Beiken, pøbb og kørling?
Erik J. Helgesen
utenlandske ord. Noen av deres forslag er visstnok beiken (for bacon),
pøbb (for pub), og kørling (for curling). Men hva er galt med de
ordene vi allerede bruker? Jeg synes de nye stavemåtene ikke henger på
greip, og jeg forstår godt at enkelte politiske partier går inn for å
legge ned Norsk Språkråd. Fy flate for et supperåd!
Erik
Svein Hovik
"Erik J. Helgesen" <gamle...@hell.no> skrev i melding
news:402bf9c6...@news.online.no...
Dette er en charmant feuilleton som kommer hver gang vi i slike sprang
registrerer sproget endrer seg. Er det kanskje en chance for at du fremdeles
skriver jaloux, mig og dig også?
Nei, la skriftspråket få lov til å følge den naturlige språkutviklingen.
Hvorfor er det bedre å la språket stivne slik det var i 2004 i stedet for i
1904? Det har aldri vært en skriftreform uten støy og rabalder i Norge, men
konsekvensen er at vi har et språk med rimelig balanse der lånordene etter
et par generasjoner føles norske. Jeg gleder meg forøvrig til "ræpp" kommer
på lista, fordi den engelskspråklige betegnelsen for denne musikkformen
assosieres med lyder en ifølge norsk skikk ikke slipper ut ved
middagsbordet.
Svein
Svein Hovik
Dette er en charmant feuilleton som kommer hver gang vi i slike sprang
registrerer at sproget endrer seg. Er det kanskje en chance for at du
Tom Chr. Holm Adamsen
Tror kanskje Norsk Spraakraad maa gaa i seg selv og finne ut hva de
egentlig burde konsentrere seg om. En god ting ville v¾rt aa l¾re dagens
ungdom rett uttale av sk-, sj-, skj- og ki- ord.
En annen ting er den utrolig fjollete chat/sms sjargongen.
Uansett, naa skal jeg sj¿pe sjole til sj¾sten min og paa sjino etterpaa.
TC.
HKH
"Svein Hovik" <svein@(spamfilter)hovik.com> skrev i melding
news:pJTWb.89172$jf4.5...@news000.worldonline.dk...
Enig. Det viktigste er at skrivemåte og talemåte samsvarer. Spesielt er
dette nyttig i lese og skriveopplæring, og det sparer barna for mye plunder.
HKH
Jardar Eggesbø Abrahamsen
skreiv Tom Chr. Holm Adamsen <to...@u.washington.edu>:
> Tror kanskje Norsk Spraakraad maa gaa i seg selv og finne ut hva de
> egentlig burde konsentrere seg om.
Språkrådet konsentrerer seg då om mange ting. Les årsmeldingane deira.
Jardar
Thomas Widmann
> Enig. Det viktigste er at skrivemåte og talemåte samsvarer. Spesielt
> er dette nyttig i lese og skriveopplæring, og det sparer barna for
> mye plunder.
Dersom det er oppfatningi di, skulle ein utrydja alle målføre og
målformer - elles hender det jo at skrivemåte og talemåte ikkje
samsvarar... ;-)
/Thomas
--
Thomas Widmann tw...@bibulus.org http://www.twid.bibulus.org
Flat 3/2, 54 Mavisbank Gardens, Glasgow G51 1HL, Scotland, EU
*** Ny gruppe om nordiske sprog: europa.linguas.germanic.nord ***
HKH
"Thomas Widmann" <tw...@bibulus.org> skrev i melding
news:m31xozj2...@bibulus.org...
"HKH" <sjub...@dua.no> writes:
> Enig. Det viktigste er at skrivemåte og talemåte samsvarer. Spesielt
> er dette nyttig i lese og skriveopplæring, og det sparer barna for
> mye plunder.
Dersom det er oppfatningi di, skulle ein utrydja alle målføre og
målformer - elles hender det jo at skrivemåte og talemåte ikkje
samsvarar... ;-)
Burde ha skrevet :-samsvarer i størst mulig grad. Dette synspunktet har vært
viktig for bevaring av nynorsk, da det er mer i samsvar med flertallet av
målføre i Norge. Det er ikke målformene (dialektene) som bør endres om
rettskriving og tale ikke samsvarer, det er rettskrivingsnormalen som bør
endres. Men bevares. Det vil fortsatt være lov å skrive bacon i stedet for
beiken for de som absolutt må det.
HKH
Hugo Sánchez Policarpo
| Enig. Det viktigste er at skrivemåte og talemåte samsvarer.
| Spesielt er dette nyttig i lese og skriveopplæring, og det
| sparer barna for mye plunder.
Barn _skal_ ha plunder ved aa tilegne seg kunnskaper. Det er
nettopp der man kan skille klinten fra hveten. Dersom listen
legges saa lavt at den skal "inkludere" de svakeste, saa blir
de skoleflinke diskriminert.
Jeg opplevet selv dette i barneskolen.
Jeg kunne sitere laerebökene paa rams för jeg begynte i skolen
fordi jeg hadde eldre sösken og jeg leste i deres böker, og
_slik_ som jeg gledet meg til aa begynne i ordentlig skole!
Virkeligheten i skolen var desverre anderledes enn det jeg
hadde forestillet meg.
I stedet for aa flytte meg opp noen klassetrinn, sa "fröken"
til meg at: Siden du kan alt dette, kan du heller gaa ut paa
gangen.
Slikt dreper, eller iallefall er det et forsök paa aa drepe,
all laerelyst og utforskertrang et barn maatte inneha.
Tror det er en daarlig lösning at alt skal tilpasses et slags
"minimumsnivaa", slik at alle kan henge med.
Bedre aa tilpasse det til det aktuelle nivaa den enkelte elev
befinner seg paa, for derefter aa dele elevene opp i klasser
hvor de aktuelle elever faktisk _har_ utbytte av
undervisningen istedet for at de skal sitte aa kjede seg
sammen med medelever som de har vokst fra, kunnskapsmessig.
Dersom man tar efterutdanning som voksen, velger man
naturlivis det nivaa man vet man behersker, men vil laere mer
om. Slik fungerer det jo ikke i barneskolen, iallefall ikke
dengang jeg gikk der.
Det sludder som jeg her besvarer sier som fölger: "og det
sparer barna for mye plunder".
Nettopp disse holdninger förer til at Norge har den daarligste
skole i hele Europa, og antagelig kan det kan utvides til aa
omfatte langt mer enn kun Europa.
Man blir indoktrinert med at: Det _skal_ vaere enkelt,
lettfattelig og man behöver slett ikke aa utöve noen innsats
selv. _Alle_ skal henge med her...
--
Hugo
Se dice que sólo diez personas
en todo el mundo entiendan a Einstein.
Si nadie me entiende a mí, ¿soy un genio?
Torkill Bruland
> Nei, la skriftspråket få lov til å følge den naturlige språkutviklingen.
> Hvorfor er det bedre å la språket stivne slik det var i 2004 i stedet for
> i 1904?
Nå snur du saken litt på hodet. Det Språkrådet får kritikk for i denne
saken er å ta initiativ til fornorsking som det ikke er grunnlag for i
språkutviklingen. Det er ingen som har foreslått å gå tilbake til tidligere
skrivemåter. Det er ikke noe alternativ å diskutere og det ikke heller
ikke et relevant svar på den kritikken som har kommet. Det er ingen
uenighet om at det er en god ting å la språknormene følge språk-
utviklingen.
--
torkill
Rolf Marvin Bøe Lindgren
et supperåd er et råd hvis vedtak ikke blir fulgt, ergo er ikke
Språkrådet et supperåd.
jeg synes det er veldig, veldig OK at det blir enda lettere å lære barna
mine å skrive. jeg synes det er like teit hver gang min datter skriver
et ord, og spør om det er stavet riktig, og jeg må svare nei - når det
faktisk ikke er noen logisk grunn til at det ikke kan staves sånn. jo
fortere hun får opp ordforrådet, jo bedre.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
hvis du skal svare på dette innlegget: slett alt du ikke svarer på.
skriv kommentarene dine under det du svarer på. tusen takk.
Karl Ove Hufthammer
news:402bf9c6...@news.online.no:
> Norsk Språkråd har kommet med forslag til norsk stavemåte for
> flere utenlandske ord. Noen av deres forslag er visstnok
> beiken (for bacon), pøbb (for pub), og kørling (for curling).
> Men hva er galt med de ordene vi allerede bruker?
Skrivemåten. Det er som å skriva «douche» for dusj, «exhaust» for
eksos eller «chance» for «sjanse», noko me faktisk gjorde før, før
orda vart «fornorska». Det er ulogisk, vanskelig å læra, og heilt
unødvendig!
At orda blir meir logisk å stave er berre positivt. Det er då
mange nok som stavar «bacon» (som «beacon» e.l.) galt frå før.
--
Karl Ove Hufthammer
GLA
Jeg er helt enig med deg når i du i innledningen ramser opp de
veletablerte ordene. Derimot er jeg ikke så sikker på at det er riktig
å kalle "bacon" for "beiken" og f.eks. "curling" for "kørling".
Dette fordi det er enkelt og greit med "bacon" og det samme er
tilfelle med "curling". Man vinner ikke noe på å fornorske disse
ordene, tvertimot - de er allerede etablert her qua engelske begreper
og med den hurtige anglofisering som foregår, vil det forundre meg
- og flere med meg - om det norske språk overlever det hundreåret vi
nå er inne i. Denne utviklingen vil selvsagt gå enda hurtigere hvis
vi kommer med i EU.
Et resultat av å være et lite folk i en stor verden.
Gla.
Viktige linker:
http://fomi.ytring.dk
http://www.norskkultur.net
"I Krigens Hus"
Islams konlonisering av Vesten
www.hovedland.dk
Svein Hovik
"Torkill Bruland" <tor...@askfirst.invalid> skrev i melding
news:eoXWb.89204$jf4.5...@news000.worldonline.dk...
Jeg har heller aldri beskyldt noen for å ville gå bakover til tidligere
skrivemåter. Men formene jeg brukte i det første avsnittet - jaloux, chance,
feuilleton, mig, dig osv. - er eksempler på rettskrivning som fremdeles
ville være i bruk i dag dersom det ikke i mellomtiden hadde vært gjennomført
språkreformer. Skriftspråket i 2004 vil på samme måte virke gammelmodig og
inkonsekvent i 2104 dersom vi ikke tar de riktige grepene fortløpende.
Konsekvensen av manglende språkreformer ser vi blant annet i engelsk språk,
der uttalen har endret seg drastisk gjennom de 400 siste år, mens
skriftspråket henger etter. Det engelske språket er derfor fullt av
selvmotsigelser og inkonsekvente regler vedr. uttale, det er i
utgangspunktet stor sjanse for å bomme på uttalen dersom en skal gjette seg
til lydbildet på et ord en bare har sett i skrift. Finsk, japansk og swahili
er eksempler på det motsatte, der det er tilnærmet 100% samsvar mellom
skrift og tale. Swahili-ordet for sykkel er et lånord fra engelsk "bicycle"
og skrives og uttales "baisikeli" og dermed tilpasset swahilis uttaleregler.
