En bjeffende sheltie...
Kari Anne
Eg har ein shelti på 5mnd. som bjeffer på alt og alle, om hun er ute
eller inne!
Alt som hun ikkje har sett eller hørt før er veldig skummelt!
Eg bor i ett byggefelt og slik oppførsel er ikkje passende her..
Eg vet ikkje kva eg skal gjøre med det, og ønsker råd om kva eg skal
gjøre!
Kan noen hjelpe meg?
Med helsing frå Elisabeth Vågen.
Line Engen
"Kari Anne" <kanov...@online.no> wrote in message
news:m8g6fv0m9m0pb7okf...@4ax.com...
En ting du kan gjøre er å trene henne til å bjeffe på kommando. Dersom du
får trent inn dette, så kan du også trene inn en stoppkommando, slik at hun
slutter bjeffe.
Ellers er det en rekke tråder om bjeffing her:
http://groups.google.com/groups?hl=no&lr=&ie=ISO-8859-1&q=bjeffing&btnG=Goog
le-s%F8k&meta=group%3Dno.alt.hunder Der er alt som er skrevet om bjeffing
her på nah siden lenge, så det kan være du finner noen gode tips og råd der
:-)
-line-
Kirsten Frafjord
"Kari Anne" <kanov...@online.no> skrev i melding
news:m8g6fv0m9m0pb7okf...@4ax.com...
> Heisann!
>
> Eg har ein shelti på 5mnd. som bjeffer på alt og alle, om hun er ute
> eller inne!
> Alt som hun ikkje har sett eller hørt før er veldig skummelt!
> Eg bor i ett byggefelt og slik oppførsel er ikkje passende her..
> Eg vet ikkje kva eg skal gjøre med det, og ønsker råd om kva eg skal
> gjøre!
Ha sprayflasker plassert rundt omkring i leiligheten/huset og spray henne
hver gang hun bjeffer.
Foreldrene mine har samme problemet med Zita, sheltien deres. De overtok
henne rett før jul, og hun er ni år gammel, og iløpet av disse ni årene har
hun vært et skikkelig bjeffedyr! Pappa har vært hjemmeværende siden de fikk
henne, og han er kjapp med sprayflaska når hun bjeffer. Nå bjeffer hun bare
når noen ringer på, noe hun får lov til siden man ikke hører ringeklokka
nede i kjelleren.
-Kirsten
Svein Tore Sølvik
*snippe spørsmål*
Lurer bare litt jeg.. Ikke at det er så viktig i dette tilfellet, men
burde du ikke kutte avsenders navn?
Det er vel ikke alle som er innom FAQ'en som er klar over at du muligens
limer inn spørsmålet her på news.
--
Svein Tore Sølvik
Aud Stokman
Svein Tore Sølvik <sh...@frenmafian.org> skrev i
meldingsnyheter:iar9fv8orujgge7pg...@4ax.com...
Er ikke det poenget da, at spørsmålet kommer til oss "ekspertene"? :-)
Aud
http://home.online.no/~stokman/
Svein Tore Sølvik
Jo, men trenger vi virkelig å vite hvem avsenderen er?
Er jo ikke sikkert at avsenderen vil at spørsmålet skal ligge på google og
kunne knyttes til seg selv til evig tid. En veit aldri, derfor hadde
iallefall jeg kutta navnet.
--
Svein Tore Sølvik
Helle H
<valk...@tiscali.nospam> wrote:
>"Kari Anne" <kanov...@online.no> skrev i melding
[..]
>> Eg har ein shelti på 5mnd. som bjeffer på alt og alle, om hun er ute
>> eller inne!
>> Alt som hun ikkje har sett eller hørt før er veldig skummelt!
[..]
>Ha sprayflasker plassert rundt omkring i leiligheten/huset og spray henne
>hver gang hun bjeffer.
