Juklerøds publikasjon "Harde slag" fra 1995
Arve Kirkevik
Del 1 av 7
[For bedre lesbarhet, se web-versjonen. Juklerød brukte svært mye fete
typer, ulike skriftstørrelser og understrekning, og dette får jeg ikke så
godt frem på news. På websiden min har jeg prøvd så godt jeg kan å få alt
likt originalen, inkludert skrivefeil og manglende mellomrom.]
http://arki.fuck-the-law.org/hardeslag.htm
Om noen skulle være i tvil, denne publiseringen kom jeg med for å markere at
det i dag, 25. januar, er syv år siden Arnold Juklerøds død.
Min introduksjon til Juklerøds hefte "Harde slag"
Det er en side av Juklerødsaken som er blitt fortiet, men nå er det slutt på
tausheten. Noen vil mene det har gått for lang tid, men der mener jeg de tar
kraftig feil. Tidsånden sier at de pårørende er en "ressurs" for de
tvangsinnlagte, som i større grad bør høres og få innvirkning på
behandlingsopplegget. Juklerøds familie er et skrekkens eksempel på hvordan
en ektefelle og en sønn kan få sin far innlagt for å dekke over kriminelle
handlinger. Slikt foregår den dag i dag, men på dette området betyr ikke
personvernet noe for Georg Orwell Apenes, som heller bruker tiden på å gjøre
seg selv interessant ved å kjøre frem "prinsipielle" saker som kan
rettferdiggjøre det korrupte Datatilsynets eksistens. Sensur av internett,
dét er alltid sexy, og er garantert å gi dem den oppmerksomhet de ikke
fortjener. For hva gjorde Georg Apenes for Juklerøds "personvern" da han
satt på Stortinget? Jo, han var en av de mange som gav blanke i hele saken,
og nå har han tatt parti med overgriperne - den familien som i ondskap og
med overlegg kastet Juklerød til ulvene i psykiatrien, og ikke brydde seg om
hvordan det gikk med ham senere.
Haakon Sandøy skal angivelig komme med en fjernsynsfilm om Juklerød på NRK i
februar 2003, men den fortegner historien om Arnold, akkurat som den forrige
filmen; http://www.dagogtid.no/arkiv/1997/06/film2
Juklerødsaken blir fremstilt som en sak der de skumle myndighetene var ute
etter å "ta" Juklerød. Konspirasjoner er alltid gøy, men det er ikke fullt
så morsomt å få dem punktert av fakta. Årsaken til at Juklerød i det hele
tatt havnet i psykiatrien, var nemlig at familien dolket ham i ryggen. Å
utelate den delen av saken, er historieforfalskning. Men en ting som er like
ille, er at han lar Eva Skjønsberg blande seg inn i redigeringen av filmen.
Hva er da viktigst for Sandøy, å løfte fanen for det Juklerød stod for,
eller fremheve seg selv og filmene sine for _enhver_ pris? Juklerød ville
*aldri* ha gått inn og leflet for å få lov til å vise filmen: Det var
nettopp _integritet_ som var Arnolds varemerke, og da blir det meningsløst
når saken hans fremmes av personer som opptrer unnvikende og ettergivende
når de støter på hindringer.
Nå gir jeg ordet til Juklerød, så vil folk selv se at det først og fremst
var en familiekonflikt; og at alle de andre overgrepene Juklerød ble utsatt
for, står sekundært til denne familiekonflikten.
"H A R D E S L A G "
FOR OG AV
Arnold Juklerød
Et kort glimt av den mentale tilstanden
i
Kongeriket Norge
"HOLTANESAKEN & JUKLERØDSAKEN"
"Harde slag" er en samling av brever som viser et
kort glimt av den reelle mentale tilstand bak den pene og
blankpussede "fasaden" til "Rettsstaten" NORGE!
Brev av 6. februar 1995 til Advokatfirma Røegh & Røegh - 3770 Kragerø,
fra Arnold Juklerød - Poste Restante - Gaustad postkontor, 0320 Oslo.
Brev av 8. mars 1995 til Advokatfirma Røegh & Røegh - 3770 Kragerø, fra
Arnold Juklerød - Poste Restante - Gaustad postkontor 0320 Oslo.
Brev av 20.03.95 til Arnold Juklerød - p.r. Gaustad postkontor, 0320
Oslo, fra advokat Jens S Røegh.
Brev av 29. mars 1995 til Advokatfirma Røegh & Røegh - 3770 Kragerø, fra
Arnold Juklerød, Poste Restante - Gaustad postkontor, 0320 Oslo.
Brev av 4. april 1995 til Advokatfirma Røegh & Røegh - Storgt. 2, 3770
Kragerø, fra siviløkonom Thore Lie - Melkeveien 28 a, 0386 Oslo.
Brev av 05.04.95 til Tore Lie - Regnskapsavd/Økonomistaben/SND, fra
advokat Jens S Røegh - 3770 Kragerø.
Brev av 7. april 1995 til Advokat Jens S Røegh - Postboks 214, 3770
Kragerø, fra advokat Knut Rognlien - Postboks 8741 Youngstorget, 0028
Oslo.
Brev av 19.04.95 til Advokat Knut Rognlien - Postboks 8741 Youngstorget,
0028 Oslo, fra advokat Jens S Røegh - 3770 Kragerø.
Brev av 25. april 1995 til advokat Knut Rognlien - Postboks 8741
Youngstorget 0028 Oslo, fra Arnold Juklerød - Poste Restante - Gaustad
postkontor, 0320 Oslo.
Brev av 27. april 1995 til Arnold Juklerød - Poste Restante Gaustad, 0320
Oslo, fra advokat Knut Rognlien - Postboks 8741 Youngstorget - 0028 Oslo.
Brev av 29. mai 1995 til advokat Knut Rognlien - Postboks 8741
Youngstorget, 0078 Oslo, fra Arnold Juklerød - Poste Restante - Gaustad
postkontor, 0320 Oslo.
Arnold Juklerød
"Gaustadfronten!" Poste Restante -
"Velferdsbastionen!" Gaustad postkontor,
(Anleggsbrakka!) 0320 Oslo
29. mai 1995
(Mob.tlf. 90 01 24 54)
Advokatfirma
Røegh & Røegh
3770 Kragerø
SALG AV EIENDOMMEN ÅSEN - gnr.53. bnr. 27 - TILHØRENDE ASBJØRN ÅSLAND
Undertegnede - som er Asbjørn Åslands far, er interessert i å kjøpe
ovenstående eiendom og takker for mottatt prospekt for eiendommen etter
oppringning fra siviløkonom Thore Lie.
Det er kjent for meg at det for tiden er leieboere i både første og andre
etasje, og før jeg vurderer et bud på eiendommen, vil jeg bl.a. være
takknemlig for å få tilsendt leiekontraktene/betingelsene til leieboerne
- samt opplysning om leieboerne eventuelt har leierettigheter i
kjelleretasjen.
Videre er jeg takknemlig for opplysninger om evt. innkomne antall bud -
og hvor høye de er.
Det er å håpe at min sønn og jeg kan komme frem til en minnelig
akseptabel ordning, slik at jeg slipper å vurdere å få domstolene til å
se på eiendomsforholdet til Åsen gnr. 53.bnr.27.
Vennlig hilsen
Arnold Juklerød
***********************************************************
Arnold Juklerød Rek.
"Gaustadfronten!" Poste Restante -
"Velferdsbastionen!" Gaustad postkontor,
(Anleggsbrakka!)
0320 Oslo
29. mai 1995 (Mob.tlf. 90 01 24
54)
Advokatfirma
Røegh & Røegh
3770 Kragerø
SALG AV EIENDOMMEN ÅSEN - gnr. 53. bnr. 27. I SANNIDAL - KRAGERØ KOMMUNE.
Det vises til mitt brev av 6. februar 1995 til advokatfirma Røegh & Røegh
hvor jeg ba om noen opplysninger vedr. ovennevnte salg, - og hvor jeg
avsluttet brevet med følgende:
"Det er å håpe at min sønn og jeg kan komme frem til en minnelig
akseptabel ordning, slik at jeg slipper å vurdere å få domstolene til å
se på eiendomsforholdet til Åsen gnr. 53. bnr. 27".
Da jeg ikke har mottatt noe svar, finner jeg det riktig at advokatfirma
Røegh & Røegh og en eventuell kjøper til nevnte eiendom får opplysninger
som kan spare Asbjørn Åsland og en eventuell kjøper av eiendommen for
ubehageligheter; bl.a. moralske og økonomiske tap.
Har Asbjørn Åsland eiendomsretten til bolighuset Åsen - gnr. 53. bnr. 27.
?
Her de faktiske forhold som må legges til grunn for et rett svar på
ovenstående spørsmål:
Søndag den 19. september 1971 - ved 7.30-tiden ringte min søster Astrid
Juklerød meg fra Kragerø sykehus - hvor hun arbeidet, og fortalte at min
sønn Asbjørn hadde vært utsatt for en bilulykke - og utpå natten tatt inn
der på sykehuset. Hun fortalte at Asbjørn ikke hadde synlige ytre skader,
- og hun visste ikke hvor store indre skader han hadde fått i hode og
bryst. Hun fortalte at Asbjørn ikke var edru da han ble tatt inn på
sykehuset.
Videre fortalte min søster at bilulykken hadde skjedd rett nedenfor der
hvor vi bodde, og jeg gikk da ned for å se på ulykkesstedet - som var ved
siden av innkjøringen til Tor Wåsjøs bolighus. Det var tydelig å se at
bilen hadde kommet ut i løsgrusen, tverket og veltet. Og Ca. 15 meter
nedenfor der bilen hadde veltet - lå det i veien en forskrekkende stor
mengde med levret blod som fortalte meg mye om Asbjørns indre skader i
hode og bryst... Asbjørns nye bil - som jeg hadde betalt over 50 % av
kjøpesummen, var kjørt til vrak, fjernet fra fylkesveien og stod
bortgjemt inne på privatveien til Tor Wåsjø. Men hva er vel en ny død bil
sammenliknet med en levende sønn?
Noe senere kom min søster opp til meg, - og jeg fikk låne hennes bil for
å kjøre ut til Asbjørn på Kragerø sykehus. For at Asbjørn ikke også
skulle begå assuransesvindel - i tillegg til å ha kjørt bil i beruset
tilstand, tilbød jeg ham de 12.000 - han hadde lånt av meg til bilkjøpet
- samt at vi
2
sammen skulle reparerer bilen hans. Dette tilbud ble han nok glad for- og
godtok der i sykesengen.
Men dagen etter denne bilulykken - mandag den 20 september 1971, ble
Asbjørn kjørt bort til Telemark Sentralsykehus (TSS) i Skien til nærmere
undersøkelser. Der på TSS ble Asbjørn - i den tilstand han da var i, av
sin mor og hennes familie overtalt til å begå assuransesvindel - og
derved også bryte den avtalen han hadde med meg - "Pappa". På TSS ble
Asbjørn av sin mor orientert om at hun stod fast på sin begjæring om
skilsmisse. Den 4. okt. 1971 kom Asbjørn tilbake til Kragerø sykehus og
der utskrevet den 16. okt. 1971.
En av de siste dagene i oktober 1971 kom Asbjørn - sammen med Øystein
Isaksen, - opp til meg for å få meg til å overføre bilen på Asbjørn,
bilen stod nemlig som kjøpt og registrert i mitt navn. Enten var denne
biloverføring en følge av hans skader i hodet eller en helt unaturlig og
sykelig frekkhet for å sikre seg bilen før han tok "neste trekk"... Som
betingelse for en slik overføring kunne jeg selvsagt forlangt at Asbjørn
fremla kr. 12.000 - på bordet, men det gjorde jeg ikke. Uten noen garanti
for nevnte beløp skrev jeg bilen der og da over til min sønn Asbjørn
Juklerød.
Tirsdag den 2. november 1971 ble begjæringen om separasjon fra min fhv.
kone - Dagmar Juklerød tatt opp til "behandling" i Kragerø herredsurett
v/"dommer" Nils Onsrud. Min fhv. kone fikk en 1/2 times "samtale med
dommeren" på hans kontor før "retten ble satt"...
Sorenskriver og "dommer" Nils Onsrud nevnte ikke et ord om at barna hadde
en lovhjemlet samværsrett med begge foreldrene og at begge foreldrene
hadde en lovhjemlet samværsplikt. Men han opplyste at jeg med en gang
kunne forlange skifte i boet, - og hadde store problemer med å forstå at
jeg ikke ønsket det. Han spurte hvorfor jeg ikke ønsket skifte, men etter
min vurdering av "dommeren" var det her ikke grunn til å si at det var av
hensyn til barna og moren.
Dagen etter "hovedforhandlingen" 2/11, - onsdag den 3. november 1971 ble
"dommen" i separasjonssaken av Kragerø herredsurett forkynt for min kone
Dagmar Juklerød. Først en uke senere - den 10. november 1971 - ble nevnte
"dom" av Lensmann Rolf Hogner "lovlig forkynt for meg - Arnold Juklerød
personlig på mitt bosted Åsen i Sannidal".
Kragerø herredsurett - v/"dommer" Nils Onsrud kom raskt frem til følgende
DOMSSLUTNING:
1. Arnold Juklerød og Dagmar Juklerød, Farsjø i Kragerø,
separeres i medhold av ekteskapsl. § 42 annet ledd.
2. Foreldremyndigheten til ektefellenes barn Nils Ivar
f. 30.3.1954 og Eva f. 19.8.1965 tilkjennes Dagmar Juklerød.
3. Dagmar Juklerød tilkjennes bruksretten til leiligheten i
partenes bolighus på Åsen grnr. 53 brnr. 27 i Kragerø.
4. Arnold Juklerød dømmes til å betale i underholdsbidrag til
fellesbarna Nils Ivar og Eva hver kr. 250. - kronertohundre-
3
ogfemti- pr. måned og til Dagmar
Juklerød kr. 400. kroner
firehundre- pr. måned.
5. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Retten hevet
Nils Onsrud
Samme kveld som jeg fikk "dommen lovlig forkynt" - 10. nov.1971, kom min
fhv. kone til meg og ville ha meg til å avgi lovnad om ikke å anke
dommen. Hun forsøkte bl.a. å skremme meg med at det ville bli "så
fryktelig dyrt" å anke dommen. En "sådan lovnad" fikk hun ikke av meg.
Men der satt jeg helt ribbet, sorgfull, fortvilet, og totalt kroppslig
nedsliten etter langvarig tungt støpearbeide på Farsjøbroen på E 18,
ekspropriasjon av de bolighus vi hadde, arbeide med skole- saken, med ny
hustomt og husbygging på kveldene etter 10-12 timers tunge arbeidsdager
på E 18.
Helt nedslitt - full av sorg, fortvilelse og tanker om hvordan jeg skulle
forholde meg til den nå oppståtte situasjon - holdt meg våken den natten,
og ut på morgen-kvisten hadde jeg bestemt meg for å overføre bolighus og
alt til min fhv. kone. Dette for å sikre henne og barna det nye hjemmet.
Hun selv hadde ikke noe økonomisk grunnlag til å kunne løse meg ut i et
skifte - og et skifte ville da ført til at barna hadde mistet både Pappa
og hjemmet. Dette burde jo "dommeren" ha forstått...
Den 11. november 1971 dro jeg til Kragerø og fikk lensmann Rolf Hogner
til å hjelpe meg med å overføre ovennevnte eiendom til min fhv. kone
Dagmar Juklerød i lovlige og skikkelige former. Lensmann Rolf Hogner
skrev ned mitt "hjelpedokument" - og jeg underskrev der og da.
Et Heimelsdokument fra Kragerø sorenskriverkontor viser følgende
vedrørende eiendommen Åsen gnr. 53. bnr. 27: " Dagbok nr. 2302 Dagbokført
24/11 1971: Hjemmelsoverføring til Dagmar Juklerød i h.t erkl. av
11/11-71 fra Arnold Juklerød - hjelpedokument (separasjon). "
Mitt "hjelpedokument" til min fhv. kone var utført i lovlige former og
bokført som gyldig.
Senere samme dag gikk jeg til min fhv. kone - som da bodde hos sin søster
og svoger, og leverte henne det av meg underskrevne "hjelpedokument" samt
noen andre papirer vedr. huset - bl.a. en regning fra banken ang. renter
av et lite lån til det bolighus hun nå hadde fått eiendomsretten til. Hun
hadde da fått absolutt alt hva jeg hadde å gi av fysiske krefter og
økonomiske verdier...
Hun takket ikke for noe av dette, men da hun fikk se den lille regningen
fra banken - freste hun ut følgende i et sykelig raseri: "Og så skal jeg
betale husleien for deg mens du ligger der oppe og drar deg!? - og la noe
dempet til: "Det som JEG GJØR, det gjør jeg for å hjelpe deg" ?..
HVA hadde hun gjort - og HVA GJORDE HUN - for å "HJELPE MEG"?!?
Det jeg da ikke visste - var at min fhv. kone hadde samme dag som meg -
11. nov. 1971. - uten at vi visste om hverandre, også vært i Kragerø for
å "hjelpe meg"... Og mens jeg da var hos
4
lensmannen og fikk ordnet et "hjelpedokument" til henne og barna, var hun
samtidig hos en sterkt alkoholisert og opportun fung. distriktslege for å
"hjelpe meg" ved å få meg erklært sinnssyk og tvangsinnlagt i
sinnssykehus...
Dagen etter - 12. november 1971 - skrev fung. distriktslege Bøgeberg
Mathiesen bl.a. følgende:
"Jeg søker med dette plass i Gaustad sykehus for Arnold Juklerød f. 8/1
1925 adr. Gjerdemyrane. Kragerø. .....
...... Igår oppsøkte hans kone meg og bad meg tilse ham, da hun mente at
mannen var
sinnslidende. " .......
Til slutt i denne søknad om tvangsinnleggelse i Gaustad sinnssykehus
skriver fung. distriktslege Bøgeberg Mathiesen følgende:
...."Etter personlig foretatt undersøkelse av Arnold Juklerød så finner
jeg at pasienten lider av en alvorlig sinnslidelse og tiltrenger opphold
i psykiatrisk sykehus. ..."
Kragerø distriktslegestilling.
Kragerø 12/11 1971
Bøgeberg Mathiesen
P.S. Pasienten er anleggsarbeider men har de siste uker ikke vært i
arbeide. d.s."
(Øverst på denne søknad står følgende skrevet med penn: OK(?) Vi kan ta
ham") ...
Samme dag - 12. november 1971, ble denne begjæringen om å tvangsinnlegge
meg i Gaustad sinnssykehus underskrevet av min sønn Asbjørn Juklerød (nå
Åsland).
Så en kort kommentar til de her siterte uttalelser fra fung.
distriktslege Bøgeberg Mathiesen:
Etter ca. 15-20 minutters samtale med meg den 12. nov. 1971 sa fung.
distriktslege følgende: "Ja, jeg forstod jo med en gang at her var det
ikke grunn til å snakke om sinnssykdom, men du er inne i en hard kamp",
og videre sa han at "disse kvinnfolka finner jo på så mye". Sin
overbevisning om at jeg ikke var sinnssyk - beviste han ved at han maset
lenge om å få kjøpe en gammel vogge som stod tom der i stuen -. Denne
vogga hadde vogget barn for flere generasjoner i min familie, og "legen"
fikk derfor ikke kjøpe vogga. Det er vel heller ikke hverken "normalt",
anstendig ,lovlig eller gyldig at en fung. distriktslege kjøper en vogge
av en "alvorlig sinnssyk mann", - og da så "alvorlig sinnssyk" at "legen
finner" å måtte innlegge vogge-eieren i sinnssykehus...Men kanskje
"legen" ikke hadde tvangsinnlagt meg i sinnssykehus dersom han hadde fått
kjøpe vogga mi?....
Den 22. november 1971 kjørte politiet i Kragerø meg til Gaustad
sinnssykehus i Oslo. Frakk hadde jeg ikke, men i lommen på min eneste
dress hadde jeg en helt tom og sliten pengepung og en sliten tannbørste.
Det var alt jeg hadde igjen og med meg på den reisen... Før jeg dro
avsted med politiet, tømte jeg de småpengene jeg hadde i pungen på
kjøkken-
5
bordet og skrev følgende på en papirlapp: "Dette er for husleien, jeg har
ikke mer"...
Hva var og er grunnlaget for diagnosen "kverulant-paranoia" og
innleggelsene i 1971?
Det eneste som psykiaterne og domstolene har anført som grunnlag for
sinnssykediagnosen og tvangsinnleggelsen i 1971 er deres egen påstand om
at jeg hadde- og har "ukorrigerbare vrangforestillinger" om myndighetene
i forbindelse skolesentraliseringen i Kragerø kommune og ellers rundt om
i Norge. Andre "vrangforestillinger" er ikke anført.
Det er nå dokumentert at både sentrale og lokale skolemyndigheter i 1950-
60 og 70-årene begikk grove lovbrudd i forbindelse med
skolesentraliseringen i Norge. Videre er det dokumentert at Kragerø
kommune v/11 skolestyrerepresentanter i 1970 avgav en falsk erklæring
(mened) til Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD) - og at KUD villig
tok imot og godtok denne falske erklæring - i den hensikt å skjule den
da avslørte ulovlige skolesentraliseringen i Kragerø kommune og ellers
rundt om i hele Norge.
Fellesinteresser:
Det er grunn til å tro at min fhv. kone - Dagmar Juklerød da visste at
hun kunne hindre meg i å anke separasjons-dommen ved å få meg
tvangsinnlagt i sinnssykehus som "alvorlig sinnssyk"...
Videre er det grunn til å tro at Asbjørn Juklerød da visste at hans
"fyllekjøring" og assuranse svindel kunne skjules ved at jeg ble
tvangsinnlagt i sinnssykehus som "alvorlig sinnssyk"...
Og det er grunn til å tro at både lokale og sentrale skolemyndigheter
ville føle seg trygge for at deres grove lovbrudd i f. m.
skolesentraliseringen i Kragerø kommune og ellers i Norge ikke ble
avslørt nå når jeg (avsløreren) ble "gjemt bort" på et sinnssykehus som
"alvorlig sinnssyk"...
Det er også grunn til å tro og skrive - at selv om både Dagmar og Asbjørn
Juklerød her hadde sterke egeninteresser av å få meg "ufarliggjort", så
ble disse to brukt som "nyttige idioter" for den politiske
korrupsjonsmakten som "beleilig" fikk meg stemplet sinnssyk og
"ufarliggjort"... (Et ordtak sier at "det/de onde står i "leddtog" med
hverandre"...)
De norske domstolene har slått fast at diagnostiseringen "alvorlig
sinnssyk" - og innleggelsene av meg i sinnssykehus i 1971 og 1974 - var -
og er fortsatt lovlige og gyldige.
Konklusjonen her må da bli:
Så lenge som de ovenforstående åpenbare falske beskyldninger mot meg er
gyldige og står ved makt, så lenge er min overføring i 1971 av boligen
Åsen gnr. 53 bnr. 27. til Dagmar Juklerød lovstridig og ikke gyldig.
Et "hjelpedokument" avgitt av en "alvorlig sinnssyk" mann er selvsagt
ikke gyldig....
En rekke erklæringer og testamenter er rettslig ugyldiggjort på grunn av
adskillig mindre mentale forstyrrelser enn: "alvorlig sinnssyk". Og
Gaustads syke journaler viser at etter to overlegemøter ved Gaustad I
1985 ble denne åpenbare falske beskyldning mot meg av overlegene styrket,
- og senest i 1992 fastholdt av sjeflege Morten Herlofsen.
Det siteres her fra vedlagte brev av 2. oktober 1992 fra min advokat Knut
Rognlien til Gaustads direktør Lars Kvam:
"....På overlegemøte ved Gaustad sykehus den 30. 1. 85 ble han vurdert å
ha en alvorlig sinnslidelse og at han var til vesentlig fare for andre. I
brev av 4. 2. 1985 til Oslo Helseråd skrev overlegene at "Juklerød er nå
enda mer enn før til vesentlig fare for andres liv og helse." Disse
vurderingeene av Juklerød er siden fastholdt, seinest 19. 6. 92 av
sjefslege Morten Herlofsen".... Sitat slutt, se vedlagte skriv.
Men det er ikke grunn til å tro at hverken min fhv. kone Dagmar Juklerød
eller vår sønn Asbjørn Juklerød i 1971 var klar over at de selv da
ugyldiggjorde mitt "hjelpedokument" ved å få meg erklært "alvorlig
sinnssyk" og tvangsinnlagt i Gaustad sinnssykehus i Oslo...
Selv om jeg i snart 24 år har visst at det ikke er noen som helst reell
lovlig grunn for sinnssyke- stemplingen og tvangsinnleggelsene av meg -
og at jeg i 1971 var mentalt sett like klar når jeg overførte eiendommen
Åsen til min fhv. kone som jeg er idag, så må vi her forholde oss til hva
psykiaterne og domstolene har fastslått og til dags dato fastholder. Med
andre ord: vi må forholde oss til det som i alle disse år har vært - og
fortsatt er gyldig og ikke gyldig.
Som nevnt, sa Dagmar Juklerød i 1970: "Det som JEG GJØR, det gjør jeg for
å hjelpe deg!" Og i flere anledninger senere har både Dagmar og Asbjørn
Åsland som vitner sagt og skrevet at "de "gjorde det" for å hjelpe en syk
mann!"... Du verden_ dette høres da "hjelpsomt" ut? Ja, men det er et
skinnhellig forsvar for "det de gjorde", noe disse sanne forhold viser:
I de nå snart 24 torturiske år som er gått siden november i 1971, har jeg
ikke fått noe annet "hjelpedokument" av Dagmar og Asbjørn Åsland enn det
som fikk meg inn og innestengt her i Gaustad sinnssyke hus... Ellers har
jeg i disse 23 år ikke fått en eneste "hjelpende julehilsen", langt
mindre har jeg fått et "hjelpende brev" med hjertelige ønsker om "god
bedring"...
Arve Kirkevik
Del 2 av 7
[Min kommentar: Disse #%& brevhodene har en tendens til å slå krøll på seg
når de klippes inn i Agent. Finnes det en enkel måte å beholde den
opprinnelige plasseringen på?]
FRA ADVOKATFIRMA RØEGH & RØEGH 05.04. 1995 13:35
Advokatfirma
-------------Røegh & Røeg --------------
Medlemmer av Den Norske Advokatforening
Tore Lie
Regnskapsavd/Økonomistaben/SND Advokat Rolf J.Røegh
p.r. Gaustad postkontor
Advokat Jens S. Røegh
Telefaxnr.: 22 42 32 22
Postadr.: Postboks 214,
3771 Kragerø
Kontor:
Torvet, 3770 Kragerø
Tlf.: 35
98 33 77
fax.: 35
98 33 07
Privat: R. J.
Røegh, 35 98 19 26
J.
S. Røegh, 35 98 30 25
Deres ref.: Vår ref.:
JSR/en Kragerø: 05.04.95
VEDR.: EIENDOMMEN AASEN - ARNOLD JUKLERØD
Jeg viser til Deres telefax den 04.04.95.
Svar på Deres henvendelse er at Asbjørn Aasland ønsker at vi skal
fortsette salgsarbeidet slik at eiendommen kan bli solgt til høyst mulig
markedspris. Dette er Asbjørn Aaslands avgjørelse. Arnold Juklerød
vil bli behandlet på lik
linje med andre interessenter.
Med hilsen
Jens S. Røegh
advokat
BAE - ROGNLIEN - HAUGESTAD - MOLAND - DJØNNE - FERNSJØ - LAUVSTAD
ADVOKATER M.N.A.
