Nå har jeg sitti og tenkt litt (det var slitsomt det), og hvorfor samler
ikke alle de som omplasserer seg til en og samme forening med samme regler,
priser osv ? Slik som NKK og raseklubber ? Slik det er nå, så opererer
alle med forskjellige priser. Noen tar så og så mye fordi hundene kostet så
og så mye som valper. Andre tar mindre, fordi hunden er så og så gammel.
Noen tar mer fordi det er renraset, andre tar mer fordi det er blanding og
ikke så vanlig.
Noen starter for å være idealister og gjøre noe godt. Andre starter for å
tjene penger. Noen igjen starter fordi de tror de kan skaffe seg selv fine
hunder på den måten.
Det er liksom, ikke bare liksom heller egentlig, men det er så mange vidt
forskjellige meninger bak omplasseringene. Og det er vidt forskjellige
meninger om man skal samarbeide med andre eller ikke. Og, så er det meninger
om hvorvidt man skal ta kontakt med oppdretter av en hund eller ikke.
Så, her er noen spørsmål til et rotete innlegg, man blir jo så sliten av å
måtte tenke da gitt:
-Hvor er alle oppdrettere hen når hunder blir omplassert ? (i enkelte deler
av landet så omplasseres det flere rasehunder med papirer enn blandinger)
-Burde de som omplasserer hunder ta kontakt med oppdrettere ?
-Følger ikke kjøpere kontrakten, i og med at flesteparten ikke har kontaktet
oppdretter selv ?
-Burde man operere med like priser på renrasede og blandingshunder, i og med
at de er "secondhand varer" ?
-Burde man sette prisen etter om det er en sjelden rase eller ikke ?
-Hva mener du er mest negativt med omplassering av hunder ?
-Hva er positivt med det ?
-Burde man omplassere alle hunder ? (her mener jeg: burde alle hunder ha
livets rett ?)
-Burde man ha en maksimums aldersgrense på omplassering av hunder ? (en
forening omplasserer en hund på 10 år)
-Burde man forsøke å samle alle som omplasserer til en forening, slik at man
kan operere med like retningslinjer, kontrakter og priser ?
Det var vel de spørsmålene som jeg kom på i farten. Er sikkert mange flere
ting jeg kunne spurt om, men det drøyer jg til en annen gang.
--
Line
Hvis hundene engang tar over verden, håper jeg de velger en leder etter
størrelse, fordi det går sikkert en og annen chihuahua der ute med gode
ideer.
Eirin:)))
Line M.Engen skrev i meldingen ...
Helt klart , hvis du da sikter til de som opprinnelig kjøpte hunden . Ser
egentlig ingenting i veien for at organisasjonen/foreningen som driver med
omplassering kan ta kontakt med oppdretter hvis dette ikke er gjort .
> -Følger ikke kjøpere kontrakten, i og med at flesteparten ikke har
kontaktet
> oppdretter selv ?
Må vel anta det . Du svarer delvis på spørsmålet selv :-) Hvis det står i
kontrakten at de skal kontakte oppdretter ved omplassering , og de ikke gjør
så må en anta at de ikke følger den ...............
> -Burde man operere med like priser på renrasede og blandingshunder, i og
med
> at de er "secondhand varer" ?
Litt kontroversielt kanskje , men IMH ja . Det gir jo en større mulighet å
få omplasert flere hunder . Samtidig som om endel som gjerne ikke ser seg
råd til den investeringen et hundekjøp er , kan være med å bidra og
engasjere seg .....
> -Burde man sette prisen etter om det er en sjelden rase eller ikke ?
Nei .
> -Hva mener du er mest negativt med omplassering av hunder ?
Hvis vi ikke tar med de ekstreme tilfellene ( alvorlig sykdom ,død etc )
- at man går til anskaffelse av hund uten å sette seg inn hva dette
måtte innebære de neste 10 - 15 årene .
- Nå vet ikke jeg all verden om dette , men jeg antar man kan oppleve at
en hund blir forsøkt omplasert flere ganger uten hell . Dette gir
ikke akuratt hunden trygghet etc.
> -Hva er positivt med det ?
Det sier seg vel selv ............
> -Burde man omplassere alle hunder ? (her mener jeg: burde alle hunder ha
> livets rett ?)
Nei , men jeg mener ikke at man ikke skal prøve . Kanskje der er kompetente
personer som ønsker en utfordring , men her bør sansynligheten for å lykkes
være høy . Hvis ikke ender vi som punkt 2 under negative sider ved
omplassering .
> -Burde man ha en maksimums aldersgrense på omplassering av hunder ? (en
> forening omplasserer en hund på 10 år)
Kommer mer anpå hundens helse mener jeg , samt om noen er villig til å ta
til seg en så gammel hund . Man kan ikke bruke noen generell aldersgrense .
Da må man til med differensiering mellom raser etc . Noe som jeg mener vil
medføre til merarbeid uten noen særlig gevinst ( ikke snakk om økonomi )
> -Burde man forsøke å samle alle som omplasserer til en forening, slik at
man
> kan operere med like retningslinjer, kontrakter og priser ?
Ja
> Det var vel de spørsmålene som jeg kom på i farten. Er sikkert mange flere
> ting jeg kunne spurt om, men det drøyer jg til en annen gang.
>
Jeg har prøvd å gi min mening , men som nevnt over er ikke dette et område
jeg har særlig erfaring med . Jeg er av den oppfatning at de fleste som
driver med dette gjør en viktig jobb . At den er nødvendig er jo uheldig ,
og særlig det omfang som er i dag .
Narve
Selv om man spør tidligere eier(e) om positive/negative sider med hunden,
vil man ikke få et helt korrekt bilde av hunden - selv om tidligere eier(e)
forsøker så godt han/hun kan å besvare spørsmålene.
Det har gjerne skjedd endel ting i hundens leveår.
Selv om man er en erfaren hundeeier, må man påregne å "dra med seg" endel
negative sider med hunden.
Hvis dette skulle innebære uønsket adferd, vil en uerfaren hundefører "komme
til kort" i de fleste tilfeller.
For min egen del har jeg overtatt 3 voksne hunder.
Den første forble et problem, da jeg selv var uerfaren (selv om jeg hadde
hatt hunder fra hvalpestadiet tidligere). De to andre ble gode hunder.
Jeg har ca. 30 års erfaring med hunder (ikke bare med egne hunder), men
alllikevel ser jeg mine begrensninger med hvilke hunder jeg kan/makter å
overta.
"Bløte" hunder er ingenting for meg, da min tålmodighet ikke strekker seg
altfor langt.
For en uerfaren hundefører, vil "bløte" hunder være mest egmet.
Skulle en uerfaren hundefører overta en "hard" hund, tror jeg denne
overtakelsen vil bli ufordelaktig.
For en oppdretter som "må" ta tilbake en hard hund, er det uansvarlig å
omplassere denne til uerfarne hundeførere.
Finner man ingen egnede overtakere - og ikke har muligheter for å ivareta
hunden selv. bør avliving foretas.
Kort, og brutalt sagt.
Jeg tok tilbake en slik hund (fra mitt eget oppdrett), og den ble
jaktchampionat på de første 3 prøvene.
Første eier var helt klart, ikke i stand til å oppdra en hund med egne
meninger.
Sverre A. Meisingseth