Jeg synes ikke det høres så lurt ut (og heller ikke så snilt ut) å
sprute vann på en skremt hund for å få den til å slutte å bjeffe. Det
blir å behandle symptomene istedet for hundens problem (som er redsel
for nye ting). Blir hunden trygg så vil den heller ikke bjeffe på
skumle ting.
Helle
Kirsten Frafjord
"Helle H" <flag...@pobox.com> skrev i melding
news:8k4qfvsk7li7i5tji...@4ax.com...
Er jo ikke snakk om å dynke hunden i vann heller da. Vi brukte denne metoden
på den forrige hunden vår (Tjorven), og det fungerte helt greit. Tjorven
klikka totalt hver gang telefonen ringte, og vi ga henne en lett dusj med
sprayflasken hver gang, og etterhvert fant hun ut at telefonen ikke var så
slem allikevel. Det samme med Zita. Da foreldrene mine overtok henne, så
bjeffet hun på alt og alle. Vi ga henne en lett dusj med sprayflasken hver
gang hun ikke fikk lov å bjeffe, og nå har hun kommet seg veldig mye.
-Kirsten
Christian Kavli
> Det samme med Zita. Da foreldrene mine overtok henne, så
> bjeffet hun på alt og alle. Vi ga henne en lett dusj med sprayflasken hver
> gang hun ikke fikk lov å bjeffe, og nå har hun kommet seg veldig mye.
Min påstand er at det er på tross for sprutingen og ikke på grunn av
sprutingen. Sannsynligvis, som Helle påpeker, så bjeffer den fordi den
er usikker. Jeg vil anta at den har blitt tryggere, og dermed har
redusert bjeffingen, og ikke på grunn av deres metode.
--
christian,
www.ckavli.com
Helle H
<valk...@tiscali.nospam> wrote:
[Sprute vann på bjeffende hund]
>> Det
>> blir å behandle symptomene istedet for hundens problem (som er redsel
>> for nye ting). Blir hunden trygg så vil den heller ikke bjeffe på
>> skumle ting.
>Er jo ikke snakk om å dynke hunden i vann heller da. Vi brukte denne metoden
>på den forrige hunden vår (Tjorven), og det fungerte helt greit. Tjorven
>klikka totalt hver gang telefonen ringte, og vi ga henne en lett dusj med
>sprayflasken hver gang, og etterhvert fant hun ut at telefonen ikke var så
>slem allikevel. Det samme med Zita. Da foreldrene mine overtok henne, så
>bjeffet hun på alt og alle. Vi ga henne en lett dusj med sprayflasken hver
>gang hun ikke fikk lov å bjeffe, og nå har hun kommet seg veldig mye.
Jeg kan naturlig nok ikke kommentere de forsøkene dere har gjort med
sprayflaske, bortsett fra at jeg ville være mindre bekymret for evt.
bivirkninger i forbindelse med vannsprut på hund som bjeffer på
dørklaokke/tlf enn for evt. bivirkninger i forbindelse med nye og
skremmende ting, som mennesker og andre ting i omgivelsene. Dersom
hunden synes vannspruten er ubehagelig så er det stor sannsynlighet
for at den vil lære seg å forbinde mennesker og annet med ubehag, noe
som jo er akkurat det motsatte av hva man ønsker. Den risikoen ville
jeg ikke ta.
Helle
grethe nilsen
<den vil lære seg å forbinde mennesker og annet med ubehag,>
Nei, det tror ikke jeg. Mennesket er jo kanskje to meter unna. Tror hunden
er så opptatt av lyden av tlf/dørklokka at den ikke legger merke til HVOR
spruten kommer fra.
Jeg regner ikke med at man skal stå å "sikte" på bikkja med flaska
heller....
Kunsten må vel være å gjøre dette litt diskret.
Har aldri prøvd dette, jeg, men synes ikke det høres SÅ ille ut, da.. bedre
enn masse kjeft i alle fall...