Storgata 13 (inngang fra "Strøget"), TELEFON (22) 33 46 00, FAX (22) 33
31 95
POSTADRESSE: Postboks 8741 Youngstorget, 0028 Oslo
Ole Jakob
Bae
Knut Rognlien
Arne Haugestad
Signe Moland
Eirik Djønne
Trine Fernsjø
Reidun Lauvstad
Ketil Søhr, adv.fullm.
april
Advokat Jens S. Røegh
Oslo, 7. mars 1995 Postboks 214
KR/vn 3771 Kragerø
Vedr. eiendommen Åsen.
Jeg viser til vedlagte kopi av min fax av 4.dm., Deres fax av 5.dm.
til Thore Lie og Arnold Juklerøds brev av 8. og 29. mars 1995.
Arnold Juklerød anser hjemmelsoverføringen i november 1971 som
ugyldig, siden både Asbjørn og Dagmar Åsland, legene og domstolene har
lagt til grunn at han var alvorlig sinnslidende. Han har derfor bedt
meg vurdere rettslige skritt for å få stoppet salget av eiendommen
Åsen. Jeg har ikke fått tid til å avslutte denne vurderingen, men jeg
ber om at salget blir stoppet til jeg får gjort dette over påske.
Hvis Asbjørn Åsland nå innser at han gjorde feil i 1971 da han anså
sin far, Arnold Juklerød, som sinnsyk og begjærte ham tvangsinnlagt,
vil saken kunne stille seg annerledes for Juklerød. Jeg ber om en
tilbakemelding på Asbjørn Åslands nåværende standpunkt til Juklerøds
tilstand i november 1971.
Kopi til Arnold Juklerød.
Vennlig hilsen
Knut Rognlien
Vedlegg
Advokatfirma
-------------Røegh & Røeg --------------
Medlemmer av Den Norske Advokatforening
Advokat Knut Rognlien
Postboks 8741 Youngstorvet Advokat
Rolf J. Røegh p.r. Gaustad postkontor
Advokat Jens S. Røegh
0028 OSLO
Postadr.: Postboks 214,
3771 Kragerø
Kontor:
Torvet, 3770 Kragerø
Tlf.: 35
98 33 77
fax.: 35
98 33 07
Privat: R. J.
Røegh, 35 98 19 26
J.
S. Røegh, 35 98 30 25
Deres ref.: Vår ref.:
JSR/en Kragerø: 19.04.95
VEDR.: EIENDOMMEN AASEN - ARNOLD JUKLERØD
Jeg viser til Deres fax av 04.04.95 og Deres skriv datert 07.04.95.
Til Deres orientering meddeles at jeg har videresendt Deres skriv til
Asbjørn Aasland som for tiden er på arbeidsoppdrag i Afrika. Jeg kommer
tilbake til saken så snart jeg hører noe fra ham.
Med hilsen
Jens S Røegh
advokat
Arnold Juklerød Rek.
"Gaustadfronten!" Poste Restante -
"Velferdsbastionen!" Gaustad postkontor,
(Anleggsbrakka!) 0320
Oslo
29. mai 1995 (Mob.tlf. 90 01 24 54)
Adv. Knut Rognlien
Postboks 8741 Youngstorget,
0028 Oslo
HJEMMELSOVERFØRINGEN AV ÅSEN I SANNIDAL -ARNOLD JUKLERØD
Først mange takk for mottatt kopi av ditt brev av 7. april 1995 til
advokat Jens S. Røegh og for dine notater vedr. Strl. § 395 jfr. § 392
annet ledd. Brevet fra deg gjorde meg trygg for at Asbjørns salg av Åsen
var stoppet inntil videre. Det var feil, men det kommer jeg tilbake til.
Så noen tanker som jeg tror vil bidra til å gi oss et sterkere
forsvar/angrep mot nevnte salg - når det nå viser seg nødvendig med
sterkere "skyts" for å forhindre at min sønn går utfor "stupet"?
Angående våre telefonsamtaler om forskjellige spørsmål vedr. ovennevnte
sak, vil jeg nå forsøke å svare på dine spørsmål og gi en lengre og
forhåpentligvis tydeligere redegjørelse for hva jeg mener er rett og
riktig å forholde seg til, - og som jeg ber deg vurdere og bruke som
grunnlag når du skal utarbeide de videre rettslige skritt i denne saken.
I våre telefonsamtaler nevnte du bl. a. at jeg i mange år har vært i
stand til å kunne føre- og har ført flere saker, og at vår motpart ville
bruke dette og hevde at tidsfristen til å ta opp hjemmelsoverføringen i
1971 er forsømt og at saken derfor er foreldet. Og i ditt notat til
meg nå 6.4.95 skriver du følgende til min orientering:
"Strl. § 395 jfr. § 392 annet ledd. Det er vilkår om "rettstridig" og
forsett for å bli straffet etter denne bestemmelsen. Rettstridig vil vise
til det sivilrettslige forhold - jfr. tidligere samtaler. Det kan sies at
Asbjørn gjorde det forsettlig opprinnelig, men at han etter 15-20 år
kunne legge til grunn at du ikke ville protestere på hjemmelsoverføringen
og at hans besittelse i alle fall de siste 5 10 år ikke har vært
rettstridige. Når protesterte du første gang?"
Den første gang jeg protesterte var i 1988 da min datter kom og fortalte
meg at Asbjørn hadde kjøpt Åsen av sin mor - og ville bygge opp en 2.
etg. på huset til bruk av hans mor. Min reaksjon på det var at jeg bad
min datter hilse sin bror Asbjørn og si at dette var det frekkeste jeg
hadde opplevd i mitt liv. Denne påstand står jeg ved, og jeg skal senere
i dette skriv begrunne påstanden.
Før jeg forklarer meg videre om min protest mot hjemmelsoverføringen, ser
jeg det som nødvendig å presisere at det er avgjørende viktig at vi
stadig har klart for oss at jeg ikke må bli brukt eller brukes som en
"frisk" og en "syk" person ettersom det passer for motparten. Det er
nemlig det som er praktisert av motparten i alle år siden
tvangsinnleggelsen i 1971.
Jeg er"omgjort" til en formell ikke-strafferettslig alvorlig sinnssyk og
enda mer enn før til vesentlig fare for andre menneskers liv og helse.
Den andre personen er den reelle " friske" strafferettslige personen som
- mentalt sett - i dag er like frisk som han har vært i alle år - i alle
fall siden 1970, ja mentalt sett: "for frisk" for de fleste andre
mennesker i vårt nå ille syke samfunn. og som en 100 % pasifist er jeg
100 % ufarlig for andre menneskers liv og helse.
Men når det gjelder gyldigheten i min hjemmelsoverføring av Åsen i 1970,
må vi konsekvent forholde oss til den formelt gjeldende alvorlige
sinnssyke og farlige personen - som med disse beskyldninger er frarøvet
sin myndighet. sitt strafferettslige ansvar, sin troverdighet, sin
kroppslige frihet og hensatt i en hjelpeløs tilstand.
Og den reelle "noe for friske" og helt ufarlige personen må fortsatt
kjempe mot psykiatriens uhyrlige overgrep mot forsvarsløse mennesker - og
for å gjenvinne sin myndighet, sitt strafferettslige ansvar, sin
troverdighet og sin kroppslige frihet.
Dersom vi gjør - som vår motpart gjør, nemlig blander disse to høyst
forskjellige personene sammen og bruker "den syke" og " den friske"
ettersom det passer for motparten i de forskjellige saker og situasjoner,
ja da kommer vi - som vår motpart, ut på "glattisen" for der å svirre
rundt og rundt inntil vi ramler overende og avslører oss som helt
forvirret.
Her skal jeg ta frem en slik forvirring som ble offentliggjort i
MORGENBLADET av 17. februar 1988 i et intervju med kommuneadvokat Per
Sandvik vedr. at Gaustads sjefpsykoulog Paul Jan Brudal i 1987 avgav
falsk forklaring til lagmannsuretten - og at jeg da satte opp på veggen
hele Morgenbladets forside og midtsider hvor dette var slått sterkt opp,
og at Brudal da forsøkte å få hjelp av kommuneadvokaten for å få stoppet
meg i "denne lovlige form" for opplysning:
"Vi er bare et rådgivende organ, sier kommuneadvokat Per Sandvik Han
mener saken er vanskelig å behandle fordi: - Arnold Juklerød opptrer
vekselvis som frisk eller syk når det passer ham". Morgenbladet 17.
februar 1988. (understreket av meg - A.J.)
En frisk og god skuespiller kan "opptre vekselvis som frisk eller
alvorlig sinnssyk når det passer ham", men en alvorlig sinnssyk person
kan ikke opptre vekselvis som frisk eller syk når det passer ham. En
reell alvorlig sinnssyk person kan ikke spille frisk...
Med et - for dagens syke samfunn, "for friskt sinn", og med den lange
erfaring jeg har i å studere atferden til de mest sinnssyke menneskene i
samfunnet, er det nok mulig for meg å kunne "spille bra vekselvis frisk
eller syk ". Men det ville være falskt og farlig! Jeg har fungert- og
fungerer kun som den person jeg i realiteten er, og selvsagt da ikke i
samsvar med de horrible falske beskyldningene som er fremsatt mot meg og
fastholdt. Og nettopp den reelle "friske" atferd avslører de formelle
falske beskyldningene om meg...
Men - som sagt, så lenge disse falske beskyldningene mot meg står ved
makt, så lenge må jeg være sterk nok til ikke å akseptere denne åpenbare
løgn og likeledes være sterk nok til å kunne bære konsekvensene av at
løgnen berøver meg min formelle personlige fysiske frihet - og at denne
løgnen i dagens samfunn er blitt en akseptert gyldig og gjeldende
"SANNHET" - som vi må forholde oss til , avsløre og nedkjempe med reell
SANNHET..
Mens Gaustadfolket i disse snart 24 år - i vitenskapens og
"behandlingens" navn - og med korrupsjonsmaktens velsignelse, har
bløffet, pint, plaget, ødelagt og drept et stort antall forsvarsløse
mennesker, har ikke jeg hverken bløffet, pint, plaget, ødelagt eller
drept ett eneste menneske, men jeg har gjordt det jeg i min situasjon
kunne gjøre for å stoppe overgrepene -uten å gå så langt at jeg risikerte
at psykiaterne med sine lobotomikniver og giftstoffer likviderte meg...
Og ellers har jeg også fungert fredelig og nokså godt som en
ansvarsbevisst og selvstendig person med vett og forstand i behold, dvs.
helt i samsvar med den reelle og noe "for friske" Arnold Juklerød - og da
direkte i strid med Gaustads menneskeødeleggende psykiatribande...
I saken om hjemmelsoverføringen i 1971 må vi derfor kun forholde oss til
den formelle ikke strafferettslig tilregnelige personen, altså den som
formelt er erklært sinnssyk, reelt tvangsinnlagt i sinnssykehus og derved
satt i en hjelpelos situasjon ved at han er frihetsberøvet. umyndiggjort
o¢ fratatt grunnlaget for både troverdighet og gyldighet.
Det er således riktig - som du nevnte over telefonen, at jeg i mange år
har vært i stand til å føre og har ført flere saker uten å ha tatt opp
saken om hjemmelsoverføringen av min eiendom Åsen, noe jeg mener også
forklares med følgende helt logiske og rettslig forsvarlige handlinger og
atferd :
1.) I alle år har mitt hovedmål vært og ER å motkjempe overgrepene i
Gaustadpsykiatrien og psykiatrien generelt, og å gjenvinne den personlige
frihet og integritet (uskaddhet) som ulovlig ble frarøvet meg ved
sinnssykestemplingen og tvangsinnleggelsen i 1971.
For å kunne fungere ute i samfunnet har jeg vært - og er fortsatt - helt
avhengig av å gjenvinne min formelle personlige frihet og integritet. Men
jeg har ikke vært - og er heller ikke - avhengig av eiendommen Åsen for å
kunne fungere ute i samfunnet, så den kampen måtte jeg av flere grunner
vente med til den tid eventuelt kom.
Følgende rettergangsvei. viser også at jeg har gått den eneste "rette
vei" frem til saken angående hjemmelsoverføringen av Åsen i 1971 - og gir
svar på de spørsmål du stiller i den forbindelse:
2.) Den 5. februar 1981 leverte adv. Ole Jakob Bae inn en stevning for
meg hvor vi krevde fullt journalinnsyn. Vår påstand her var at den
diagnostiserte/straffedømte hadde en grunnleggende lovhjemlet rett til å
få kjennskap til hvilke anklager som lå til grunn for
diagnosen/straffedommen. (Min fhv. kone nektet meg innsyn i de
"opplysninger om meg" som hun hadde gitt til Gaustad!) Vi måtte jo få
kjennskap til "anklagene" for å kunne se hvilket grunnlag jeg var
diagnostisert /dømt for, - og for å i det hele tatt kunne forsvare meg
mot disse anklagene som jeg ikke kjente....
Norges Høyeste Urett gav oss ikke medhold , - og begrunnelsen var at den
taushetsplikt som psykiaterne har overfor "komparenten"/anklageren/e (i
dette tilfelle min fhv. kone) er sterkere enn den
diagnostisertes/straffedømtes rett til å få kjennskap til hva han/hun er
diagnostisert/straffedømt for...?!? Hvor er den trygge norske
rettssikkerheten her?
3.) Den 14. juni 1984 leverte vi inn stevningen vedr. tvangsinnleggelsen
i 1971 og 1974 - og vår påstands første punkt var:
"Vedtakene om tvangsinnleggelsene i 1971 og 1974 kjennes ugyldige."
De korrupte domstolene i Norge gav oss ikke medhold, og du kjenner også
til sluttresultatet fra Strasbourg. Sinnssykestempelet og
tvangsinnleggelsene i 1971/ 74 er fastholdt som gyldige. I den tiden jeg
førte denne saken om journalinnsyn - og saken om å få ugyldiggjort
tvangsinnleggelsene i 1971 og 1974, - kunne jeg selvsagt ikke samtidig ha
ført rettssak for å få ugyldiggjort hjemmelsoverføringen av min eiendom
Åsen i 1971.
Fordi jeg visste - og vet at jeg ikke var "alvorlig sinnssyk" da jeg i
1971 og 1974 ble tvangsinnlagt i Gaustad sinnssykehus, så anla jeg sak
med påstand om at vedtakene om tvangsinnleggelsene måtte kjennes ugyldige
- fordi jeg ikke var alvorlig sinnssyk i 1971.
Hvis jeg da samtidig hadde anlagt sak med påstand om at
hjemmelsoverføringen av min eiendom Åsen var ugyldig fordi jeg var
alvorlig sinnssyk da hjemmelsoverføringen og tvangsinnleggelsen skjedde,
- ja da kunne alle med god grunn ha sagt at nå går det virkelig "trill
rundt" oppe i toppen på Arnold ! Ingen har hatt eller har noen grunn til
å si det...
Først når det var endelig slått fast formelt at jeg var alvorlig
sinnssyk i 1971 og 1974 (og senere!) - og at vedtakene om
tvangsinnleggelsene var og er formelt gyldige og gjeldende, først da var
tiden inne til rettslig å hevde at hjemmelsoverføringen i 1971 var og er
ugyldig.
Og jeg mener Strl.'s § 70 - siste avsnitt i Kap. 6 - er i samsvar med min
forståelse her, og at den også er klar når det gjelder spørsmålet om
foreldelse i saken om hjemmelsoverføringen i 1971:
" Kan forfølgning ei reises eller fortsættes, forinden en i en anden Sag
fremsat Paastand er afgjort, løber Forældelsen ikke, saalænge denne Sag
uden Afbrydelse fortsættes."
Det ovenfor anførte må også gjelde i det du tar frem her: " Det kan sies
at Asbjørn gjorde dette forsettlig opprinnelig, men at han etter 15-20 år
kunne legge til grunn at du ikke ville protestere på hjemmelsoverføringen
og at hans besittelse i alle fall de siste 5-10 år ikke har vært
rettstridig".
Forøvrig viser de tidligere anførte dokumenterte forhold at både Asbjørn
og hans mor i alle år har visst og vet fortsatt - i alle fall Asbjørn, at
deres ervervelse og besittelse av eiendommen Åsen i alle år - også de
siste 5-10 år, har vært og er grovt rettstridige.
Sentrale og lokale skolemyndigheter i Kragerø hadde gjennomført en helt
ulovlig skolesentralisering i Kragerø kommune. For å skjule denne
ulovlige skolesentraliseringen i Kragerø kommune avgav 11
skolestyrerepresentanter fra 1962 i 1970 en selvavslørende falsk
erklæring til Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD). KUD tok villig
i mot den avslørte falske erklæring for å skjule sin ulovlige
skolesentralisering i Norge generelt - og for å bruke denne som et
"sannhetsbevis" da KUD i 1971 fastslo at Kragerø skole- og kommunestyrets
vedtak om nedleggelsen av Holtane skole var lovlige og gyldige...
Nils Onsrud var i 1971 sorenskriver i Kragerø og medlem av Kragerø
kommunestyre. Som medlem av Kragerø kommunestyre, var han selvsagt kjent
med deres ulovlige skolesentralisering i Kragerø og han kjente til min
redegjørelse om den ulovlige skolesentraliseringen i Kragerø som ble
offentliggjort gjennom tre nummer i lokalavisen Vestmar i Kragerø . Og
han visste at jeg - med en jentunge i mine hender - som i 1972 var i
skolepliktig alder, kunne avsløre den ulovlige skolesentraliseringen i
Kragerø og ellers rundt om i hele Norge...
Denne sorenskriver- Nils Onsrud, var den politiske korrupsjonsmaktens
"dommer" i separasjonssaken som den 3. november 1971 "innvilget" min fhv.
kone en 1/2 times "samtale" på "dommerens kontor" før "uretten ble satt"
- og som urettmessig fradømte meg foreldreretten til mitt barn,
bruksretten til vårt nye hjem, påla meg underholdsbidrag til min fhv.
kone og to barn. Kort sagt: Han frarøvet meg alt. Og det var den
sorenskriver Nils Onsrud som den 24. nov. 1971 hjemmelsoverførte Åsen til
min fhv. kone - 2 dager etter at jeg den 22. nov. 1971 ble tvangsinnlagt
og fastholdt i Guastad sinnssykehus..
Sakens dokumenterte realiteter viser - at for å unngå sine straffbare
handlinger - og for å oppnå vinning og "trygghet", allierte Dagmar og
Asbjørn Åsland seg i 1971 med den politiske korrupsjonsmakten, har senere
spillet på lag med den og vært værnet av den. (Dette tok jeg ikke med i
mitt brev av 8, mars 1995 til Advokatfirma Røegh & Røegh).
Som jeg tok frem i mitt nevnte skriv av 8. mars 1995 til Røegh & Røegh,
var Asbjørn påvirket av alkohol da han på natten 19. sept. 1971 kjørte
bilen vår til vrak. Senere begikk han assuransesvindel ved å få en ny bil
på forsikringen. For disse rettstridige og straffbare forhold måtte han
regne med tapt bil, inndragning av hans nye og "dyrebare" førerkort og
fengselsstraff, - hvis "Pappa" tok dette frem, noe han måtte regnet med
at jeg gjorde...
Noen få dager før han fikk meg tvangsinnlagt i sinnssykehus kom Asbjørn
og fikk meg til å foreta en skriftlig overføring av bilen til ham. (Bilen
var kjøpt og registrert i mitt navn). Denne biloverføring viser at
Asbjørn ikke anså meg som sinnssyk - og likeledes viser denne
overføringen at han sikret seg bilen noen få dager før han begjærte sin
far tvangsinnlagt i sinnssykehus, - hensatte sin far i en hjelpeløs
tilstand - og derved "ufarliggjorde" Pappa for Asbjørns straffbare
handlinger...
Men når dette er sagt/skrevet, vil jeg også si/skrive at jeg tror det i
Asbjørns situasjon og handlinger er formildende omstendigheter: Asbjørns
fyllekjøring er ikke noen formildende omstendighet, men skadene i hode og
bryst, sykehusoppholdet, asuransesviket, svik mot Pappa og sterk
skyldfølelse svekket ham ytterligere når det gjaldt hans store svakhet
for påvirkning av sin mor, hennes familie og andre.
Skilsmissen til Mamma og Pappa ble i tillegg plutselig kastet på Asbjørn
og hans to yngre søsken - som i alle år hadde levd i et fredelig og
tilsynelatende harmonisk og trygt hjem. Alt falt plutselig i grus. Dette
var en katastrofe for oss alle, også for Asbjørn, og det var hardt for
ham å se sin Pappa sitte full av sorg og fortvilelse - og totalt ribbet
for alt; Mamma, barna, hjemmet, hus og bil, og i tillegg til dette var
Pappa også helt kroppslig nedslitt etter lang tids hardt og tungt
kroppslig arbeide på E 18 og hustomt - og etter en tre års innbitt
skolestrid i kamp mot ille korrupte lokale og sentrale norske
skolemyndigheter.
For en 22-åring i en slik tilstand og situasjon - og som ikke hadde det
minste kjennskap til hva et norskt sinnssykehus representerer, er det
forståelig at han var lett å påvirke av sin mor som sa at "DET som JEG
GJØR, DET GJØR JEG FOR Å HJELPE DEG! (Pappa!)", - og påvirkningen ble
selvsagt sterkere ved at "denne hjelp" ble støttet opp om av den nærmeste
familie til Asbjørns mor - som også ville "hjelpe" pappa - ikke inn i et
"fælt sinnssykehus", men inn i et godt kamuflert såkalt "hjelpende
psykiatrisk sykehus"...
Men Asbjørns egeninteresse av å få "ufarliggjort" Pappa - slik at han
kunne unngå å miste sitt førerkort, sin første nye bil - og
fengselsstraff, var sannsynligvis hovedårsaken til at han lot seg påvirke
til å frivillig gå inn i denne djevelske "fella" å få Pappa erklært
sinnssyk, tvangsinnlagt i sinnssykehus og derved "ufarliggjort" for både
ham og Mamma...
Asbjørn skrev under på begjæringen om å få sin far tvangsinnlagt i
Gaustad sinnssykehus..
Min fhv. kone Dagmar Juklerød (nå Åsland - og Asbjørn Åslands mor.)
fremsatte falske grove beskyldninger mot meg til Kragerø herredsurett -
og ellers avgav hun usanne og falske forklaringer for å få medhold i sine
krav i begjæringen om separasjon & skilsmisse. (Dette tok jeg ikke frem i
nevnte brev av 8. mars 1995 til Advokatfirma Røegh & Røegh) .
Den 10 november 1971 ble "dommen" i separasjonssaken til Kragerø
herredsurett av lensmann Rolf Hogner lovlig forkynt meg - Arnold Juklerød
personlig på mitt bosted Åsen. Lensmannen - som kjente meg gjennom mange
år, anså meg ikke som sinnssyk da han lovlig forkynte meg en
separasjonsdom som fullt ut gav min fhv. kone medhold i sine krav.
Samme kveld -10. november 1971 - etter at lensmannen tidligere på kvelden
hadde vært hos meg og forkynt dommen, kom min fhv. kone (som da - sammen
med barna -Eva 6 år, Nils Ivar 17 år og Asbjørn 22 år, bodde hos sin
søster og svoger) opp til meg og gjorde sitt beste for å få meg til å
love ikke å anke dommen. Hennes forsøk mislykkes, men hennes forsøk viser
først og fremst at min fhv. kone heller ikke anså meg som alvorlig
sinnssyk da på kvelden - og at hun var redd for at separasjonsdommen
skulle bli anket til høyere instans - og at det der skulle bli avslørt at
hun både hadde avgitt falske anklager mot meg - og at hun ellers - i
vinnings øyemed, hadde avgitt falske forklaringer for herredsuretten.
Da min fhv. kone ikke fikk "en sånn lovnad" av meg,- kjørte hun tilbake
og "drøftet situasjonen" med sin sønn Asbjørn og sin søster og svoger med
deres tre sønner.
Samme natten - altså natten til den 11. november 1971, da jeg satt våken
og vurderte situasjonen og bestemte meg for å overføre eiendommen Åsen
til Dagmar og barna, satt altså min fhv. kone Dagmar og Asbjørn sammen
med familien til Asbiørns mor, (uten å vite at jeg samtidig bestemte meg
for å overføre Åsen til henne og barna) og planla at når neste dag kom -
den 11. november 1971, skulle Asbjørns mor kjøre til "legen" i Kragerø
for å få meg "ufarliggiort" ved å få meg erklært sinnssyk og
tvangsinnlagt i sinnssykehus... Dette viser tydelig at både sentrale og
lokale korrupte myndigheter, min fhv. kone og Asbjørn hadde felles
interesse av å "ufarliggjøre" den "farlige" Arnold Juklerød...
Med denne "hjelp" ble jeg frarøvet min personlige frihet og hensatt i en
hjelpeløs tilstand slik at de -Asbjørn og hans mor - "trygt" og frekt
kunne tilegne seg og besitte både bilen (som jeg hadde over 50 % av
eiendomsretten til) og min nesten gjeldfrie eiendom Åsen...
Videre viste Asbjørn en helt ukontrollert og syklig frekkhet da han i
1988 (uten å nevne ett ord til meg) kjøpte min eiendom Åsen ulovlig av
sin mor for kr. 200 000,-. Det ble da kjøpt bil til Asbjørns mor, - og
han forringet eiendommen sterkt ved å bygge en 2.etg. på huset til bruk
for sin mor. Asbjørn hadde ikke penger til å betale denne sin "snillhet"
mot sin mor. Nei han betalte med penger han lånte i banker ved å
pantsette eiendommen Åsen - det hjem som jeg med mange års blodslit hadde
klart å bygge opp j 1970. Eiendommen Åsen var nesten gjeldfri (crk.
kr.30.000, -.) og et solid grunnlag for Asbjørns to store banklån....
I følge Kragerø sorenskriverkontor, har eiendommen Åsen i dag følgende
pengeheftelser: Obligasjon til Sparebanken Sør, stor kr. 600.000,-.
tinglyst 28. juli 1988, og obligasjon til Storebrand Liv, stor kr.
432.000,-. tinglyst 07. februar 1989.
Det ovenfor anførte er min begrunnelse for min påstand i 1988 til min
datter, nemlig følgende: "du kan hilse Asbjørn og si at dette er det
frekkeste jeg i mitt liv har opplevd".
Det er virkelig ikke til å undres over at Asbjørns mor i mange år nå har
vært helt stiv av angst & redsel - og at hun har fortrengt og gjemt seg
selv og sine gjerninger inn i en såkalt senil verden hvor hun "ikke
husker noe av seg selv og sine uhyrlige gjerninger" ...?
Alt dette er så ille rettstridig, straffbart, skammelig og uhyrlig at jeg
på vegne av min fhv. kone, min sønn Asbjørn, deres allierte
støttespillere og meg selv skammer meg for å ta det frem for
offentligheten. Men Asbjørns fortsatte forsøk å flykte fra seg selv og
sine gjerninger ved nå å presse frem et salg av Åsen tvinger meg til å ta
hele denne saken frem.
Dette gjer jeg ikke for å få hevn eller for å få igjen min eiendom Asen,
men jeg gjer det i håp om- og tro på at det "grove skyts" jeg nå griper
til er det eneste som kan hjelpe min sønn Asbjørn til å bli stoppet før
han presser seg selv utfor stupet - eller inn til det samme sted og i den
samme situasjon som sin mor. Og jeg gjør det også fordi jeg tror det er
den eneste vei som fører til at jeg gjenvinner min integritet og den
formelle personlige frihet .
