Hunder med dårlig matlyst
Aud Stokman
vegre seg mot å spise maten som hun alltid har kastet seg over. Hun var også
tungpustet og hadde store pustebevegelser ved flankene. Det så egentlig ut
som om hun hadde fått i seg et fremmedlegeme, at det var et eller annet i
mage/tarm som plaget henne. Så jeg gav henne parafin både i går og i dag
uten vesentlig bedring. Så i dag så jeg ingen annen utveg enn å kontakte
vetten.I ettermiddag var vi der og fikk diagnosen hjerteflimmer. Vi røntget
både bryst regionen og mage/tarm-regionen. Hjertet var ikke blitt forstørret
enda, men leveren var noe forstørret, noe som er naturlig når hjertet ikke
går for full kapasitet. >Dette vil etter all sannsynlighet rette seg når
hjertet fungerer tilnærmet normalt igjen. Så nå går hun på hjertemedisin, og
må gjøre det resten av livet, sannsynligvis. Men hva gjør vel det, så lenge
jeg får beholde min kjære Wilma litt lenger? Selv om jeg har det noen kaller
for mange hunder, så har jeg jo ingen å miste. :-)
Jeg skriver dette som et varsku til dere som har en hund med liten eller
ingen matlyst, det hender at det er en meget alvorlig grunn til at hunden
nekter å spise. Ta heller en ekstra tur til vetten i stedet for å risikere
hundens liv.
--
Aud
http://home.online.no/~stokman/
Line Engen
"Aud Stokman" <sto...@online.no> wrote in message
news:xSsDa.4092$Hb.7...@news4.e.nsc.no...
Stakars Wilma da. Bra det er noe som kan holdes i sjakk da.
Wilma var forresten ett trivelig bekjentskap, skikkelig kosejente :-)
-line-
Aud Stokman
Line Engen <line....@tiscali.no> skrev i
meldingsnyheter:pctDa.5522$Jp3.1...@news010.worldonline.dk...
> Stakars Wilma da. Bra det er noe som kan holdes i sjakk da.
> Wilma var forresten ett trivelig bekjentskap, skikkelig kosejente :-)
Jeg vet virkelig ikke hvordan det går med Wilma. Det er akkurat som om hun
vil både spise og drikke vann, men at hun ikke klarer det. Hun står med
hodet ned mot vannbøtta, og tar labben opp i for liksom å finne ut hvordan
dette skal gjøres. Og det er skikkelig vondt å se på, hun vil så gjerne, men
får det ikke til. Så da spretter tårene hos meg, vet du. Men jeg er rimelig
sikker på at hun ikke har smerter. Jeg tror hun har hatt et hjerneslag eller
flere. For plutselig så stiller hun seg opp med alle bena plantet godt i
bakken/golvet, og da ser det ut som om hun er helt bortreist, for så
plutselig å kvekke til og våkne igjen. da ser det ut som om hun skal falle,
men hun tar seg alltid inn igjen.
Jeg har gått en halvtimes tur med henne i dag, og det gikk greit. Men der
stoppet hun også opp helt plutselig og stod helt stille som om hun var i en
annen verden til jeg ropte forsiktig på henne, og da kom hun travende mot
meg. Så når hun kan trave innimellom så øyner jeg et håp.Også forer jeg
henne med karbonadedeig som jeg ruller sammen til små kuler, og putter inn i
munnen hennes, og da svelger hun villig unna, men det er ikke snakk om at
jeg får henne til å spise på egenhånd forløpig. Hun får også fiskeboller som
jeg deler opp og litt fodax hundefôr innimellom. Men det er jo begrenset
hvor mye mat man får i en såpass stor hund, når man skal håndfôre hunden.
Også har jeg begynt å gi henne sukkervann. Jeg må vanne henne ved å sprøyte
vann inn i munnen hennes, og hun svelger villig unna.
Dette er jo så leit, det har falt ganske så mange tårer underveis fra meg.
Og flere vil det nok bli. (:-
Men jeg får meg ikke til å avlive hennes før jeg virkelig må. Men hvilken
oppdretter med så mange hunder som jeg har, hadde giddet dette, spør jeg
meg. Ikke mange vil jeg tro. Men jeg klarer altså ikke å gi opp enda. Jeg er
jo sta, vettu.
Og så lenge hunden ikke har vondt eller ser ut til å mistrives kommer jeg
nok til å fortsette. Og hun vil gjerne være med på biltur og hoper greit inn
i bilen.
Jeg skulle egentlig vært på briarspecialen i helgen og stilt mine to
briarder, men det måtte jeg selvsagt droppe.