MVH Grethe
Helle H
wrote:
Helle skrev:
><den vil lære seg å forbinde mennesker og annet med ubehag,>
>Nei, det tror ikke jeg. Mennesket er jo kanskje to meter unna. Tror hunden
>er så opptatt av lyden av tlf/dørklokka at den ikke legger merke til HVOR
>spruten kommer fra.
Jada, hele poenget er jo at hunden ikke skal legge merke til hvor
spruten kommer fra. Men så er det heller ikke redsel for mennesket som
spruter jeg bekymrer meg for, men derimot redsel for mennesker/ting
som hunden i utgangspunktet synes er så skumle at den bjeffer på OG
som den i tillegg får en sprut i ansiktet hver gang den ser (fordi den
bjeffer).
>Jeg regner ikke med at man skal stå å "sikte" på bikkja med flaska
>heller....
>Kunsten må vel være å gjøre dette litt diskret.
Eh ja, men hunden vil allikevel forbinde spruten med det den har
oppmerksomheten på i det øyeblikket den blir sprutet på. I tilfelle
med dørklokke/tlf er jo oppmerksomheten rettet mot en av disse (eller
eieren som pleier å løpe til døra/tlf), og hunden bjeffer vel mer av
iver enn av redsel i disse situasjonene. Som nevnt i forrige mld så er
jeg ikke så bekymret for resultatet her. I forbindelse med at hunden
er REDD for noe nytt har jeg derimot større problemer med metoden. Å
straffe/påføre ubehag til en hund som er redd er jo helt bak mål.
>Har aldri prøvd dette, jeg, men synes ikke det høres SÅ ille ut, da.. bedre
>enn masse kjeft i alle fall...
Kjeft er nok heller ikke noe sjakktrekk.
Helle
grethe nilsen
> Kjeft er nok heller ikke noe sjakktrekk.
>
> Helle
Nei, det var selvfølgelig IKKE ment som et alternativ :-)
Men fort gjort er det kanskje... når både tlf./dørklokke/hund setter i gang
flerstemt...
Sikkert vanskelig å være superpedagogisk i alle sånne situasjoner.
Telefonen har det med å ringe når man minst venter det....
MVH Grethe. (For ordens skyld :som bare "synser" )
Aud Stokman
"grethe nilsen" <gr...@online.no> skrev i melding
news:y1hLa.9638$Hb.1...@news4.e.nsc.no...
> Hei, igjen...
>
> > Kjeft er nok heller ikke noe sjakktrekk.
> >
> > Helle
>
> Nei, det var selvfølgelig IKKE ment som et alternativ :-)
>
> Men fort gjort er det kanskje... når både tlf./dørklokke/hund setter i
gang
> flerstemt...
> Sikkert vanskelig å være superpedagogisk i alle sånne situasjoner.
> Telefonen har det med å ringe når man minst venter det....
Hva er kjeft? Er det når jeg brøler *slutt, gå å legg dere* til min
"beskjedne" hundeflokk når alle stemmer i på en gang, og da gjerne midt på
natten? Eller er kjeft noe annet?
Jeg må jo da få opplyse om at jeg som oftest får positiv respons fra hundene
i form av at de holder munn og går og legger seg.
Jeg har visst den lille ekstra gnisten som skal til for å få dem og andre
hunder til å ti stille. :-)
Men.............det er ingen vits i å be en hund slutte å bjeffe hvis man
ikke er _helt_ sikker på å få gjennomslag for det man ber om, det gjelder jo
for øvrig alt man ber hunden om hvis man vet at hunden kan det den blir bedt
om.
Aud
http://home.online.no/~stokman/
Hanne
"Aud Stokman" <sto...@online.no> skrev i melding
news:SghLa.9639$Hb.1...@news4.e.nsc.no...
Fortell ,fortell ......;-)
--
Mvh
Hanne og Kiro
http://home.online.no/~hannamu
Aud Stokman
"Hanne" <han...@online.no> skrev i melding
news:B5kLa.9653$Hb.1...@news4.e.nsc.no...