Vi har ikke her "bare" å gjøre med en grovt rettstridig og straffbar
ervervelse og besittelse av eiendommen Åsen - på grunn av en ugyldig
hjemmelsoverføring i 1971, men vi har her også å gjøre med en makaber
planlagt ulovlig frihetsberøvelse - i den hensikt å hensette meg i en
helt hjelpeløs tilststand for å ulovlig kunne tilegne set bilen og min
eiendom Åsen!
Sist, men ikke minst, har vi her også å gjøre med det styggeste
justismord som i dette århundre er kjent - ikke bare i Norge, men
sannsynligvis i alle de nordiske land.... Arbeiderpartiets øverste
ledelse - og deres støttespillere - er hovedansvarlig for den ulovlige
skolesentraliseringen i Norge og " behandlingen" av "Holtanesaken &
Juklerødsaken"...
Og det er justismorderne, deres støttespillere, Justisdepartementet,
Regjering og Storting som er hovedansvarlig for justismord. Men Dagmar og
Asbjørn Åsland - og deres støtte spillere, er spesielt sterkt
medvirkende til - og medskyldige/medansvarlige i dette hittil ukjente
styggeste justismord i dette århundre som nå blir kient i Norge og andre
land.
Hva sier Norges Lover om en sådan ulovlig frihetsberøvelse, hensettelse i
en hjelpeløs tilstand og justismord? Det overlater jeg til advokaten å
finne ut og vurdere. Men ut fra min vurdering av denne siden av saken,
vil jeg først ta frem § 223 i Strl. - Kap. 21, samt noe fra § 224:
§ 223:" Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til
saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar.
Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen
ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred
eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar."
§ 224: Med Fængsel indtil 10 Aar straffes den, som ved Magt, Trusel eller
underfundig Adfærd ulovlig bringer nogen i sin eller en andens Vold i
Hensigt at hensætte ham i hjælpeløs tilstand".... (Min understrekning
A.J.)
Videre mener jeg det er god grunn til her å ta med oss § 169 - jfr. § 168
i Strl.. Kap. 16:
"§ 169: Er paa Grund af saadan Forbrydelse som i § 168 nævnt nogen fældet
til Frihedsstraf, som helt eller delvis er udstaaet, eller til Dødsstraf,
straffes den skyldige med Fængsel ikke under 1 Aar.
Er paa Grund af Forbrydelsen Dødsstraf fuldbyrdet eller Frihedsstraf
udstaaet
i mere end 5 Aar, kan den skyldige straffes med Fængsel paa Livstid."
(understreket av A.J.)
Den 22. nov. 1995 har den ulovlige berøvelsen av min personlige frihet
varet i 24 ÅR! Og den falske sinnssykediagnose som er rettet mot meg - er
uten tvil den styggeste form for ulovlig frihetsberøvelse som kan ramme
et menneske. Og tidligere har jeg sagt og skrevet at jeg ville
foretrekke 3 år i et vanlig fengsel fremfor 1 år i Gaustads desidert
verste "lukkete og låste" avdeling G.Mann. I 1986 fikk jeg 2. måneders
erfaring fra en celle i Oslo kretsfengsel - og ble da overbevist om at
jeg ville foretrekke 33 år der fremfor mine 11 ÅR i nevnte avd. i Gaustad
sinnssykehus... Dessuten er en frihetsberøvelse med sinnssykediagnose som
grunnlag livsvarig - så sant utførelsen/stemplingen ikke blir
ugyldiggjort før offeret blir drept eller dør "naturlig"...
Når det gjelder spørsmålet om foreldelse av en sådan ulovlig
frihetsberøvelse, sier Strl § 69 - avsnitt 3 - Kap. 6 følgende:
"§ 69: Er som følge af den strafbare Handling nogen urettelig ved Dom
eller paa anden Maade berøvet Friheden, begynder Forældelsen sit Løb
først fra den Dag. da den forurettede har gjenvundet Friheden eller er
afgaaet ved Døden." (Understreket av A.J.)
Og når det gjelder spørsmålet om denne ulovlige frihetsberøvelse har
"voldt nogen ualmindelige Lidelser", vil jeg først vise til at jeg i
snart 24 ÅR har vært offisielt stemplet som "alvorlig sinnssyk og til
vesentlig fare for andre menneskers liv og helse"... I like lang tid har
jeg med min vandel bevist at disse beskyldninger er en like svart og
blank løgn som Løgnens Far ...
I 11 ÅR har Gaustads psykiatriutøvere hold meg ulovlig innesperret i
deres desidert verste "lukkete og låste" avdeling - hvor de gamleste,mest
syke, mest urenslige og mest ødelagte psykiatrioffer var samlet.
Avdelingen ble kalt for Straffeavdelingen og Dødens venterom...
I løpet av disse 11 ÅR i den avdelingen - fikk jeg sammenlagt en
"tilleggsstratt" på 1162 døgn (over 3 ÅR!) med: utgangsforbud,
besøksforbud, brev og telefonforbud... Disse 11 ÅR og "tilleggsstraffen"
kun fordi jeg med lovlige plakater fortalte om hjerne- og
menneskeødeleggingen i psykiatrien generelt og ved Gaustad sinnssykehus
spesielt, og så for å torturere meg vekk fra Gaustad sinnssykehus som
"stemplet og ufarliggjort"...
I tillegg til dette kommer 10 ÅR - fra 1985 til dags dato, med
ærekrenkende aksjoner, terror og tortur, utført av et "samarbeid" mellom
psykiatribanden på Gaustad og Oslo's politiske maktapparat for å kaste
meg ulovlig ut i samfunnslivet, - stemplet som "alvorlig sinnssyk og enda
mer enn før til vesentlig fare for andre menneskers liv og helse"...
"Bare dette" er "nogen ualmindelige Lidelser" og påkjenninger som er
umulig å beskrive og forstå fullt ut, de må erfares, og jeg tror de
færreste ville klare "sådanne erfaringer"...
I snart 24 år under disse forhold har jeg ventet på at Asbjørn og hans
mor skulle komme med en sann erkjennelse og beklagelse. Det har ikke
skjedd. I dag er Asbjørn på samme alder som jeg var da han som 22-åring i
1971 frarøvet meg min formelle personlige frihet, myndighet,
troverdighet, kort sagt: hele min integritet. Unntatt er min åndelige
frihet...
Nå har jeg passert mine 70 år - og har ikke hverken rett eller tid til å
vente lenger på de som ikke kommer, men som fortsetter på den vei som
ødelegger de selv og min eiendom . Dagmar og Asbjørn Åsland har i de
nevnte snart 24 år ikke vist noen som helst interesse for eller forsøkt å
hjelpe meg, seg selv og hele familien ved å komme frem til en redelig
minnelig ordning.
Over telefon har jeg nå fått opplyst at Åsen fortsatt er til salgs av
Asbjørn og hans advokat. Asbjørn og hans advokat har nå "høynet prisen"
på Åsen fra kr. 680- til kr. 700 000,-!? Dette må vel også oppfattes som
at de ikke har respektert din anmodning om å stoppe salget av Åsen inntil
du har fått tid til å vurdere de rettslige skritt som skal anvendes for å
få stoppet salget.
Asbjørn Åsland har nå gitt seg selv følgende to alternativer å velge
mellom: Alternativ 1:
a. Asbjørn Åsland erkjenner at hjemmelsoverføringen av Åsen i 1971 var
og er ugyldig. b. Asbjørn Åsland og hans mor Dagmar Åsland påtar seg
ansvaret for den forringelse som har skjedd med Åsen gnr. 53, bnr.
27 - siden 22. november 1971 og frem til dags dato. Alternativ 2: Asbjørn
Åsland og hans mor Dagmar Åsland påtar seg ansvaret og konsekvensene for
de faktiske forhold jeg anførte i mitt skriv av 8. mars 1995 til
Advokatfirma Røegh &
Røegh - jfr. de her også anførte straffbare og uhyrlige forhold og
lovbestemmelser.
Ut fra dette - må jeg nå be deg stoppe salget av eiendommen Åsen gnr. 53,
bnr. 27. i Sannidal ved å utarbeide os iverksette de rettslise skritt mot
Asbjørn og Dagmar Åsland som er i samsvar med de mine her anførte forhold
og lovbestemmelser. Dette er min vurdering og nødvendige avgjørelse.
Vennlig hilsen
Arnold Juklerød
Vedlegg til orientering:
1.) Erklæring datert 18. april 1995 fra Milly Enger - som sier at "Fond
til fremme av Arnold Juklerøds sak for internasjonale domstoler og til
forskning", dekker også utgiftene til nødvendig juridisk bistand for å
ivareta Arnold Juklerøds rettigheter til sin eiendom Asen gnr. 53, bnr.
27 i Sannidal - Kragerø kommune.
2.) Avisen SAMFUNNSLIV av 5. april 1995 - samt brev fra avisens redaktør
Anders Ryste til programleder i TV-2 - Per Ståle Lønning.
3) Fax dat. 21.04.95 fra Rune L. Hansen til Arnold Juklerød via Thore
Lie.
Kopi til:
Asbjørn Åsland v/adv. Jens S. Røegh, 3770 Kragerø, Dagmar Åsland, Kragerø
sykehjem - 3770 Kragerø, Nils Ivar Juklerød & Lisbet Tollefsrud, 3155
Åsgårdstrand, Eva & Svend Skjønsberg, Erika Nissens gt. 6, p 0480 Oslo og
Milly Enger, Undelstad terr. 37 c, 1370 Asker.
BAE - ROGNLIEN - HAUGESTAD - MOLAND - DJØNNE - FERNSJØ - LAUVSTAD
ADVOKATER M.N.A.
Storgata 13 (inngang fra "Strøget"), TELEFON (22) 33 46 00, FAX (22) 33
31 95
POSTADRESSE: Postboks 8741 Youngstorget, 0028 Oslo
Ole Jakob
Bae
Knut Rognlien
Arne Haugestad
Signe Moland
Eirik Djønne
Trine Fernsjø
Reidun Lauvstad
Ketil Søhr, adv.fullm.
Arnold Juklerød
Oslo, 27. april 1995 Poste Restante Gaustad
KR/vn 0320 OSLO
HJEMMELSOVERFØRINGEN AV ÅSEN I SANNIDAL
Jeg viser til ditt brev av 25. ds., hvor du ber meg om en juridisk
vurdering og iverksette rettslig skritt mot Asbjørn og Dagmar Åsland.
Jeg forstår din tankegang og kan være enig med deg på moralsk
grunnlag. Min vurdering har imidlertid bare verdi i den grad den er
juridisk fundert. Således kan jeg si noe om hva som vil bli utfallet
av en eventuell rettssak. I så måte fastholder jeg at du ikke vil få
medhold hvis du går til sak mot Asbjørn og Dagmar Åsland. Som be
grunnelse viser jeg til det jeg tidligere har sagt og skrevet om
dette. I tillegg vil jeg anføre følgende:
Jeg er enig med deg i at det ville være selvmotsigende å anlegge
søksmål om at overføringen av Asen i 1971 var sinnsykt motivert,
samtidig som du førte sak mot Staten om at du ikke har vært sinnsyk.
Men etter at Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet anken fremmet den
26.2.1988, og særlig da eiendommen ble overført fra Dagmar til Asbjørn
i 1988, ville det være god grunn til å anlegge sak mot Asbjørn og
Dagmar Åsland. Det vil nok også bli akseptert at søksmål ble tatt ut
i løpet av et par år. Nå har det imidlertid gått 7 år, og i løpet av
disse årene har Asbjørn og Dagmar Åsland kunnet gå ut fra at du ikke
ville angripe overføringen rettslig. Dine krav er således foreldet
eller falt bort ved passivitet.
Straffelovens § 69 ble endret i 1991, men prinsippet i den gamle § 69
gjelder nok fortsatt. En domstol ville legge til grunn at du
forlengst har gjenvunnet din frihet, selv om diagnosen fortsatt står
der. Domstolen ville legge avgjørende vekt på at du ikke er berøvet
friheten formelt sett.
Siden jeg har konkludert med at rettergangsskritt mot Asbjørn og
Dagmar Åsland ikke vil føre fram, mener jeg det vil være bortkastet
tid og penger og bare vil føre til ytterligere frustrasjoner. Jeg vil
ikke medvirke til det.
Med vennlig hilsen
Knut Rognlien
Arnold Juklerød Rek.
"Gaustadfronten!" Poste Restante -
"Velferdsbastionen!" Gaustad postkontor,
(Anleggsbrakka!) 0320
Oslo
29. mai 1995 (Mob.tlf. 90 01 24 54)
Adv. Knut Rognlien
Postboks 8741 Youngstorget,
0028 Oslo
HJEMMELSOVERFØRING AV ÅSEN I SANNIDAL - KRAGERØ KOMMUNE, - JUSTISMORD OG
ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE AV ARNOLD JUKLERØD
Den 28. april-1995 mottok jeg ditt brev av 27. ds., hvor du viser til
mitt brev av 25. ds. til deg - og hvor du kommenterer dette mitt nevnte
brev. Innledningsvis skriver du:
" Jeg forstår din tankegang og kan være enig med deg på moralsk grunnlag.
Min vurdering har imidlertid bare verdi i den grad den er juridisk
fundert. Således kan jeg si noe om hva som vil bli utfallet av en
eventuell rettssak. I så måte fastholder jeg at du ikke vil få medhold
hvis du går til sak mot Asbjørn og Dagmar Åsland".
Her sier du direkte at "du forstår min tankegang og kan være enig med meg
på moralsk grunnlag", - og indirekte sier du at vårt moralske grunnlag er
i strid med ditt juridisk funderte grunnlag! Og ut fra ditt juridisk
funderte grunnlag sier du videre at vi ikke vil få medhold hvis jeg
eventuelt går til rettssak mot Asbjørn og Dagmar Åsland.
Ja, dette er nok dessverre riktig, noe jeg ut fra 25 års erfaring er
fullt ut klar over. Vi har jo overhodet ikke - hverken her til lands
eller utenlands, fått medhold i noen instans i denne meget "spesielle"
Holtanesaken & Juklerødsaken, og det er forståelig og helt logisk. Rett
og Riktighet får ikke medhold av Urettens dommere i de land hvor det ikke
finnes en reell Rettssikkerhet = sikkerhet for riktighet. Uretten har
tatt "stolen" både fra den norske og utenlandske Rett. Men jeg har mange
ganger sagt og skrevet, - og skriver det igjen:
Jeg ser ingen verdi i å "få medhold" av en Urett, tvert imot. Men det er
uvurderlig verdi fullt for alle mennesker at den Urett - som nå har tatt
"Rettens stol", blir avslørt og fjernet vekk der fra, slik at den reelle
Retten får tilbake sin Rette Stol. Og det første skritt til at så skal
skje er å avsløre den korrupte Urett som nå sitter lovløs og frekk i
Rettens Stol.
Men vi skal nå først rette våre øyner på årsaken til at vårt moralske
grunnlag er i strid med ditt juridisk funderte grunnlag:
Kjærlighet, Sannhet, rett og rettferdighet er grunnlaget for vår moral,
og dess renere og sterkere grunnlag, dess renere og sterkere moral - og
motsatt. En ren moralsk rett og riktig vurdering- og dens konklusjon av
de forhold som tydelig vises i denne saken, er helt i samsvar med både
bokstav og ånd i Norges Lover. Mens din juridiske vurdering og slutning
er "riktig" ut fra din erfaring med- og kjennskap til - hvordan de norske
korrupte dommerne og juristene anvender de mest rundvridde og krenkende
tolkninger av lovene, en urett og djevelsk tolkning som er i samsvar med
korrupsjonsmaktens interesser og således også direkte i strid med både
ren moral, bokstav og ånd i Norges Lover.
Vi skal allikevel - og kanskje nettopp derfor, se noe på de argumentene
du anfører som grunnlag for din juridisk funderte vurdering og
konklusjon. Du skriver nå følgende:
"Jeg er enig med deg i at det ville være selvmotsigende å anlegge søksmål
om at overføringen av Åsen i 1971 var sinnssykt motivert, samtidig som du
førte sak mot Staten om at du ikke har vært sinnssyk. Men etter at
Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet anken fremmet den 262.1988, og særlig
da eiendommen ble overført fra Dagmar til Asbjørn i 1988, ville det være
god grunn til å anlegge sak mot Asbjørn og Dagmar Åsland. Det vil nok
også bli akseptert at søksmål ble tatt ut i løpet av et par år. Nå har
det imidlertid gått 7 år, og i løpet av disse årene har Asbjørn og Dagmar
Åsland kunnet gå ut fra at du ikke ville angripe overføringen rettslig.
Dine krav er således foreldet eller falt bort ved passivitet."
Du er nå enig med meg i at det ville vært selvmotsigende hvis jeg
samtidig hadde anlagt sak om disse to nevnte forskjellige - men dog
allikevel sammenhengende sakene. Men du er bare enig med meg frem til at
Høyesteuretts kjæremålsutvalg den 26.2.1988 nektet anken fremmet - og da
fullbyrdet det styggeste justismord som i dette århundre er kjent i de
nordiske land!
Var det ikke nettopp den samme ulovlige frihetsberøvelsen og alle dens
uhyrlige overgrep vi anket videre til menneskerettighetsdomstolen i
Strasbourg - hvor den norske korrupte Høyesteurettsdommer Rolf Rysdahl
satt strategisk godt plassert på "domstoltoppen" som en dyktig vokter og
forsvarer for de helt igjennom korrupte domstolene i Norge?
Dette er en alvorlig avsporing fra den ulovlige frihetsberøvelsen som
fortsatt står ved makt. Og hvor er så behovet for - og den "gode grunn
til" at jeg i den tiden kunne ha anlagt sak mot Asbjørn og Dagmar Åsland?
Dette spørsmål og påstanden om at saken er "foreldet eller falt bort ved
passivitet" kommer jeg tilbake til, men først må vi komme opp på "rett
spor" igjen:
Vi må konsekvent forholde oss til - og ta utgangspunkt i de her faktiske
følgende forhold:
1.) Dette er en hel serie med justismord som endte opp i det
styggeste justismord som i
dette århundre er kjent i de nordiske land.
a.) Det første justismordet mot meg kommer jeg tilbake til, og det
andre som her og nå er aktuelt ble utført da Kragerø herredsurett
v/dommer Nils Onsrud med sin dom av 3. november 1971 urettmessig fradømte
meg foreldremyndigheten til mine to barn og bruksretten til vårt nye
bolighus Åsen .
b.) Dommer Nils Onsruds justismord her førte til at
hjemmelsoverføringen skjedde
samtidig med at Dagmar og Asbjørn Åsland planla å ulovlig berøve meg
min personlige frihet - i den hensikt å i vinnings øyemed hensette meg i
en hjelpeløs tilstand.
Hjemmelsoverføringen henger således sammen med den ulovlige
frihetsberøvelsen. Den ulovlige frihetsberøvelse har nå varet i snart 24
år.
2.) Foreldelsen i ovennevnte ulovlige forhold "begynner sitt løa først
fra den dag, da jeg har gjenvunnet friheten eller er avgått ved døden" -
Jfr. Strl. 69, - Kap. .6.
Før vi går videre vil jeg opplyse om - at jeg har så stor respekt for
Retten og Rettferdigheten at jeg ikke hverken vil eller kan benevne Urett
for Rett. Den/de som benevner Urett for Rett, den/de krenker den reelle
Retten, - og det straffer seg... Konsekvent benevner jeg Urett/en for
Urett/en - og Rett/en for Rett/en. Og som en uskolert arbeidsmann, kaller
jeg en "Spade for Spade". Det straffer seg ikke...
Det mest lidelsesfulle og utarmede " jeg med mine tanker vandrer i - er
det belgmørke helse- og livsfarlige "terrenget" til de forrykte
akademiske "psykiaterne". Dette av flere grunner, men først og fremst
fordi begrepet "psykiatri" betyr "læren om sinnssykdommene og
behandlingen av disse"- og at det kamuflerte begrepet "psykiater" betyr:
"sjelslege". Alt dette er så helt rundvridd og falskt som det kan bli -
og således også en så stor kontrast til virkeligheten som det er mulig
for mennesker å få til.
Sannheten er at samtlige "sjelseksperter" i psykiatrien er
menneskeødeleggere... Og det er selve ØDELEGGEREN/ LØGNENS FAR - som står
bak "medisinsk Psykiatri".
Med åpenbar bløff og svart løgn som grunnlag for sin
"sjelsvitenskap=Galskap" har disse forrykte menneskene gjort seg selv til
"allvitende Guder"-, og som "allvitende Guder" har de tilegnet seg en
lovhjemlet allmakt over alle andre mennesker...
Grunnlaget de har for sin syke tro på at de er "allvitende og allmektige
Guder", er en medisinsk utdannelse som er så svak at de ikke har sjangs
til karriere ved "sin egen lest"- på det medisinske område. Og de er for
store, for late og for syke til å ta skikkelig arbeide. Av disse grunner
- og på grunn av denne høye grad av sinnssykdom i seg selv - og ofte også
i familien, har de fått store mindreverdighetskomplekser, noe som er
logisk og naturlig.
Så hopper de da vekk fra "sin lest" og over i det mest syke miljø, nemlig
i den helse- og livsfarlige psykiatrien - hvor de som "leger" og
"sjelseksperter" får anledning til å undertrykke og ødelegge andre
mennesker ved å sykeliggjøre og mindreverdiggjøre disse, -
og får derved den "beste medisin" for sine egne syke
mindreverdighetkomplekser...
De samme forhold gjør seg gjeldende for alle typer "sjelseksperter" i den
syke psykiatrien.
Med sitt "allvitende legeskjønn" - og loven i sine hender, kan disse mye
forrykte og farlige menneskene få andre mennesker tvangsinnlagt i
sinnssykehus på ubestemt tid - og der pine, plage, skade, lemleste og
drepe etter "sitt skjønn", og dette kan gjøres og gjøres uten at private,
helsevesenet eller justisvesenet kan gripe inn og stoppe disse
forbrytelsene...
I Lov om "psykisk helsevern" og i såkalte "Rettssaker" vil ethvert seende
menneske klart kunne se at det er "Sjelsekspertenes allvitende skjønn"
som er avgjørende i alle saker som gjelder vurdering og avgjørelsen av
skjebnen til rettsløse oe vergeløse mennesker.... Psykiatriens Keiser har
fått all makt over ethvert menneske, - og står også fullt ut til
disposisjon for den politiske korrupsjonsmakten i vårt fordervete, syke
og døende samfunn.
En hvilken som helst person som med sannhet avslører myndighetenes
forbrytelser - og således blir "farlig", kan i vitenskapens og
humanitetens skinnhellige navn og hånd hentes inn til sinnssykehuset for
der å få følgende "hjelp": bli ødelagt, drept - og "ufarliggjort"...
Unntatt er den som har fått forstand til å forstå dette - og innretter
seg klokt der etter...
Vi må rope høyt for å vekke mennesker som ligger slått bevisstløse av
giftige "sjelseksperter". En snekker vet at det skal mange like
hammerslag til for å slå en spiker inn i hardt treverk. En erfaren
gjetergutt har lært å passe seg for giftige og livsfarlige huggormer. Og
er gjetergutten ansvarsbevisst - og det er mye huggorm i det terreng han
går - sammen med andre som ikke ser forskjell på en ufarlig buorm og en
livsfarlig huggorm - med siksak-randen på ryggen, så vil han gjenta for
hver huggorm han får se: Pass deg, der er en huggorm, og der og der og
der er det en...
Når vi nå skal gå videre inn i den mørke medisinsk/juridiske haven - hvor
det vrimler av medisinske og juridiske livsfarlige giftige "huggormer" ,
så håper jeg at du Knut Rognlien - og andre lesere av dette skriv, har
forståelse for at jeg ofte kommer til å si: Pass deg, der er en huggorm -
og der og der er en, to og tre, og at jeg derfor også ofte kommer til å
"rope høyt" og slå mange like hammerslag for å fa denne virkelighet
spikret inn i bevisstheten til de som går sammen med meg innover i denne
belgmørke medisinsk/ juridiske haven.
Selv om du - som advokat sannsynligvis vil forstå min mening når jeg
benevner en skilsmissesak som justismord, så er det kanskje andre lesere
av dette skriv som vil reagere på at jeg gjør det, - også dette at jeg i
mitt "uvanlige skriv" retter et skarpt og intens lys på Justismord og
Justismordere, og jeg må derfor bry deg med å følge med på min sanne
mening om enhver offentlig dom - og spesielt justismord, justismordere og
ansvarsforholdet her:
Et justismord har funnet sted når Statens domstoler har dømt en uskyldig
person skyldig. Og det er da helt logisk at det er Staten som er
hovedansvarlig for ethvert justismord. Hvem er så Staten i denne
forbindelse? Det er Kongens Råd - Regjeringen og Stortinget i spissen som
her er Staten og som har hovedansvaret for ethvert justismord som blir
begått av Statens Justismordere. Men Statens Justismordere - dommerne og
deres medvirkende medhjelpere, er selv ansvarlig for ethvert justismord
de begår.
Noen vil kanskje spørre om en dom i en skillsmissesak kan være et
Justismord? Etter min mening et rent og klart: Ja. Enhver offentlig Urett
dom er et Justismord. Og dommen i skilsmissesaken i 1971 var et helt
spesielt stygt Justismord.
Samtidig som ovennevnte grove ulovligheter i skolesentraliseringen ble
rullet opp av Holtanesaken, ble vårt hjem ekspropriert av Staten i f.b.m.
ny trase til motorveien E !8.
Sorenskriver og dommer i Kragerø Nils Onsrud ble av "Staten" oppnevnt som
formann i den skjønnsnevnd som skulle sette pristakst på de eiendommene
som Staten eksproprierte fra eierne til den nye veitrase. Ånd og bokstav
i Norges Lover sier klart og rettferdig at eieren av den eiendom som
Staten eksproprierer fra skal tilkjennes gjenanskaffelsesverdien, dvs.
den pengesum som det vil koste eieren å gjenanskaffe seg en tilsvarende
eiendom.
"Statens skjønnsformann" Nils Onsrud - som ikke var noen faglig
byggmester, tilkjente meg crk. 63 % av den pristakst for gjenanskaffelse
av vårt hjem som både min og Statens byggmester nøkternt og redelig kom
frem til... (Jeg ba om en redelig reell pristakst.) Dette var Statens
skjønnsformann og dommer Nils Onsruds første Justismord mot meg som stod
hovedansvarlig for opprullingen av Statens ulovlige skolesentralisering i
Norge.
Det er en grunnleggende rettsregel at årsak skal behandles før virkning.
Hva var årsaken til skilsmissen? Årsaken var først og fremst Statens
forbrytelser i f.b.m med skolesentrali seringen i Kragerø - og Statens
urette ekspropriasjon og erstatning av vårt hjem...
Vel to år etter Statens ekspropriasjon av vårt hjem, får Statens dommer
Nils Onsrud denne skilsmissesaken i sine hender. Behandlet han da årsak
før virkning/ årsaken til skilsmissen? Hvordan kunne denne Statens
korrupte dommer behandle årsaken til skilsmissen når årsaken var Statens
egne ulovligheter - som han selv - både som Statens skjønnsformann og
Statens kommunepolitiker i skolesaken, var sterkt medvirkende til - og
medansvarlig i?
Justismorderene har vært - og er juridisk dyktige til å gjemme seg bort
bak de juridisk rundvridde store tre i sin mørke have - og kan være
vanskelig å få se, men det vrimler og kryr av Justismordere på den vei vi
nå skal vandre videre på i det "juridiske terreng", og jeg skal gjøre så
godt jeg kan for å få de synlig frem fra de store/s tre i deres mørke
have...