Aud
http://home.online.no/~stokman/
Jette Egeland
Vet du, dette høres nesten ut som en form for kognintiv svikt som kan ramme
slagpasienter. Jeg fikk masse god informasjon fra en som hadde hatt flere
slag, og som hadde fått påvist kognintiv svikt. Kognitiv svikt betyr
"manglende evne til å utføre viljestyrte handlinger", og for henne artet det
seg slik at ting hun har kunnet i 30-40 år (og lenger) må hun lære på nytt.
Lage vafler f.eks - hun visste ikke hva hun skulle gjøre med eggene før hun
ble vist det, hun visste ikke hva mixmasteren var - og skvatt høyt da den
startet osv.
Det virker nesten som om Wilma vet at hun må spise, men hun skjønner ikke
hvordan hun skal gjøre det. Hun har det nok ikke vondt - det ville du jo ha
lagt merke til, men kanskje hun må lære seg en del ting helt på nytt?
Var bare en tanke - selv om man ikke skal sammenligne mennesker og hunder er
det vel noe som er likt sånn rent fysiologisk.
--
Jette Egeland
http://jet-ege.hos.online.no
Aud Stokman
Jette Egeland <jette....@FJERN.start.no> skrev i
meldingsnyheter:GztEa.19170$8g5.3...@news2.e.nsc.no...
> Aud Stokman wrote:
> > Line Engen <line....@tiscali.no> skrev i
> > meldingsnyheter:pctDa.5522$Jp3.1...@news010.worldonline.dk...
> >>
> >> "Aud Stokman" <sto...@online.no> wrote in message
> >> news:xSsDa.4092$Hb.7...@news4.e.nsc.no...
> Kognitiv svikt betyr
> "manglende evne til å utføre viljestyrte handlinger",
Ja, jeg kjenner til det.
> Det virker nesten som om Wilma vet at hun må spise, men hun skjønner ikke
> hvordan hun skal gjøre det. Hun har det nok ikke vondt - det ville du jo
ha
> lagt merke til, men kanskje hun må lære seg en del ting helt på nytt?
Dette er akkurat det samme som har slått meg. Så jeg får se hva jeg får til.
:-)
> Var bare en tanke - selv om man ikke skal sammenligne mennesker og hunder
er
> det vel noe som er likt sånn rent fysiologisk.
Jeg tror ikke det er store forskjellen på ting som er noenlunde like.
Aud
http://home.online.no/~stokman/
Jan V Pedersen
says...
[...]
> Jeg skulle egentlig vært på briarspecialen i helgen og stilt mine to
> briarder, men det måtte jeg selvsagt droppe.
>
>
> Aud
> http://home.online.no/~stokman/
>
>
Må gi deg litt skryt - syns det er bra at du tar deg slik av henne. Det
er godt å være hund når man er omgitt med slike gode folk!
--
mvh Jan Vidar
www.janvidar.com
Aud Stokman
Jan V Pedersen <j...@janvidar.com> skrev i
meldingsnyheter:MPG.194c97e28...@news.online.no...
> Må gi deg litt skryt - syns det er bra at du tar deg slik av henne. Det
> er godt å være hund når man er omgitt med slike gode folk!
Takk skal du ha. :-)
Men det skulle nå bare mangle også da. Noe annet ville vært helt unaturlig
for meg.
Aud
http://home.online.no/~stokman/
Line Engen
Uff...Vet ikke hva jeg skal si jeg, Aud, bare at det er så innarmi trist når
slikt skjer med hundene våre.
Du skjønner det vel, når det er på tide å gjøre noe av det vondeste vi
hundeeiree må gjøre - la de slippe...
*klem*
-line-
Aud Stokman
situasjon sier noen, jeg er ikke helt enig. Det er grusomt å føle seg så
maktesløs som jeg følte meg da. Hjertekompresjon og munnn til munn metoden
var forgjeves. Er man desperat nok, så prøves jo alt. Hun hadde allerrede
forlatt denne verden, så hun følte ingen ubehag ved mine desperate
handlinger, heldigvis. Ååå, det var så grusomt, at fysj.
Kjære Wilma, du var en slik en snill og god hund, at mange kunne misunne deg
din gode mentalitet. Du var nok ikke verdens vakreste dobermann, fikk bare
blå sløyfe på utstilling, men for meg var du helt vidunderlig. Og din god
mentalitet videreførte du til alle dine avkom. Du kom til meg da du var 8
mndr. og da hadde du levd et liv stående i bånd og løpestreng og hos meg
fikk du et liv i frihet. Jeg måtte buke en meget lang langline for å lære
deg at å komme var helt greit, fordi jeg ikke koplet deg når jeg ropte deg
inn, i stedet ble du overøst med gobiter og ros, og etterpå fikk du løpe
videre. Etterhvert kunne vi kaste langlina.