>
> "Aud Stokman" <sto...@online.no> skrev i melding
> news:SghLa.9639$Hb.1...@news4.e.nsc.no...
> >
> > "grethe nilsen" <gr...@online.no> skrev i melding
> > news:y1hLa.9638$Hb.1...@news4.e.nsc.no...
> > Jeg har visst den lille ekstra gnisten som skal til for å få dem og
andre
> > hunder til å ti stille. :-)
>
> Fortell ,fortell ......;-)
Vel, min familie har flere småhunder i sin husholdning, gneldrete sådanne.
Og jeg blir like lei hver gang jeg er der av å høre på den evinnelige
tjatringa til de respektive eierne om ti still, gå å legg deg, o.s.v. Så da
pleier min rungende røst å utbringe et dertil rungende og meget bestemt
*slutt*, og stille blir det. Min familie har selvsagt prøvd å etterlikne
dette ved flere anledninger uten at det funker. Det lyder bare halvhjertet i
mine ører. Som jeg sier til dem.............dere må _tro_ på det dere
kommanderer hundene til. Der må ha en ekstra gnist i stemmen, som gjør at
hundene hører på dere.
Men..............i mange tilfeller, når det er snakk om kanskje bare 1 hund,
så kan det være like effektivt å ignorere hunden, da blir det som regel også
stille etter en stund.
Hunder er jo forskjellige, så det som fungerer på en hund, fungerer ikke
nødvendigvis på en annen.
Moren min har en cocker, en meget snakkende sådann, han blir forøvrig helt
overlykkelig når han ser meg. Det _kan_ ha noe med at jeg ikke tar han i
nakkeskinnet og fillerister han, slik som min eldste søster har gjort i alle
år for å få han til å ti stille, hvilket fungerer heller dårlig. Han blir
stille når man ikke bryr seg om bjeffinga hans. Også har vi da mine ekle
krapylnevøer, som tar etter min søster...........helt til jeg kommer. Når
mine krapylnevøer prøver å ta tak i stakkars Petters nakkeskinn og skrike
fyyyy......vel, da kan ikke jeg sitte stille å se på det. Så da er det noen
helt andre enn lille Petter som får beskjed om å sette seg og _bli_ sittende
og holde munn.
Og resultatet er at lille Petter blir helt stille. Det varer da helt til
noen på død og liv skal klå(klappe) på han, også har vi det gående igjen.
Godt at jeg ikke er der så ofte, da hadde jeg jo blitt
gal...............d.v.s. verre enn jeg er. :-)
Aud
http://home.online.no/~stokman/
Helle H
wrote:
[Underholdende fortelling]
>Godt at jeg ikke er der så ofte, da hadde jeg jo blitt
>gal...............d.v.s. verre enn jeg er. :-)
På den annen side forstår jeg ikke hvordan familien din (og hundene)
klarer seg når du ikke er der og ordner opp .. ;-)
Helle
Aud Stokman
> On Sat, 28 Jun 2003 19:47:25 +0200, "Aud Stokman" <sto...@online.no>
> [Underholdende fortelling]
Takk skal du ha! :-)
> >Godt at jeg ikke er der så ofte, da hadde jeg jo blitt
> >gal...............d.v.s. verre enn jeg er. :-)
>
> På den annen side forstår jeg ikke hvordan familien din (og hundene)
> klarer seg når du ikke er der og ordner opp .. ;-)
Nei, du sier noe. Men må man så må man. Mitt besøk der begrenser seg som
regel til 1 gang pr. år. og det er i forbindelse med Mosseutstillinga. Jeg
er egentlig mossing serru. :-)
I fjor fikk jeg den ære av å lufte min søsters kerry blue på utstillingen.