Det funker som en drøm. Fransk, italiensk og spansk har rimelig konsekvente
uttaleregler, men varierende praksis når det gjelder integrering av lånord.
Norsk plasserer seg midt i mellom ytterpunktene - vi har en del regelunntak,
men i hovedsak er det mulig å gjette seg til hvordan et ord skal uttales ut
fra skriftbildet. Det er logisk og bra. Det som ikke er bra, er at det
foreslås innført skriftformer som ikke har rot i vanlige norske
uttaleregler, f. eks forslagsformen "råkk'n råll". Kort å-lyd (foran dobbel
konsonant) skrives vanligvis o, slik som i tross og lokk, mens lang å-lyd
skrives med å, som i mål og dårlig. Dermed ville "rokk'n roll" ville være en
riktig skriveform ut fra norske uttaleregler.
Svein
Øyvind Rangøy
> og med den hurtige anglofisering som foregår, _vil det forundre meg_
> - og flere med meg - om det norske språk overlever det hundreåret vi
> nå er inne i.
Kva? Har du funne oppskrifta på æveleg jordeliv eller noko?
Eg trur nok elles at norsk saman med mange andre mykje mindre språk vil
greie seg nokre hundreår til.
Spørsmålet for oss er vel heller kva slags norsk og i kva samanhengar det
vil vere i bruk.
Øyvind
Jardar Eggesbø Abrahamsen
skreiv GLA <hamr...@hotmail.com>:
> Jeg er helt enig med deg når i du i innledningen ramser opp de
> veletablerte ordene. Derimot er jeg ikke så sikker på at det er riktig
> å kalle "bacon" for "beiken" og f.eks. "curling" for "kørling".
Det Språkrådet gjer, er å innføra ein valfridom som gjer det mogeleg for
folk sjølve å velja, slik at framtida kan få visa oss kva for nokre former
som fungerer best. Eg trur ikkje det er so mange andre enn Inge Lønning og
han FrP-fyren som i fullt alvor meiner at me skal motarbeida slik fri
konkurranse mellom stavemåtane til eit lite knippe ord som har vorte
norske. Og dei argumenterer jamvel med at det skal vera mogeleg å opna for
nye måtar å stava orda på berre dersom desse nye måtane har eksistert
tidlegare.
Jardar
Kristian A. Vaksdal
:Svein Hovik wrote:
:> Nei, la skriftspråket få lov til å følge den naturlige språkutviklingen.
:> Hvorfor er det bedre å la språket stivne slik det var i 2004 i stedet for
:> i 1904?
:
:Nå snur du saken litt på hodet. Det Språkrådet får kritikk for i denne
:saken er å ta initiativ til fornorsking som det ikke er grunnlag for i
:språkutviklingen.
Tja. "Språkutviklingen" er vel i dette tilfellet at vi henter låneord
fra utlandet. Språkrådet står sånn sett ikke for utviklingen, kun for
et sett normative regler for hvordan de skal skrives. Dersom
Språkrådet hadde kommet opp med alternative norske ord som erstatning
for låneordene (islandsk praksis), hadde jeg vært enig i at de "tok
initiativ til fornorsking".
Alle de gode eksemplene* på tidligere låneord som har fått norsk
skrivemåte, og blitt akseptert, synes jeg er mer enn godt nok argument
til å støtte Språkrådet i denne saken. Ja, det ser rart ut idag, men
om et par år er vi vant til det.
* Selv om mange av de beste eksemplene er franske, og de fleste
låneordene idag er engelske, synes jeg ikke er så veldig
interessant.
--
So, you don't believe we're on the eve of destruction.
GLA
Hva som skjer når "folk sjølv å velja" har vi sett via Ap-enes
språkpolitikk som har umuliggjort det norske språket som vi all kunne
enes om: Bokmålet.
Nynorskforkjemperne kan ha ulike motiv for å ønske dette "supperådet"s
merkelige forslag velkommen, kanskje man ser det norske "bokmålet"s
død i det fjerne?
(Eg og kan godt skriva nynorsk, men eg tykkjer ikkje det er liv laga
med unnatak for dei bygder og strok der folk finn det turvande å halda
på dialekten sin.)
Personlig var jeg medlem av Riksmålsforbundet i endel år, men finner
det ikke naturlig f.eks. å anvende former som f.eks. "sprog" - som
rett og slett er dansk og/eller gammelt norsk borgerlig.:-)
Men ellers er Riksmålsforbundets ordliste fortreffelig hva angår å
skrive vanlig, leseverdig og godt norsk.
Bjørn Hansen
Helgesen) wrote:
pøh. jeg syns det er helt ok. dessuten det går mye fortere
å venne seg til beiken pøbb og kørling enn fx. skjæreste
--
"har en tusenfryd du funnet
er det verste overvunnet"
Brumle Måseegg
<ro...@aqualene.uio.no> wrote:
>gamle...@hell.no (Erik J. Helgesen) writes:
>
>> Norsk Språkråd har kommet med forslag til norsk stavemåte for flere
>> utenlandske ord. Noen av deres forslag er visstnok beiken (for bacon),
>> pøbb (for pub), og kørling (for curling). Men hva er galt med de
>> ordene vi allerede bruker? Jeg synes de nye stavemåtene ikke henger på
>> greip, og jeg forstår godt at enkelte politiske partier går inn for å
>> legge ned Norsk Språkråd. Fy flate for et supperåd!
>
>et supperåd er et råd hvis vedtak ikke blir fulgt, ergo er ikke
>Språkrådet et supperåd.
>
>jeg synes det er veldig, veldig OK at det blir enda lettere å lære barna
>mine å skrive. jeg synes det er like teit hver gang min datter skriver
>et ord, og spør om det er stavet riktig, og jeg må svare nei - når det
>faktisk ikke er noen logisk grunn til at det ikke kan staves sånn. jo
>fortere hun får opp ordforrådet, jo bedre.
I grunnen vidner det om mangel på fantasi at man bare skal få lov til
å skrive ordene på en måte.
Derfor burde ikke bare "beiken" men også "bæiken" være tillatt.
Vestfoldingene burde få lov til å skrive om "båtær" og "bilær",
sørlendingene om "gudane i gadå" og nordlendingene om "tørrfesk"
Men - da er det jo ikke nødvendig med noe "språkråd" i det hele tatt.
--
Hvorfor blir mennesker født? Hvorfor dør de? Hvorfor bruker de så
mye av tiden i mellom til å bære digitale armbåndsur?
(Douglas Adams)
Karl Ove Hufthammer
news:457p20l5h75p2lfro...@4ax.com:
Som en liten sørvis til de som ikke forstår bokmål, har jeg tatt
meg den frihet å oversette nedenforstående:
> (Eg og kan godt skriva nynorsk, men eg tykkjer ikkje det er
> liv laga med unnatak for dei bygder og strok der folk finn det
> turvande å halda på dialekten sin.)
Jeg kan godt skrive nynorsk, men jeg tykker ikke det er liv laga
med unnatak for de bygder og stryk der folk turver holde på
dialekten sin.
--
Karl Ove Hufthammer
Erik Gulbrandsen
Bjørn Hansen wrote:
Joda beiken og pøbb kan man sikkert vende seg til, men jeg tror aldri
jeg kommer til å vende meg til skvåsj (squash).
Ellers er jeg ganske enig med en tidligere poster (finner ikke igjen
posten her og nå) om at språkrådet kanskje burde jobbet litt anderledes.
Hvorfor ikke bruke mer midler på å lære den oppvoksende slekt at det
heter kjole og ikke sjole, kino og ikke skino, kjøkken og ikke skjøkken...
Det er kjempefint at en del utenlandske lånord byttes ut med norske ord,
men man burde kanskje heller ta for seg de ordene som ikke er så
etablert i språket. Hva blir det neste spraakraadet kommer med nå?
Viski og kånjakk?
Erik G.
Nils Petter Liadal
"HKH" <sjub...@dua.no> skrev i melding
news:x0UWb.32953$BD3.7...@juliett.dax.net...
> Enig. Det viktigste er at skrivemåte og talemåte samsvarer. Spesielt er
> dette nyttig i lese og skriveopplæring, og det sparer barna for mye
plunder.
>
Jepp. Neste gang foreslår språkrådet at "kjole" heretter skal skrives
"shole", "kjøtt" blir "shøtt" etc. Blir mye enklere da ;-)
NPL
Geir Hongro
"Erik J. Helgesen" <gamle...@hell.no> wrote in message
news:402bf9c6...@news.online.no...
De nye skrivemåtene er vel mer "norske". Synes det blir teit uansett, jeg,
og usannsynlig harry med de nye skrivemåtene. Nordmenn flest kan engelsk, og
vet at disse er låneord fra engelsk.
Synes heller Språkrådet skulle vært kreative og funnet gode norske ord å ha
som alternative bruksuttrykk. Er ikke sikkert de ville blitt omfavnet med en
gang, men det ville vært mye bedre enn den "Thor Heyerdal-engelsken" som de
nå styrer med.
Geir Hongrø
Geir Hongro
"Svein Hovik" <svein@(spamfilter)hovik.com> wrote in message
news:pJTWb.89172$jf4.5...@news000.worldonline.dk...
> Jeg gleder meg forøvrig til "ræpp" kommer
> på lista, fordi den engelskspråklige betegnelsen for denne musikkformen
> assosieres med lyder en ifølge norsk skikk ikke slipper ut ved
> middagsbordet.
"Ræpp"=Ute til Lunsj Productions og Mr. Walker & The Walkmen :-)
Geir Hongrø
Geir Hongro
"Hugo Sánchez Policarpo" <poli...@despammed.com> wrote in message
news:c0h9ba$169pv2$1...@ID-89907.news.uni-berlin.de...
> HKH wrote:
> | Enig. Det viktigste er at skrivemåte og talemåte samsvarer.
> | Spesielt er dette nyttig i lese og skriveopplæring, og det
> | sparer barna for mye plunder.
>
> Barn _skal_ ha plunder ved aa tilegne seg kunnskaper. Det er
> nettopp der man kan skille klinten fra hveten.
Nå er det ikke noe mål å "skille klinten fra hveten" i norsk skole. Alle har
uansett rett til videregående utdanning uansett nivå. Og det er ensidig bra
og har ikke negative sider!
Geir Hongrø
Geir Hongro
"Kristian A. Vaksdal" <vak...@pvv.org> wrote in message
news:pils-u8...@pvv.org...
> Dersom
> Språkrådet hadde kommet opp med alternative norske ord som erstatning
> for låneordene (islandsk praksis), hadde jeg vært enig i at de "tok
> initiativ til fornorsking".
For "pub" har vi jo allerede et utmerket godt norsk ord i form av "bule".
Bruk heller det, i stedet for harryvarianten "pøbb".
Geir Hongrø
Geir Hongro
"Brumle Måseegg" <bru...@nospam.no> wrote in message
news:402c8499...@news.online.no...
