00
may
Kari Anne <kao7...@online.no> skrev i
meldingsnyheter:x1Ew7.13418$tu6.3...@news1.oke.nextra.no...
> Leste i en eller annen melding fra de siste dager at når hunden ligger
under
> bordet og venter på smuler som detter ned, så blir det oppfattet som
> tigging?
>
> _Er_ det virkelig tigging?
Vet ikke om andre oppfatter det som tigging. Og jeg vil vel ikke si at det
er så ille som når hunden sitter å ser på når du spiser med bedende øyne.
Men det kan være plagsomt likevel. I alle fall når man har tre barn og
hunden sirkulerer mellom disse tre. Han ligger ikke en plass og venter på
maten men sirkulerer mellom de tre barna og venter på maten som faller ned.
Med vennlig hilsen
May-Britt som endelig har lært seg å poste riktig:o)
Heidi Sjursen
>
> Leste i en eller annen melding fra de siste dager at når hunden ligger under
> bordet og venter på smuler som detter ned, så blir det oppfattet som
> tigging?
>
> _Er_ det virkelig tigging?
Det er det vel, på en måte. Jeg vil hvertfall ikke tillate min hund
dette. Kan du være sikker på at hunden skjønner hvor grensene dine
for hva du kaller tigging går? Hunden skal lære at _din_ mat er _din_,
og når du spiser skal den holde seg unna. Eller spise _sin_ mat, som den
får på sin plass. Når du har sagt værsågod.
Heidi Sjursen
Helle Haugenes
wrote:
[..]
>Hunden skal lære at _din_ mat er _din_,
>og når du spiser skal den holde seg unna. Eller spise _sin_ mat, som den
>får på sin plass. Når du har sagt værsågod.
Er ikke dette egentlig opp til hver enkelt hundeeier å avgjøre? Det er
en ting at hunden har sin egen spiseplass, men det betyr ikke at den
ikke kan få mat andre steder i huset.
Dessuten må jeg innrømme at jeg ikke anser smulene på gulvet som min
mat.. fri og bevare meg ;-)
Helle
Kari Anne
Helle Haugenes <news...@pobox.com> skrev i
meldingsnyheter:iu36st4arg628k1dh...@4ax.com...
> On Tue, 9 Oct 2001 16:44:12 +0200, "Kari Anne" <kao7...@online.no>
> wrote:
>
> >Leste i en eller annen melding fra de siste dager at når hunden ligger
under
> >bordet og venter på smuler som detter ned, så blir det oppfattet som
> >tigging?
>
> >_Er_ det virkelig tigging?
>
> Nei, dette er støvsuging og det skal vi være takknemlige for! Er det
> Joey eller Tinka du bekymrer deg for? ;-))
Begge to gjør det, men jeg er ikke bekymret. :-) De ligger som regel under
bordet eller langs sofaen, og når vi spiser ber vi dem gå på teppet eller i
stolen. Hvis noen av oss da mister noe på gulvet, kommer de og spiser det
opp. Syns ikke det er plagsomt i det hele tatt. Så slipper vi å plukke det
opp eller trø i det...
Hvis de derimot ligger og nistirrer på oss, og man omtrent kan høre at de
ønsker at noe skal falle ned snart, da ber jeg dem gå vekk. :-)
> >Har alltid ment at tigging er når hunden sitter ved siden av den som
spiser
> >og sikler og maser, jeg...
>
> Helt enig. Tigging er skal liksom være plagsomt (ofte iallfall),
> spesielt når hunden omtrent sikler oppå tallerken og prøver å dytte
> borti armen din. Jeg har også vært borti andre former for plagsom
> tigging; da sitter hunden rett foran deg, skakker på hodet og
> "spiller" med ørene. Da er de plagsomme mest fordi de er så søte.
Nemlig! :-) Joey og Tinka tigger sjeldent ved bordet, men de sitter _ofte_
sånn når de skal ha kos. Dytter i armen, legger hodet i fanget, labben på
kneet, o.s.v. Ingen av dem sikler, bortsett fra Joey når Tinka har løpetid.
:-))
Mvh
Kari Anne.
Kari Anne
may <jent...@online.no> skrev i
meldingsnyheter:v2Fw7.13492$tu6.3...@news1.oke.nextra.no...
>
> Kari Anne <kao7...@online.no> skrev i
> meldingsnyheter:x1Ew7.13418$tu6.3...@news1.oke.nextra.no...
> > Leste i en eller annen melding fra de siste dager at når hunden ligger
> under
> > bordet og venter på smuler som detter ned, så blir det oppfattet som
> > tigging?
> >
> > _Er_ det virkelig tigging?