Det er da henne som fillerister stakkars Petter, og hun har definitivt ikke
vært snillere mot sin kerry blue. Den påstår hun nå at hun må bruke halti
på, så da var det jo spennende å se hvordan hunden ville gå med meg med bare
vanlig lenke. Men det var bare å stoppe opp når hun begynte å dra, og da kom
jo kontakten. Dette prøvde jeg å forklare vin "vidunderlige" søster, men jeg
kunne like godt snakket til fjellveggen. For dere skjønner det, at denne
kerry bluen er så sint på hengere. Jada, sa jeg, også er hun jo så vanvittig
stor og tung, rundt 20 kg. eller noe sånt, tror jeg.
Da tenkte jeg på en viss russisk K.O. hannhund som jeg lånte fra Finland og
hadde hos meg i nærmere et år og som jeg gikk på utstilling med, og som mest
av alt ville sette tennene sine i disse bittesmå hårdottene som ble stelt
etter alle kunstens regler inne i Vikingskipet. Han veide 85 kg. og var 85cm
høy.
Det blir liksom ikke helt sammenlignbart med denne kerry bluen. :-)
Aud
http://home.online.no/~stokman/
grethe nilsen
Kjeft og kjeft er nok ikke det samme. Noen ganger er det bare støy uten
mening, andre ganger stopper man opp og tenker; -Hei, her var det noen som
hadde noe de skulle ha sagt....
Sånn er det nok for hundene også.
I enkelte situasjoner, f eks hvis bikkja er litt uoppdragen ute blant folk,
kan det være fristende å kjefte litt.
Men hvorfor gjør man det egentlig ?
Jo, for å vise andre mennesker at jeg er sjefen...
selv om alle kan se at det ikke er tilfellet allikevel.
Synes forøvrig at hannkjønn er mest plaget av dette behovet for å kjekke seg
litt. Men sånn er det vel, bare...
MVH Grethe
Nina
>
> > Kjeft er nok heller ikke noe sjakktrekk.
> >
> > Helle
>
> Nei, det var selvfølgelig IKKE ment som et alternativ :-)
>
> Men fort gjort er det kanskje... når både tlf./dørklokke/hund setter i
gang
> flerstemt...
Vil man få bukt med det så må man være forberedt, selv når man ikke vet om
at det skal ringe.
> Sikkert vanskelig å være superpedagogisk i alle sånne situasjoner.
Nei, men om man vil gjøre noe med det så må man styre sinnet. Kan man ha
vannflasken klar i alle situasjoner så kan man også ha andre metoder på lur.
Bør uansett arrangere en del situasjoner og trene på det. Uten bruk av
vann/kjeft.
> Telefonen har det med å ringe når man minst venter det....
>
Vel, sånn er det nå en gang :-)
Mvh
Nina Haaland
Hanne
"Nina" <nina.h...@c2i.net> skrev i melding
news:e_nLa.2090$BD3.1...@juliett.dax.net...
Man kan trene det vekk på den måten at ; Har man en mobiltelefon så ring
hustelefonen fra den , på den måten er man forberedt .Gjenta ringingen til
hunden slutter å bråke f.eks som å sprute en dusj vann på den , hvis det har
noen virkning .Man kan også alliere seg med naboer/familie til å ringe på
dørklokka og følge samme treningsopplegg som telefonen .
Men , enkelte hunder *liker* rett og slett ikke sånne lyder som f.eks
telefon og dørklokke. Vår hund reagerte kraftig på lyden av maskeringstape
(!)Når vi pusset opp, brukte vi maskeringstape og hver gang vi dro i tapen
ble han helt fra seg .
Kari Anne
Når folk sender spørsmålet sitt på mail, så har jeg forståelsen av at
de spør en gruppe, ikke et enkelt menneske.
Jeg er ikke noen guru som har en privat side der folk kan få svar på
alt de lurer på.
Ikke alle vet at news finnes, og hvertfall ikke hvordan det fungerer.
Jeg sier i fra hver gang at jeg har poster spørsmålet på åpen gruppe,
og ikke en eneste gang har jeg fått tilbakemelding på at de ikke
ønsket det.