> I grunnen vidner det om mangel på fantasi at man bare skal få lov til
> å skrive ordene på en måte.
Nja. Kanskje burde man ha flere valg. Bokmål er jo et relativt ordfattig
språk, og om man fikk flere ord og uttrykk å velge mellom ville ikke det
skade. :-)
Geir Hongrø
Geir Hongro
"Karl Ove Hufthammer" <ka...@huftis.org> wrote in message
news:Xns948E57C2...@ID-99504.news.dfncis.de...
> Skrivemåten. Det er som å skriva «douche» for dusj, «exhaust» for
> eksos eller «chance» for «sjanse», noko me faktisk gjorde før, før
> orda vart «fornorska». Det er ulogisk, vanskelig å læra, og heilt
> unødvendig!
Den gangen de ordene der ble fornorsket var engelsk et språk som bare noen
få akademikere behersket her i landet.
Idag kan "alle" nordmenn engelsk, og det er derfor langt enklere å forholde
seg til engelske ord. Låneord fra andre språk enn engelsk trenger fremdeles
"oversettes" til mer norsk klang.
Geir Hongrø
Hans-Christian Holm
"Erik Gulbrandsen" <erik_gul...@hotmail.com> wrote in message
news:402cb556$1...@news.broadpark.no...
>
> Joda beiken og pøbb kan man sikkert vende seg til, men jeg tror aldri
> jeg kommer til å vende meg til skvåsj (squash).
Kommer du til å venne deg til "skvise", da?
> Hvorfor ikke bruke mer midler på å lære den oppvoksende slekt at det
> heter kjole og ikke sjole, kino og ikke skino, kjøkken og ikke skjøkken...
Den blir nok verre, ettersom en i norsk ikke normerer tale. Talen normerer
seg mest av seg sjøl, som den har gjort i alle tider, og det fungerer
fortsatt alldeles ypperlig.
> Det er kjempefint at en del utenlandske lånord byttes ut med norske ord,
> men man burde kanskje heller ta for seg de ordene som ikke er så
> etablert i språket. Hva blir det neste spraakraadet kommer med nå?
> Viski og kånjakk?
Konjakk.
Hans-Christian
Jan Ingvoldstad
<hchr...@online.nospam.deletethis.no> said:
> "Erik Gulbrandsen" <erik_gul...@hotmail.com> wrote in message
> news:402cb556$1...@news.broadpark.no...
>> Det er kjempefint at en del utenlandske lånord byttes ut med norske ord,
>> men man burde kanskje heller ta for seg de ordene som ikke er så
>> etablert i språket. Hva blir det neste spraakraadet kommer med nå?
>> Viski og kånjakk?
> Konjakk.
På det sjåvvet med Viggo Johansen på NRK i går presterte personen fra
Språkrådet å uttale følgende i en replikk til Inge Lønning (lett
omskrevet fra hukommelsen):
«Mener du at man skal gå tilbake til å skrive konjakk som på fransk,
C-O-G-N-A-K?»
Ja, han sa faktisk 'K'. Det er altså slike personer som skal forvalte
språket vårt. :)
--
Fire små biler
på ferie i jula
blåste av veien
Øyvind Rangøy
> På det sjåvvet med Viggo Johansen på NRK i går presterte personen fra
> Språkrådet å uttale følgende i en replikk til Inge Lønning (lett
> omskrevet fra hukommelsen):
>
> «Mener du at man skal gå tilbake til å skrive konjakk som på fransk,
> C-O-G-N-A-K?»
>
> Ja, han sa faktisk 'K'. Det er altså slike personer som skal forvalte
> språket vårt. :)
Og då er neste spørsmål frå oss som ikkje såg sjovet: Var det så det Inge
Lønning meinte? ;)
Øyvind
Jørn Helge B. Dahl
[...]
> Barn _skal_ ha plunder ved aa tilegne seg kunnskaper. Det er
> nettopp der man kan skille klinten fra hveten. Dersom listen
> legges saa lavt at den skal "inkludere" de svakeste, saa blir
> de skoleflinke diskriminert.
Lista legges vel ikke lavere ved at en fjerner et slikt hinder -- tvert
i mot kan man legge lista høyere for _forståelse_. Og barn skal ikke ha
plunder. De skal ha utfordringer.
> Jeg opplevet selv dette i barneskolen.
Jeg også.
[...]
> I stedet for aa flytte meg opp noen klassetrinn, sa "fröken"
> til meg at: Siden du kan alt dette, kan du heller gaa ut paa
> gangen.
Vel, jeg ble gitt ekstraoppgaver.
[...]
> Bedre aa tilpasse det til det aktuelle nivaa den enkelte elev
> befinner seg paa, for derefter aa dele elevene opp i klasser
> hvor de aktuelle elever faktisk _har_ utbytte av
> undervisningen istedet for at de skal sitte aa kjede seg
> sammen med medelever som de har vokst fra, kunnskapsmessig.
Nemlig. Det er kanskje derfor det faktisk kan være lurt å «spare barna
for mye plunder», for å la de som ikke tar disse tingene så lett mestre
lettere, og dermed heve kvaliteten på _hele klassen_. Dersom man
slipper slik plunder, kan man bruke tiden på mer avanserte ting
tidligere.
[...]
> Man blir indoktrinert med at: Det _skal_ vaere enkelt,
> lettfattelig og man behöver slett ikke aa utöve noen innsats
> selv. _Alle_ skal henge med her...
Ingen motsetning mellom det kreve innsats og samtidig sørge for at flest
mulig henger med.
--
Jørn Helge B. Dahl
Kent Dahl
> Jeg gleder meg forøvrig til "ræpp" kommer
> på lista, fordi den engelskspråklige betegnelsen for denne musikkformen
> assosieres med lyder en ifølge norsk skikk ikke slipper ut ved
> middagsbordet.
Hva er årsaken til denne ufyselige forelskelsen i æ, ø og å?
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=rapp
"III rapp -en (utt ræpp; (???) av eng. rap music, av rap 'slå, smekke',
trol sm o s I rappe) form for popmusikk der slangpregede regler på rim
sies fram til musikk karakterisert av et stadig tilbakevendende
rytmemønster ."
De perverse ÆØÅ-ofile trenger vel en god omgang harde ræpp på raua på
røde ræppen, hele gjengen.
--
(\[ Kent Dahl ]/)_ _~_ _____[ http://www.pvv.org/~kentda/ ]_____/~
))\_student_/(( \__d L b__/ Master of Science in Technology )
( \__\_õ|õ_/__/ ) _) Industrial economics and technology management (
\____/_ö_\____/ (____engineering.discipline_=_Computer::Technology___)
Kåre Olai Lindbach
Jeg tror nå også at disse ordene vil gli greitt inn etterhvert.
Men hvor har det blitt av de gode norske ordene for dette. Det er da
ikke lenge siden at det gikk i "egg og stekt flesk" istedet for "egg
og bacon/beiken". Nåvel, det heter vel fortsatt "fleskepannekake", og
ikke "bacon-pannekake"?!
Husker fra eldre håndbøker slikt som veksleboks for girboks.
Koplingspedal for kløtsj-pedal.
Når man innfører fornorskning av slike ord, så har vel eldre norske
synonyme ord lettere for å forsvinne?
--
mvh/Regards Kåre Olai Lindbach
(News: Remove '_delete_' and '.invalid')
Jan Ingvoldstad
> Og då er neste spørsmål frå oss som ikkje såg sjovet: Var det så det Inge
> Lønning meinte? ;)
Lønning fikk svare på spørsmålet, men gikk ikke inn på den stavemåten.
Øyvind Rangøy
> Jeg gleder meg forøvrig til "ræpp"
> kommer på lista, fordi den engelskspråklige betegnelsen for denne
> musikkformen assosieres med lyder en ifølge norsk skikk ikke slipper ut
> ved middagsbordet.
Dette er eigentleg ikkje så enkelt som det først kan sjå ut, og illustrerer
eit interessant problem i norvagisering av engelske ord med «æ-lyd»: For
meg (nordmøring) ville den naturlege skrivemåten for uttalen av denne
musikkforma vere «repp» (fordi det rimar på «kjepp»). Men det held vel
ikkje stikk for alle nordmenn ...
Øyvind
Jan Ingvoldstad
> De perverse ÆØÅ-ofile trenger vel en god omgang harde ræpp på raua på
> røde ræppen, hele gjengen.
Du mente vel «ræva»? :)
Kåre
<barbr-en...@online.no.invalid> wrote:
>Men hvor har det blitt av de gode norske ordene for dette. Det er da
>ikke lenge siden at det gikk i "egg og stekt flesk" istedet for "egg
>og bacon/beiken". Nåvel, det heter vel fortsatt "fleskepannekake", og
>ikke "bacon-pannekake"?!
I mitt vokabular er stekt flesk urøkt, mens beken (jeg sier ikke
beiken, så da skriver jeg like så godt det jeg sier) er røkt. Derfor
kan ikke disse betegnelsene uten videre byttes ut med hverandre.
mvh
Kåre A. Lie
http://www.lienet.no/
Øyvind Rangøy
>>Men hvor har det blitt av de gode norske ordene for dette. Det er da
>>ikke lenge siden at det gikk i "egg og stekt flesk" istedet for "egg
>>og bacon/beiken". Nåvel, det heter vel fortsatt "fleskepannekake", og
>>ikke "bacon-pannekake"?!
> I mitt vokabular er stekt flesk urøkt, mens beken (jeg sier ikke
> beiken, så da skriver jeg like så godt det jeg sier) er røkt. Derfor
> kan ikke disse betegnelsene uten videre byttes ut med hverandre.
Frå eit estisk skodespel frå 1929 (mi omsetjing) «(Bacon|beiken|beken) er
det det heiter når grisen reiser til England.» ;-)
(Det var faktisk ein stor eksportartikkel på den tida.)
Øyvind
Geir Hongro
"Jardar Eggesbø Abrahamsen" <jardarab+n...@pvv.ntnu.no> wrote in
message news:slrnc2p3h2.23d.ja...@thx1138.nvg.ntnu.no...
> I artikkel <3b2p2052furcv64o0...@4ax.com>
> skreiv GLA <hamr...@hotmail.com>:
>
> > Jeg er helt enig med deg når i du i innledningen ramser opp de
> > veletablerte ordene. Derimot er jeg ikke så sikker på at det er riktig
> > å kalle "bacon" for "beiken" og f.eks. "curling" for "kørling".
>
> Det Språkrådet gjer, er å innføra ein valfridom som gjer det mogeleg for
> folk sjølve å velja, slik at framtida kan få visa oss kva for nokre former
> som fungerer best.
Da synes jeg heller at de f.eks. skulle kalle det for "fleskeskive" og
"iskosting" f.eks. Mye bedre å finne opp norske ord enn å fornorske
skrivemåten på engelske ord.