Videre skriver du: "Straffelovens § 69 ble endret i 1991, men prinsippet
i den gamle § 69 gjelder nok fortsatt". Endringen i Straffelovens § 69 i
1991 kan umulig ha fatt en slik tilbakevirkende kraft at den var
gjeldende lov i 1970 da dette justismord, hjemmelsoverføringen og
frihetsberøvel sen fant sted! Vi må forholde oss til - og anvende de
lover som i 1971 var gjeldende lov i Norge, da også i Kragerø hvor nevnte
uhyrlige forbrytelser bevisst og frekt ble begått.
Og så skriver du videre: "En domstol ville legge til grunn at du
forlengst har gjenvunnet din frihet, selv om diagnosen fortsatt står der.
Domstolen ville legge avgjørende vekt på at du ikke er berøvet friheten
formelt sett".
Dette skriver du også ut fra ditt kjennskap til de norske korrupte
domstolene og deres dommere, - og sier dermed i klartekst hvor ille
lovløse og korrupte disse i sannhet er.
Men disse ord og uttalelser "henger ikke på greip"! " Siden jeg i 1974
ble stemplet alvorlig sinnssyk og til vesentlig fare for andre menneskers
liv og helse - og dermed fratatt enhver mulighet til å kunne reise ut i
samfunnslivet, har jeg til stadighet med stor lidelse måttet høre på
følgende dårskapsord fra korrupsjonsmaktens kverulantoriske dommere og
tjenere: " Du kan jo reise fra Gaustad når tid du selv vil og måtte ønske
det, men du vil jo ikke reise der fra !"... Dette er - som jeg har sagt
og skrevet mange ganger tidligere„ det samme som å knekke vingene på en
fugl, løfte den opp med sin hånd og rope ut følgende: "Se! - denne fuglen
kan jo fly herfra når tid den selv vil, men den vil jo ikke fly her
fra"... De fleste ser ikke at "fuglen" har fått sine bærende vinger
knekket av korrupsjonsmakten...
"De norske korrupte domstolene ville legge til grunn at "fuglen"
forlengst har gjenvunnet sin frihet, selv om "vingene fortsatt er knekt".
De norske domstolene ville legge avgjørende vekt på at "fuglen" ikke er
berøvet friheten formelt sett"...
Dette at "Domstolen ville legge avgjørende vekt på at jeg ikke er berøvet
friheten formelt sett", er et avgjørende bevis på hvor 100 % rundvridde
de norske domstolene er. Det er jo nettopp formelt- og derved også reelt
frihetsberøvet jeg er. Dette tar også du klart frem i ditt brev av 2.
oktober 1992 til direktør Lars Kvam ved Gaustad hvor du bl. a. skriver
følgende:
Arnold Juklerød er ingen "gjest" ved Gaustad sykehus. På overlegemøte ved
Gaustad sykehus den 30.1.85 ble han vurdert å ha en alvorlig sinnslidelse
og at han var til vesentlig fare for andre. I brev 4.2.1985 til Oslo
Helseråd skrev overlegene at "Juklerød er nå enda mer enn før til
vesentlig fare for andres liv og helse. Disse vurderinger av Juklerød er
siden fastholdt, seinest 19.6.92 av sjefslege Morten Herlofsen. Med denne
diagnosen kan ikke Juklerød fungere i det normale yrkes- og samfunnsliv
utenfor sykehusets område. Sykehuset kan ikke vise ham bort uten at det
fastslås at ovennevnte vurdering er feil". (Understreket av meg, A.J.)
Her er konklusjonen klinkende klar: Jeg er frihetsberøvet - både formelt
og reelt sett.
Og vi kan også ta frem to forhold som klart bekrefter din ovenforstående
konklusjon: Hva er grunnen til at den ansvarsløse, korrupte og kriminelle
Gaustadbanden - i samarbeid med hele sitt likesinnede politiske
maktapparat i Oslo, har kastet bort flere titalls millioner kroner av
skattebetalernes penger på totalt mislykkete forsøk på å få meg kastet ut
fra - og forført langt bort og vekk fra Gaustad sinnssykehus i Oslo?
Og hva er grunnen til at den nevnte korruppsjonsmakts mislykkete forsøk
resulterte i at hele korrupsjonsmakten gjorde seg selv fullstendig
handlingslammet - slik at de ble tvunget til å sette opp en rød
anleggsbrakke til meg rett utenfor inngangen til deres store og pene
"velferdsbygning", en brakke de nå ikke makter å få fjernet?
Jo, grunnen er - at korrupsjonsmakten har - med sin falske diagnose,
surret seg selv aldeles fast i sitt eget diagnose-garn! Både Norges Lover
og sunn fornuft sier klart og tydelig at det ikke finnes hverken noen
lovhjemmel eller noen sunn fornuft som tillater en mann med ovennevnte
groteske diagnose å reise ut i et "normalt" yrkes- og samfunnsliv utenfor
Gaustad sinnssykehus' område...
Og i det samme "diagnosegarn" har den "samarbeidende" korrupsjonsmakt
surret seg helt fast når det gjelder å få meg og min lille rødmalte
"Anleggs-brakke-bastion" fjernet vekk fra Gaustad sinnssykehus' område.
En fjerning av min røde "brakke-bastion" kan først utføres lovlig "den
dag jeg har gjenvunnet min formelle frihet eller er avgått ved døden"...
Disse ubestridelige bevis viser at den til dags dato fastholde
sinnssvkediagnosen er både formelt og reelt totalt frihetsberøvene.
Selv om korrupsjonsmaktens kverulantoriske dommere og jurister- som
eksperter i juridisk rundvriing av Norges Lover, her i denne saken klarer
å rundvri Norges Lover til å bli juridiske korketrekkere, så vil jo
enhver seende person se at dette ikke er Norges Lover, men juridisk
rundvridde korketrekkere. konstruert som forsvar for korrupsjonsmakten...
Ethvert redelig og hederlig menneske - med ekte respekt for ånd og
bokstav i Norges Lover, vil selvsagt her i denne saken med stor avsky og
forakt vende seg bort fra korrupsjons maktens selvkonstruerte juridisk
rundvridde og lovløse lover, - og så i en passende ærbødig respekt for
sannhet, rett og rettferdighet vende seg til - og erkjenne sannheten i
denne saken - med følgende sanne og riktige konklusjon:
Arnold Juklerød er et klart offer for det styggeste justismord som i
dette århundre er kjent i de nordiske land, - og han er med en falsk
sinnssykediagnose på det groveste blitt ulovlig berøvet sin frihet i
snart 24 år - og er fortsatt ulovlig frihetsberøvet - idet den nevnte
høyst umyndiggjørende, frihetsberøvende og ærekrenkende sinnssykediagnose
står ved makt.
Når det gjelder de påstandene om foreldelse her, vil jeg på ny vise til
Stri. § 69, Kap 6 - avsnitt 3: "§ 69: Er som følge af den strafbare
Handling nogen urettslig ved Dom eller paa anden Maade berøvet Friheden,
begynner Forældelsen sit Løb først fra den Dag, da den forurettede har
gjenvunnet Friheden eller er afgaaet ved Døden". (min
understrakning.A.J.)
Det er her rettslig anført og dokumentert en klar sammenhengende og
vedvarende ulovlig frihetsberøvelse som - i følge Strl. § 69 - avsnitt 3,
ikke begynner sitt foreldelsesløp før jeg har gjenvunnet min formelle
frihet eller er avgått ved døden.
Enhver påstand om at "noe" av denne sakens sammenhengende ulovligheter er
foreldet, har kun grunnlag i juridisk rundvridde lover som
korrupsjonsmaktens dommere og jurister har rundvridd til juridiske
korketrekkere - og som derfor ingenting har å gjøre med Rett &
Rettferdighet, Kjærlighet, Sannhet, Virkelighet og Ren Moral, I min kamp
for sannhet, rett og rettferdighet har jeg erfart min egen
utilstrekkelighet og avmakt, men jeg har også erfart sannhetens
tilstrekkelighet og dens ubestridelige allmakt.
Som nevnt - er det ingen verdi for meg å få medhold av en urett, men det
er uvurderlig verdifullt for meg og alle andre mennesker i Norge at
Urettens/korrupsjonsmaktens dommere og JUSTISMORDERE - som nå sitter ille
lovløse og frekke i Rettens domstoler, blir avslørt og fjernet -
tilstrekkelig langt nok vekk fra Rettens domstoler. Vår alles plikt er at
vi -ut fra våre evner -gjør så godt vi kan for at så skjer snarest mulig.
I Mitt brev av 25.5.95. til deg tok jeg - (på side 7.) frem to grunner
til at jeg - ut fra det som er rett og riktig og som er min plikt å gjøre
i denne sak og situasjon, nemlig å be deg utarbeide og iverksette de
rettslige skritt mot de to som en gang var de kjæreste jeg hadde - på
lån, nemlig Asbjørn og hans mor Dagmar - den gang Juklerød, nå Åsland. J
tillegg til disse anførte grunner, er det to hovedgrunner som klart og
tydelig sier at jeg må gå også denne tunge vei mot de to.
Den ene hovedgrunn er den vår alles plikt som jeg tar frem i avsnittet
ovenfor, og den andre hovedgrunn til at jeg må gå denne tunge vei er at
jeg nå snart i 24 ÅR på "nært hold" har sett og hørt hvordan forsvarsløse
mennesker er blitt torturert, lemlestet, ødelagt og drept, og at det
derfor er min plikt å ta frem alt for å få flest mulig mennesker til å
bli klar over hvilke forferdende konsekvenser som blir påført de
mennesker som blir tvangsinnlagt i dagens menneskeødeleggende
sinnssykehus - og det tilsvarende forferdende ansvar og konsekvenser som
den/ de påtar seg som står ansvarlig for slike tvangsinnleggelser...
Likesom Urettens dommere og Justismordere må hentes fram fra mørket,
stilles til ansvar og fjernes fra Rettens domstoler - for at vi skal få
rettferdige dommer og en slutt på Justismordene. så må også psykiatriens
medisinske dommere og mordere - i hvite frakker, hentes fram fra mørket,
stilles til ansvar og fjernes vekk fra sine stillinger som menneske
ødeleggere for at de mest forsvarsløse menneskene kan få en reell hjelp i
sin ned...
Så lenge Urettens dommere og Justismordere slipper å stå til ansvar for
sine ugjerninger, så lenge får vi urettferdige dommer og Justismord når
dette " passer" for korrupsjonsmakten.
Og så lenge psykiatriens medisinske dommere o¢ mordere slipper å stå til
ansvar for sine makabre ugjerninger, så lenge får vi urettferdige
medisinske diagnoser/dommer og mord når dette "passer" for
korrupsjonsmakten - hvor Psykiatri-Keiseren sitter i Høysetet...
Noe mer konkret er det nevnte styggeste Justismord som i dette århundre
er kjent i de nordiske land - og som i 1971 ble påbegynt av Kragerø
herredsurett v/sorenskriver, herredsurettsdommer og justismorder Nils
Onsrud. Dette Justismord fortsatte i Oslo byurett i 1985 av
byurettsdommer og Justismorder Ingrid Solheim - med hjelp av hennes
psykiatri-medisinske "sakkyndige" meddommere og Justismordere - psykiater
og overlege Arne Gravem og psykiater Inger Thoen - samt
Regjeringsadvokaten og justismorderen v/adv. Steinar Tjomsland. Alle
Statens tjenere...
Her må vi gå videre inn i den mørke medisinske og juridiske haven, et
terreng som viser at det juridiske terreng er nesten like lidelsesfullt å
vandre i som i det psykiatriske terrenget, og hvor det vrimmel og kryr av
både medisinske og juridiske huggormer som vi må ufarliggjøre ved å piske
de stive med ordet og så med sannhet knuse deres hoder:
Stevningen vedr. at jeg i 1971 og 1974 ulovlig ble tvangsinnlagt i
Gaustad sinnssykehus i Oslo, ble skrevet av H.r.adv. Ole Jakob Bae - som
da var min advokat, og hans sekretær leverte personlig inn denne stevning
til Oslo byurett den 14. juni 1984.
Samme dag - den 14. juni 1984 - og på samme tidspunkt ved 13-tiden, fikk
saksøkte professor, overlege, dr. med. Nils Adolf Retterstøl av H.M.
Kongen påhengt seg "Medaljen": "Kommandør av St. Olav" - " for mangesidig
innsats i norsk og internasjonal psykiatri og i kampen mot misbruk av
alkohol og narkotika".
Aftenposten viste frem et stort bilde av den "store" professor, overlege
dr. med. Nils Adolf Retterstøl" med sin 8 kantede "Stjernemedalje" -
hengende i "blått bånd" rundt sin hals...
For lenge siden ble kjeltringer. forbrytere og mordere hengt opp i en
gren i nærmeste tre... I dag henger de "Medaljer" på kjeltringer.
forbrytere, menneskeødeleggere og mordere... Hva er grunnen til en slik
total forbrytersk endring og "rundvriingen" fra Rett til Galt?
Mammons politikere har satset på de døde begrensede resursene - på
bekostning av de levende og livgivende resursene som menneskene og alle
levende organismer er avhengig av for å kunne leve. Dette er en mammons
dødspolitikk som er direkte i strid med livslovene, naturlovene og ånd og
bokstav i Norges LOVER, og som derfor er dømt til moralsk nedbrytning,
åndelig og legemlig død og undergang for alt og alle.
Mammons mennesker har nå spist seg mette av "forbuden frukt" fra
Kunnskapens tre. Menneskene er blitt dåret til å tro de skulle "bli noe
mer" ved å spise "forbuden frukt" fra dette av Gud forbannede
kunnskapstre. Aldri før har menneskene vært så iherdige og så grådige til
å grafse i seg "forbuden frukt" fra forbannelsens tre som i dag...
Egoismen, mammoni'smen, materialismen og fordervelsen (korrupsjonen) har
overtatt makten og styringen over menneskene. Disse onde åndsmaktene - i
de ledende politiske maktmenneskene, frister og tvinger menneskene inn på
universitetene for å "bli noe mer", og universitetene spyr så ut i
samfunnet igjen mammonsmennesker som er blitt omgjort til eksperter i å
rundvri rett til galt og galt til rett - og til å bagatellisere og viske
bort skadene.
Mammons mennesker har bygget opp og dyrker et mammons kunstig og åndelig
dødt samfunnsliv som er direkte i strid med det naturlige levende og
livgivende samfunnsliv. Menneskene har frekt gått langt inn på den
hellige grunn. Og ikke noe menneske kan ustraffet gå inn der på hellig
grunn og krenke livslovene og naturlovene. Den/de som bryter livets og
naturens hellige lov. den/de på seg selv og alle andre driver rov...
Med sine akademiske rundvridde korketrekkere - trekkes korken ut av
"livsflasken" - slik at innholdet i den drikkes opp. søles bort og renner
bort mens menneskene i forvriddhet, savn og tomhetsrus drikker, spiller,
"synger", skriker, skråler og horer i dødsdansen sin...
Så skal vi se noe på BAKSIDEN av den ovennevnte " Medaljen" til Nils
Adolf Retterstøl. Vi skal da ta med oss noe fra den min stevning som ble
rettet mot "treenigheten": Staten, psykiaterne Ørnulv Ødegård og Nils
Adolf Retterstøl samme dag og tid som sistnevnte "store" professor i
psykiatri fikk "H.M. Kongens Medalje"... I stevningens innledning skrev
adv. Ole Jakob Bae følgende om Retterstøls "behandlingen" av meg:
..... "Det er et helt liv som er ødelagt ved de uberettige
tvangsinnleggelsene og den uriktige sinnssykediagnosen. Saksøker fremmer
krav om 1 million kroner i erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, samt 2
millioner kroner i oppreisning fra de tre saksøkte, herav 1 million
kroner for de veldige belastninger han er påført i forbindelse med de
mangeårige opphold på Gaustad sykehus, stort sett på sykehusets aller
dårligste avdeling. Her er han plasser av sykehusledelsen uten noen annen
grunn enn at sykehuset har ønsket å gjøre det så vanskelig for ham som
mulig på sykehuset i håp om at han ville forlate det. Dernest dekker
oppreisningskravet på 2 millioner kroner også 1 million i erstatning for
tapt samværsrett til sin datter Eva gjennom alle årene. (Min
understrekning. A.J.)
De 2 millioner kroner av erstatsnings-/oppreisningskravet skal brukes i
kampen mot "medisinsk psykiatri", og vil bli frafalt dersom det innen
denne sakens avslutning er kommet lovforbud mot "medisinsk psykiatri" og
hertil hørende metoder for "behandling".
Det nedlegges slik
Påstand:
1. Vedtakene om tvangsinnleggelse i 1971 og 1974 kjennes ugyldige.
2. Saksøker tilkjennes av de saksøkte erstatning og oppreisning
begrenset oppad til kroner 3 millioner.
3. Saksøker tilkjennes saksomkostninger.
Det er søkt om fri sakførsel, som påregnes innvilget, idet en gjenpart av
søknaden vedligger for retten.
H.r.adv. Ole Jakob Bae, som har vært saksøkers prosessfullmektig i
innsynssaken, har bistått med nærværende stevning, men kan ikke ha
prosessoppdrag i denne saken, og saksøkers prosessfullmektig vil bli
meddelt senere,
Stevning i 5 - fem - eksemplarer.
Arnold Juklerød
Nå skal vi se på hvordan denne saken ble "behandlet" i Oslo byUrett:
År 1985 den 14. november ble urett satt i Oslo tinghus.
Dommer ByUrettsdommer Ingrid
Solheim, Oslo Protokollfører Tove Lind
Sak nr.: 1138/84 XX1 V-41
Saksøker Arnold Juklerød, Oslo
Prosessfullmektig Advokat Edmund Asbøll, Sarpsborg
Saksøkt: 1. Staten
v/Sosialdepartementet
2. Professor
Ørnulf Ødegård, Oslo
3. Professor Nils
Adolf Retterstøl, Oslo
Prosessfullmektig Regjeringsadvokaten v/adv. Steinar
Tjomsland, Oslo
Retten satt med
sakkyndige domsmenn: Psykiater ass. overlege Arne
Gravem,
Dikemark
sykehus, Asker
Psykiater
Inger Thoen, Oslo
Med disse "dommerne" var domsslutningen avgjort på forhånd, noe jeg var
fullt klar over. Men jeg var også klar over at jeg måtte igjennom dette
lidelsesfulle djevelske skuespillet for at "skuespillerne" skulle få
anledning til å vise seg frem og avsløre seg på "senen"...
Fra dette sterkt lidelsesfulle "djevelske skuespill" - i "Rettsstaten"
Norge! - skal jeg ta frem noen opplysninger og "akter" som er verd å
merke seg.
(Saksøkte nr. 2: professor Ørnulv Ødegård var dødssyk under
"hovedforhandlingen" i Oslo byUrett - og døde søndag 24. februar 1986.
Han ble således isteden hentet inn til- og dømt av Rettferdighetens
Domstol ...)
"Statens juridiske dommer" Ingrid Solbeim - hadde tidligere vært Statens
formann i styret for Gaustad sinnssykehus, - og var derved også
medskyldig og medansvarlig i at jeg ble tvangsinnlagt og fastholdt i
Gaustad sinnssykehus...
Statens psykiater Inger Thoen ble også brukt av korrupsjonsmakten i et
mislykket forsøk på å få uskadeliggjort vitenskapsmammen, forskeren og
avsløreren Eirik Finne ved å få ham erklært sinnssyk og tvangsinnlagt i
sinnssykehus! Med sin reelle vitenskap og mange avsløringer ble Eirik
Finne "farlig" for den norske korrupsjonsmakten. (Les mer om dette i
Kapital av 12. mai 1995.)
Den andre Statens "sakkyndige meddommer" - psykiateren Arne Gravem - var-
og er en venn og en stor beundrer av de to saksøkte største
psykiatriprofessorene i Norge, - nemlig nå avdøde lobotomikonge Ørnulv
Ødegård og den ennå levende Statens Nils Adolf Retterstøl.
Statens Menn og Kvinner skulle dømme i en sak som gikk imot Satens Menn
og Kvinner... Min mulighet for å få en rettferdig dom av disse "dommerne"
var lik en stor og godt synlig null.
Kort resymé av "hovedforhandlingen":
Regjeringsadvokaten v/adv. Steinar Tjomsland beviste straks at han var
den "utvalgte" Statens dyktigste juridiske huggorm" - kamuflert i et
hellig rettferdig skinn, som var satt inn her for å rundvri både
sannheten, menneskets private liv. Norges Lover - og Seg Selv...
Han prosederte nå nokså mye mot min språkdrakt, at jeg "kalte en spade
for spade", bruk av "biledelig tale" og sitater fra Bibelen i mine
brev, særlig til min fhv. kone - som gav seg ut for å være en sann
kristen som virkelig forstod Bibelens ord riktig og hadde den "riktige
lære"... Statens juridiske huggorm brukte mye tid til å lese ekstra høvt
opp, rundvri og sykeliggjøre de private brev jeg i fortvilelse og sorg -
og i beste mening, hadde skrevet til min fhv. kone i separasjonstiden...
Det var lidelsesfullt å se og høre denne juridiske huggormen...
Statens dyktigste juridiske huggorm - visste ikke at "enhver fugl hakker
med sitt eget nebb", - og at det er en normal stor forskjell på en
"uhøvlet" språkdrakt til en selvlært grovskåret
anleggsmann/sprengningsbas - og en både høvlet, finpusset, polert og
topptrimmet språkdrakt til en akademisklærd juridisk og sprutende korrupt
ordgyder...
Denne "Staten utvalgte juridiske huggorm" visste heller ikke at han her
hadde foran seg en "utvalgt rødkinnet gjetergutt"- som hadde lang
erfaring med livsfarlige huggormer, og som bådde lært at han først med et
mykt bjørkeris skulle piske huggormene stive, slik at de ble
ufarliggjort, og så kunne han uten noen risiko knuse huggormenes hoder
med sin hæl...
Ei heller visste "Statens utvalgte juridiske huggorm" at denne "utvalgte
lille gjetergutten" i mange år var blitt opplært i å bruke "Storslegga",
- og nå "utvalgt" til å "Slå Harde Slag med Storslegga" på den norske
steinharde korrupsjonsmakten og dens ille skinnhellighet...
Langt mindre hadde Statens juridiske orm - som også var en av"dagens
kristne", noen forståelse for at det er både "naturlig og normalt" å
bruke Bibelens ord og språkdrakt når man skal forsøke å få spikret og
skrudd inn sannhet og fornuftig i disse stakkars skinnhellige menneskene
som i løgnerens bedrag bedrar seg selv til å tro og si at de hører hjemme
i Sannhetens Ord og Rike...
Men "Statens utvalgte juridiske huggorms hovedangrep" var rettet mot de
grove "ukorrigerbare vrangforestillingene" - som han frekt påstod jeg
hadde om de sentrale og lokale skolemyndighetene - i f b.m skolesaken i
Kragerø kommune, en sak som jeg ble tvunget til å engasjere meg i på
grunn av mitt hovedansvar for alle forsvarsløse barn i Holtane
skolekrets...
"Statens dyktige juridiske huggorm" hamret frekt inn at mine
forestillinger og påstander om at sentrale og lokale skolemyndigheter
hadde begått planlagte grove lovbrudd - i f.b.m. sentraliseringen av
skolene i Kragerø kommune og ellers rundt om i hele Norge, - var mer enn
nok bevis på at jeg hadde "vrangforestillinger" om sentrale og lokale
myndigheter, - og i så høy grad at det var mer enn nok godt grunnlag for
diagnosen "alvorlig sinnssyk"...
For å hamre denne åpenbare "vrangforestilling" fast i hodene på Urettens
dommere - sa han at han hadde vanket mye rundt om i de forskjellige
departementene, men han hadde aldri merket seg noen som helst
uredeligheter der... Han fikk riktignok noe "trøbbel" med tungen sin - og
farten på den - da han fikk seg til å sprute ut denne åpenbare
vrangforestillingen sin...
Men det som den juridiske huggormen ikke sa, -det var - at på det
tidspunkt hadde ikke hverken han eller Gaustads "sjefseksperter" noe
kjennskap til skolesakens dokumenter i det hele tatt ... Det
kjennskapet fikk de senere, - og det skal jeg da ta frem senere i dett
"skriv" .
Statens medisinske huggorm:Arne Gravern - var - (merkelig nok!) - klok
nok til ikke å stille noe spørsmål til en så "alvorlig sinnssyk mann" som
meg. Men hans kollega og meddommer - Statens medisinske dommer: Inger
Thoen - var ikke klokere enn at hun med en kullsort "psykiatrisk
englestemme" kom med følgende spørsmål til meg angående mitt engasjement
i skolesaken:
"Fikk du - Juklerød, - noe kall fra Gud om å engasjere deg i denne
saken?"
Dette spørsmålet skapte en uhellig stillhet i Urettens sal - som brått
tok slutt da jeg raskt gav henne dette sanne svar:
"Dette spørsmål ligger altfor lavt... Det er et typisk psykiatrisk
spørsmål - som jeg har fått og hørt tidligere ved flere forskjellige
anledninger".
Svaret utløste en godt hørlig god latter fra tilhørerbenken, og jeg fikk
oppleve noe som jeg ikke trodde var mulig å oppleve i Norges psykiatriske
og korrupte verden: For det første fikk denne psykiaterdommeren en sterk
og blomstrende rødfarve i sitt ansikt ,- og for det andre kom hun med
denne røde og sanne erkjennelse: "Ja, det var et psykiatrisk spørsmål"...
Den saksøkte "store psykiatri-professor", Dr.med. og "over-sjefs-lege"
Nils Adolf Retterstøl og jeg satt mot hverandre på hver vår side i Oslo
byUretts sal; han - den "store" psykiatri professoren - sammen med sin
Regjeringsadvokat v/adv. Steinar Tjomsland og Statens juridiske konsulent
Mette Walås, satt på venstre side av Urettens dommere - og jeg - den
"lille pasienten" satt sammen med min adv. Edmund Asbøll, og var plassert
på høyre side av Urettens dommere...
Påstanden om at jeg hadde- og har "Ukorrigerbare vrangforestillinger" om
myndighetene i forbindelse med skolesaken - er - som nevnt mange ganger i
de forskjellige fora, det eneste anførte grunnlag for diagnostiseringen
og tvangsinnleggelsene av meg i 1971 og 1974. Denne påstand er derfor
helt avgjørende - og står således sentralt i denne saken - idet
"ukorrigerbare vrangforestillinger" må være beviselig tilstede for å i
det hele tatt kunne anvende den selvoppfyllende og forrykte diagnosen
"Paranoia kverulantis"..
Arve Kirkevik
En kort amatørmessig psykologisk analyse av tilstanden til Asbjørn og
Dagmar Åsland:
Hvorfor sluttet Dagmar og Asbjørn Juklerød helt å "hjelpe en syk mann" -
som hun hadde levd sammen med i 25 år - og som fortsatt var Asbjørns
"Pappa"? Var den "syke mann og Pappa" blitt så "alvorlig sinnssyk og
livsfarlig" at ikke hverken Dagmar eller Asbjørn våget å sende ham en
"hjelpende julehilsen" eller et "hjelpende brev" med hjertelige ønsker om
"god bedring"???
Eller er årsaken den - at det "de gjorde for å hjelpe en syk mann", det
var og er så ille skammelig, skremmende og anklagende at de - isteden
for å erkjenne dette og ta konse kvensene, heller valgte å skifte
etternavn og så forsøke å fortrenge "sin groteske hjelp" - og med denne
"livsfarlige hjelp på ryggen" - forstsette å fortrenge og så "frivillig"
flykte langt inn i en "senil verden" - og langt ut i verden, bort fra
meg, seg selv - og alle kjente?