Det er ingenting på sidene til FAQ'en som tilsier at det sitter en
gjeng med eksperter og svarer privat på spørsmål som kommer inn.
Kari Anne.
Nina
Tja, det er klart man kan bruke vann. Men hvorfor ikke snu lyden til noe
hyggelig? Gi positive forventninger som ikke går sammen med bjeffing? Mye
bedre enn å bruke vann som jo gir negativ assosiasjon til det hunden
reagerer på.
Vennlig hilsen
Hanne
Jeg er også enig i at det finnes alternativer som er bedre å bruke enn å
sprute med vann .Men jeg er ingen expert på slike metoder siden jeg ikke har
det problemet med min hund , men jeg bare foreslo at ved å fremprovosere
lydene , så de *ble* "forventet" kunne man da altså trene det vekk .Hvilken
metoder som blir brukt får bli opp til hver enkelt .
Kanskje du kan fortelle hvordan man kan snu det til noe positivt , da , for
det er tydeligvis endel som kunne trenge gode råd og tips ;.)
Nina
Tja, det er litt forskjell på hvordan man går frem ut i fra hvilket individ
man har med å gjøre, og ikke minst ut i fra hvordan eier er.
En måte som ofte funker bra er (med variasjoner innen metoden):
Først - se for deg hvordan situasjonen er i dag, og så hvordan du ønsker at
den skal være.
Kan du tenke deg at hunden kommer til eier når det ringer på/tlf. ringer,
for så f.eks. å gå sammen med/bak eier til døra eller eventuelt telefonen?
(er det mobiltelefonen eller trådløs tlf. det er snakk om kan det jo være
lurt å trene inn en påvisning :-). Eller ønsker du at hunden skal gå inn i
et annet rom?
I starten - overdos med lyden. ringelyd - godbit / ringelyd - godbit
(skikkelig lekkerbisken). Mange ganger og ofte. Godbiten kan godt kastes på
hunden i starten for å skjære gjennom og få oppmerksomhet.
Ha tolmodighet, det kan ta litt tid før den begynner å kikke seg rundt etter
godbiten i steden for å bjeffe. Bjeffinga vil avta sakte men sikkert.
Etter hvert kan man forlange at hunden selv må gå til eier for å hente
godbiten. Deretter kan godbiten avleveres bak eier. Så kan man forlange at
hunden kommer bak eier, føler med noen skritt (eventuelt blir der litt mens
eier går mot døra) - før den så får godbiten.
når man sakte men sikkert har kommet dit man vil kan det hende at man vil
bli kvitt godbiten. Da kutter man ned på belønninga, også sakte men sikkert.
Etter hvert holder det med et lite "bra".
Trolig vil man ikke få tilbakefall, men om så skulle skje så er det bare å
trene en kort periode igjen.
En del hunder er jo avlet for å varlse. Jeg synes personlig man skal
akseptere et bjeff eller to fra dem, da de bør få lov til å si i fra. Men
etter ett eller to bjeff overtar eier ansvaret.
Mvh
Svein Tore Sølvik
>
>
>Tja, det er klart man kan bruke vann. Men hvorfor ikke snu lyden til noe
>hyggelig? Gi positive forventninger som ikke går sammen med bjeffing? Mye
>bedre enn å bruke vann som jo gir negativ assosiasjon til det hunden
>reagerer på.
Så går det over til "forventnings-bjeffing".
Hunden bjeffer for at døra skal åpne seg og det positive skal skje :)
En ting jeg muligens ville gjort er (ved dørbjelle-bjeffing):
La noen som hunden _elsker_ ha en leke som hunden _elsker_ ringe på. Gi så
denne personen beskjed om å ringe på. Hunden bjeffer som vanlig. Du går
til døra og gir hunden beskjed om å enten gå på sin faste plass og så
legge seg, evt få hunden til å legge seg et sted ikke så langt fra døra,
med utsikt til døra. Først når hunden har gjort dette, og tier stille, så
kan du åpne døra. Da skjer alt det positive.. Det bør ikke ta så lang tid
før hunden skjønner dette selv og legger seg ned og holder kjeft for at du
snarest mulig skal åpne døra.