Geir Hongrø
Kåre Olai Lindbach
wrote:
Det er sant! Med andre ord er det startet en forflatning av gode gamle
matvaner også ;-)
Kåre Olai Lindbach
(Når det gjelder curling så har jeg erfaring fra det mens det enda var
en liten sport, sammen med de som senere er blitt mye mere kjente;-)
Spørs om ikke "steinskruing" er nærmere det skotsk-engelske ordet.
Kanske "å drive med skruing". På den annen siden så har det vært opp
ord som "å være soper" om den som kosta foran.
Brumle Måseegg
>
>Personlig var jeg medlem av Riksmålsforbundet i endel år, men finner
>det ikke naturlig f.eks. å anvende former som f.eks. "sprog" - som
>rett og slett er dansk og/eller gammelt norsk borgerlig.:-)
Dette danskekomplekset har ødelagt forferdelig for det norske
skriftsproget, som var på god vei til å bli et nordisk fellessprog da
Aasen fant på å samle en del innlandsdialekter fra Syd-Norge
"Dansk" skriftsprog er egentlig bergensk, innført av Holberg, og
ligger fremdeles nærmere til nynorsk enn til mange jyllandske
dialekter.
.
>
>Men ellers er Riksmålsforbundets ordliste fortreffelig hva angår å
>skrive vanlig, leseverdig og godt norsk.
Sigvaldi Eggertsson
> [Torkill Bruland]
> :Svein Hovik wrote:
> :> Nei, la skriftspråket få lov til å følge den naturlige språkutviklingen.
> :> Hvorfor er det bedre å la språket stivne slik det var i 2004 i stedet for
> :> i 1904?
> :
> :Nå snur du saken litt på hodet. Det Språkrådet får kritikk for i denne
> :saken er å ta initiativ til fornorsking som det ikke er grunnlag for i
> :språkutviklingen.
>
> Tja. "Språkutviklingen" er vel i dette tilfellet at vi henter låneord
> fra utlandet. Språkrådet står sånn sett ikke for utviklingen, kun for
> et sett normative regler for hvordan de skal skrives. Dersom
> Språkrådet hadde kommet opp med alternative norske ord som erstatning
> for låneordene (islandsk praksis), hadde jeg vært enig i at de "tok
> initiativ til fornorsking".
Det islandske språkråd kommet ikke med regler om hvordan islandsk skal
skrives, det enda de gör er att komme på islandske ord isteded för
låneord.
> Alle de gode eksemplene* på tidligere låneord som har fått norsk
> skrivemåte, og blitt akseptert, synes jeg er mer enn godt nok argument
> til å støtte Språkrådet i denne saken. Ja, det ser rart ut idag, men
> om et par år er vi vant til det.
>
> * Selv om mange av de beste eksemplene er franske, og de fleste
> låneordene idag er engelske, synes jeg ikke er så veldig
> interessant.
Hans-Christian Holm
"Geir Hongro" <geir...@onlinenospam.no> wrote in message
news:5_2Xb.3856$rj4....@news2.e.nsc.no...
>
> "Erik J. Helgesen" <gamle...@hell.no> wrote in message
> news:402bf9c6...@news.online.no...
> > Norsk Språkråd har kommet med forslag til norsk stavemåte for flere
> > utenlandske ord. Noen av deres forslag er visstnok beiken (for bacon),
> > pøbb (for pub), og kørling (for curling). Men hva er galt med de
> > ordene vi allerede bruker? Jeg synes de nye stavemåtene ikke henger på
> > greip, og jeg forstår godt at enkelte politiske partier går inn for å
> > legge ned Norsk Språkråd. Fy flate for et supperåd!
>
ha
> som alternative bruksuttrykk. Er ikke sikkert de ville blitt omfavnet med
en
> gang, men det ville vært mye bedre enn den "Thor Heyerdal-engelsken" som
de
> nå styrer med.
Om du med "Thor Heyerdal-engelsk" mener engelske ord med norsk uttale, så er
det vel akkurat det du finner når engelske ord brukes i norsk. Ingen sier
pub og curling med engelsk uttale når de snakker norsk. Det ville vært i
alle fall vært latterlig, og ikke en gang "fint" på den måten det er "fint"
å uttale franske viner korrekt. De fleste nordmenn klarer ikke en gang å
uttale disse orda korrekt på engelsk (hint: engelsk har ikke ø-lyd).
Pøbb og kørling, majones, bearnés og konjakk - helt fine former på norsk
(kanskje med et lite forbehold for é-en). De passer elegant inn i
skriftsystemet i norsk, og kan uten videre bøyes og settes sammen med andre
ord. Hva skal bestemt form av "pub" være på norsk - "puben", "pub-en" eller
"pubben"? Vakkert, liksom? "Béarnaisen"? Ser jo ut som det skal være en
nasallyd på slutten.
Jeg tror det største problemet her er at det ikke er særlig konsekvens i
norvagiseringa, og at prosessen går for treigt. Per Egil Hegge og Finn Erik
Vinje kan være så grinete de vil nå, men de dilter nok etter, de også. Finn
Erik Vinje har etterlyst "opprydding" og konsekvens i målformene våre, men
om det er noe område som er rotete og inkonsekvent i norsk, så er det vel
behandlinga av fremmedord. Per Egil Hegge maser stadig om at språkfolk er
for opptatte av form og for lite av stil, men er det noe som skurrer i både
form og stil, er det vel rotet som oppstår med innblanding av tilfeldige
utenlandske skrivemåter.
Norsk er i likhet med ganske mange andre språk forholdsvis ortofont, og bør
fortsette å være det. Vi bør være stolte av alle aspekter av språket vårt,
og ikke skjemmes for skrivemåten vår. Ei opprydding som den vi ser nå,
handler om å ta vare på det norske språket. Hvorfor i all verden skulle det
skade språket å gjøre det mer helhetlig, konsekvent - og norsk?
Hans-Cristian
Knut Sømme
>
> Norsk Språkråd har kommet med forslag til norsk stavemåte for flere
> utenlandske ord. Noen av deres forslag er visstnok beiken (for bacon),
> pøbb (for pub), og kørling (for curling). Men hva er galt med de
> ordene vi allerede bruker? Jeg synes de nye stavemåtene ikke henger på
> greip, og jeg forstår godt at enkelte politiske partier går inn for å
> legge ned Norsk Språkråd. Fy flate for et supperåd!
>
Det som er galt med de ordene vi bruker er at de som er for evneveike
til å lære seg å stave korrekt ikke skal føle seg mobbet når de viser
frem feilstavingene sine. Derfor tillates staving=uttale.
knut
Thorgeir Holm
> Joda beiken og pøbb kan man sikkert vende seg til, men jeg tror aldri
> jeg kommer til å vende meg til skvåsj (squash).
Er det skvasj-frukt hell skvors-spìl du inte vil stå og sjå på?
n Thorgeir
Knut Sømme
>
>
> Jepp. Neste gang foreslår språkrådet at "kjole" heretter skal skrives
> "shole", "kjøtt" blir "shøtt" etc. Blir mye enklere da ;-)
>
> NPL
Tiltredes !
Da må også Oslo-> Oschloo
K-
Espen Schjønberg
<svein@(spamfilter)hovik.com> wrote:
>"Erik J. Helgesen" <gamle...@hell.no> skrev i melding
>news:402bf9c6...@news.online.no...
>> Norsk Språkråd har kommet med forslag til norsk stavemåte for flere
>> utenlandske ord. Noen av deres forslag er visstnok beiken (for bacon),
>> pøbb (for pub), og kørling (for curling). Men hva er galt med de
>> ordene vi allerede bruker? Jeg synes de nye stavemåtene ikke henger på
>> greip, og jeg forstår godt at enkelte politiske partier går inn for å
>> legge ned Norsk Språkråd. Fy flate for et supperåd!
>>
>> Erik
>
>Dette er en charmant feuilleton som kommer hver gang vi i slike sprang
>registrerer at sproget endrer seg. Er det kanskje en chance for at du
>fremdeles
>skriver jaloux, mig og dig også?
>
>Nei, la skriftspråket få lov til å følge den naturlige språkutviklingen.
>Hvorfor er det bedre å la språket stivne slik det var i 2004 i stedet for i
>1904?
AOL.
Så enkelt kan det sies.
Og enda er det folk som tror de viser _Vett_ når de kritiserer
språkrådet for å tilpasse importord!
Scary.
--
Espen
Hans-Christian Holm
"Knut Sømme" <bfso...@online.no> wrote in message
news:402CF6D3...@online.no...
Hm, det ser ut til at enkelte rett og slett ikke *vil* bruke norske
skriveregler, ikke engang i heilnorske ord. Problemet ser altså ut til å
være større enn en kunne tro. "Shole", "shøtt" og "Oschlo"? "Sjole", "sjøtt"
og "Oslo", skal det være. Oslo fordi vi har regelrett s > sj foran l og
derfor ikke trenger å markere det ytterligere, i kontrast til "Osslo", som
en hadde måttet skrive for å markere avvik!
Hans-Christian
Torkill Bruland
Tøys og tull. Oslo bør skrives Åhshlåh!
---
torkill
Jon Haugsand
> >Nei, la skriftspråket få lov til å følge den naturlige språkutviklingen.
> >Hvorfor er det bedre å la språket stivne slik det var i 2004 i stedet for i
> >1904?
>
> AOL.
>
> Så enkelt kan det sies.
>
> Og enda er det folk som tror de viser _Vett_ når de kritiserer
> språkrådet for å tilpasse importord!
Nå har visstnok språkrådet snudd. Om det er bra eller ikke vet jeg
ikke, men jeg er enig i dere her over. Det er jo denne formen for
konservatisme som har gjort engelsk så vanskelig.
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 85 24 92
Øyvind Rangøy
>> Tiltredes !
>> Da må også Oslo-> Oschloo
>
> Tøys og tull. Oslo bør skrives Åhshlåh!
Kor i all verda kjem denne -sh-greia frå?
(Vent litt, ikkje sei noko. Eg trur eg kjem på det.)
Då kunne ein like godt ha teke inn ein skikkeleg teikn for denne lyden, slik
mange austeuropeiske språk har. Altså «?». Men uansett bryt vi så
grunnleggjande med norsk skrifttradisjon at eg ikkje trur det er noko meir
å snakke om, om ikkje nokon på alvor vil legge fram ei heilt ny
rettskriving?
Viss ikkje: den mest nøytrale måten å representere lyden på er i norsk
rettskriving sj-.
(Jadå, eg veit at det ikkje var noko alvorleg forslag. Men det irriterer meg
berre at nokon ser ut til å meine at det er sjølvsagt kva lyd -sh- (eller
eventuelt den tyske -sch-) skulle stå for på heilt andre språk.)
Øyvind
Svein Hovik
"Jon Haugsand" <jon...@ifi.uio.no> skrev i melding
news:dmsmhf3...@kaksi.ifi.uio.no...
> * Espen Schjønberg
> > >Nei, la skriftspråket få lov til å følge den naturlige
språkutviklingen.
> > >Hvorfor er det bedre å la språket stivne slik det var i 2004 i stedet
for i
> > >1904?