Det skal ikke mye menneskekjennskap til for her å kunne forstå at Dagmar
og Asbjørn Åsland på denne "fortrenging- og ikke-erkjennelses-vei" straks
møtte større og større selvforskyldt anklage, skamfølelse, angst og
redsel - som stadig øket og øker i styrke. Som "forsvar" mot disse sine
torturiske anklager bygget Asbjørn opp en løgnaktig "forsvarsmur" av mye
syke " vrangforestillings-materialer" om og mot Pappa... Selve
"grunnstenen" i hans "forsvarsmur" var den syke selvforsvarstanken at
"Pappa" aldri hadde vært glad i ham!!!
Men til tross for denne "grunnsten" - var og er denne "forsvarsmuren"
hans ikke godt nok bygget, for det kom og kommer stadig fler og fler
sanne anklager - både igjennom og over hans stadig påbyggete
"forsvarsmur". Med alle sine blytunge anklager og skam i sin "ryggsekk" -
dro da Asbjørn ut og rundt om i verden - hvor han fortsatt er på flukt
fra de
voksende anklager og store skam han har i sin blytunge "ryggesekk" - og
i hele seg selv...
"Jeg tror vi flytter idag vi to, sa "nissen" som "høyt på lasset" satt og
lo..." Men i min naturlov står bl. a. følgende:
" Når' byrden" blir for tung å bære, da faller selv den sterkeste i
kne"...
På denne helse- og livsfarlige "fortrenging- og ikke-erkjennelses-veien"
møtte Dagmar Åsland de siamesiske og torturiske tvillingene: Hrr. "ANGST!
& Hrr. REDSEL!"... Og hun ble av disse to torturistene fortrengt vekk fra
det frittliggende bolighuset Åsen - og over i et såkalt "senilt" terreng
- hvor nevnte vei går videre derfra inn på et så-pent-kalt "sykehjem" og
et "psykiatrisk sykehus", - ikke inn på noe så gammeldags og fælt som
"sinnssykehus"... Stiv og skjelvende av selvforskyldt angst og redsel
vaser hun i dag rundt på Kragerø "sykehjem"...
Hvordan kan denne saken og disse forhold løses til beste for alle?
De nå dokumenterte og åpenbare falske beskyldningene om at jeg i 1971
var: "alvorlig sinnssyk og behandlingstrengende" - og at jeg nå i 1995
er: "mer alvorlig sinnssyk og
enda mer enn før til vesentlig fare for andres liv og helse" - sammen
med andre avslørte og
åpenbare løgner og falske vitnesbyrd, er av de norske korrupte
psykiaterne og domstolene fastslått og fortsatt fastholdt som SANNE og
juridisk GYLDIGE. Dette er et bevisst og derfor kriminelt justismord -
som nok av flere grunner er både mer dyptgående og styggere enn påtale-
og domstolmaktens stygge justismord i Lilandsaken...
Saken løses kun ved at ovenstående uhyrlige falske beskyldninger
ugyldiggjøres ved en sann erkjennelse av de faktiske forhold og at disse
beskyldninger av de norske dom stolene blir kjent ugyldige og
tilbakekalt som usanne, døde og maktesløse.
Først når dette er skjedd, vil mitt "hjelpedokument" - som jeg selvsagt
står ved, være gyldig.
På grunn av Dagmar Åslands sinnstilstand - er det kanskje lite hun kan
"hjelpe til med her" - nå forløpig, men hennes sønn Asbjørn Åsland kan -
forhåpentligvis ennå - på flere områder bidra med reell hjelp, først og
fremst for at han selv og hans mor kan komme seg vekk fra den forferdende
vei de går på, men også for at mitt "hjelpedokument' kan bli lovlig og
gyldig! .
Med en sann erkjennelse av de faktiske forhold i denne saken, vil Asbjørn
Åsland først og fremst hjelpe seg selv ved å motta en frigjørende
tilgivelse av "Pappa", slik at han kan avbryte en videre forgjeves flukt
fra seg selv, og så isteden gjøre sitt beste for å gi sin mor en reell
hjelp til også å avgi en slik sann "angst&redsel-befriende" erkjennelse.
Dette ville også bidra sterkt til at Pappa snarest mulig kan komme
"renvasket" ut fra Gaustad sinnssykehus ... Det var Dagmar og Asbjørn som
i 1971 "griset meg til" - og de bør også "renvaske" meg...
"Pappa" står "helt klar" med en sann og befriende tilgivelse til de begge
to - og også til andre. Men ingen kan ta imot tilgivelse før de først har
avgitt en sann erkjennelse om sin skyldighet. I de 25 år jeg var sammen
med Dagmar Juklerød - hørte jeg nok hun noen få ganger kom med en
"halvsann" erkjennelse, men jeg hørte aldri hun kom med en helt sann
erkjennelse, og her er nok hovedårsaken til at hun stiv og skjelvende av
redsel fortsatt er der hun er i dag... Den eneste rette løsning for oss
alle er en helt sann erkjennelse av de faktiske forhold.
I påvente av en slik rett løsning - vil jeg ikke nå foreta meg noe ang.
eierforholdet til Åsen.
Men velger Asbjørn Åsland isteden fortsatt å flykte fra seg selv og sine
gjerninger ved nå også å selge min eiendom Åsen til utenforstående, da
går han over den grensen som kan tåles - og tvinger meg da til å ta et
evt. sådant ulovlig salg av min eiendom Åsen frem for domstolene.
Asbjørn Åsland må i så tilfelle regne med - at i tillegg til
saksomkostningene han får ved et evt. sådant ulovlig salg, må han også
regne med sitt økonomiske, arkitektoniske og miljømessige ansvar for den
påbyggete sterkt skjemmende og forringende 2.etg. på bolighuset Åsen -
som han har oppført uten min tillatelse. De som har litt rede på hus og
hustomt er selvsagt enige i at et høyt hus på toppen av en høy ås - er
meget skjemmende og forringende.
Og etter det som kommer frem her, har Asbjørn Åsland ikke noe grunnlag
til å kunne hevde at han var i "god tro" da han kjøpte huset Åsen av sin
mor Dagmar Åsland.
Konstateringer:
I 1971 fikk jeg - Arnold Juklerød og min daværende kone Dagmar og vår
sønn Asbjørn av to forskjellige tjenestegjørende kompetente embedsmenn -
lensmann og lege, på samme tid nedskrevet to høyst forskjellige og klart
juridisk selvmotstridende "hjelpedokument":
Hjelpedokunemt nr. 1: Den 11/11 - 1971 skrev Lensmannen i Kragerø - Rolf
Hogner
et lovlig "hjelpe-dokument" for meg - Arnold Juklerød - som gikk ut på at
bolighuset Åsen gnr. 53 bnr. 27 i Sannidal - Kragerø kommune, skulle bli
lovlig hjemmelsoverført til min fhv. kone Dagmar Juklerød.
"Hjelpedokument" nr. 2:
Den 11/11 - 1971 var min fhv. kone Dagmar Juklerød (nå Åsland) på
kontoret til fung. distriktslege i Kragerø - Bøgeberg Mathiesen og ba han
"tilse meg (Arnold Juklerød) da hun mente jeg var "sinnslidende"=
Sinnssyk". Den 12/11 - 1971 skrev fung. distriktslege Bøgeberg Mathiesen
en søknad til Gaustad sinnssykehus hvor han bl.a. skriver at jeg "lider
av en alvorlig sinnslidelse", og begjærer meg innlagt i Gaustad
sinnssykehus i Oslo. Den 12/11 - 1971 underskrev min sønn Asbjørn
Juklerød dette "hjelpedokument nr. 2." - dvs. denne begjæring om å
tvangsinnlegge meg i Gaustad sinnssykehus i Oslo...
Den 22/11 - 1971 ble jeg av politiet i Kragerø kjørt til Gaustad
sinnssykehus. Den 24/11 - 1971 ble mitt "hjelpedokument" nr. 1 av Kragerø
sorenskriverkontor hjemmelsoverført til min fhv. kone Dagmar Juklerød.
Den 24/11- 1971 (samme dag som ovennevnte hjemmelsoverføring) ble det av
Gaustads overleger vedtatt at jeg skulle fastholdes i sinnssykehuset.
Konklusjon:
Ovenstående to høyst forskjellige "hjelpedokument" er selvmotstridende og
klart lovstridige inntil ett av de to dokumenter ved dom er
ugyldiggjort...
Slutning:
Det heter at "Den som har evnen, den har plikten", og de evner og
muligheter vi har fått og får til rett & riktig bruk, er helt i samsvar
med vår plikt...
Det som jeg gjorde mot myndighetenes ulovlige skolesentralisering i
Kragerø kommune og ellers rundt om i hele Norge, det gjorde jeg fordi det
var mitt ansvar og min plikt å ut fra mine evner og muligheter gjøre alt
jeg kunne gjøre for å forhindre de lovløse skolemyndighetenes farlige
overgrep mot våre barn i Holtane skolekrets og ellers rundt om i hele
Norge.
Det som jeg gjorde i 1971, det gjorde jeg fordi det var mitt ansvar, min
plikt og mitt inderlige ønske å hjelpe Dagmar Juklerød og våre barn slik
at de fikk
beholde hjemmet - når jeg ikke klarte å forhindre at barna ble fratatt
Pappa... Og jeg gjorde det fordi det var det eneste rette og siste jeg da
kunne gjøre... Om jeg hadde gjort noe annet. ville jeg ha ødelagt meg
selv som menneske.
Her på "Gaustadfronten" møtte jeg forsvarsløse "store barn" - som var
kommet til Gaustad "for å få hjelp!" Men den "hjelpen" de overlevende på
Gaustad hadde fått og får er tortur og bevisste uopprettelige
hjerneskader...
Den gammeldagse "lobotomikniven" av jern og stål er nå "lagt til side"...
Nå brukes moderne "Kjemiske Lobotomikniver", dvs. Gift- stoffer - som
"hjelperne" benevner som "fin medisin"...
Dette "hjelpedokument" - som jeg nå i 1995 skriver og sender til
advokatfirma Røegh & Røegh, det skriver jeg fordi det er mitt ansvar,min
plikt og mitt ønske å med dette "hjelpedokument" å gjøre så godt jeg kan
også for å gi en reell hjelp både til Dagmar og Asbjørn Åsland , Asbjørns
barn, hans to søsken og deres barn - og barnebarna til de alle tre - når
og hvis den tid kommer?
Dette her reelle hjelpedokument sender jeg rek. og ber advokatfirmaet
Røegh & Røegh vurdere dokumentets juridiske, mentale og moralske
holdbarhet, - og så oversende det til sin klient Asbjørn Åsland. Videre
ber jeg om adv.firm. Røegh & Røegh vil orientere meg om bolighuset Åsen
gnr. 53. bnr. 27 fortsatt er til salgs.
Vennlig hilsen
Arnold Juklerød
Vedlegg: Brev av 2. oktober 1992 fra adv. Knut Rognlien til Gaustads
direktør Lars Kvam.
Kopi til: Dagmar Åsland Kragerø sykehjem - 3770 Kragerø.
Nils Ivar Juklerød & Lisbet Tollefsrud, 3155
Åsgårdstrand. Eva & Svend Skjønsberg, Erika Nissens gt.
6, p 0480 Oslo. Adv. Knut Rognlien, Postboks 8741
Youngstorget, 0028 Oslo. Milly Enger, Undelstad tverr. 37
c. 1370 Asker.
Advokatfirma
-----------------Røegh & Røegh----------------
Medlemmer av Den Norske
Advokatforening
Arnold Juklerød
Advokat Rolf J. Røegh p.r. Gaustad postkontor
Advokat Jens S. Røegh
0320 OSLO
Postadr.: Postboks 214,
3771 Kragerø
Kontor:
Torvet, 3770 Kragerø
Tlf.: 35
98 33 77
fax.: 35
98 33 07
Privat: R. J.
Røegh, 35 98 19 26
J.
S. Røegh, 35 98 30 25
Deres ref.: Vår ref.:
JSR/en Kragerø: 20.03.95
VEDR.: EIENDOMMEN ÅSEN
Takk for Deres skriv datert 08.03.95.
Høyeste bud pr. d.d. på ovenfornevnte eiendom er kr. 630.000,-.
Eiendommen vil imidlertid ikke bli solgt for under kr. 680.000,- ut fra
de instrukser jeg har mottatt fra selger. Dersom De er interessert i
ovenfornevnte, er jeg takknemlig for Deres tilbakemelding så snart som
mulig.
Med vennlig hilsen
Jens S. Røegh
advokat
Arnold Juklerød Rek.
"Gaustadfronten!" Poste Restante -
"Velferdsbastionen!" Gaustad postkontor,
(Anleggsbrakka!) 0320
Oslo
29. mai 1995 (Mob.tlf. 90 01 24 54)
Advokatfirma
Røegh & Røegh
3770 Kragerø
SALG AV EIENDOMMEN ÅSEN gnr. 53. bnr. 27. SANNIDAL.
Takk for skriv av 20.03.95, undertegnet av advokat Jens S Røegh.
Adv. Røegh takker for mitt rek. skriv av 08.03.95, men innholdet i mitt
skriv er ikke kommentert eller nevnt med ett ord. I steden for å
kommentere mitt nevnte skriv, opplyser adv. Jens S. Røegh:
"Høyeste bud pr. d.d. på ovenfornevnte eiendom er kr. 630.000,-.
Eiendommen vil imidlertid ikke bli solgt under kr. 680.000,- ut fra de
instrukser jeg har mottatt fra selger. Dersom De er interessert i
ovenfornevnte, er jeg takknemlig for Deres tilbakemelding så snart som
mulig."
Ut fra ovenforstående opplysninger - regner jeg med at adv. Jens Røegh
har mottatt instruksene fra selger Asbjørn Åsland etter at han har lest
mitt nevnte rek. skriv av 8. mars 1995, - og at ovenforstående instrukser
er hans svar på mitt skriv.
I klartekst sier dette at Asbjørn Åsland har avslått mitt forslag om "den
eneste rette løsning for oss alle" - og i stedet valgt å forsøke å
presse frem et ulovlig salg av ovenfornevnte eiendom Åsen - dette uansett
hvilke omkostninger og konsekvenser et slikt ulovlig salg representerer
for oss alle. Kanskje Asbjørn Åsland gjør også dette for å "hjelpe" sin
"syke far" i Gaustad sinnssykehus"?
Først må jeg her - en gang for alle - opplyse at jeg er ikke hverken
interessert eller "syk nok" til å kjøpe min egen nesten gjeldfrie eiendom
Åsen til en minstepris a kr. 680.000,-!!!
Så viser jeg til mitt nevnte rek. skriv av 8. mars 1995 til Advokar firma
Røegh & Røegh hvor jeg dokumenterer at min overføring av eiendommen Åsen
til min fhv. kone Dagmar Juklerød (nå Åsland) skjedde samtidig med at jeg
i 1971 ble tvangsinnlagt i Gaustad sinnssykehus - og hvor jeg presiserer
at min overføring ikke blir gyldig før tvangsinnleggelsen er
ugyldiggjort.
Asbjørn Åsland har kanskje forledet seg selv til å tro at ovenforstående
forhold er foreldet ut fra den lovhjemlete 10-års fristen. I så tilfelle
er det kanskje mulig å få ham tilbake til virkeligheten ved å her vise
ham til gjeldende lov i 1971 - Straffelovens § 69 - Kap. 6, første ledd :
"Forældelsen begynner sit Løb fra den Dag, da den straffbare Virksomhet
er afsluttet eller det strafbare Forhold opphørt".
Tvangsinnleggelsen av meg i 1971 er et alvorlig ulovlig straffbart
forhold som ikke er opphørt. I mitt nevnte skriv av 8. mars 1995 til
advokatfirma Røegh & Røegh ble Asbjørn Åsland gjort kjent med at hans far
fortsatt er i Gaustad sinnssykehus som værende "alvorlig sinnssyk - og
enda mer enn før til vesentlig fare for andre menneskers liv og
helse".... Først når tvangsinnleggelsen er kjent ulovlig og ugyldig - og
jeg er "renvasket", først da er dette straffbare forhold opphørt , - og
først da "begynner foreldelsen sitt løp"...
Videre må jeg da dessverre vise til - og minne Asbjørn Åsland om, at hans
eneste alternativ til "den eneste rette løsning for oss alle" - som han
nå har avslått, det er det alternativ jeg her skal hente frem fra side 8
i mitt rek. skriv av 8. mars 1995 til Advokatfirma Røegh & Røeg:
"Men velger Asbjørn Åsland isteden fortsatt å flykte fra seg selv og sine
gjerninger ved nå også å selge min eiendom Åsen til utenforstående, da
går han over den grensen som kan tåles - og tvinger meg da til å ta et
evt. sådant ulovlig salg av min eiendom Åsen frem for domstolene.
Asbjørn Åsland må i så tilfelle regne med - at i tillegg til
saksomkostningene han far ved et evt. sådant ulovlig salg, må han også
regne med sitt økonomiske, arkitektoniske og miljømessige ansvar for den
påbyggete sterkt skjemmende og forringende 2. etg på bolighuset Åsen -
som han har oppført uten min tillatelse. De som har litt rede på hus og
hustomt er selvsagt enige i at et høyt hus på toppen av en høy ås - er
meget skjemmende og forringende."
I tillegg til de ovenstående siterte forhold og konskvenser, kommer også
de her følgende forhold og konsekvenser som Asbjørn Åsland har ansvaret
for på grunn av sine egne ulovlige handlinger:
En av hovedårsakene til at jeg valgte denne tomten til bolighuset Åsen -
var at jeg/vi der var sikre for ikke å få andre bolighus tett innpå
tomten vår, noe som ville ha fratatt oss den høyt prisverdige
uavhengighet, selvstendighet og frihet. Den andre store verdi var - at
med mye arbeide og slit var det der muligheter til et privat/selvstendig
og sikkert vannanlegg til bolighuset. Med mye slit og god hjelp av min
yngste sønn, mine brødre og deres barn m.fl. ble dette vannalegget
fremskaffet.
Men hva har skjedd i alle de år Dagmar og Asbjørn Åsland ulovlig har
disponert min eiendom Åsen ? Sorenskriverkontoret i Kragerø har gitt meg
følgende opplysninger:
Den 4. desember 1980 ble det fra eiendommen Åsen gnr. 53. bnr. 27. skilt
ut en tomt på 620 m2 til Nils Ivar Juklerød. Tomten fikk gnr. 53. bnr.
43. Skjøtesum kr. 5.000,-
Den 27. juli 1988 ble hele eiendommen gnr. 53. bnr. 43 av Nils Ivar
Juklerød solgt til Nils Pedersen for kr. 665.000,-. (Skjøtesum.)
( Den 8 april 1994 ble hele eiendommen gnr. 53. bnr. 43. overført fra
Nils Pedersen til Åse Pedersen (skilsmisse). Den 8. august 1994 endret
Åse Pedersen sitt navn til Åse Bjerva.
Den 25. februar 1988 ble eiendommen Åsen gnr. 53. bnr. 27. overført
v/skjøte fra Dagmar Åsland til hennes sønn Asbjørn Åsland.
Overdragelsessum på skjøte, kr. 200.000,-.
Som Heftelser på eiendommen i dag er følgende nedskrevet:
Borett: Dagmar Åsland.
Pengeheftelser: Oblikasjon til Sparebanken Sør, stor kr. 600.000,-,
tinglyst 28. juli 1988, - samt oblikasjon til Storebrand Liv, stor kr.
432.000,-, tinglyst 7/2.1989.
Det er altså oppført et bolighus - ikke nær inntil hustomten, men inne på
selve tomten til gnr. 53. bnr. 27. ,- og bare noen få meter (ca. 10-15
m.) fra det opprinnelige frittliggende hovedhuset! Vanntilførselen til
det nye oppsatte bolighuset er hentet fra mitt private/selvstendige
vannanlegg til hovedhuset, og det nye bolighus er nå kommet over på
fremmede hender.
Alt dette er for meg personlig en katastrofal verdiforringelse av den
nevnte frihet og uavhengighet som vi i 1971 hadde i eiendommen Åsen, og
det er også en sterk forringelse hva salgsverdien av eiendommen idag
angår.
Selv om Dagmar og Asbjørn Åsland og den politiske korrupsjonsmakten har
et felles ansvar for tvansinnleggelsen av meg i 1971, er det Asbjørn
Åsland som både formelt og reelt er ansvarlig for tvangsinnleggelsen. Det
var jo han som underskrev på begjæringen om å få sin egen far
tvangsimmlagt i Gaustad sinnssykehus! Av samme grunn er Asbjørn Åsland
selv ansvarlig for at min overføring av eiendommen Åsen i 1971 ikke er
gyldig
Forøvrig er Asbjørn Åslands ulovlige forvaltning av min eiendom og alle
hans økonomiske foretagender - i f.b.m. min eiendom Åsen, - både formelt
og reelt ene og alene hans eget ansvar, - og meg og min eiendom - Åsen
gnr. 53. bnr. 27. helt uvedkommende.
Det burde ber være unødvendig å minne om at såvel Asbjørn Åsland som hans
advokat er ansvarlige for at evt. kjøpere av min ovenfornevnte eiendom
blir gjort kjent med de forhold jeg her har tatt frem i mine to rek.
skriv - hhv. den 8 og 29/3-95 - til Røegh & Røegh, slik at ingen i "god
tro" forsøker å kjøpe en eiendom som den reelle eier ikke ønsker å
selge...
Til slutt ber jeg vennligst adv. Jens S. Røegh råde sin klient Asbjørn
Åsland til å besinne seg, og så snarest mulig gi meg en tilbakemelding om
Asbjørn Åslands avgjørelse.
Vennlig hilsen
Arnold Juklerød
Kopi til:
Dagmar Åsland, Kragerø sykehjem - 3770 Kragerø, Nils Ivar Juklerød &
Lisbet Tollefsrud, 3155 Åsgårdstrand, Eva & Svend Skjønsberg, Erika
Nissens gt. 6, p 0480 Oslo, Adv. Knut Rognlien, Postboks 8741
Youngstorget, 0028 Oslo og Milly Enger, Undelstad terr. 37 c, 1370
Asker.
Melkeveien 28 a,
0386 Oslo,
4. april 1995,
(tlf. nr. 22 14 91 77).
Advokatfirma Røegh & Røegh,
Storgt. 2,
3770 Kragerø,
(tlf. nr. 35 98 33 77 - fax nr. 35 98 33 07).
Salg av eiendommen Aasen
i
Kragerø kommune,
g.nr. 53, b.nr. 27.
Fra min nære og gode venn Arnold Juklerød har Deres firma Røegh & Røegh
v/adv. Jens S. Røegh mottatt et par brever, henholdvis datert 8. mars
d.å. og 29. mars d.å.
På Juklerøds brev av 8. mars til Dem har han mottatt svar. Men svarbrevet
ga ikke informasjon om alle de spørsmål og kommentarer Juklerød der tok
opp. Derfor avstedkom et nytt brev - dato: 29. mars. Og da Juklerød ikke
har mottatt svar på sistnevnte brev, har Juklerød bedt meg «faxe»
nærværende brev.
I sistnevnte brev ber Juklerød Deres firma «be sin klient Asbjørn Aasland
å besinne seg, og snarest mulig gi Juklerød en tilbakemelding om Asbjørn
Aaslands avgjørelse».
Jeg håper inderlig at Deres firma innser alvorligheten i dette og snarest
mulig gir Arnold Juklerød den informasjon han ber om, da han akter å ta
forberedende rettslige skritt for å stoppe salget.
På forhånd takk - og Arnold Juklerøds adresse er kjent!
NB! Vil Deres firma «faxe et raskt svar», kan dette gjøres på fax nr. 22
42 32 22 v/Thore Lie, regnskapsavdelingen / økonomistaben / SND. Dette
er i tråd med Juklerøds ønsker!
Med vennlig hilsen
Thore Lie
siviløkonom
FRA ADVOKATFIRMA RØEGH & RØEGH 05.04. 1995 13:35
Advokatfirma
-------------Røegh & Røeg --------------
Medlemmer av Den Norske Advokatforening
Tore Lie
Regnskapsavd/Økonomistaben/SND Advokat Rolf J.
Arve Kirkevik
Del 4 av 7
de faktiske forhold jeg anførte i mitt skriv av 8. mars 1995 til
Advokatfirma Røegh &
Røegh - jfr. de her også anførte straffbare og uhyrlige forhold og
lovbestemmelser.
Ut fra dette - må jeg nå be deg stoppe salget av eiendommen Åsen gnr. 53,
bnr. 27. i Sannidal ved å utarbeide os iverksette de rettslise skritt mot
Asbjørn og Dagmar Åsland som er i samsvar med de mine her anførte forhold
og lovbestemmelser. Dette er min vurdering og nødvendige avgjørelse.
Vennlig hilsen
Arnold Juklerød
Vedlegg til orientering:
1.) Erklæring datert 18. april 1995 fra Milly Enger - som sier at "Fond
til fremme av Arnold Juklerøds sak for internasjonale domstoler og til
forskning", dekker også utgiftene til nødvendig juridisk bistand for å
ivareta Arnold Juklerøds rettigheter til sin eiendom Asen gnr. 53, bnr.
27 i Sannidal - Kragerø kommune.
2.) Avisen SAMFUNNSLIV av 5. april 1995 - samt brev fra avisens redaktør
Anders Ryste til programleder i TV-2 - Per Ståle Lønning.
3) Fax dat. 21.04.95 fra Rune L. Hansen til Arnold Juklerød via Thore
Lie.
Kopi til:
Asbjørn Åsland v/adv. Jens S. Røegh, 3770 Kragerø, Dagmar Åsland, Kragerø
sykehjem - 3770 Kragerø, Nils Ivar Juklerød & Lisbet Tollefsrud, 3155
Åsgårdstrand, Eva & Svend Skjønsberg, Erika Nissens gt. 6, p 0480 Oslo og
Milly Enger, Undelstad terr. 37 c, 1370 Asker.
BAE - ROGNLIEN - HAUGESTAD - MOLAND - DJØNNE - FERNSJØ - LAUVSTAD
ADVOKATER M.N.A.
Storgata 13 (inngang fra "Strøget"), TELEFON (22) 33 46 00, FAX (22) 33
31 95
POSTADRESSE: Postboks 8741 Youngstorget, 0028 Oslo
Ole Jakob
Bae
Knut Rognlien
Arne Haugestad
Signe Moland
Eirik Djønne
Trine Fernsjø
Reidun Lauvstad
Ketil Søhr, adv.fullm.
Arnold Juklerød
Oslo, 27. april 1995 Poste Restante Gaustad
KR/vn 0320 OSLO
HJEMMELSOVERFØRINGEN AV ÅSEN I SANNIDAL
Jeg viser til ditt brev av 25. ds., hvor du ber meg om en juridisk
Med vennlig hilsen
Knut Rognlien
Arnold Juklerød Rek.
"Gaustadfronten!" Poste Restante -
"Velferdsbastionen!" Gaustad postkontor,
(Anleggsbrakka!) 0320
Oslo
29. mai 1995 (Mob.tlf. 90 01 24 54)
Adv. Knut Rognlien
Postboks 8741 Youngstorget,
0028 Oslo
HJEMMELSOVERFØRING AV ÅSEN I SANNIDAL - KRAGERØ KOMMUNE, - JUSTISMORD OG
Arve Kirkevik
Del 5 av 7
(Begrepet "kverulantparanoia" - eller lettere forståelig: "Forrykt
kverulering/krangling", er definert som: uriktige forestillinger og
påstander som ikke lar seg korrigere av beviselig riktige forestillinger
og påstander.)