>
>
> Vet ikke om andre oppfatter det som tigging. Og jeg vil vel ikke si at det
> er så ille som når hunden sitter å ser på når du spiser med bedende øyne.
> Men det kan være plagsomt likevel. I alle fall når man har tre barn og
> hunden sirkulerer mellom disse tre. Han ligger ikke en plass og venter på
> maten men sirkulerer mellom de tre barna og venter på maten som faller
ned.
Plagsomt, ja. Men er det tigging?
> Med vennlig hilsen
>
> May-Britt som endelig har lært seg å poste riktig:o)
Du er så flink, atte! :-)
Kari Anne
Heidi Sjursen <he...@thelabrat.com> skrev i
meldingsnyheter:9pv7ur$46r$2...@readme.uio.no...
Jeg kan være temmelig sikker på å vite om hunden skjønner hvor grensene mine
går når de ikke sitter ved siden av oss og sikler, men heller legger seg til
under bordet og spiser smulene.
Er det min mat fremdeles når den ligger på gulvet? I form av smuler?
Hva hvis hunden finner en smule som ligger på gulvet _utenom_ mattider?
Mvh
Kari Anne.
Heidi Sjursen
>
> >Hunden skal lære at _din_ mat er _din_,
> >og når du spiser skal den holde seg unna. Eller spise _sin_ mat, som den
> >får på sin plass. Når du har sagt værsågod.
>
> Er ikke dette egentlig opp til hver enkelt hundeeier å avgjøre?
Selvfølgelig. Og jeg er (var) heller ikke "fanatisk" på dette, teori og
praksis er to forskjellige ting. Mine hunder har også fått godbiter
andre steder i huset enn på spiseplassen sin. Men jeg synes ikke noe
om at hundene ligger under bordet og sikler mens jeg spiser - det er
forskjell på om de tilfeldigvis er i nærheten eller om de har skjønt
at "under bordet kommer det mat!" og konstant ligger der når man spiser.
Våre hunder har aldri fått lov til å ligge under middagsbordet, og det
kommer jeg til å fortsette med. Da får de ikke sjansen til å tigge,
selv om jeg skulle få besøk av folk jeg ikke har oppdratt :)
Anja
> Leste i en eller annen melding fra de siste dager at når hunden ligger
under
> bordet og venter på smuler som detter ned, så blir det oppfattet som
> tigging?
>
> _Er_ det virkelig tigging?
>
Nei, det synes jeg ikke. Vi har ikke store problemer med tigging ved
kjøkkenbordet siden hundene er forvist til dørstokken. Riktignok ser de på
oss med hundevåte øyne, men det får bare være sånn. De ligger stille og
holder kjeft, og da er det greit for meg. Etter maten får de støvsuge
gulvet, og det trengs!
Ordentlig tigging får vi først i stua, men bare om det er noe hundene liker
ekstra godt. (Prins har f.eks. dilla på epler. Han stjeler aldri annen mat
enn epler fra bordet.)
Her i huset representeres tiggingen ved at dachsen Rolly setter seg omtrent
_oppå_ det som kan tigges, samtidig med at hun planter de nusselige øynene
_dypt_ i mine. Jeg kan lese død, snarlig fordervelse og endeløs fortvilelse
i hennes øyne. Er det ekstra ille piper hun litt, og om jeg snakker til
henne og erter henne litt kommer det et bjeff (fy søren så høy stemme hun
har!). Den andre bikkja, schæferen Prins, kommer liksom diskret slentrende
bort, setter seg rett foran meg og puster meg rett i ansiktet
(fytterakkern!). Samtidig som han peser og småpiper, sånn for å vise at det
nærmer seg slutten. Så snuser han på det han har veldig lyst på, men tar det
ikke (unntatt om det er eple) før han ser forståelsesfullt bort på oss
igjen.
Noe stort problem er det ikke. Som regel ligger Prins ved utgangsdøra i
yttergangen (der det er kaldest) og Rolly ved vedovnen/radiatoren (der det
er varmest). Og ingen av dem leer på et øre når vi spiser.
Rolly har forresten lært seg at mellomste gutten gladelig deler alt han har
fifty-fifty med henne, så hun fotfølger ham rundt om han har noe godt med
seg. Det er verre å plukke av henne den vanen, men guttungen er litt for
liten ennå til å skjønne hva han gjør. Vi skal dressere ham litt bedre
etterhvert. Dessverre må vi flire litt også. Her om dagen hadde han en liten
bolle med salte bamser. En til meg, en til deg, en til meg..... Vi kunne
virkelig se at hun forsto dette systemet. Hun gjorde ikke noe forsøk på å ta
"hans" biter, men tok bare de bitene hun fikk. Med forsiktig munn og "myke
tenner". Flink jente!