> >
> > AOL.
> >
> > Så enkelt kan det sies.
> >
> > Og enda er det folk som tror de viser _Vett_ når de kritiserer
> > språkrådet for å tilpasse importord!
>
> Nå har visstnok språkrådet snudd. Om det er bra eller ikke vet jeg
> ikke, men jeg er enig i dere her over. Det er jo denne formen for
> konservatisme som har gjort engelsk så vanskelig.
>
Med fare for å væere ørlite off-topic (eller heter det åff-tåpikk nå?):
I min tid på norsk grunnfag i 1984 hadde jeg en foreleser i fonetikk som kom
med følgende illustrasjon på hvor inkonsekvente engelske uttaleregler er.
Han skrev følgende oppkonstruerte ord på tavla:
GHOTI
og ville ha den korrekte uttalen på dette ordet på engelsk. De fleste
foreslo noe som ville bli skrevet omtrentlig som "gouti" i lydskrift. Det
"korrekte" svaret (her var det selvfølgelig ingen fasit, det var jo også
hele poenget når det gjelder engelske uttaleregler) skal være FISH! Dvs. GH
som i "enouGH", O som i "wOmen" og TI som i "naTIon".
Engelsk er på tross av sine paradokser et fantastisk språk spør du meg. Men
jeg er ikke så fascinert av vår overdrevne trang til å importere så mange
ord derfra som vi gjør i dag. Islendingene har vært flinkere til dette enn
det vi er her i landet. På den annen side er ikke språk noe som kan styres
100% - vi har vært utsatt for bølger av utenlandsk språkinnflytelse gjennom
alle århundrer - tysk: kirke, skole - fransk: sjåfør, sjalu og nå engelsk
med utallige eksempler. Tror ikke dette lar seg styre politisk, og det
viktige er å finne fram til vettuge former som etter hvert føles norske.
Svein
Asbjørn Sæbø
> [...]
> Jeg gleder meg forøvrig til "ræpp" kommer på lista, fordi den
> engelskspråklige betegnelsen for denne musikkformen assosieres med
> lyder en ifølge norsk skikk ikke slipper ut ved middagsbordet.
Eit par karar heimanfrå dreiv med "ræpping", men brukte uttrykket "å
ramse" om det. (Altså omtrent som i å "ramse opp", eller "ramse ut av
seg".) Det syns eg var eit godt yttrykk.
Asbj.S.
--
A: Because it messes up the order in which people normally read text.
Q: Why is top-posting such a bad thing?
A: Top-posting.
Q: What is the most annoying thing on usenet and in e-mail?
zenodotos
"Torkill Bruland" <tor...@askfirst.invalid> wrote:
> Tøys og tull. Oslo bør skrives Åhshlåh!
LOL hvor f*n kommer du fra
--
'fool me once, shame on ... shame on you.
It fool me. We can't get fooled again.'
President George W. Bush
<http://www.hyperorg.com/blogger/images/foolbush.mpg>
Jon Haugsand
> Med fare for å væere ørlite off-topic (eller heter det åff-tåpikk nå?):
Nesj. Begynner å bli lei av debatten og fint å komme med noe friskt
blod.
>
> I min tid på norsk grunnfag i 1984 hadde jeg en foreleser i fonetikk som kom
> med følgende illustrasjon på hvor inkonsekvente engelske uttaleregler er.
>
> Han skrev følgende oppkonstruerte ord på tavla:
>
> GHOTI
>
> og ville ha den korrekte uttalen på dette ordet på engelsk. De fleste
> foreslo noe som ville bli skrevet omtrentlig som "gouti" i lydskrift. Det
> "korrekte" svaret (her var det selvfølgelig ingen fasit, det var jo også
> hele poenget når det gjelder engelske uttaleregler) skal være FISH! Dvs. GH
> som i "enouGH", O som i "wOmen" og TI som i "naTIon".
Ah, han dro en Bernard Shaw?
http://alt-usage-english.org/excerpts/fxwhat04.html
>
> Engelsk er på tross av sine paradokser et fantastisk språk spør du meg. Men
> jeg er ikke så fascinert av vår overdrevne trang til å importere så mange
> ord derfra som vi gjør i dag. Islendingene har vært flinkere til dette enn
> det vi er her i landet. På den annen side er ikke språk noe som kan styres
> 100% - vi har vært utsatt for bølger av utenlandsk språkinnflytelse gjennom
> alle århundrer - tysk: kirke, skole - fransk: sjåfør, sjalu og nå engelsk
> med utallige eksempler. Tror ikke dette lar seg styre politisk, og det
> viktige er å finne fram til vettuge former som etter hvert føles norske.
Hva nå enn vi kommer frem til, så er det jo mye viktigere det vi
faktisk skriver, altså innhold, og ikke hvilke ord vi bruker.
Kåre
<svein@(spamfilter)hovik.com> wrote:
>Med fare for å væere ørlite off-topic (eller heter det åff-tåpikk nå?):
Naturligvis må det hete åff-tåpikk. Det er da selvinnlysende.
Språkrådet bør få refs for at de glemte å sette opp dette på listen
sin.
Helge Selstø
-0800:
>Det islandske språkråd kommet ikke med regler om hvordan islandsk skal
>skrives, det enda de gör er att komme på islandske ord isteded för
>låneord.
språkrådet forsøker, er å lage norsk skrivemåte på utenlandske ord, og
det virker bare dumt.
--
Helge Selstø
Brumle Måseegg
<hchr...@online.nospam.deletethis.no> wrote:
>> Hvorfor ikke bruke mer midler på å lære den oppvoksende slekt at det
>> heter kjole og ikke sjole, kino og ikke skino, kjøkken og ikke skjøkken...
>
>Den blir nok verre, ettersom en i norsk ikke normerer tale. Talen normerer
>seg mest av seg sjøl, som den har gjort i alle tider, og det fungerer
>fortsatt alldeles ypperlig.
Dessverre, det gjør nok ikke det. Tidligere har landet hatt en
intellektuell overklasse som bl.a. har stått for en viss normering av
talesproget, slik man har det rundt om på resten av planeten.
Men for det første har ikke restene av landets elite lengre tid til å
ta seg av avkommet sitt, og å lære de å tale distinkt og tydelig, og
for det andre så har janteloven på det strengeste forbudt å oss å
innse at noen norsk taleform på noen måte er finere enn andre.
Derfor skal lærerne ikke rette på elevenes "naturlige talemål", verken
når det gjelder tydelighet eller annet. Mens foreldrene faktisk
forventer at det er skolens oppgave å lære elevene til å prate
forståelig. Derfor får barna ingen tilbakemelding på slurvet sprog, og
resultatet er at nesten ingen lengre vet forskjell på skjære, kjære og
tjære.
Knut Sømme
Er ikke det slik Flettfrid (fra Øvre Singsaker) uttaler det, da ?
knut
Svein Hovik
> * Svein Hovik
> > Med fare for å væere ørlite off-topic (eller heter det åff-tåpikk nå?):
>
> Nesj. Begynner å bli lei av debatten og fint å komme med noe friskt
> blod.
>
> >
> > I min tid på norsk grunnfag i 1984 hadde jeg en foreleser i fonetikk som
kom
> > med følgende illustrasjon på hvor inkonsekvente engelske uttaleregler
er.
> >
> > Han skrev følgende oppkonstruerte ord på tavla:
> >
> > GHOTI
> >
> > og ville ha den korrekte uttalen på dette ordet på engelsk. De fleste
> > foreslo noe som ville bli skrevet omtrentlig som "gouti" i lydskrift.
Det
> > "korrekte" svaret (her var det selvfølgelig ingen fasit, det var jo også
> > hele poenget når det gjelder engelske uttaleregler) skal være FISH! Dvs.
GH
> > som i "enouGH", O som i "wOmen" og TI som i "naTIon".
>
> Ah, han dro en Bernard Shaw?
> http://alt-usage-english.org/excerpts/fxwhat04.html
>
> >
AAhh - er det HAN som fant opp det der. Nyttig link, takk skal du ha!
mvh
Svein
Helge Selstø
13:07:19 +0100:
hmm. skjelden at jeg er så enig med deg ja! Den typen ord vil gi oss
den identiteten vi trenger. Det vil også gjøre det lettere å lære
engelsk, siden likheten ikke blir så stor. Nå kan man klø seg i hodet
og lure på hvordan man staver et ord, og ende opp med at man ikke
klarer å skille de fornorskede engelske ordene fra de opprinnelige
engelske.
--
Helge Selstø
Leif B. Kristensen
> De nye skrivemåtene er vel mer "norske". Synes det blir teit uansett,
> jeg, og usannsynlig harry med de nye skrivemåtene. Nordmenn flest kan
> engelsk, og vet at disse er låneord fra engelsk.
>
> Synes heller Språkrådet skulle vært kreative og funnet gode norske ord
> å ha som alternative bruksuttrykk. Er ikke sikkert de ville blitt
> omfavnet med en gang, men det ville vært mye bedre enn den "Thor
> Heyerdal-engelsken" som de nå styrer med.
Det er jeg enig i. Hvis fotballen hadde kommet til Norge idag, hadde vel
Språkrådet lansert stavemåten futtbåll.
Hva med å spise flesk, gå på bule og kanskje ta et slag med krøllestein
etterpå?
mvh
--
Leif Biberg Kristensen
http://solumslekt.org/
Validare necesse est
Leif B. Kristensen
Hans-Christian Holm
"Brumle Måseegg" <bru...@nospam.no> wrote in message
news:402cf7d5...@news.online.no...
> On Fri, 13 Feb 2004 13:48:26 +0100, "Hans-Christian Holm"
> <hchr...@online.nospam.deletethis.no> wrote:
>
> Derfor skal lærerne ikke rette på elevenes "naturlige talemål", verken
> når det gjelder tydelighet eller annet. Mens foreldrene faktisk
> forventer at det er skolens oppgave å lære elevene til å prate
> forståelig. Derfor får barna ingen tilbakemelding på slurvet sprog, og
> resultatet er at nesten ingen lengre vet forskjell på skjære, kjære og
> tjære.
Hvor går så grensa mellom "slurvet sprog" og dialekt? Og hvilke mekanismer
mener du ligger til grunn for at f.eks. bokstavkombinasjonene "sj" og "rs"
uttales forskjellig i en del dialekter, mens de i østlandsk riksmålsuttale -
i den grad den fortsatt lever - uttales likt?
Hans-Christian
Svein Hovik
"Brumle Måseegg" <bru...@nospam.no> skrev i melding
news:402cf7d5...@news.online.no...
> On Fri, 13 Feb 2004 13:48:26 +0100, "Hans-Christian Holm"
> <hchr...@online.nospam.deletethis.no> wrote:
>
>
> >> Hvorfor ikke bruke mer midler på å lære den oppvoksende slekt at det
> >> heter kjole og ikke sjole, kino og ikke skino, kjøkken og ikke
skjøkken...