Så kom din tid som avlshund, og du lagde vidunderlige valper der alle
valpkjøperne roste deg opp i skyene fordi du var så imøtekommende og snill,
uansett hvem som ville se på valpene dine. Og når de andre hundene hadde
valper og ikke du, så pleide du å adoptere dem, slikk at de fikk suge melk
av deg også. Og du var jo så snill mot alt og alle. Alle hunder ble godtatt
av deg, store som små. Og du elsket sauene og geita. Også var du verdens
dårligste vakthund. Ikke noe ved deg minnet om de helkuperte dobermennene
man ser i actionfilmer på tv'n.
Helt vidunderlig var du.
Så fikk du en svulst som vi opererte bort sammen med eggestokker og livmor,
for at svulstene ikke skullle spre seg. Men hva hjelper det når hjertet
sviktet og du fikk slag. Men du som du kom deg, så jeg var overbevist om at
dette skulle vi greie sammen. Men den gang ei.
Kl 12 i natt forlot du denne verden. Men jeg er sikker på at du løper rundt
i hundehimmelen og koser deg. Kanskje det er hester der også. For du elsket
jo å løpe ved siden av hestene.
De er helt utrolig at det bare er en uke siden du og hesten løp om kapp på
hver deres side av gjerdet som er 120m langt. Helt ufattelig er det.
Senere i dag skal jeg grave et stort hull i bakken og begrave legemet dit
der. Sjelen din er jo allerede i hundehimmelen, det er jeg sikker på.
Jeg savner deg så sårt, Wilma. tårene bare renner ned over kinnene når jeg
skriver dette. Du kommer alltid til å leve i mitt hjerte. Jeg skal forstøøre
et bilde av deg og ramme det inn og henge det opp over yndlingsplassen din,
nemlig senga mi.
Aldri mere noen Wilma til å varme opp senga mi.
Fred være med deg. Wilma. Håper du har det hyggelig i hundehimmelen, uten
hjerteproblemer eller andre problemer.
Måtte vi treffes igjen der på et senere tidspunkt.
Masse klem og hilsen fra din kjærlige sørgenede matmor.
Nina
Kondolerer.
Nina
"Aud Stokman" <sto...@online.no> skrev i melding
news:BpcFa.19756$8g5.3...@news2.e.nsc.no...
Line Engen
Trist å lese, Aud. Hun var skjønn, Wilma :-) *klem*
-line-
Kirsten Frafjord
Utrolig trist å høre :-( *opp og legge på ny sminke*
-Kirsten
Liv Wallentinsen
Dette var vondt å lese om.. Det tar sin tid denne sorgen over hunder som
man elsker så høyt, men heldigvis så glemmer man aldri de fine årene man
fikk!
Liv
Per Olav
>Kl 12 i natt forlot du denne verden. Men jeg er sikker på at du løper rundt
>i hundehimmelen og koser deg. Kanskje det er hester der også. For du elsket
>jo å løpe ved siden av hestene.
Kjære Aud.
Dette var utrolig trist å lese.
I Wilmas himmel er det garantert masse hester.
Hvorfor skulle det ikke være det?
---
Per Olav
Kennel Dear Damara
Kjære Aud,
ville bare si at dette var umåtelig trist å lese. Det finnes vel ingenting
som heter ønskesituasjon når man mister en høyt elsket hund, og det gjør
like vondt å miste dem uansett hvordan det skjer. Wilma har garantert hatt
et ultimat liv hos deg, og nå venter hun tålmodig på deg og resten av
flokken sin i hundehimmelen...
Klem fra
Camilla
Tonje
Så vondt for deg. Jeg er overbevist om at Wilma er i hundehimmelen (og
ja - selvfølgelig er det hester der) og hun venter der til dere kan
møtes igjen.
hilsen Tonje
Aud Stokman
Tusen takk for alle hyggelig og medfølende tilbakemeldinger. Wilma er nå
begravet på et dertil egnet sted i haven min.
Hvil i fred Wilma.
Aud
http://home.online.no/~stokman/
Stine Myhre Solaas
> Min kjære Wilma døde i natt, hun sovnet stille inn i armene mine.
Dette var vondt å lese, Aud.
Vi føler med deg og tenker på deg.
Ta vare på de gode minnene.
Mange klemmer fra Stine og Nemi
Vibeke Jensen
Veldig trist å høre. Føler med deg.
Vibeke