Oslo byUrett - v/Statens urettferdige dommer Ingrid Solheim - gav meg en
motvillig tillatelse til å stille noen spørsmål til saksøkte, - den store
psykiatri-professor, dr.med. og overlege Nils Adolf Retterstøl. Mitt
spørsmål var om han NÅ - (der i Urettens sal,) - kunne påpeke konkret og
beviselig de vrangforestillingene som han mente og sa at jeg hadde?
Jeg hadde tidligere - flere ganger stillet han dette spørsmål - og da
tilføyd at jeg aldeles ikke var interessert i å leve i en
vrangforestillingsverden, og at han var godt betalt nettopp for å føre
folk ut fra en slik vrangforestillingsverden... Han unnlot da bare å
svare - og bare gikk storslagent vekk fra meg - og videre på sin ville
vei ... Men NÅ satt han - i dobbelt forstand FAST i Urettens sal og kunne
ikke komme unna hverken meg eller mitt spørsmål...
Med sitt steinansikt satt han der fastlåst, taus som graven og nitvinnet
sine visne hender... Han fikk spørsmålet gjentatt flere ganger, men han
bare satt fast der med sitt steinansikt med døde og kalde øyner, taus som
graven - og nitvinnet sine fete visne hender...
Statens "store" psykiatriprofessor kunne ikke konkret påpeke de
beviselige ukorrigerbare vrangforestillingene om myndighetene som jeg
ikke hadde - og som Statens adv. Tjomsland allikevel kunne se så
klinkende klart - og prosedere så ildsprutende varmt om... Med andre ord:
Retterstøl kunne ikke påvise noe lovlig og gyldig grunnlag hverken for
sin falske diagnose "paranoia kverulantis" eller for tvangsinnleggelsene
av meg i 1971 og 1974...
Det var tydelig å merke - at ikke hverken adv. Tjomsland eller Urettens
tre hunkjønnlige dommere likte denne "uforutsette tause akten" i
skuespillet ... Og når jeg da fortsatt tålmodig satt og ventet på et
hørbart svar fra det totalt stumme og døve steinansikt til
psykiatriprofessoren: Nils Adolf Retterstøl, - grep den juridiske dommer
"juridisk inn" og "reddet situasjonen" ved å "hjelpe til" med å svare for
den "store" Nils Adolf Retterstøl!!
Svaret til Statens juridiske dommer var: " Det at du mener og hevder at
Gaustadledelsen er korrupt, det anser vi "vanlige mennesker" som en
vrangforestilling".... Dommer Ingrid Solheims vrangforestilling her var
kanskje den groveste av de alle...
("Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med
vidner? I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle
å være skyldig til døden." - Markus evang. kap. 14, v. 63 og 64)
Var det Gudsbespottelse å presse psykiatriens "yppersteprest" Nils Adolf
Retterstøl? Og hva skal man med vitner når Statens korrupte tjenere ikke
tar noen hensyn til vitner?
Så ser vi på "dommen" år 1985 14. november:
"Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. (Saksøker mot saksøkte nr. 1.) Staten v/Sosialdepartementet frifinnes.
11. (Saksøker mot samtlige saksøkte)
Staten v/Sosialdepartementet, professor Ørnulv Ødegård
og professor overlege Nils Adolf Retterstøl frifinnes.
Retten hevet
Arne Gravem Ingrid Solheim
Inger Thoen
Kunne korrupsjonsmakten ha funnet en "treenighet" som var mer inhabile,
mer korrupte - og "bedre skikkete dommere" for korrupsjonsmakten i
"Rettsstaten Norge"? Neppe.
Med en helt enkel hoderegning - med lav ekspertgehalt og uten bruk av
kuleramme, regnet jeg allikevel på forhånd lynraskt ut og kom frem til
nøyaktig det samme resultat som den ovenstående "DOMSSLUTNING" - som
viser oss følgende:
Justismordet som den 3. november 1971 begynte i Kragerø herredsurett, var
nå styrket av 6 - seks "enstemmige" Justismordere fra Oslo byUrett ...
Oslo byUretts dom 14. november 1985 måtte ankes for at avsløringen skulle
gå videre:
Mandag den 7. september 1987 startet Eidsivating lagmannsUrett opp
ankesak nr. 90/1986, hl. nr.137/1986 (Altså anken av Oslo byUretts
forsterkede Justismord.)
Juklerød - Staten
Ankende part: Arnold Juklerød
Prosessfullmektig Advokat Edmund Asbøll,
Sarpsborg
Motpart: 1. State Motpart:
1) Staten v/Sosialdepartementet
2. Nils
Retterstøl
Prosessfullmektig Regjeringsadvokaten
v/adv. Steinar Tjomsland, Oslo
Rettens medlemmer: 1. Sverre Bjørnsen, formann
2. Lagdommer Nils Erik Lie
3. Ekstraordinær lagdommer Haakon Faanes
Protokollfører Liv Damvall
"Behandlingen" av anken pågikk - i et helt åpenbart raskt korrupt tempo -
i dagene 7., 15., 18., 21., og 22. september 1987. Den ledende formann
for Eidsivating lagmannsUrett Sverre Bjørnsen var ikke kommet mange
Urettslige og Ukristelige skritt på sin åpenbare korrupte
"behandlingsvei" før han klart og tydelig viste hvilken Justismorder han
var - og hvilken "DOMSLUTNING" han nå forhånd hadde bestemt seg til å
avsi som forsvar for seg selv, samtlige norske Urettsdommere,
Justismordere og hele korrupsjonsmakten...
Min advokat Edmund Asbøll kom med et svakt og forsiktig innledende
innlegg som styrket min tro på at jeg også hadde en av Statens lakeier og
juridiske huggormer som min advokat i
denne meget "spesielle" saken. Her måtte jeg kun stole på sannhetens
uovervinnelighet.
Statens "utvalgte"dyktigste juridiske huggorm - Steinar Tjomsland slapp
så til med sin vislende kløyvde juridiske tunge, og som i Oslo byurett,
startet han også nå opp på privat område. Men nå med et ekstra høyt
volum, en ekstra intens og ekstra inntrengende stemme satte han nå i gang
med sin "høytlesning" fra mine private brev som jeg i kjærlighet, lengsel
og fortvilelse hadde skrevet til min fhv. kone i separasjonstiden. Dette
i håp om at hun ville forstå og erkjenne sannheten i det jeg skrev i min
egen naturlige språkdrakt, slik at hun kunne ha unngått å komme inn i den
mest forferdende angst- og redselsfulle tilstand hun senere kom inn i og
hvor hun fortsatt er.
For meg føltes det som om det var Satan selv - Løgnens Far, - som stod
der i svart kappe som Statens dyktigste juridiske huggorm. Rått ble
sannheten i mine private brev rundvridd og han sykeliggjorde både
sannheten og min språkdrakt for de treenige Justismorderne og for alle
tilhørerne i Urettens sal.... Et åpenbart djevelsk angrep direkte fra
Løgnens Far...
(Her må jeg avbryte med en forklaring ang. den "rettspsykiatriske
erklæring" som nå kom fram: Siden "frigjøringsdagen" 8. mai 1985 hadde
Gaustadforbryterne - sammen med hele justis uvesenet, både armet seg ut
- og dummet seg ut langt utenfor Norges grenser med sine mislykkete
forsøk på å få kastet denne "alvorlige sinnssyke og livsfarlige" Arnold
Juklerød ut i samfunnet og langt vekk fra Gaustad sinnssykehus - hvor
"sånne mennesker" hører hjemme. Men hvorfor? Jo, Arnold avslørte
psykiatrien generelt og på Gaustad spesielt - og måtte da fjernes
vekk....
Først forsøkte korrupsjonsmaktens høyeste kvinner og men å både
lure,true og bære meg vekk fra Gaustad. Alt mislykkes. Til slutt gikk det
opp for den "samarbeidende korrupsjonsmakt" at det måtte skaffes en
"Rettspsykiatrisk erklæring" som sa at jeg ikke var sinnssyk, slik at
justisuvesenet kunne få noe "lovlig å forholde seg til" for å få meg
fjernet vekk fra Gaustad.... Den grove sinnssykeerklæringen fra Gaustad
skulle stå fast!
Den 24. juli 1986 kom Eidsivating lagmannsUrett frem til en "kjennelse"
som sa at jeg kunne innlegges i Reitgjerdet kriminalsinnssykehus i
Trondheim til "Rettspsykiatrisk observasjon" i 12 uker. Dette etter 11
års "observasjon og isolasjon" her vå Gaustad...
Som "observatører" oppnevnte Uretten to psykiatere - politilegen
Karl-Ewert Horneman og overlege Njål Madland. Som "privat sakkyndig"
oppnevnte min advokat (bak min rygg) psykiater og overlege Harald
Reppesgård ved Reitgjerdet kriminalsinnssykehus.
Den 26. juli 1986 ble jeg så av politiet kjørt til Reitgjerdet
kriminalsinnssykehuset i Trondheim hvor de skulle "ordne" en slik
erklæring som sa at jeg ikke var sinnssyk. Hensikten med erklæringen var
- som nevnt, å få meg strafferettslig ansvarlig, slik at politi. og
påtalemakten kunne få "noe lovlig å forholde seg til".
Dette "trekk" gjennomskuet jeg, nektet å snakke med "observatørene" og
satte i gang en sulteaksjon. Når "observatørene" Horneman og Madland kom
for å "observere" meg, gikk jeg ut fra rommet mitt og inn til "pleierne"
på stua og satte meg der, og når disse "pleierne" spurte om ikke Horneman
og Madland var inne hos meg, så sa jeg som sant var at de satt der inne
og "observerte" hverandre, noe jeg mente og sa de hadde behov for....
Etter 5 uker - under halvparten av de 12 ukene de måtte ha til "en slik
observasjon", måtte "observatørene" gi opp og skrive meg ut fra
Reitgjerdet kriminalsinnssykehus, og jeg. med 10 killo mindre i vekt, tok
fly tilbake til Oslo. Politimester Haugli nektet å hente meg...
Men både min advokat og Reppesgård mente at denne observasjonserklæringen
også ville være verdifull i vår anke på Oslo byUretts dom i 1985 som da i
1987 kom opp til "hoved forhandling" i Eidsivating lagmannsUrett.)
Reppesgård leste så opp hele den lange "Rettspsykiatriske erklæring" for
de treenige juridiske Justismorderne. Så trakk disse huggormene og
Justismorderne seg tilbake inn i sin belgmørke have - hvor de i
treenighet "vislet sammen" for så å spy ut en svart treenig psykiatrisk
galle som beslutning i sin vurdering av den "rettspsykiatriske
erklæring"....
Den juridisk huggorm og Justismorder Sverre Bjørnsen kom deretter
glidende frem fra sin belgmørke have, og med sin kløyvde tunge serverte
han meg og tilhørererne følgende beslutning: "Retten" kunne ikke ta
hensyn til denne "rettspsykiatriske erklæring"...
Justismorderen Sverre Bjørnsen begrunnet dette med at denne erklæring var
ikke godkjent av den "rettsmedisinske kommisjon"? Dette må vi se noe
nærmere på før vi går videre i "hovedforhandlingen". Hvem var formannen i
den "rettsmedisinske kommisjon" ? Og hvorfor kunne ikke den
"Rettsmedisinske kommisjon" og de treenige Justismorderne godkjenne den
"rettspsykiatriske erklæring" fra de "rettsoppnevnte observatørene"?
Saksøkte psykiatri-professor, overlege dr. med. Nils Adolf Retterstøl var
formannen i den
Rettsmedisinske kommision!!! Og den "rettspsykiatriske erklræring"
hadde en
konklusjon som gikk rett i mot Retterstøl og den forhåndsbestemte dom,
nemlig følgene:
Bedømmelse/konklusjoner
Tilstanden før observasjonen: De sakkyndige har ikke noe uttalt mandat
for å uttale seg om tilstanden før mars 1985, dvs. tiden før de påklagede
handlinger. (Jeg ble kastet ulovlig ut fra Gaustad sinnssykehus, tok
lovlig ly i Velferdsbygningen, ble kastet ulovlig ut derfra også og satte
da skikkelig opp et lite fjelltelt på plenen som en helt lovlig
nødberging! A.J.) På den annen side må hans anamnese og
personlighetsutvikling ses i sammenheng.
De sakkyndige har hatt adgang til journaler, tidligere rettspsykiatriske
erklæringer, brev m.m. og kan ikke ut fra disse, isolert sett, utelukke
at observanden (meg A.J.) kan ha hatt sinnssykelige symptomer tidligere.
Det foreligger brev som bl.a. viser holdninger som kan tolkes som
paranoiske. Men de sakkyndige kan ikke finne, ut fra observandens egne
utsagn og forklaringer i tiden før den aktuelle observasjonstiden, at det
har vært sikre positive holdepunkter for alvorlig sinnslidelse.
Tilstanden i observasjonstiden
I observasjonstiden har observanden (A.J.) ikke røpet tegn til
sansebedrag eller vrangforestillinger eller sinnssykelige symptomer av
emosjonell art. Holdningene han har vist har enkelte paranoiske trekk,
men ikke av sinnssykelig art, idet hans holdning overfor påtalemyndighet,
rettsvesen, psykiatri har vært systematiserte med en for ham reell
bakgrunn. Myndigheter har han følt seg motarbeidet av med bakgrunn i
reelle opplevelser. Observanden har ikke røpet paranoide, usammenhengende
ideer eller vrangforestillinger. Han har heller ikke røpet andre
vrangforestillinger. Observanden har i sin holdning også frembudt
kverulerende trekk som har vært vanskelig å imøtegå, ikke p.g.a. alvorlig
sinnslidelse, men for han av taktiske grunner. Det foreligger ingen
realitetsbrist, men
observanden fortolker realitetene ut ifra egen taktisk oppfatning.
Konklusjonen blir at observanden er ikke sinnssyk nå.
Tiden for de påklagede handlinger (Flyttet inn i Velferdsbygget og satte
opp telt som nødberge! A.J.) omfatter en tidsperiode på to år fra februar
1985. De handlinger observanden er siktet for, og har erkjent, har ikke
vært motivert av sinnssykelige ideer og forestillinger, men av et bevisst
og klart ønske om å skade psykiatrien generelt, og legene som har
behandlet ham på Gaustad spesielt. Motivet har vært dominert av hevnakt.
(Løgn.A.L) Også har det vært en misjonerende korstogspreget kamp mot
norsk psykiatri. Han har opplevd mye urett som har gjort ham ensporet og
fanatisk i sin aksjonsform. Det foreligger allikevel ingen sikre tegn på
sinnssykdom.
Observanden har ikke vært bevisstløs på tiden for de påklagede
handlinger. Han husker detaljert i kronologisk orden det som skjedde i
tiden for de påklagede handlinger. Han har vært klar og hensiktsmessig i
sin måte å handle på, likeledes svært målrettet fra sine intensjoner. Han
har ikke vært påvirket av alkohol eller bedøvende midler.
Sjelsevnene:
Når det gjelder sjelsevnene har observanden, ut fra sykehistorie,
anamnese og beskrivelse fra nærmeste familie, ikke gitt holdepunkter for
unormal avvikende personlighetsutvikling og evnenivå. Observanden har
vært tidligere sosialt veltilpasset, vært dyktig og samvittighetsfull
arbeidsmann. Det er således ikke holdepunkter for å konkludere med
mangelfullt utviklede sjelsevner. Men den holdning han har vist i senere
liv overfor de
sakkyndige, har vært dominert av en personlighet som har vært
rettshaverisk, tildels fanatisk. (Tull.A.J.) En kan ha fått inntrykk av
at han etterhvert har fått en avvikende utvikling, særlig innenfor
følelsesliv, viljesliv og karakter. Konklusjonen blir allikevel at det
ikke foreligger mangelfullt utviklede sjelsevner.
Når det gjelder varige svekkede sjelsevner, har observanden på grunn av
sin livssituasjon, som har vært preget av flere kriser og betydelige
følelsesmessige og intellektuelle belastninger fra opphold i psykiatrisk
sykehus, ført til en viss kritikkløshet i vanlig forstand, noe svekket
dømmekraft, og han er preget av ensrettethet. (Tull. A.J.) De sakkyndige
vil anta at han har varige svekkede sjelsevner.
Som følge av hans varige svekkede sjelsevner, antas det å være fare for
gjentakelse av straffbare handlinger.
Konklusjonen blir som følgende:
1. Vi anser ikke Arnold Juklerød, f. 08 01 25, som sinnssyk nå.
2. Vi antar heller ikke at han var sinnssyk eller bevisstløs på tiden
for de påklagede handlinger.
3. Vi antar ikke at han lider av mangelfullt utviklede sjelsevner.
4. Vi antar at han lider av varige svekkede sjelsevner.
5. Vi antar at det er fare for gjentagelse av straffbare handlinger.
TRONDHEIM, den 15.06.1987
Harald Reppesgård overlege, Karl-Ewert Horneman psykiater og politilege,
Bergen, den Njål Madland overlege.
(A.J.)Kommentar: Her har vi et klart eksempel på hvordan psykiatriens
huggormer vrir seg selv trill rundt, slik at de viser frem siksakranden
på sin rygg to ganger i en rundvriing: Mine lovlhjemlete
nødrettshandlinger vrir de trill rundt til å bli straffbare, og sine egne
helt ulovlige utkastingshandlinger vrir de trill rundt til å bli ikke
straffbare handlinger...
Ellers vil jeg her tilføye - at hvis det å kunne ordne seg et brukbart
nødberge med en lovhjemlet nødrett -mot psykiaternes ulovlige utkastelse,
betyr "varige svekkede
sjelsevner", så håper jeg at mine " varige svekkede sjelsevner" er
varige så lenge jeg lever...
Kanskje det var de samme " varige svekkede sjelsevner" som
korrupsjonsmakten - v/psykiaterne Langfeldt og Ødegård - fikk klistret
"vitenskapelig fast" på Knut Hamsun?
Ellers er det her lett synlig og forståelig at Eidsivating IagmannsUrett
- v/de treenige Justismorderne og den "Rettspsykiatriske kommisjon" - som
den medisinske Justismorder Nils Adolf Retterstøl var formann for, ikke
kunne godkjenne denne "rettspsykiatriske erklæring"... Hvorfor ikke det,
da?
Nei, først og fremst fordi denne "Rettspsykiatriske erklæring" gikk
direkte imot de treenige juridiske Justismordernes forhåndsdom - som
konkluderte med at jeg hadde vært alvorlig sinnssyk ved
tvangsinnlegelsene i 1971 og 1974 og var det fremdeles...
Videre gikk den også direkte imot det som samtlige av Gaustads overleger
- med formannen i "Rettsmedisinske kommisjon" Nils Adolf Retterstøl i
spissen, i brev av 4.2.1986 til Oslo helseråd skrev følgende i håp om å
få meg tvangsinnlagt: " Juklerød er alvorlig sinnssyk - og nå enda mer
enn før til vesentlig fare for andre menneskers liv og helse"...
Men selv om den "Rettspsykiatriske kommisjon" består av ille korrupte og
lovløse medisinske mordere og Justismordere , så er de ikke rådløse i sin
korrupsjon og lovløshet. Nei, den "Rettspsykiatriske erklæring" ble av
den "Rettsmedisinske kommisjon" returnert til sine to "rettsoppnevnte
sakkyndige" : Karl - Ewert Horneman og Njål Madland for at disse to
skulle "justere" den - dvs. foreta en ormeaktig "rettspsykiatrisk
rundvriing"...
Som sagt, hensikten med den "Rettspsykiatriske erklæringen" var å få en
erklæring som sa at jeg ikke var sinnssyk, slik at politi og påtalemakta
kunne få "lovlig"grunnlag til å fjerne meg vekk fra Gaustad. Dette skulle
gjøres uten å erkjenne at den groteske sinnssykediagnosen til Gaustads
"sielsleger" var direkte løgn og en falsk beskyldning.
Den 20.6.1988 leverte de to "Statens rettsoppnevnte sakkyndige":
Karl-Ewert Hornemann og Njål Madland fra seg sin nye "justerte &
rundvridde Rettspsykiatriske erklæring" med følgende avslørende "justerte
og rundvridde"
bedømmelse:
Det foreligger holdepunkter for å anta at observanden tidligere i 1971 og
1974, i forbindelse med innleggelse i Gaustad sykehus og under sine
opphold i sykehuset var sinnssyk. Ved gjennomgåelser av sykejournaler,
legeerklæringer, observandens egne uttalser og fra hans brev, finnes
holdepunkter for en slik oppfatning om at han led av en paranoid
sinnssykdom eller paranoia.
I observasjonstiden derimot, har de sakkyndige med forbehold av
observasjonens begrensede muligheter, ikke vært i stand til å påvise
eller registrere sikre, positive holdepunkter for sinnssykdom, verken i
form av vrangideer, sanseberag, eller realitetsbrist eller sinnssykelige
symptomer av emosjonell art" osv.( i samsvar med den første erklæringen.
Men så er det at):
"Spørsmålet melder seg om observanden, som tidligere har vært oppfattet
som lidende av paranoia - en kronisk forløpene sinnssykdom - nu ikke
lenger frembyr sikre tegn til sinnssykdom eller om hans sinnssykdom har
gått inn i en roligere, mindre aktiv eller endog latent og tildekket
fase.
De sakkyndige har ved gjentatte observasjoner, iaktagelser og
eksaminasjoner, ikke vært i stand til å avdekke sikre tegn til paranoia
eller paranoid sinnssykelig tilstand.
Konklusjonen blir derfor at observanden ikke anses som sinnssyk nu".
(A.J.Kommentar:Og så kom ormene med denne historiske "Krone på sitt
Mesterverk"):
"Det må videre innrømmes at det er tvil tilstede og at det bak
observandens nuværende, ikke påviselige sinnssykelige tilstand,
kan skjule seg en ikke aktiv eller symptomfri sinnssykdom".
TRONDHEIM, 20. juni 1988
Tronvik sykeheim, Kyrkebø
Karl-Ewert Hornemann
Njål Madland politilege
overlege
To norske "listige og "kloke" psykiatriske ormehoder" hadde her klekket
ut en historisk "Krone på psykiatriens Mesterverk"! Dette ved å gi sin
psykiatriske store Keiser en splitter ny kledning, en splitter ny
"sinnssyk kledning" som var "Symptomfri" og helt usynlig... Dette var
virkelig en psykiatrisk "nyvinning" som "oppfinnerne" virkelig trodde
på,(?) for hvem kan vel angripe eller forsvare seg mot en helt
"symptomfri alvorlig sinnssykdom"???
Arve Kirkevik
Disse "medisinske huggormene" beviste her at de heller ikke sto tilbake
for den naturlige norske huggorm som også klarer å vri seg selv ut av
sitt eget skinn... Men ingen av disse to arter huggorm klarer å vri seg
vekk fra den siksak-rand som huggormene har på sin rygg...
Den "Rettsmedisinske kommisjon" v/psykiatriprofessor dr. med. og overlege
Nils Adolf Retterstøl godkjente selvsagt denne elegante bestilte
"justering" og fantastiske rundvriing! Dette var en "Mesterlig nyvinning"
som hele det norske psykiatriuvesen og justisuvesen godtok- og i stor
beundring og ærefrykt nikket de "store hodene" omigjen og omigjen...
Men så kom den forstyrrende "lille gutten" da, vet du, han som skrattlo
og ropte høyt ut: "Neimen kjære dere - som ennå har øyner til å se med,
dere må da vel nå se at denne psykiatriens Keiser er både splitter naken,
splitter Gal - og både helse og livsfarlig???
Her hadde den "Rettsmedisinske kommisjon" bestilt og godtatt en falsk
"Rettspsykiatrisk erklæring" - som Norges Psykiatri- og justisuvesen
skulle bruke mot den "lille gutten"...
Den falske "Rettspsykiatriske erklæring" ble av meg allikevel sendt til
Riksadvokaten, ikke fordi jeg trodde noe på han, men for at
Riksadvokaten, Statsadvokatene og politimesteren i Oslo også skulle
avsløre seg som kriminelle og tilhørende den norske korrupsjonsmakten.
Riksadvokaten meddelte meg i brev at "saken" var oversendt
Statsadvokatene, - og disse meddelte i brev at "saken" var oversendt til
Oslo politikammer! Der ligger avsløringen...
Men dette å samtidig få til en "alvorlig sinnssyk" og en "frisk " Arnold
viste seg å være like umulig for disse huggormene som det er å vri seg
vekk fra sin egen siksak-rand på ryggen. Ja, selv om psykiatriske og
juridiske eksperter i rundvriing av sannhet og Norges Lover fikk hjelp av
de to oppfinnsomme og fantastiske konstruktørene av den "symptomfrie
sinnssykdom", så var en sådan "Syk-Frisk-Arnold-rundvriing" helt umulig å
få til...
Men nå skal vi gå tilbake til de treeniges "hovedforhandling" i
Eidsivating IagmannsUrett: Justismorderen Sverre Bjørnsen freste som en
giftig huggorm når alle mine søsken, nære naboer, arbeidskamerater, mine
arbeidsgivere, venner og kjente snakket sant og sa at de aldri hadde
merket det minste tegn på at Arnold var - eller hadde vært alvorlig
sinnssyk! Ikke et ord om disse vitnesbyrd ble protokollført eller tatt
hensyn til av Justismorderne!
Urettens Justismorder-formann Sverre Bjørnsen fikk et våkent og forsiktig
glimt i sine korrupte øyner da sjefen for utenlandsredaksjonen i
Dagbladet - Arvid Bryne kom frem i Urettens vitneboks. Det så ut som om
den juridiske huggormen Sverre Bjørnsen var redd for å bli skikkelig
"brynt på sitt korrupte tryne" av den skikkelige steinharde Arvid Bryne!
Journalist Arvid Bryne kom i 1980 først ut i Dagbladet med to knallharde
og skarpe "blinkskudd" ang.. meg som traff de knallharde psykiatriske
overhodene ved Gaustad sinnssykehus. Og Bryne fortalte nå til
Justismorderne at Retterstøl den gang - i 1980 hadde gått på både Bryne
og på hans overordnede i Dagbladet for å få stoppet disse artiklene om
meg som han den gang skrev for Dagbladet. Bryne gav tydelig uttrykk for
sin avsky mot Retterstøls bruk av intrige- og maktmetoder for å få
stoppet avsløringen av "Juklerødsaken". Arvid gav fra seg flere "perler"
som ble tråkket ned av juridiske svin...
Samtidig som Justismorderformann Sverre Bjørnsen virket redd, på vakt og
usikker på denne steinharde Bryne, så kunne det også se ut som om han var
noe forundret over at en sånn en som Arvid Bryne - som nå var
redaksjonssjef for utenlandsnytt, ikke visste at et passe antall renke-
og intrigespill er nødvendige ledd i det store norske
"Rettsstatsspillet"...
En ekstra vislende lyd kom det fra Justismorder Sverre Bjørnsens kløyvde
tunge da fhv. skolesjef i Kragerø, Tobias Gausdal stod fram og sa
enfoldig og sant at Arnold hadde rett i skolesaken. Justismorderens
kløyvde vislende tunge dirret frem følgende spørsmål til fhv. skolesjef
Gausdal. Hvordan kan du forklare at Juklerød hadde rett i skolesaken? "Vi
hadde en feilaktig skolepolitikk", var svaret Justismorder Sverre
Bjørnsen fikk av skolesjefen.