> >
> >Den blir nok verre, ettersom en i norsk ikke normerer tale. Talen
normerer
> >seg mest av seg sjøl, som den har gjort i alle tider, og det fungerer
> >fortsatt alldeles ypperlig.
>
> Dessverre, det gjør nok ikke det. Tidligere har landet hatt en
> intellektuell overklasse som bl.a. har stått for en viss normering av
> talesproget, slik man har det rundt om på resten av planeten.
>
> Men for det første har ikke restene av landets elite lengre tid til å
> ta seg av avkommet sitt, og å lære de å tale distinkt og tydelig, og
> for det andre så har janteloven på det strengeste forbudt å oss å
> innse at noen norsk taleform på noen måte er finere enn andre.
>
> Derfor skal lærerne ikke rette på elevenes "naturlige talemål", verken
> når det gjelder tydelighet eller annet. Mens foreldrene faktisk
> forventer at det er skolens oppgave å lære elevene til å prate
> forståelig. Derfor får barna ingen tilbakemelding på slurvet sprog, og
> resultatet er at nesten ingen lengre vet forskjell på skjære, kjære og
> tjære.
>
Her innser jeg at jeg har behov for litt voksenopplæring. Hvordan beskriver
du forskjellen mellom uttalen av kjære og tjære? Mener du at t-en skal være
hørbar? Vil det i så fall også gjelde tjore, tjeld og andre
tj-kombinasjoner? I mitt hode har disse to ordene samme uttale. (snakker
østlandsk - moderat ringeriksk til daglig, og det kan jo være tydeligere
forskjell f.eks i Ålesund)
Er for øvrig helt enig i folks frustrasjon her når det gjelder
kj/skj-lydene. Her i huset har språkrøkten vært streng, og det har ikke
blitt delt ut penger dersom formålet har vært å gå på skino.
Svein
Svein
Tord Kallqvist Romstad
> gamle...@hell.no (Erik J. Helgesen) skreiv i innlegget
> news:402bf9c6...@news.online.no:
>
> > Norsk Språkråd har kommet med forslag til norsk stavemåte for
> > flere utenlandske ord. Noen av deres forslag er visstnok
> > beiken (for bacon), pøbb (for pub), og kørling (for curling).
> > Men hva er galt med de ordene vi allerede bruker?
>
> Skrivemåten. Det er som å skriva «douche» for dusj, «exhaust» for
> eksos eller «chance» for «sjanse», noko me faktisk gjorde før, før
> orda vart «fornorska». Det er ulogisk, vanskelig å læra, og heilt
> unødvendig!
Et naturlig tidspunkt å fornorske skrivemåten er når ordet uttales som
et norsk ord. Ordene du nevner har alle tilnærmet normal norsk uttale
(ihvertfall i min dialekt), og de har med all sannsynlighet hatt det
siden før skrivemåten ble fornorsket. Dette er ikke tilfelle for
ordene "bacon", "pub" og "curling". Diftongen i "bacon" ligner ikke
det minste på diftongen som på norsk skrives "ei", og vokalene i "pub"
og "curling" er ikke så veldig nær norsk "ø". For de to siste ordene
_hender_ det at forsåvidt at jeg hører en tilnærmet norsk uttale, men
jeg har _aldri_ hørt "bacon" bli uttalt "beiken".
--
Tord Romstad
Torkill Bruland
Jo takk for kåmplimanget! Men nu hadde det seg sånn, at da jei
skrev dette svar, hadde jei i tankene en ganske annen distingvert
herremann, riktignok fra beste Oslo vestkant, som jei på en
skitur jeg var på, en dag hadde den store glede å treffe på, oppe
på Kikut, og som der oppe fra utbrøt, som med en kartoffel i halsen,
følgende bevingede ord: -Er ikke Åhshlåhmarken fantastisk du?!
--
torkill
Fredrik E. Nilsen
<hchr...@online.nospam.deletethis.no> wrote:
>hint: engelsk har ikke ø-lyd.
Eh....? First? Sun? Birth? Certain?
mvh
--
Fredrik E. Nilsen
Svein Hovik
"Fredrik E. Nilsen" <fenilse...@chello.no> skrev i melding
news:vbaq20p5mdmj2an2e...@4ax.com...
Gjentar: engelsk har ikke ø. Det er riktignok en vanlig, men fullstendig
feil norsk oppfatning, og hovedgrunnen til at jeg ikke svelger formen
"pøbb".
For å ta eksemplene dine - det er et problem å vise dette fordi jeg ikke vet
hvordan jeg skriver lydskrift som gjengis riktig på news. First, Birth og
Certain har en lyd som i fonemisk transkripsjon skrives som et omvendt
3-tall. (Se eksempel 11, girl, på
http://www.btinternet.com/~ted.power/phon00.htm)
Sun uttales med en kort a-lyd, markert som et "tak" eller en stor a uten
midtstreken, se eksempel 5, luck, på samme side.
Svein
Tord Kallqvist Romstad
> On Fri, 13 Feb 2004 16:41:56 +0100, "Hans-Christian Holm"
> <hchr...@online.nospam.deletethis.no> wrote:
>
> >hint: engelsk har ikke ø-lyd.
>
> Eh....? First? Sun? Birth? Certain?
Jeg synes ikke noen av vokalene i ordene ovenfor ligner spesielt på
norsk ø-lyd. I "sun" oppfatter jeg sågar vokalen som nærmere norsk
"a".
--
Tord Romstad
Thomas Widmann
> Sun uttales med en kort a-lyd, markert som et "tak" eller en stor a
> uten midtstreken, se eksempel 5, luck, på samme side.
Og denne lyd opfattes da heller ikke som et ø på mange andre sprog.
På dansk opfattes den som en å-lyd, så _pub_ rimer for en dansker på
_hop_; på tysk opfattes den derimod som en a-lyd, så for eksempel
_butler_ udtales, som om det blev skrevet _Battler_.
/Thomas
--
Thomas Widmann tw...@bibulus.org http://www.twid.bibulus.org
Flat 3/2, 54 Mavisbank Gardens, Glasgow G51 1HL, Scotland, EU
*** Ny gruppe om nordiske sprog: europa.linguas.germanic.nord ***
boskar
> utenlandske ord. Noen av deres forslag er visstnok beiken (for bacon),
> pøbb (for pub), og kørling (for curling). Men hva er galt med de
> greip, og jeg forstår godt at enkelte politiske partier går inn for å
> legge ned Norsk Språkråd. Fy flate for et supperåd!
>
> Erik
Å skær vi me språkråd når vi kan bruke "hækkere".
Arne Brendmo
<pJTWb.89172$jf4.5...@news000.worldonline.dk>:
>"Erik J. Helgesen" <gamle...@hell.no> skrev i melding
>news:402bf9c6...@news.online.no...
>> Norsk Språkråd har kommet med forslag til norsk stavemåte for flere
>> utenlandske ord. Noen av deres forslag er visstnok beiken (for
>> bacon), pøbb (for pub), og kørling (for curling). Men hva er galt
>> med de ordene vi allerede bruker?
>>...
>Dette er en charmant feuilleton som kommer hver gang vi i slike sprang
>registrerer at sproget endrer seg. Er det kanskje en chance for at du
>fremdeles
>skriver jaloux, mig og dig også?
At språket endrer seg er nå en ting. Men her er vel saken
at språkrådet endrer språket.
--
abre
"The higher that the monkey can climb the more he shows his tail"
- Tom Waits
Arne Brendmo
<x0UWb.32953$BD3.7...@juliett.dax.net>:
>Det viktigste er at skrivemåte og talemåte samsvarer. Spesielt
>er dette nyttig i lese og skriveopplæring, og det sparer barna for mye
>plunder.
Er dette dokumentert. Jeg synes nemlig ikke det høres
særlig opplagt ut. Det å skrive, lese og snakke er da
forskjellige prosesser?
Uansett vil skrivemåte og talemåte aldri kunne samsvare.
Folk snakker mange forskjellige dialekter, mens skrift-
språket er normert.
Arne Brendmo
<IX6Xb.89342$jf4.5...@news000.worldonline.dk>:
>Knut Sømme wrote:
>> Da må også Oslo-> Oschloo
>
>Tøys og tull. Oslo bør skrives Åhshlåh!
Langt ifra. Oslo uttales selvsagt Oslo. Mange av de som bor
der er riktignok ikke klar over dette, men slikt kan man
ikke ta hensyn til.
Arne Brendmo
<pils-u8...@pvv.org>:
>Alle de gode eksemplene* på tidligere låneord som har fått norsk
>skrivemåte, og blitt akseptert, synes jeg er mer enn godt nok argument
>til å støtte Språkrådet i denne saken. Ja, det ser rart ut idag, men
>om et par år er vi vant til det.
Jeg synes faktisk ikke dette er noe argument. Selv om jeg skriver
"eksos" og "sjåfør" (fordi jeg aldri har kjent til noe annet), og
dette er/føles riktig i dag, betyr ikke det at det nødvendigvis var
riktig å endre skrivemåten da dette ble gjort. Dermed er det heller
ikke gitt at tilsvarende endringer er riktige i dag.
Tilsvarende med skrivefeil: mye språkutvikling har opprinnelig vært
et resultat av feil og misforståelser. Men selv om vi aksepterer
den utviklingen som faktisk har funnet sted, tilsier vel ikke dette
at vi aksepterer enhver feil idet den oppstår?
Jeg synes også det spiller en stor rolle om språkrådet bare godkjenner
eller avviser skrivemåter som allerede er tatt i bruk, eller om de
finner opp skrivemåter som ingen har sett før.
Brumle Måseegg
<svein@(spamfilter)hovik.com> wrote:
>
>Her innser jeg at jeg har behov for litt voksenopplæring. Hvordan beskriver
>du forskjellen mellom uttalen av kjære og tjære? Mener du at t-en skal være
>hørbar? Vil det i så fall også gjelde tjore, tjeld og andre
>tj-kombinasjoner? I mitt hode har disse to ordene samme uttale. (snakker
>østlandsk - moderat ringeriksk til daglig, og det kan jo være tydeligere
>forskjell f.eks i Ålesund)
Slik jeg lærte det en gang for over et halvt sekel siden, så er det
tungespissen som er nøkkelen.
Tjære - er den helt fremme i munnen, borti eller litt forbi fortennene
Skjære langt bak i munnen, og kjære er den midt i mellom.
>Er for øvrig helt enig i folks frustrasjon her når det gjelder
>kj/skj-lydene. Her i huset har språkrøkten vært streng, og det har ikke
>blitt delt ut penger dersom formålet har vært å gå på skino.
Men dessverre er ikke alle slik som deg.
Brumle Måseegg
<hchr...@online.nospam.deletethis.no> wrote:
>
>"Brumle Måseegg" <bru...@nospam.no> wrote in message
>news:402cf7d5...@news.online.no...