For telefonen er jeg ikke helt sikker på hva jeg ville gjort. Muligens
slengt godbiter rundt om i stua sånn at hunden hadde noe å gjøre på, så
ringt et lite ring til hustelefonen.
Hunder er jo sånn at de reagerer på vårt stress. De fleste stresser litt
når telefonen ringer eller det ringer på døra, sånn er det bare. Dørklokke
med fjernkontroll er også kjekt, så kan man sitte på stua og ringe på hos
seg selv uten at man reagerer.. Da vil forventningene til hunden forsvinne
til slutt..
Men sheltier er ikke så lette å få til å holde kjeft.. bare så det er sagt
;)
--
Svein Tore Sølvik
Nina
> [Nina] (Sun, 29 Jun 2003 14:08:50 GMT):
>
> >
> >
> >Tja, det er klart man kan bruke vann. Men hvorfor ikke snu lyden til noe
> >hyggelig? Gi positive forventninger som ikke går sammen med bjeffing? Mye
> >bedre enn å bruke vann som jo gir negativ assosiasjon til det hunden
> >reagerer på.
>
> Så går det over til "forventnings-bjeffing".
Nei, det er ikke min erfaring. I ett tilfelle var det en aussie som jaga
husets (hus = ett-roms leilighet..) katter samt nibjeffa hver gang det
ringte på. I tillegg var den yngste hunden begynt å ta etter, så det hasta å
få gjort noe.
Hunden ble lært opp til å gå til eier når det ringte på, gå sammen med henne
til døra og få belønning der - fra eier.
Det tok noen uker, og iherdig trening - men det gikk.
At bjeffinga har gått fra varsling, frustrasjon eller redslel til til
forventningsbjeffing har jeg ikke opplevd med de hundene jeg har vært med å
trene i lignende tilfeller.
Skjer det, ja da har man gjort noe feil i treningen og bør gå gjennom
opplegget og prøve på ny.
>
> Hunden bjeffer for at døra skal åpne seg og det positive skal skje :)
-------
Nei, da har man trent helt feil. Det er lang kjede frem til at døren åpner
seg - det er ikke selve ringingen som fører til belønningen.
>
> En ting jeg muligens ville gjort er (ved dørbjelle-bjeffing):
>
> La noen som hunden _elsker_ ha en leke som hunden _elsker_ ringe på. Gi så
> denne personen beskjed om å ringe på. Hunden bjeffer som vanlig. Du går
> til døra og gir hunden beskjed om å enten gå på sin faste plass og så
> legge seg, evt få hunden til å legge seg et sted ikke så langt fra døra,
> med utsikt til døra. Først når hunden har gjort dette, og tier stille, så
> kan du åpne døra. Da skjer alt det positive.. Det bør ikke ta så lang tid
> før hunden skjønner dette selv og legger seg ned og holder kjeft for at du
> snarest mulig skal åpne døra.
>
-----------
Ja, det er ikke så annerledes fra det jeg beskrev. Men først må hunden lære
den alternative atferden - som her er å gå og legge seg. Å gå til fører og
påvise døra er bare en annen side av samme sak :-)
>
> For telefonen er jeg ikke helt sikker på hva jeg ville gjort. Muligens
> slengt godbiter rundt om i stua sånn at hunden hadde noe å gjøre på, så
> ringt et lite ring til hustelefonen.
>
---------------
Enig, det fungerer ofte bra.
--------
>
Vennlig hilsen
Svein Tore Sølvik
>Ja, det er ikke så annerledes fra det jeg beskrev.
Skjønte det etterhvert jeg også ;)
--
Svein Tore Sølvik