Fhv. skolesjef Tobias Gaustdal sa ikke ett eneste ord om at han i 1970
hadde vært med på å få 11 skolestyremedlemmer i Kragerø fra 1962 til å
avgi en selvavslørende falsk erklæring til KUD - for å skiule sine
ulovligheter, og at KUD frivillig hadde tatt imot og brukt deres falske
erklæring som et "sannhetsbevis" i den videre "behandling" av
Holtanesaken...
Så kom fhv. stortingsrepresentant Johannes Østtveit frem i vitneboksen.
Han hadde kjennskap til skolesentraliseringens ulovligheter fra sin
hjembygd Bø i Telemark, og videre hadde han vært med oss representantene
fra Holtane skole i to møter vi i 1970 hadde med Kirke- og
undervisningsdepartementet (KUD), - og der fått erfare hva slags ormerede
KUD i sannhet var. Østtveit fikk sagt at det var noen "uhumskheter" i den
skolesaken, men da hadde Justismorderen Sverre Bjørnsen fått mer enn nok
av "slike vitnesbyrd" som rokket sterkt ved hans forutbestemte
"domsslutning", og avsluttet derfor dette vitnesbyrdet...
Regjeringsadvokatens Justismorder - adv. Steinar Tjomsland lyttet med
sine juridiske spisse og lydhøre ører på disse vitnesbyrd om skolesaken.
Disse vitnesbyrd slo bena unna hele hans sterke juridiske innsats i Oslo
byUrett - hvor han med sin inntrengende stemme hadde hamret og hamret inn
sin påstand om at mine "ukorrigerbare vrangforestilliger" om myndighetene
i skolesaken var så ekstreme at det var mye mer enn nok bevis på at jeg
var alvorlig sinnssyk...
Han hadde da ikke sett skolesaksdokumentene i det hele tatt! Men senere
hadde han fått utlånt disse saksdokunetene av KUD - og der leitet helt
forgjeves etter disse "ukorrigerbare vrangforestillingene" mine - som han
helt korrupt hadde hamret inn i hodene på disse "treenige" Justismorderne
i Oslo byUrett.
Nå satt han der og fikk høre at Gausdals og Østtveits vitnesbyrd om
skolesaken var helt i samsvar med det at han selv - i de dokumentene han
nå hadde lest om skolesaken i Kragerø kommune, ikke hadde funnet en
eneste "ukorrigerbar vrangforestilling" fra min side ... Justismorder
Steinar Tjomslands grunnlag for både diagnosen og tvangsinnleggelsene var
ikke til stede lenger, - hele hans grunnlag for sin påstand var borte
vekk...
Men Statens forsvarer - Regjeringsadvokaten v/adv. Steinar Tjomsland,
beviste at han var en meget dyktig forsvarer for korrupsjonsmakten, dens
dommere, Justismordere - og seg selv medregnet, ved at han da frekt sa
følgende: "Det er vondt å si det. men selv om Juklerød har rett i
skolesaken. så er han allikevel sinnssyk"...
I sin avslutningsprosedyre vendte Statens Justismorder Steinar Tjomsland
seg mot Statens treenige dommere og Justismordere og sa strengt: "Denne
saken vil vi ha slutt på nå"...
Justismorderne Sverre Bjørnsen, Nils Erik Lie og Haahon Faanes satt med
stive og stolte nakker og lyttet til disse avslørende korrupte og
kriminelle ord fra den meget dyktige forsvarer for Norges Stat og hele
dens allmektige korrupsjonsmakt!
Som skrevet, disse treenige Justismorderne satt med stive og stolte
nakker - og kunne ikke da nikke synlig med sine stive nakker til sin
dyktige forsvarer, men med sine gnistrende korrupte øyner nikket de
treeninge Justisdommerne til sin dyktige Justismorder Steinar Tjomsland
og sa - med sine gnistrende øyner:
"Vær du trygg Tjomsland, vi skal få slutt på denne saken - for i denne
saken er vi forlengs kommet frem til vår avsluttende dom, men vi må vente
en passende tid med følgende:
EIDSIVATING LAGMANNSRETT gjør vitterlig:
Dom av 9. oktober 1987
ankesak nr.
90/1986, hl. nr 137/1986
Juklerød - Staten.
DOMSSLUTNING
Byrettens dom stadfestes for så vidt angår ankemotpartene
Staten v/Sosialdepartementet og Nils Adolf Retterstøl.
Sverre Bjørnsen Nils Erik Lie
Haakon Faane
De treenige Justismorderne var helt enige med Staten -V/ deres
korrupsjonsdyktige forsvarsadvokat Steinar Tjomslands ord - om at uansett
om Juklerød hadde rett i skolesaken og uansett hvor store mengder av
beviser han dro frem som beviste at han ikke var eller hadde vært
sinnssyk, så er vi allikevel treenige om at han har vært og er
alvorlig sinnssyk og til vesentlig fare for alle oss "vanlige korrupte
mennesker" i Norge nå i dag...
De terenige Justismorderne hadde også på forhånd bestemt seg for at
uansett hvor mange sannhetsbevis Arnold Juklerød lempet frem på bordet
til Justismorderne, så skulle disse sannhetsbevis feies bort og vekk fra
Justismordernes stormannsbord like raskt og lett som Juklerød raskt og
lett feier en sverm irriterende fluer vekk fra sitt lille
fattigmannsbord...
Det styggeste Justismord som i dette århundre er kjent i de nordiske land
var nå fullbyrdet. Det gjenstod bare å få den selvsagte bekreftelsen fra
Norges Høyeste Urett. Men før vi ser på den høyeste bekreftelse, skal vi
se på andre bekreftelser på dette styggeste Justismord:
I "SKOLESAKEN - en beretning om politikk, psykiatri og rettsvesen i
Norge", skrevet av Trond Skaftnesmo, stiller han et spørsmål og gir svar
angående tvangsinnleggelsen av meg i 1971, og videre kommenterer han
ovenforstående domslutning som jeg skal ta med her:
Spørsmål: Men var da tvangsinnleggelsen en følge av hans engasjement i
skolesaken? Hadde den ikke andre, mer private grunner?
Svar: Vi kan her ikke gå inn på enkelthetene omkring selve
tvangsinnleggelsen. Men hva som imidlertid står helt klart, er det
forhold at diagnosen "kverulantparanoia" begrunnet seg i hans påståtte
vrangforestillinger i skolesaken. Aksjonsformannen hadde "kverulert" med
offentlige myndigheter. Han hadde endog fått trykket sine
"vrangforestillinger" i lokalavisen Vestmar. Hva slags
"vrangforestillinger" var det her snakk om? Det var punkt for punkt de
samme forestillinger om myndighetenes lovstridige opptreden, som her er
trykket!
Versågod, herr politimester! Forlaget har min
adresse.
Videre skriver Skaftnesmo:
" I domsutskriften av 09.10.87, beskriver staten sitt syn på
tvangsinnleggelsen av aksjoskommiteens formann":
"Etter ankemotpartens syn må Juklerød ha blitt psykotisk i løpet av
høsten 1971. -- I løpet av denne perioden oppstod det en endring i hans
mentale tilstand. Endringen har vært foranlediget av de påkjenninger han
ble utsatt for i denne tiden, først og fremst nederlaget i skolesaken og
krisen i ekteskapet. Dette ga seg utslag i vrangforestillinger om at
myndighetene hadde inngått i et komplott for å holde sannheten om
skolesaken skjult, og at målet nå måtte være å få andre til å innse
sannheten. Han var ved begge innleggelser uten sykdomsinnsikt, led av
realitetsbrist og hadde en forstyrret virkelighetsoppfatning. Alle disse
symptomer stemmer med den tradisjonelle beskrivelse av
"kverulantparanoia".
Det som her uttrykkes, kan vi summere opp i følgende fire punkter:
1. Juklerød mener myndighetene har begått grove lovbrudd i forbindelse
med
skolesentraliseringen.
2. Han mener videre at myndighetene forsøker å skjule disse
forbrytelsene.
3. Dette er ifølge myndighetene sykelige vrangforestillinger. Siden de
også er "ukorrigerbare" (pasienten lar seg ikke overbevise om at han tar
feil!), - så må pasienten sies å være uten "sykdomsinnsikt", lide av
"realitetsbrist" og ha en "forstyrret virkelighetsoppfatning".
4. Altså, mener staten, er han kvalifisert for tvangsinnleggelse i
psykiatrisk sykehus.
Som vi vet, fikk staten medhold i dette - av "retten". "Retten" uttrykker
forøvrig, for egen regning:
"At han allerede fra 1971, og kanskje i økende grad de neste årene, levde
i sin fantasiverden, viser at han fortsatte sin "kamp" lenge etter at
alle andre hadde mistet enhver interesse for skolesaken i den lille
skolekretsen hans". ...
"På den tiden omtaler han også SAKEN som noe stort og forferdelig, noe
som to statsministrer gjennom årene har forsøkt å skjule for det norske
folk, og han er ikke i tvil om at dette må ende opp for Riksrett.
Alt dette avspeiler etter vår mening en fantasiverden som helt har mistet
kontakten med realitetene, og ikke lenger bare kan betraktes som
kverulering eller aparte meninger. Av vesentlig betydning er det også, at
denne fantasiverden preger hans handlinger på en måte som ikke kan
forsvares. Han virker skremmende på omgivelsene og han er objektiv grovt
injurierende ved brevskrivning og ved påskrifter utenpå de utallige
brever han sender. Dette har vært en enorm påkjenning ikke bare for
familien, men også for offentlige etater".
Ja, jeg er ikke i tvil om at det har vært en stor påkjenning for
offentlige etater. Det er ikke småtterier de har å stå til ansvar for".
Så langt mange takk Trond Skaftnesmo.
De treeninge Justismorderne viste frem sitt åpenbare stygge Justismord
den 9. oktober 1987, og den 28. oktober 1987 kom Morgenbladet med
følgende bekreftelse:
JUKLERØD - OFFER FOR MENED
Skrevet av Niels Chr. Geelmuyden
-DEN KAMPEN ARNOLD JUKLERØD FØRTE FOR Å HINDRE NEDLEGGELSE AV HOLTANE
SKOLE LIKE FØR TVANGSINNLEGGELSEN, LED NEDERLAG SOM FØLGE AV FALSKT
VITNESBYRD FRA MYNDIGHETENES SIDE.
Det sier Trond Skaftnesmo ved Steinerskolen i Trondheim til Morgenbladet.
Skaftnesmo har
gått igjennom saksdokumentene i Holtane-saken, og mener å kunne påvise
en rekke ulovligheter begått av såvel sentrale som lokale myndigheter".
Og så den 18. desember 1987 kom Morgenbladet med følgende avslørende
bekreftelse:
"JUKLERØD DØMT PÅ FALSKT VITNEMÅL"
"SJEFPSYKOLOG LØY I LAGMANNSRETTEN"
"Sjefpsykolog Paul Jan Brudal ved Gaustad sykehus førte Lagmannsretten
bak lyset da han fortalte at Juklerød var psykotisk ved
tvangsinnleggelsen i 1971. I følge undersøkelsesrapporten Brudal selv
utarbeidet i 1971, var det ikke mulig å påvise realitetsbrist hos
pasienten". Sitat slutt.
Dette falske vitnemål fra sjefpsykoUlog Paul Jan Brudal ved Gaustad
sinnssykehus ble av Morgenbladet vist frem for Justismorderen Sverre
Bjørnsen med spørmål om hva han ville gjøre med dette? Justismorderen
Sverre Bjørnsen svarte at dette var ikke noe han ville gjøre noe med, det
måtte bli Juklerøds advokat som eventuelt gjorde noe med dette.... Et
avslørt falskt vitnemål fra eller til spiller ikke noen rolle for
Justismorderne i Norge...
Min advokat politianmeldte sjefpsykoUlog Paul Jan Brudals falske
vitnemål, og hva skjedde da? Påtalemakten i Oslo gav oss ikke engang svar
vå anmeldelsen vår... Og vi skal senere få se hvordan Norges Høyeste
Urett feiet vekk ozså disse falske vitnemål.
Den 21. desember 1987 ble Eidsivating lagmannsUretts dom av 9. oktober
1987 i ankesak nr. 90/1986, hl. nr. 137/1986 anket til "Høyesterett" av
min advokat Edmund Asbøll. Hans ankegrunnlag var at:
"Lagmanns"retten" har unnlatt å legge vekt på vitneprov fra overlege
Reppesgård og Larsen som har uttalt seg om Juklerøds sinnstilstand i
1985/86. Dette materialet er i høyeste grad relevant siden Gaustad
sykehus i sitt journalmateriale har satt likhetstegn mellom Juklerøds
sinnstilstand i dag og på tidspunktet før tvangsinnleggelsen. Når dette
materialet ikke er hensyntatt ved totalvurderingen, er viktig sakkyndig
materiale holdt utenfor rettens avgjørelse". Sitat slutt.
Arve Kirkevik
Del 7 av 7
Den 4. februar 1988 skrev HøyesteUretts Kjæremålsutvalg følgende brev til
min advokat: Edmund Asbøll
Postboks 276
Sarpsborg
Ankesak 2/1988
Arnold Juklerød mot staten ved Sosialdepartementet og Nils Retterstøl.
Under ankesakens behandling i Høyesteretts kjæremålsutvalg er det reist
spørsmål om å nekte anken fremmet til Høyesterett i samsvar med
bestemmelsen i tvistemålslovens § 373 tredje ledd nr. 1.
Før avgjørelsen treffes, gis De herved adgang til å uttale Dem om
spørsmålet. Uttalelsen bes gitt i tre eksemplarer innen 17. februar 1988.
Etter fullmakt
Toril Kjenslie
Adv. Edmund Asbøll ringte meg, leste opp ovenstående brev og sa at han av
erfaring visste at brevet om "adgang til å uttale seg" bare var helt
formelt - og at "Høyesteretts" kjæremålsutvalg utvilsomt hadde bestemt
seg for å avvise anken vår. Adv. Asbøll mente og sa derfor at
"Høyesterett" nå hadde vist "sitt ansikt" - og at det ikke hadde noen
hensikt å svare på brevet om "adgangen til å uttale seg". Dette var jeg
ikke enig i, og sa at det var meget verdifullt at vi fikk et "så klart
ansikt" av HøyesteUrett som mulig, og viste til Morgenbladets artikler om
skolesaken og sjefpsykoulog Paul Jan Brudals falske forklaring som nye
sterke bevis i saken.
Den 18. februar 1988 skrev da adv. Edmund Asbøll følgende:
PROSESSKRIFT
TIL
HØYESTERETT
ANKENDE PART: Arnold Juklerød,
Gaustad sykehus, Oslo 3 PROSESSFULLMEKTIG
Advokat med møterett for Høyesterett Edmund Asbøll,
Haxthausengt. 3. 0269 Oslo 2
ANKEMOTPART: 1. Staten v/Sosialdepartementet, Oslo
2. Overlege Nils
Retterstøl, Gaustad sykehus, Oslo
PROSESSFULLMEKTIG: Regjeringsadvokaten, Oslo
---o0o--
Det vises til varsel vedrørende mulig anvendelse av tml. § 373, 3. ledd
nr. 1.
Sett fra den ankende parts side er det tre sentrale forhold som tilsier
ny prøvelse ved Høyesterett.
1.
Lagmannsretten har som nevnt i ankeerklæringen unnlatt å legge vekt på
vitneprov fra overlege Reppesgård og Larsen som har uttalet seg om
Juklerøds sinnstilstand i 1985/86. Dette materialet er i høyeste grad
relevant siden Gaustad sykehus i sitt journalmateriale har satt
likhetstegn mellom Juklerøds tilstand i dag og på tidspunktet for tvangs
innleggelsen.
Når dette materiale ikke er hensyntatt ved totalvurderingen, er viktig
sakkyndig materiale holdt utenfor rettens avgjørelse.
2.
Det har efter lagmannsrettens dom fremkommet viktig nytt materiale:
En avholdt Rorschah-test og Bender.Gestalt-test foretatt 14. og 16.
desember 1971 av psykolog Paul Jan Brudal støtter isolert sett ikke
antagelsen om at Juklerød var psykotisk. Dette materiale fremkom ikke i
lagmannsretten, og viser også på dette punkt at viktig materiale er holdt
utenfor grunnlaget for rettens avgjørelse.
3.
Videre er efter lagmannsrettens dom foretatt en grundig gjennomgang av
den såkalte Holtane-saken. Ved lærer Trond Skaftnesmo's undersøkelser er
efter ankemotpartens mening fremkommet opplysninger som viser at
Juklerød's syn på Holtane-saken, ikke representerer noen
"vrangforestilling.
Kopi av artikkel i Morgenbladet av 28. oktober 1987 vedlegges i kopi.
Prosesskrift i 4 - fire - likelydende eksemplarer.
Oslo, den 18. februar 1988
Edmund Asbøll
Advokat - Møterett for Høyesterett
Så kommer Norges Høyeste Uretts kjæremåls"utvalg" med følgende "klare
sanne ansikt":
HØYESTERETTS KJÆREMÅLSUTVALG
Den 26. februar 1988 ble det av Høyesteretts kjæremålsutvalg bestående av
dommerne Holmøy, Endresen og Backer i sak
Lnr 70 K/1988, nr. 2/1988:
Arnold Juklerød
(advokat Edmund Asbøll) mot
1. Staten ved Sosialdepartementet) (advokat Steinar
Tjomsland) 2. Nils Retterstøl)
avsagt slik
KJENNELSE
Arnold Juklerød har erklært anke over Eidsivating lagmannsretts dom av 9.
oktober 1987 i sak mot staten ved Sosialdepartementet og Nils Retterstøl.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken bør nektes fremmet
til Høyesterett i samsvar med bestemmelsene i tvistemålslovens § 373
tredje ledd nr. 1.
Den ankende part har fått adgang til å uttale seg om dette.
SLUTNING
Anken nektes fremmet til Høyesterett.
Riktig utskrift: Høyesteretts kontor, Oslo
**************************************************************************
**
Oslo byUretts DOM/JUSTISMORD av 14. november 1985 ble av Eidsivating
lagmannsUretts DOM/JUSTISMORD av 9. oktober 1987 STADFESTET, - og nå av
Norges Høyeste Uretts kjæremålsutvalg - V/ Justismorderne Holmøy,
Endresen og Backers KJENNELSE & SLUTNING av 26. februar 1988 endelig
STADFESTET
Media kom med en helt kort melding om ovenstående "KJENNELSE og SLUTNING"
før dette ble meddelt min advokat og meg. Min advokat ringte
HøyesteUretts kontor og fikk bekreftet at anken vår var nektet fremmet
til HøyesteUrett - og at denne "nyhet" ved en "glipp" var blitt meddelt
media før den ankende part ble orientert...
Det ble tillyst en pressekonferanse for at min advokat og jeg skulle få
anledning til å kommentere HøyesteUretts avvisning av anken vår. Ikke en
journalist møtte opp! Den norske korrupsjonsmakten har full kontroll og
styring på sine mediatjenere...
"Ja, nå har Høyesterett virkelig vist "sitt sanne ansikt" så klart som
mulig", sa min advokat Edmund Asbøll, og nå var jeg enig med adv. Edmund
Asbøll...
Dette "sanne ansikt" av Norges Høyeste Urett - som ovenfor skriftlig blir
fremvist av de treenige Justismorderne Holmøy, Endresen og Backer, er så
skarpt, klart, stygt, frekt og djevelsk som det bare kan bli...
Norges Høyeste Urett - V/Justismorderne Holmøv, Endresen og Backer har
her skriftlig anerkjent og underskrevet nå det styggeste helnorske
Justismord som i dette århundre hittil er kjent i de nordiske land......
De ovenforstående Justismorderne viser også klart og tydelig frem at
Norges Høyeste Urett er et huggormrede hvor det vrimler og kryr av
juridiske huggormer og Justismordere. Som "belønning" for sin innsats for
Norges korrupsjonsmakt i Oslo byUrett og i Eidsiva ting IagmannsUrett
kom adv. Steinar Tjomsland inn i ormeredet: Norges Høyeste Urett...
"Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken bør nektes
fremmet til Høyesterett i samsvar med bestemmelsene i tvistemålslovens §
373 tredje ledd nr.1."
Tvistemålslovens § 373 tredje ledd nr. 1. sier følgende:
"Kjæremålsutvalget kan efter å ha gitt den ankende part anledning til å
uttale seg nekte å fremme anken helt eller for en del, når det enstemmig
finner det klart, at anken ikke vil føre frem".
På hvilket grunnlag kunne disse treenige Justismorderne Holmøy, Endresen
og Backer "enstemmig "finne" at anken ikke ville føre fram"?
Jo, disse treenige Juridiske huggormene hadde fått seg forelagt
skriftlige bevis på at Eidsivating IagmannsUrett hadde feiet vekk all min
vitneførsel. En vitneførsel som først og fremst beviste at Staten
(KUD)hadde gjennomført en helt ulovlig skolesentralisering i hele Norge.
Videre at Staten (KUD) hadde mottatt en falsk erklæring fra 11
skolestyrerepre sentanter i Kragerø - og brukt denne falske erklæring
som et sannhetsbevis i den hensikt å fortsatt kunne skjule sin ulovlige
skolesentralisering rundt om i hele Norge...
Videre hadde Norges Høyeste Urett - V/Justismorderne Holmøy, Endresen og
Backer fått seg forelagt skriftlige bevis på at det eneste anførte
grunnlag for diagnosen og tvangsinn- leggelsene av meg i sinnssykehus (
påstanden om at jeg hadde "ukorrigerbare vrangfore stillinger" om
myndighetene), var ikke til stede lenger. Det jeg i alle år hadde sagt og
fastholdt om de norske korrupte og kriminelle myndighetene var og er en
Sannhet...
Videre igjen hadde disse treenige Justismorderne fra Norges Høyeste Urett
fått seg forelagt beviser på at norske korrupte dommere - de selv
medregnet, og deres medhjelpere var skyldige og medskyldige i det nevnte
styggeste Justismord i dette århundre som er kjent i de nordiske land...
Og sist, men ikke minst, hadde disse treenige frekke Justismorderne - fra
Norges Høyeste Urett, fått seg forelagt sikre skriftlige beviser på at
deres "dyktige og oppfinnsomme hjelpere" fra psykiatrien frekt i rad og
rekke hadde stått frem og avgitt bare falske vitnesbyrd mot Arnold - i
den hensikt å kunne fortsette sin "hjelp" - og videre skjule sine
uhyrlige forbrytelser mot rettsløse og forsvarsløse hjelpetrengende
mennesker....
Norges Høyeste Urett - V/de treenige nevnte Justismorderne, både så og
forstod at Sannheten i Holtanesaken & Juklerødsaken er mer enn nok
"sannhetssprengstoff" til å kunne knuse, sprenge opp i luften og
blottlegge både den knallharde juridiske og mektige korrupsjonstoppen:
"Norges Høyeste Urett", det knallharde og mektige norske politiske
korrupsjons-fjellet: "Mammon-Egoist" - og det like harde, mektige og
livsfarlige kvakksalver-fjellet - som nå ruver forbrytersk høyt opp mot
himmelen - og som har kamuflert seg med det magiske og falske navnet:
"Medisinsk psykiatri"...
Sannhetssprengstoffet i Holtanesaken & Juklerødsaken kunne - og kan knuse
sprenge, opp i luften og blottlegge både Norges domstoler, Norges
psykiatri og Norges korrupsjonsmakt. Heri ligger grunnlaget til at de
treenige Justismorderne fra Norges Høyeste Urett "enstemmig "finner" det
klart, at anken ikke vil føre frem"......
KONKLUSJON OG SLUTNING
Rettferdigheten skjer fyllest når disse urettferdighetens fordervede
dommerne blir hentet inn til Rettferdighetens Domstol og der av dommernes
Dommer
dømt:
RETTFERDIG.
Finnes det nåde og tilgivelse for disse juridisk-djevelske dommerne i
svarte kapper - og de psykiatrisk-djevelske dommerne i hvite kapper? Ja,
det tror jeg. De er-tross alt- mennes ker og skapt av Gud til å utføre
endetidens djevelske gjerninger og handlinger...
Hva sier du til dette adv. Knut Rognlien, er det en Gal manns tale eller
er det Sannheten? Noen vil si: "Arnold er Gal". Andre vil si: "Nei, dette
er ikke Gal manns tale. Kan vel en Gal mann "skrive sånn"? Andre igjen
vil si: "Arnold er Gal, hvorfor hører dere på han"?
Til slutt i ditt brev av 27. april 1995 til meg skriver du følgende ord:
"Siden jeg har konkludert med at rettergangsskritt mot Asbjørn og Dagmar
Åsland ikke vil føre fram, mener jeg det vil være bortkastet tid og
penger og bare vil føre til ytterligere frustrasjoner. Jeg vil ikke
medvirke til det".
Som jeg flere ganger har nevnt, har jeg/vi ikke fått medhold av noen
domstol . Men det er aldeles ikke ensbetydende med at jeg har tapt alle
disse "slag", tvert i mot. I samtlige saker /"slag" jeg/vi har kjempet og
ikke fått medhold, er jeg allikevel den som virkelig har seiret. De
norske domstolene har avslørt seg - og jeg har ikke fått medhold av
Urettens domstol... Dess "hardere slag", dess større seier. Og i det
"hardeste slag" - ligger den største seieren...
Med snart tre års sammenhengende og fortsatt hard legemlig sykdom, er jeg
nå legemlig meget svak og fortsatt syk. I denne tilstand har jeg nå gått
inn i mitt livs "hardeste slag", og er - til tross for min legemlige
svakhet, allikevel garantert mitt livs "største seier"... Mitt "livs
hardeste slag" er ikke mot min første store kjærlighet Dagmar og min
førstefødte kjære sønn Asbjørn Åsland - og alle deres offentlige og
private medskyldige mennesker.
Nei, dette mitt livs "Hardeste Slag" er mot den Løgn, Urett og Falskhet i
Dagmar Åsland, i vår førstefødte kjære sønn: Asbjørn Åsland og i alle de
offentlige etater og private personer som er medskyldige og medansvarlige
i URETTEN i "Holtanesaken & Juklerødsaken". Med andre ord: Mitt livs
"Hardeste slag" er ikke mot noe menneske, men mot løgnens,
urettferdighetens og selve ondskapen onde ånder i alle Norges Makter og
Myndigheter..
Fra sikre kilder har jeg fått opplyst at Asbjørn Åsland nå - for crk. 3
uker siden - solgte min eiendom Åsen gnr. 53. bnr. 27. iSannidal -
Kragerø kommune. Kjøperen er Asbjørn Åslands nevø Tore Pedersen. Han er
sønn til Dagmar Åslands nå avdøde søster Petra og hennes enkemann Tormod
Pedersen. Det var hos denne familien den makabre frihetsberøvelsen av meg
ble planlagt på kvelden og natten til den 11. november 1971. Kjøperen av
Åsen Tore Pedersen er således fullt ut orientert om det som skjedde den
gang, og har derfor ikke grunnlag til å hevde at han "var i god tro" da
han nå kjøpte Åsen...
Ut fra det du her har lest og forstått - og ut fra ditt ansvar og din
plikt som min advokat - Knut Rognlien, håper jeg du ombestemmer deg når
det gjelder din beslutning om ikke å foreta de rettergangsskritt mot
Dagmar og Asbjørn Åsland som jeg ønsker du skal utføre.
I håp om at du ombestemmer deg her, ber jeg deg nå å utarbeide og
iverksette de strengeste rettergangsskritt mot Asbjørn og Dagmar Åsland
og deres medskyldige og medansvarlige, og at disse strengeste
rettergangsskritt utarbeides og igangsettes i samsvar med det som er
kommet frem i mine brev av 8. mars 1995 til advokatfirma "Røegh & Røegh",
mitt brev av 25. april 1985 til deg og dette her mitt sanne & rettslige
manuskript.