>> On Fri, 13 Feb 2004 13:48:26 +0100, "Hans-Christian Holm"
>> <hchr...@online.nospam.deletethis.no> wrote:
>>
>> Derfor skal lærerne ikke rette på elevenes "naturlige talemål", verken
>> når det gjelder tydelighet eller annet. Mens foreldrene faktisk
>> forventer at det er skolens oppgave å lære elevene til å prate
>> forståelig. Derfor får barna ingen tilbakemelding på slurvet sprog, og
>> resultatet er at nesten ingen lengre vet forskjell på skjære, kjære og
>> tjære.
>
>Hvor går så grensa mellom "slurvet sprog" og dialekt?
Med at man bryr seg om hvordan barna uttaler ordene. Med at de
artikulerer skikkelig. Med at man våger å irettesette de for feil
stemmebruk uten å være overbevist om at de vil pådra seg alvorlige
komplekser. Det er dette som er kultivering.
> Og hvilke mekanismer
>mener du ligger til grunn for at f.eks. bokstavkombinasjonene "sj" og "rs"
>uttales forskjellig i en del dialekter, mens de i østlandsk riksmålsuttale -
>i den grad den fortsatt lever - uttales likt?
At foreldre bryr seg.
At lærerne får lov til å bry seg.
At TV og radio ansetter folk som er i stand til å snakke skikkelig.
Husker du Ivar Eskelands kåserier i Radio og TV? En nydelse å høre på
selv for den staeste riksmålmann. Men hans far var da også en
anerkjent pedagog, og sterkt opptatt av dette med "måldyrking"
(Det finnes en rekke gode eksempler også på dyktige riksmålstalere,
men jeg valgte å ta et eksempel fra nynorskens rekker i håp om at du
fatter pointet)
Geir Hongro
> <hchr...@online.nospam.deletethis.no> wrote:
>
>
> >> Hvorfor ikke bruke mer midler på å lære den oppvoksende slekt at det
> >> heter kjole og ikke sjole, kino og ikke skino, kjøkken og ikke
skjøkken...
> >
> >Den blir nok verre, ettersom en i norsk ikke normerer tale. Talen
normerer
> >seg mest av seg sjøl, som den har gjort i alle tider, og det fungerer
> >fortsatt alldeles ypperlig.
>
> Dessverre, det gjør nok ikke det. Tidligere har landet hatt en
> intellektuell overklasse som bl.a. har stått for en viss normering av
> talesproget, slik man har det rundt om på resten av planeten.
Resten av planeten trenger heller ikke noen "overklasse".
Jålespråk (eller "sprog", som vestkantsossene kaller det) klarer vi oss
utmerket godt uten her til lands!
Geir Hongrø
Raymond Ness
>>
>> "Erik J. Helgesen" <gamle...@hell.no> skrev i melding
>> news:402bf9c6...@news.online.no...
>>> Norsk Språkråd har kommet med forslag til norsk stavemåte for flere
>>> utenlandske ord. Noen av deres forslag er visstnok beiken (for
>>> bacon), pøbb (for pub), og kørling (for curling). Men hva er galt
>>> henger på greip, og jeg forstår godt at enkelte politiske partier
>>> går inn for å legge ned Norsk Språkråd. Fy flate for et supperåd!
>>>
>>> Erik
>>
>> sprang registrerer at sproget endrer seg. Er det kanskje en chance
>> for at du fremdeles
>> skriver jaloux, mig og dig også?
>>
>> språkutviklingen. Hvorfor er det bedre å la språket stivne slik det
>> var i 2004 i stedet for i 1904? Det har aldri vært en skriftreform
>> uten støy og rabalder i Norge, men konsekvensen er at vi har et
>> språk med rimelig balanse der lånordene etter et par generasjoner
>> føles norske. Jeg gleder meg forøvrig til "ræpp" kommer på lista,
>> fordi den engelskspråklige betegnelsen for denne musikkformen
>> assosieres med lyder en ifølge norsk skikk ikke slipper ut ved
>> middagsbordet.
>>
>
> Enig. Det viktigste er at skrivemåte og talemåte samsvarer. Spesielt
> er dette nyttig i lese og skriveopplæring, og det sparer barna for
> mye plunder.
Nei! Bacon, pub og curling er engelske ord. Norske alternativer er: Røkt
sideflesk, skjenkested og ...ehhh... *krølling?* :-)
--
Raymond
GLA
Helgesen) wrote:
>Norsk Språkråd har kommet med forslag til norsk stavemåte for flere
>utenlandske ord. Noen av deres forslag er visstnok beiken (for bacon),
>pøbb (for pub), og kørling (for curling). Men hva er galt med de
>ordene vi allerede bruker? Jeg synes de nye stavemåtene ikke henger på
>greip, og jeg forstår godt at enkelte politiske partier går inn for å
>legge ned Norsk Språkråd. Fy flate for et supperåd!
>
>Erik
Flertallet i Norsk Språkråd er blitt edru etter festen og kommet til
at nevnte ord blir for spektakulære - dvs "beiken" forblir "bacon".
Gla.
Viktige linker:
http://fomi.ytring.dk
http://www.norskkultur.net
"I Krigens Hus"
Islams konlonisering av Vesten
www.hovedland.dk
Hans-Christian Holm
> On Fri, 13 Feb 2004 18:37:20 +0100, "Hans-Christian Holm"
> <hchr...@online.nospam.deletethis.no> wrote:
>
> > Og hvilke mekanismer
> >mener du ligger til grunn for at f.eks. bokstavkombinasjonene "sj" og
"rs"
> >uttales forskjellig i en del dialekter, mens de i østlandsk
riksmålsuttale -
> >i den grad den fortsatt lever - uttales likt?
>
> At foreldre bryr seg.
> At lærerne får lov til å bry seg.
> At TV og radio ansetter folk som er i stand til å snakke skikkelig.
Så da mener du altså at sammenfallende uttale av "sj" og "rs" i østnorsk er
et resultat av at foreldre ikke bryr seg, at lærere ikke bryr seg, eller
slurvete uttale i TV og radio.
Dette er en ganske vanlig misforståelse blant folk med liten eller ingen
kjennskap til elementær språkvitenskap, det at enkelte språkendringer er et
resultat av slurv, mens andre ikke er det. Jeg har aldri sett noen god
forklaring på språkendringer som *ikke* skal være resultat av "slurv". Eller
har du noen eksempler? Endringene som har gjort at vi i dag snakker moderne
norsk og ikke gammalnorsk er ikke et resultat av arbeidet til diktere i
elfenbeinstårn eller at vise menn har kommet ned fra fjellet med påbud, de
er som regel resultat av endringer som i utgangspunktet har oppstått i
folkedypet. Besserwissere og snobber har så å si alltid karakterisert sånne
endringer som språklig forfall, men de dilter jo etter, de også. Samme er
det med lydene vi skriver sj, skj, tj og kj, de er nye påfunn fra folket,
alle sammen, ikke noe resultat av påbud fra oven. De varierer også i uttale
over landet, etter som endringene ikke har vært de samme overalt. Sammenfall
av sj og kj føyer seg pent inn i rekka av andre sammenfall, og det har
ingenting med språklig forfall å gjøre. Noe kommer, og noe går. Kj-lyd og
etterhengt bestemt artikkel er fenomener som har kommet til ganske nylig,
mens andre har blitt borte. Antall lyder varierer, både opp og ned, ikke noe
antall er hellig og meisla i stein for evig. Sånn fungerer språket, sånn har
det alltid fungert, og sånn vil det alltid fungere.
Hans-Christian
Kåre
Bra innlegg.
Men det kommer vel neppe til å forhindre at det alltid vil være noen
som tror at det språket de lærte i går, er en evig og uforgjengelig
norm, slik at de blir sittende og jamre over at språket i dag ikke er
identisk med språket i går.
mvh
Kåre A. Lie
http://www.lienet.no/
Øyvind Rangøy
>> Eh....? First? Sun? Birth? Certain?
> Gjentar: engelsk har ikke ø. Det er riktignok en vanlig, men fullstendig
> feil norsk oppfatning, og hovedgrunnen til at jeg ikke svelger formen
> "pøbb".
Det er heilt sant som du seier, engelsk har ikkje ø. Og som mange av dei
andre svara viser blir den lyden vi finn i t.d eng. «pub» og «sun» oppfatta
ulikt av folk med ulike morsmål, og ofte som «a» (eg kan berre leggje
Estland og Latvia til den lista).
Men: Det diskvalifiserer i seg sjølv på ingen måte skriftforma «pøbb» på
norsk. (Kor godt _ordet_ er på norsk er eit anna spørsmål). Det er nemleg
snakk om ein lyd vi _ikkje har_ i norsk lydsystem, og når eit vanleg norsk
øyre då ofte høyrer ein ø-lyd her, er det ikkje noko gale i bruke dette som
den beste norske tilmåtinga. Den engelske lyden kjem vi uansett (heldigvis)
ikkje til å importere.
(Hint: To språk har sjeldan eller aldri akkurat dei same grensene mellom
vokalfonema. Og det har ikkje noko å gjere med teikna ein bruker for lydane
i ortografien.)
Øyvind
Brumle Måseegg
<geir...@onlinenospam.no> wrote:
>
>"Brumle Måseegg" <bru...@nospam.no> wrote in message
>news:402cf7d5...@news.online.no...
>> On Fri, 13 Feb 2004 13:48:26 +0100, "Hans-Christian Holm"
>> <hchr...@online.nospam.deletethis.no> wrote:
>>
>>
>> >> Hvorfor ikke bruke mer midler på å lære den oppvoksende slekt at det
>> >> heter kjole og ikke sjole, kino og ikke skino, kjøkken og ikke
>skjøkken...
>> >
>> >Den blir nok verre, ettersom en i norsk ikke normerer tale. Talen
>normerer
>> >seg mest av seg sjøl, som den har gjort i alle tider, og det fungerer
>> >fortsatt alldeles ypperlig.
>>
>> Dessverre, det gjør nok ikke det. Tidligere har landet hatt en
>> intellektuell overklasse som bl.a. har stått for en viss normering av
>> talesproget, slik man har det rundt om på resten av planeten.
>
>Resten av planeten trenger heller ikke noen "overklasse".
Jo. Det er det som trenges. En intellektuell overklasse (som ikke må
forveksles med økonomisk overklasse) som bygger på de gamle gode
borgerlige verdier (Kfr Kåre W.)
Og som har en slik adferd at den blir respektert av den øvrige del av
befolkningen.
>Jålespråk (eller "sprog", som vestkantsossene kaller det) klarer vi oss
>utmerket godt uten her til lands!
Jålesproget tregner vi ikke. Og det har vi hatt noen eksempler på.
Eksempelvis hadde vi en gang noe som het "Klisju" (Klubb 7) -sproget,
som blant annet gikk ut på å døtte inn "esse" flest mulig ganger i
hver setning.
På samme måte som Ullern og Bærums smårips i dag bruker ordet "lissom"
Og dessuten snakke så ubegripelig og sluke så mange ord-endelser som
mulig.
Men det vi trenger er et sprog som er distinkt, tydelig og forståelig.