Hilsen Anja
(Nå får jeg vel skikkelig juling her. Dumme menneske som har både unger og
bikkjer...... Gå'kke an det! Ødelegge fine bikkjer med uoppdragne unger....)
may
>
> may <jent...@online.no> skrev i
> meldingsnyheter:v2Fw7.13492$tu6.3...@news1.oke.nextra.no...
> >
> > Kari Anne <kao7...@online.no> skrev i
> > meldingsnyheter:x1Ew7.13418$tu6.3...@news1.oke.nextra.no...
>
>
hverandre. Men det er vel egentlig ikke tigging.
I morrest lå Bamse på plassen sin mens ungene spiste frokost. Trengte ikke å
kjefte på han eller ungene så det går framover:o)
Med vennlig hilsen
May-Britt
Tone
har
> fifty-fifty med henne, så hun fotfølger ham rundt om han har noe godt med
> seg. Det er verre å plukke av henne den vanen, men guttungen er litt for
> liten ennå til å skjønne hva han gjør. Vi skal dressere ham litt bedre
> etterhvert. Dessverre må vi flire litt også. Her om dagen hadde han en
liten
> bolle med salte bamser. En til meg, en til deg, en til meg..... Vi kunne
> virkelig se at hun forsto dette systemet. Hun gjorde ikke noe forsøk på å
ta
> "hans" biter, men tok bare de bitene hun fikk. Med forsiktig munn og "myke
> tenner". Flink jente!
>
> Hilsen Anja
>
> (Nå får jeg vel skikkelig juling her. Dumme menneske som har både unger og
> bikkjer...... Gå'kke an det! Ødelegge fine bikkjer med uoppdragne
unger....)
>
jenta (som ikke er så liten lenger) har alltid delt likt mellom seg og
hundene. Og de forstår når de får og når hun skal ha.
mvh
Tone
Anja
"Tone" <orre...@frisurf.no> skrev
> Er ikke det herlig å se hvordan samspillet mellom barn og hund er?
Helt herlig! Og det er så tydelig at de virkelig setter pris på hverandres
selskap.
Når storebror er borte, henger mellombror og Rolly mer sammen enn ellers.
Hun går etter ham og ser på at han leker (og deltar litt selv innimellom).
Han går etter henne og gir henne godt, bikkjefôr eller en av hennes leker.
Hun er virkelig forsiktig når det gjelder ham og skjønner utmerket godt at
han er "liten og utilregnelig". Vi har delvis klart å lære ham at han ikke
skal leke for kraftig eller vifte med ting foran bikkjene. Han er også
forsiktig i omgang med henne. Men det hender jo at han snubler, og faller
eller tråkker på bikkja, og da leer hun ikke på et øyelokk engang! Han er 19
måneder nå. Av og til tar han forsiktig tak på hver side av Rollys hode og
forteller henne, nese mot nese, noe bare de to forstår.
Rolly elsker babyen vår født i august også. Lillebror blir rundslikket -
nesten litt for mye av det gode! Hun markerer bæsjebleier. Hun slikker vekk
gulp (æsj). Hun legger seg ved siden av ham på gulvet, varmer ham og lar ham
sparke, slå og lugge henne.
Prins, schæferen, er også svært omgjengelig med ungene. Dessverre er han mer
basete og uforsiktig, og velter gjerne en unge eller flere over ende når han
kommer joggende over parketten. Eller slår til dem med labbene når han går
over dem. I fjor hadde mellombror fått tak i tunga hans. Og holdt solid
grep! Han så litt forfjamset ut og småtygget liksom litt for å få gutten til
å løsne grepet. Men uten å volde gutten noe vondt. Prins reagerer heller
ikke når unger krabber over ham med solide tak i pelsen. Men; han _er_
større og som sagt mer basete. Han skremmer oftest fremmede unger om han
dytter til dem. Kan dessuten skjønne at han virker mer skremmende - tenk å
ha en diger, pesende kjeft med store tenner i øyenhøyde! Kan skremme noen
hver av oss....
Forskningen viser at unger som vokser opp med dyr blir mer harmoniske, og
_det_ tror jeg på! Mellombror var ikke store karen da han gjorde sine første
forsøk på å mate hunder og kaniner. "Dajdijnn" (=kanin) var forresten det
fjerde ordet han lærte seg. Etter mamma, pappa og "lylly" (=Rolly). "Tuff"
(pus) og "ekjh" (hest) står også på listen over mest brukte (for oss
foreldre forståelige) ord. Lillebror sovner når han slikkes på hodet. Selv
om han bare er noe over to måneder gammel, kan vi allerede se interesse i
øynene hans når bikkja kommer i synsfeltet.
Hilsen Anja