Arne Brendmo
meldingen <EunXb.4023$rj4....@news2.e.nsc.no>:
>Dette er en ganske vanlig misforståelse blant folk med liten eller
>ingen kjennskap til elementær språkvitenskap, det at enkelte
>språkendringer er et resultat av slurv, mens andre ikke er det. Jeg
>har aldri sett noen god forklaring på språkendringer som *ikke* skal
>være resultat av "slurv".
Det er sikkert riktig. Men hva slags konklusjon skal vi trekke av
det, da? At ethvert tilfelle av slurv og feil er helt greit, fordi
det sikkert blir greit seinere? Jeg håper ikke det.
Jeg vil anta at det også tidligere har vært delte meninger om
slike endringer, og at det dermed ikke trenger å være helt til-
feldig hvilke tilfeller av slurv som har gitt opphav til språk-
endringer og hvilke som ikke har gjort det.
>Endringene som har gjort at vi i dag snakker moderne norsk og ikke
>gammalnorsk er ikke et resultat av arbeidet til diktere i elfenbeinstårn
>eller at vise menn har kommet ned fra fjellet med påbud, de er som regel
>resultat av endringer som i utgangspunktet har oppstått i folkedypet.
Nå er vel norsk språkråd nettopp slike som komme ned fra fjellet -
om ikke med påbud - så ihvertfall med anbefalinger som er totalt
fremmede i folkedypet.
>Besserwissere og snobber har så å si alltid karakterisert sånne
>endringer som språklig forfall, men de dilter jo etter, de også.
Det er ingen motsetning her. Man kan være imot at en endring blir
tatt opp i skriftspråket, men man kan samtidig være lojal overfor
de endringer som allerede er tatt opp i skriftspråket. Selv om
man synes det er synd om f.eks. forskjellen mellom "skj" og "kj"
skulle bli borte, betyr ikke det at man er imot enhver endring,
og det betyr slett ikke at man vil at alle skal snakke sanskrit.
Svein Hovik
For min egen del har jeg holdt steinhardt på å lære egne barn forskjellen
mellom skjøre og kjøre, ikke fordi jeg ikke godtar at språket endrer seg,
men fordi vi får et fattigere språk med et fonem mindre dersom forskjellen
mellom disse lydene blir borte. Dette vil innebære færre nyanser og flere
muligheter for misforståelser. Ut fra språkutviklingen bl.a i Oslo og Bergen
erkjenner jeg imidlertid at det er en stor sjanse for at disse lydene er
smeltet sammen i løpet av et par tiår, slik at jeg i etterfølgende
generasjoners øyne blir som en gammel grandtante som tviholder på "aa",
"mig" og "dig" i skriftspråket.
Svein
Øyvind Rangøy
> For min egen del har jeg holdt steinhardt på å lære egne barn forskjellen
> mellom skjøre og kjøre, ikke fordi jeg ikke godtar at språket endrer seg,
> men fordi vi får et fattigere språk med et fonem mindre dersom forskjellen
> mellom disse lydene blir borte. Dette vil innebære færre nyanser og flere
> muligheter for misforståelser.
Det vil seie at vi har eit fattigare språk enn vikingane, di vi ikkje gjer
skilnad på til dømes «t-lyd» og «th-lyd»?
Øyvind
Keera Ann Fox
> Eit par karar heimanfrå dreiv med "ræpping", men brukte uttrykket "å
> ramse" om det. (Altså omtrent som i å "ramse opp", eller "ramse ut av
> seg".) Det syns eg var eit godt yttrykk.
Enig.
--
****** Keera in Norway ******
* Think big. Shrink to fit. *
http://home.online.no/~kafox/
Øyvind Rangøy
> Asbjørn Sæbø:
>> Eit par karar heimanfrå dreiv med "ræpping", men brukte uttrykket "å
>> ramse" om det. (Altså omtrent som i å "ramse opp", eller "ramse ut av
>> seg".) Det syns eg var eit godt yttrykk.
> Enig.
Same her.
Ja, det trur eg sanneleg eg òg skal ta i bruk.
Øyvind
Knut Sømme
>
< ..klippe ut..>
> Jålesproget tregner vi ikke. Og det har vi hatt noen eksempler på.
> Eksempelvis hadde vi en gang noe som het "Klisju" (Klubb 7) -sproget,
> som blant annet gikk ut på å døtte inn "esse" flest mulig ganger i
> hver setning.
>
> På samme måte som Ullern og Bærums smårips i dag bruker ordet "lissom"
>
Eller det siste mote uttrykket : 'på en måte'
Er en først begynt å legge merke til det er det helt vanvittig
hvor mye det brukes.
knut
Øyvind Rangøy
> Eller det siste mote uttrykket : 'på en måte'
Kva er eit «mott uttrykk»? ;-)
Øyvind
Hans Petter Nenseth
>Knut Sømme wrote:
>
>> Eller det siste mote uttrykket : 'på en måte'
>
>Kva er eit «mott uttrykk»? ;-)
"The hoople" er vel et mott uttrykk.
--
Blander man kortene for godt
blir man lett forstokket.
HPN
Svein Hovik
"Knut Sømme" <bfso...@online.no> skrev i melding
news:402E2CA9...@online.no...
Eller et enda verre uttrykk: "for å si det sånn". Dette brukes nå i hytt og
pine av politikere, tenåringer dagsrevyjournalister etc. Hvor i all verden
kom dette fra? Så vidt jeg kan observere har dette uttrykket blitt den nye
"tomgangsfrasen" og erstatter vel til en viss grad "lissom" - som kanskje
begynte å bli VEL utslitt. Andre som har reflektert rundt dette?
mvh
Svein
Peter J. Acklam
> "Knut Sømme" <bfso...@online.no> skrev:
>
> > Eller det siste mote uttrykket : 'på en måte'
> >
> > Er en først begynt å legge merke til det er det helt vanvittig
> > hvor mye det brukes.
>
> Eller et enda verre uttrykk: "for å si det sånn". Dette brukes
> nå i hytt og pine av politikere, tenåringer dagsrevyjournalister
> etc.
For ikke å snakke om «hytt og pine».
Peter
--
Peter J. Acklam - pjac...@online.no - http://home.online.no/~pjacklam
Jan Ingvoldstad
> Hva nå enn vi kommer frem til, så er det jo mye viktigere det vi
> faktisk skriver, altså innhold, og ikke hvilke ord vi bruker.
Jeg er uenig, fordi hvilke ord man bruker avgjør hvor lett det er for
leseren å henge med.
Argumentet jeg savnet i debatten på Viggo-sjåvvet var at det er ikke
vanskeligere å skrive "pøbb" enn det er å skrive "pøb", men det kan
være vanskeligere å lese. Desto mer valgfrihet man har, desto verre
blir det.
Jeg er fristet til å lære et av de indonesiske språkene (kalt
"indonesisk" av den jeg snakket med) hvor ting er mye enklere. :)
--
Fire små biler
på ferie i jula
blåste av veien
Brumle Måseegg
<hchr...@online.nospam.deletethis.no> wrote:
>
>"Brumle Måseegg" <bru...@nospam.no> wrote in message
>news:402d478d...@news.online.no...
>> On Fri, 13 Feb 2004 18:37:20 +0100, "Hans-Christian Holm"
>> <hchr...@online.nospam.deletethis.no> wrote:
>>
>> > Og hvilke mekanismer
>> >mener du ligger til grunn for at f.eks. bokstavkombinasjonene "sj" og
>"rs"
>> >uttales forskjellig i en del dialekter, mens de i østlandsk
>riksmålsuttale -
>> >i den grad den fortsatt lever - uttales likt?
>>
>> At foreldre bryr seg.
>> At lærerne får lov til å bry seg.
>> At TV og radio ansetter folk som er i stand til å snakke skikkelig.
>
>Så da mener du altså at sammenfallende uttale av "sj" og "rs" i østnorsk er
>et resultat av at foreldre ikke bryr seg, at lærere ikke bryr seg, eller
>slurvete uttale i TV og radio.
Dette ville absolutt kunnet motvirke det naturlige forfallet. Sproget
må kultiveres. Med en klar og bevisst holdning til uttalen, så ville
vi vært i samme stilling som Frankrike og England.
>Dette er en ganske vanlig misforståelse blant folk med liten eller ingen
>kjennskap til elementær språkvitenskap, det at enkelte språkendringer er et
>resultat av slurv, mens andre ikke er det. Jeg har aldri sett noen god
>forklaring på språkendringer som *ikke* skal være resultat av "slurv". Eller
>har du noen eksempler?
I Danmark er det faktisk gjort undersøkelser over den innflytelse
Holbergs norske sprog hadde på det danske talesproget. Men her i
Norge er det vel ikke god latin å foreta slike undersøkelser.
> Endringene som har gjort at vi i dag snakker moderne
>norsk og ikke gammalnorsk
Hvorfor er det ingen norske sprogforskere som bryr seg om "High
Nordic" ?
> er ikke et resultat av arbeidet til diktere i
>elfenbeinstårn eller at vise menn har kommet ned fra fjellet med påbud, de
>er som regel resultat av endringer som i utgangspunktet har oppstått i
>folkedypet.
Du tar litt feil her. Det var ikke Janteloven men Grunnloven som ble
vedtatt på Eidsvoll i 1814.
Så vel våre forfattere, som journalister, lærere osv. har innflytelse
på talesproget. Selv har jeg en dialekt som de sproglige
forståsegpåere for lengst har gitt opp som håpløs, da et av dens mest
karakteristiske kjennetegn, som i høyeste grad setter farge på
sproget, er et vanvittig overforbruk av fremmedord…..
>Besserwissere og snobber har så å si alltid karakterisert sånne
>endringer som språklig forfall, men de dilter jo etter, de også.
Den derre legenden om at de konservative alltid dilter etter i
kulturpolitikken gikk av moten etter Willochs tid som statsminister.
Har du forresten lest hva Andrè Bjerke skrev om
"Anti-snobb-snobbisme"?
> Samme er
>det med lydene vi skriver sj, skj, tj og kj, de er nye påfunn fra folket,
>alle sammen, ikke noe resultat av påbud fra oven.
Og hvordan har så "folket" kommet frem til disse påfunnene?
> De varierer også i uttale
>over landet, etter som endringene ikke har vært de samme overalt. Sammenfall
>av sj og kj føyer seg pent inn i rekka av andre sammenfall, og det har
>ingenting med språklig forfall å gjøre. Noe kommer, og noe går.
Og hva nytt har da kommet fra "folkedypet"?
> Kj-lyd og
>etterhengt bestemt artikkel er fenomener som har kommet til ganske nylig,
>mens andre har blitt borte. Antall lyder varierer, både opp og ned, ikke noe
>antall er hellig og meisla i stein for evig. Sånn fungerer språket, sånn har
>det alltid fungert, og sånn vil det alltid fungere.
"Ugresset gror sammen med de nyttige plantene, det har det alltid
gjort, og det vil det alltid gjøre"
(Ukjent steinalderperson da noen fortalte om de nymotens ideene med å
rote i jorda med en stokk, og deretter så frø)