Om du nå forhåpentligvis vil føre fram denne saken, får du kanskje behov
for en hjelpeadvokat, og fra min side vil det i så tilfelle være ønskelig
om du da tar denne saken fram for din "kontorkamerat" H.r.adv. Ole Jakob
Bae - i håp om at han har anledning til å hjelpe til her. Bae kjenner
nokså mye til både meg og min/vår sak, og jeg kjenner Bae - nokså godt,
vi kjempet jo godt sammen fra først i 1981 og frem til den 14. juni 1984.
Skulle det vise seg at ingen av dere to ønsker å føre fram denne saken
for meg, så beklager jeg det sterkt, først og fremst på deres vegne, men
også på vegne av meg selv og alle andre . Men om jeg mottar en slik
negativ beskjed, så er jeg overbevist om at det blir ordnet med en
"sakfører" som kan og vil føre dette mitt livs "hardeste slag" fram til
min største seier.
Det passer for meg å la Kong Salomo avslutte dette i dag "unormale sanne"
manuskript:
" Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett;
men så kommer motparten og gransker hans ord".
(Salomos ordspråk -kap. 18, v.17.)
Vennlig hilsen
Arnold Juklerød
NB!
Min danske gode venn Bent Krause Korsbæk har skrevet en rekke både
direkte og "åpne" brev til de øverste myndighetene i Norge ang. denne
"Holtanesaken & Juklerødsaken".
I dansk tur og orden har min venn Bent Krause Korsbæk skrevet til
politimesteren i Oslo, Sosialministeren, Justisministeren og
Statsminister Gro Harlem Brundtland og fortalt at det er bare to
løsninger på denne saken, nemlig følgende:
"Enten - at foranstalte, at Juklerød får den oprejsning og erstatning,
som lovene byder, - eller - at foranstalte ham ombragt, - kamufleret som
selvmord naturligvis, hvorefter der i nekrologen kan lyde et - ååh herre
gud da den stakkels mand, - jammen han havde jo vitterligt også været på
Gaustad i mange år - ååh jøsses da - ."
Om den norske korrupsjonsmakt nå i sin desperate kamp mot å bli avslørt
av sannheten får et så stort press og derav så onde tanker at min venn
Korsbæks siste løsning - mord kamuflert som "selvmord"- blir diskutert,
så bør enhver konstruktør og utøver av de mest kunstferdig og best
kamuflerte mord - som de fleste vil tro er "selvmord", være eller bli
klar over de her faktiske forhold og taktiske sikkerhetsgarderinger:
Om den norske korrupsjonsmakt i desperasjon også forgriper seg med et
slikt mord - uansett hvor godt det er kamuflert som "selvmord", så er det
en rekke mennesker - både i inn og utland, som vil vite og forstå at den
norske korrupsjonsmakt står bak et sådant eventuelt "likviderings-mord".
Og jeg er garantert at både den eventuelle morderen og de som står bak et
sådant eventuelt "likviderings-mord", vil bli hentet frem og avslørt...
Sist - men ikke minst: uansett om Arnold Juklerød er levende og virksom
oppå jorden -
eller ligger død, uvirksom, gjemt og glemt nede i jorden:
"Holtanesaken & Juklerødsaken" - som alt annet,
RULLER NÅ RASKT VIDERE MOT SIN ENDE. D.S
Kopi til:
Asbjørn Åsland v/adv. Jens S Røegh - 3770 Kragerø.
Tore Pedersen - 3766 Sannidal.
Dagmar Åsland - Kragerø sykehjem - 3770 Kragerø.
Nils Ivar Juklerød & Lisbet Tollefsrud - 3155 Åsgårdstrand. Eva & Svend
Skjønsberg - Erika Nissens gt. 6 p 0480 Oslo. Milly Enger- Undelstad
terr. 37 c - 1370 Asker. Velaug & Thore Lie - Melkeveien 28 A - 0386
Oslo. Olav Sivertsen - Dr. Dedichens v. 94 - p 0675 Oslo.
Arild Karlsen - Nedre Berglia 77, p. 1353 Bærums Verk.
Nils Malmedal - Akersveien 19 - 0177 Oslo.
Trond Skaftnesmo - Erling Skjalgsons gt. 49 - 5500 Haugesund.
Niels Chr. Geelmuyden - Arnebråtv. 41 p 0385 Oslo.
Else Marit Bruvik - Schwensens gt. 10 . p 0170 Oslo.
Arvid Bryne - Skogbrynet 5A - 0283 Oslo.
Bent Krause Korsbæk - Kirke Stillinge - 4200 Slagelse - Danmark.
Lars Jensen - Damms Teglgård 16. 1 - DK-6200 Aabenraa - Danmark.
Arne Christiansen - Æblehaven 12 - 2500 Valby - Dammark.
Finn Jarle Sæle - Sparebankgt. 4 - 5017 Bergen.
Anders Ryste - 6160 Hovdebygda.
Staten/Sosialdepartementet v/ juridisk konsulent Mette Walås - Grubbe gt.
10 - pb 8011 Dep. 0030 Oslo. Nils Adolf Retterstøl - Gaustad sinnssykehus
- Sognsveien 21 - 0320 Oslo. Ingrid Solheim - Kløfterhagen 25A - p 1067
Oslo. Arne Gravem - Ullernkammen 26 - p 0380 Oslo.
Inger Thoen - Parkv. 5 - p 0350 Oslo.
Steinar Tjomsland - HøyesteUrett - Grubbe gt. 1 p 0179 Oslo.
Eidsivating lagmannsUrett - v/ lagdommerformann Sverre Bjørnsen ,
lagdommer Nils Erik Lie og ekstraordinær lagdommer Haakon Faanes - CJ
Hambros pl. 4 - Pb. 8014 Dep. 0030 Oslo. HøyesteUrett - v/dommerne
Holmøy, Endresen og Backer - Grubbe gt. 1 p 0179 Oslo. HøyesteUrett -
v/HøyesteUrettsjustitiarius - Grubbe gt. 1 p 0170 Oslo. Riksadvokaten -
Karl Joh. gt. 12 p 1054 Oslo. Justisminister Grete Faremo - Akersgt. 42
Pb. 8005 Dep. 0030 Oslo. Statsminister Gro Harlem Brundtland - Akersgt.
42 - Postboks 8001 Dep. 0030 Oslo. Stortingets justiskomité v/leder
Lisbeth Holand - Stortinget - Karl Joh. gt. 22 p 0026 Oslo. Stortingets
Presidentskap v/Stortingspresident Kirsten Kolle Grøndahl - Stortinget -
Karl Joh. gt. 22 - 0026 Oslo. H.M. Kong Harald V - Slottet -
Drammensveien l - 0010 Oslo.
Arnold Juklerød
"Gaustadfronten!" Poste Restante-
"Velferdsbyggbastionen!" Gaustad postkontor,
(Anleggsbrakka!)
0320 Oslo
29. mai 1995
(Mob.tlf. 90 01 24 54)
Hans Majestet Kong Harald V
Slottet
Drammensveien 1.,
0010 Oslo
I ærbødighet tillater undertegnede seg å oversende manuskriptet:" "Harde
slag" - for og av Arnold Juklerød. Et kort glimt av den mentale
tilstanden i Kongeriket Norge", til Hans Majestet Kong Harald V.
Nevnte manuskript sendes også til noen av de øverste medlemmene av
Justisvesenet og til Regjeringen og Stortinget. I følgeskrivene -
(vedlagt manuskriptet) ber jeg de øverste myndigheter om "at de rystende
forbryterske forhold - som fremkommer i det nevnte manuskript, snarest
blir tatt opp og behandlet korrekt i samsvar med ånd og bokstav i Norges
Lover.
I ærbødighet ber jeg nå Hans Majestet Kong Harald V - med sin utøvende
makt - jfr. § 3 i Norges Grunnlov, å påse at dette skjer snarest mulig.
Ærbødigst
Arnold Juklerød
Arnold Juklerød
"Gaustadfronten!" Poste Restante-
"Velferdsbyggbastionen!" Gaustad postkontor,
(Anleggsbrakka!)
0320 Oslo
29. mai 1995
(Mob.tlf. 90 01 24 54)
Stortingets Presidentskap v/Stortingspresidenten
Kirsten Kolle Grøndal
Stortinget
Karl Joh. gt. 22,
p 0026 Oslo
Undertegnedes vedlagte manuskript: "HARDE SLAG" - for og av Arnold
Juklerød. Et kort glimt på mentaliteten i Kongeriket Norge", sendes til
Stortingets Presidentskap v/Stortingspresident Kirsten Kolle Grøndahl med
påminning - og anmodning om at det er Sortingets Presidentskap
v/Stortingspresidenten Kirsten Kolle Grøndahl som har det øverste
ansvaret
for - og plikten til, at de rystende forbryterske forhold - som
fremkommer i det nevnte manuskript, snarest blir tatt opp og behandlet
korrekt i samsvar med ånd og bokstav i Norges Lover.
Med hilsen
Arnold Juklerød
Arnold Juklerød
"Gaustadfronten!" Poste Restante-
"Velferdsbyggbastionen!" Gaustad postkontor,
(Anleggsbrakka!)
0320 Oslo
29. mai 1995
(Mob.tlf. 90 01 24 54)
Stortingets justiskomite -
v/leder Lisbeth Holand
Stortinget
Karl Joh. gt. 22,
p 0026 Oslo
Undertegnedes vedlagte manuskript: "HARDE SLAG" - for og av Arnold
Juklerød. Et kort glimt på mentaliteten i Kongeriket Norge", sendes til
Stortingets justiskomite - v/leder Lisbeth Holand, med påminning - og
anmodning om at det er Sortingets justiskomite v/leder Lisbeth Holands
plikt og ansvar at de rystende forbryterske forhold - som fremkommer i
nevnte manuskript, snarest blir tatt opp og behandlet korrekt i samsvar
med ånd og bokstav i Norges Lover.
Med hilsen
Arnold Juklerød
Arnold Juklerød
"Gaustadfronten!" Poste Restante-
"Velferdsbyggbastionen!" Gaustad postkontor,
(Anleggsbrakka!)
0320 Oslo
29. mai 1995
(Mob.tlf. 90 01 24 54)
Statsministeren
Gro Harlem Brundtland
Statsministerens kontor,
Akers gt. 42 - Postboks 8001 Dep.,
0030 Oslo
Undertegnedes vedlagte manuskript: "HARDE SLAG' - for og av Arnold
Juklerød. Et kort glimt på mentaliteten i Kongeriket Norge", sendes til
Statssministeren med påminning - og anmodning om at det er
Statsministerens ansvar og plikt å gi ordre til at de rystende
forbryterske forhold - som fremkommer i nevnte manuskript, snarest blir
tatt opp og behandlet korrekt i samsvar med ånd og bokstav i Norges
Lover.
Med hilsen
Arnold Juklerød
Arnold Juklerød
"Gaustadfronten!" Poste Restante-
"Velferdsbyggbastionen!" Gaustad postkontor,
(Anleggsbrakka!)
0320 Oslo
29. mai 1995
(Mob.tlf. 90 01 24 54)
Justisminister
Grete Faremo
Akersgt. 42 - Pb. 8005 Dep.,
0030 Oslo
Undertegnedes vedlagte manuskript: "HARDE SLAG" - for og av Arnold
Juklerød. Et kort glimt på mentaliteten i Kongeriket Norge", sendes til
Justisministeren med påminning - og anmodning om at det er
Justismonisterens plikt og ansvar at de rystende forbryterske forhold
-som fremkommer i nevnte manuskript, snarest blir tatt opp og behandlet
korrekt i samsvar med ånd og bokstav i Norges Lover.
Med hilsen
Arnold Juklerød
Arnold Juklerød
"Gaustadfronten!" Poste Restante-
"Velferdsbyggbastionen!" Gaustad postkontor,
(Anleggsbrakka!)
0320 Oslo
29. mai 1995
(Mob.tlf. 90 01 24 54)
Riksadvokaten
Karl Joh. gt. 12,
p 1054 Oslo
Undertegnedes vedlagte manuskript: "HARDE SLAG" - for og av Arnold
Juklerød. Et kort glimt på mentaliteten i Kongeriket Norge", sendes til
Riksadvokaten - og jeg ber om at de rystende forbryterske forhold - som
fremkommer fra det nevnte manuskript, av Riksadvokaten blir behandlet i
samsvar med ånd og bokstav i Norges Lover.
Med hilsen
Arnold Juklerød
Arnold Juklerød
"Gaustadfronten!" Poste Restante-
"Velferdsbyggbastionen!" Gaustad postkontor,
(Anleggsbrakka!)
0320 Oslo
29. mai 1995
(Mob.tlf. 90 01 24 54)
HøyesteUrett
v/HøyesteUrettsjustitiarius
Grubbe gt. 1,
p 0170 Oslo
Undertegnede sender vedlagte manuskript: "HARDE SLAG' - for og av
Arnold Juklerød. Et kort glimt på mentaliteten i Kongeriket Norge", til
Justitiarius - og ber om at de rystende forbryterske forhold innen
dommerstanden - som fremkommer i det nevnte manuskript, av Justitiarius
snarest blir korrekt behandlet i samsvar med ånd og bokstav i Norges
Lover.
Med hilsen
Arnold Juklerød
Kirsti Dahle
news:52463v8bdm0bo29fe...@4ax.com
<klippet eviglang gjenntagelse>
Hvorfor i all verden kunne du ikke heller legge ut en link? Nærmere å
trykke budskap ned over huet på oss som ikke er interessert kommer du vel
ikke!
*sukk*
(fjernet grupper)
Kirsti
--
Kirsti Dahle, Fr.stad http://home.online.no/~kirdahle/
"Du skalv bare inni deg," sa Brumm, "og det er den tapreste
måten et Meget Lite Dyr kan la være å skjelve på."
--
Arve Kirkevik
>Hvorfor i all verden kunne du ikke heller legge ut en link?
http://arki.fuck-the-law.org/jukleroed.htm
Fornøyd? ;)
Karin Elisabeth Nystedt
"Hans Petter Nenseth" [snip "piss"] ---> Kirsti Dahle]
> Dette vil Kirkevik _aldri_ forstå.
Åh... jo, dah! Han forstår _nemlig_ mer enn de fleste!
> --
> Det er ikke vanskelig
> å få tilgivelse
> når man lurer seg selv
Jøss, skulle nesten tro du har meldt deg inn i statskjerka!
--
ken
Henrik Ibsen: " Det står skrevet; man får tude med de ulve
som er ude."
Kirsti Dahle
Karin Elisabeth Nystedt
[Hans Petter Nenseth ---> Karin Elisabeth Nystedt]
>
> Fordi han forstår deg?
Det veit jeg ikke det bøss om han gjør.
Magne Aga
"Karin Elisabeth Nystedt" <knys...@online.no> wrote in message
news:WhSY9.15491$CG6.2...@news4.e.nsc.no...
>
> [Hans Petter Nenseth ---> Karin Elisabeth Nystedt]
> >
> > Fordi han forstår deg?
>
> Det veit jeg ikke det bøss om han gjør.
>
>
Ingen forstår hvorfor dere to skifter subject til "Piss", uten å diskutere
innholdet i det Kirkevik skrev.
Dere diskuterer ikke sak.
Er det fordi dere ikke forstår hva han skrev?
Karin Elisabeth Nystedt
"Magne Aga"
> "Karin Elisabeth Nystedt"
> > [Hans Petter Nenseth ---> Karin Elisabeth Nystedt]
> > >
> > > Fordi han forstår deg?
> >
> > Det veit jeg ikke det bøss om han gjør.
>
> Ingen forstår hvorfor dere to skifter subject til "Piss",
Beklager, jeg glemte/tenkte ikke over å endre tilbake
fra "Piss".
> Dere diskuterer ikke sak.
Nei, dessverre, det ble fra min side en reaksjon på en reaksjon.
> Er det fordi dere ikke forstår hva han skrev?
Jeg har nå lest gjennom alt som Kirkevik har lagt ut her
i forbindelse med "Emne" og prøver å forstå/fordøye det etter
beste evne. Diskutere "Juklerøds publikasjon" (utlagt av
Arve) ønsker jeg ikke.
NB! "Piss" ble grupperedusert til n.a.f. derfor gruppebarbering.
Karin Elisabeth Nystedt
[Hans Petter Nenseth ---> Magne Aga]
> Jeg har ikke engang lest det. Jeg gir pokker i Juklerødsaken
> og ønsker ikke å få den tredd nedover ørene.
Hm, ... hver sin lyst sa klokker'n og drakk mens de andre
slåss...
Jeg har nå lest alt sammen, jeg. Dette fordi
- jeg husker denne saken _veldig_ godt
- hva som skjedde innen psykiatrien i Norge før i tiden
- pga. av personlig familieerfaring/-tragedie pga. psykiatrien i
Norge noen år før
- hva som _med_ nok utspekulert faenskap kan skje med
hvem som helst i dag
- hva som i fremtiden KAN ramme hvem som helst
NB! Opprinnelige grupper er lagt til. Håper jeg ikke har
gjort noe feil nå.
--
ken
Den som sitter på sin høye hest kan jævla fort deise i bakken!
Karin Elisabeth Nystedt
"Hans Petter Nenseth"
> Sikkert ikke ifølge Kirkevik.
*sukk* Det gnagesåret ditt må virkelig være ille!
--
ken
Euripides: "Kast ikke bort nye tårer på gamle sorger."
Arve Kirkevik
>>> Hvorfor i all verden kunne du ikke heller legge ut en link?
>>
>> http://arki.fuck-the-law.org/jukleroed.htm
>>
>> Fornøyd? ;)
>
>;-p
Jeg må presisere at grunnen til at jeg i tillegg la hele teksten ut på
news, var at Juklerød ønsket alle dokumenter i sin sak spredt så vidt som
mulig, og blant offlinerne er det jo en del som ikke klikker på linker,
fordi stadig oppkoblingen i seg selv koster en halv krone hver gang hvis
man har vanlig oppringt-forbindelse.
Andre vil kanskje foretrekke å lese det på news fremfor på web uansett.
Hvis man ikke ønsker å lese lange meldinger, er det muligheter i
newsleseren til å filtrere vekk postinger over en viss lengde. Hvis den
var satt til 300 linjer, ville man ikke sett noen av de lange postingene
mine i denne tråden.
Har du lest gjennom hele "Harde slag", forresten? Bortsett fra at du
syntes det var mange gjentagelser, hva er din oppfatning av saken?
Jon Tveten
says...
> Da jeg var på veg til kirken i dag,
> satt Karin Elisabeth Nystedt i veikanten og mumlet:
>
> >*sukk* Det gnagesåret ditt må virkelig være ille!
>
>
Hans Petter, noen ganger er det lurt å holde kjeft.
--
Jon Tveten
En Bæring i Australia
Hanne Sofie Røed
> Da jeg var på veg til kirken i dag,
> satt Magne Aga i veikanten og mumlet:
>
> >Dere diskuterer ikke sak.
> >Er det fordi dere ikke forstår hva han skrev?
>
> Betydningsløst i denne sammenhengen. Jeg har ikke engang lest det. Jeg
> gir pokker i Juklerødsaken og ønsker ikke å få den tredd nedover
> ørene.
Da er det jo bare til å kille innlegg som inneholder "Juklerød" enten i
subject eller body. Du kan ikke akkurat begynne å bestemme hva folk skal
poste eller ikke heller.
--
Hanne Sofie - Autorisert Banker
Jon Tveten
> Da jeg var på veg til kirken i dag,
>
> >Hans Petter, noen ganger er det lurt å holde kjeft.
>
> på samme måte. Om noen skulle ha oppfattet det som noe annet er det
> altså feil.
>
altså er det feil...
Hanne Sofie Røed
> Da jeg var på veg til kirken i dag,
> satt Hanne Sofie Røed i veikanten og mumlet:
>
> >Da er det jo bare til å kille innlegg som inneholder "Juklerød" enten i
> >subject eller body. Du kan ikke akkurat begynne å bestemme hva folk skal
> >poste eller ikke heller.
>
> Selvfølgelig ikke. Men hvordan skal jeg få sagt fra om ting jeg ikke
> liker om jeg ikke ser det?
Hvorfor må du si i fra om at du ikke liker det, da? :o)
Forøvrig kan du jo bare sette opp en liste over temaer du ikke vil høre
noe om, så har du fått sagt i fra en gang for alle. Godt med alt som er
unnagjort, sant? Ikke at noen bryr seg, men da har du i alle fall gjort
det.
Hanne Sofie Røed
> Da jeg var på veg til kirken i dag,
> satt Hanne Sofie Røed i veikanten og mumlet:
>
> >Godt med alt som er
> >unnagjort, sant? Ikke at noen bryr seg, men da har du i alle fall gjort
> >det.
>
> Det virker da som du bryr deg..
> :)
Jeg skulle bare ønske det ble slutt på den evinnelige kranglinga og
sutringa di hver jævla gang Kirkevik skriver noe. Flere enn deg som kan
bli lei av enkeltes postinger. *sukk*
Men du gjør selvsagt som du vil, da. Det var bare et forslag fra min
side, fatter ikke hvorfor jeg gadd å bruke tid på det engang.
Arve Loktu
>Da jeg var på veg til kirken i dag,
>satt Jon Tveten i veikanten og mumlet:
Da gikk du faen meg langt.
>
>>Hans Petter, noen ganger er det lurt å holde kjeft.
>
>Jeg oppfattet Ken som hun snakket i overført betydning her. Jeg svarte
>på samme måte. Om noen skulle ha oppfattet det som noe annet er det
>altså feil.
ken, med liten k. Dette er news mann. Alt som kan oppfattes feil, blir
det.
Hanne Sofie Røed
> Da jeg var på veg til kirken i dag,
> satt Hanne Sofie Røed i veikanten og mumlet:
>
> >Jeg skulle bare ønske det ble slutt på den evinnelige kranglinga og
> >sutringa di hver jævla gang Kirkevik skriver noe. Flere enn deg som kan
> >bli lei av enkeltes postinger. *sukk*
>
> Jeg hjelper faktisk Kirkevik for tiden. Så lenge han ikke svarer meg
> viser han at han også er flink til noe positivt. Jo mer jeg
> kommenterer ham som han ikke besvarer, jo bedre for ham.
Ah! Hjelp oss alle - slutt å kommentere det han skriver _overhode_!!!
Arne Olav Augdal
>Så lenge han ikke svarer meg
>viser han at han også er flink til noe positivt.
Kanskje det da er på tide at også du viser at du kan være flink til noe
positivt? Det beste vil da være at du viser det ved å la være å kommentere
alt Arve skriver.
--
Rollerghost, njusersidens vaktmester
ICQ: 160994
Njusersiden: http://home.no.net/arneolav/njusprakt
Oppdatert 16.12.02
Arne Olav Augdal
>Kirkevik har nok mer bruk for en slik "positiv vinkling" enn det jeg
>har.
Det er nok ikke alle som er helt enig med deg i det.
Karin Elisabeth Nystedt
"Hans Petter Nenseth"
> [Karin Elisabeth Nystedt]
> >*sukk* Det gnagesåret ditt må virkelig være ille!
>
> Plei dine egne sår, du.
Jadda, pleier som bare det!
*bankbank* Hallooooooooo! Er det noen hjemme under
skallet ditt?
BonusGlede: At jeg har klart...
Ikke plukka på noen av skorpene *stolt av meg selv*
Karin Elisabeth Nystedt
> Har du lest gjennom hele "Harde slag", forresten? Bortsett
> fra at du syntes det var mange gjentagelser, hva er din
> oppfatning av saken?
Sitter her og lurer på om det bare er jeg som har pløyd
meg gjennom dette stoffet. Mulig jeg er uobservant og
har jo også bare n.a.f. å forholde meg til, men kan ikke se
at det er noen som har hatt merknader til innholdet. Med
"noen" mener jeg selvfølgelig disse "andre", som har mer
å fare med under topplokket enn det jeg har i enkelte
tilfeller.
Min konklusjon ut fra hva jeg har lest: Kan ikke skjønne
annet enn at her er det fra flere kanter begått "justismord".
--
ken
Ovid: "Dråpen uthuler ikke steinen med makt, men ved stadig å falle."
Yngvar Hartløfsen
Karin Elisabeth Nystedt <knys...@online.no> skrev i
meldingsnyheter:zsxZ9.16299$CG6.2...@news4.e.nsc.no...
Jeg har bare lest journalen hans og det er tung lesning for en som egentlig
har helt andre interesser. Derfor ville jeg gjerne lest noen analyser og
konklusjoner. Fra flere sider, da helst uten æreskrenkelser og
bikkjeslagsmål.
Min konklusjon etter å ha lest journalen, jeg kjenner ikke menneskene fam.
Juklerød godt nok til å vite hva som er riktig og ikke.
--
Yngvar
[ niko ]
> [Arve Kirkevik ---> Kirsti Dahle wrote:
>
> > Har du lest gjennom hele "Harde slag", forresten? Bortsett
> > fra at du syntes det var mange gjentagelser, hva er din
> > oppfatning av saken?
>
> Sitter her og lurer på om det bare er jeg som har pløyd
> meg gjennom dette stoffet. Mulig jeg er uobservant og
> har jo også bare n.a.f. å forholde meg til, men kan ikke se
> at det er noen som har hatt merknader til innholdet.
Du er i hvert fall ikke den eneste som har lest alt som ble postet denne
gangen. La du også merke til at den siste delen i praksis var en kopi av den
første, med nøyaktig de samme brevene? Jeg leste den første halvparten på
nytt for å sjekke, så det blir vel i realiteten 3 gjennomganger. Jeg lurer
nå på om det virkelig var slik Juklerød redigerte "Harde Slag", eller om det
har blitt rotet til i ettertid for å fremstille ham som mer rørete enn
nødvendig.
> Med
> "noen" mener jeg selvfølgelig disse "andre", som har mer
> å fare med under topplokket enn det jeg har i enkelte
> tilfeller.
Det spørs om jeg hører til disse andre da, eller om jeg bare kaster bort tid
og båndbredde...
> Min konklusjon ut fra hva jeg har lest: Kan ikke skjønne
> annet enn at her er det fra flere kanter begått "justismord".
Når jeg ser Juklerøds "Harde Slag" i sammenheng med journalen hans virker
det ikke umuddelbart som om det er begått justismord. Det legges enorm vekt
på at den eldste sønnen skal ha vært beruset ved den omtalte bilulykken, men
det finnes ikke fnugg av bevis. Politiet skal tilkalles eller orienteres ved
all personskade, og her var til og med innleggelse på sykehus aktuelt, men
ingen ting tyder på at alkohol var inne i bildet. Man kan kanskje tenke seg
at politiet konspirerte mot Juklerød allerede den gangen, men finnes det
forsikringsselskaper i Norge som utbetaler erstatning dersom det er den
minste misstanke om promille? Det fantes tydeligvis mer enn nok blod som
kunne testes...
Dersom vi ser bort fra dette forholdet faller alle Juklerøds overbevisninger
om sønnens motivasjon fra hverandre, dessverre. Det virker like søkt å
snakke om et justismord i forbindelse med at konen får innvilget separasjon.
Det må være hennes soleklare rett å avslutte et ekteskap som åpenbart ikke
fungerer, dessuten har jo Juklerød selv, i følge journalen, innrømmet at han
var utro mot henne flere ganger.
Nedleggelse av små skolekretser var kanskje ikke helt i tråd med
departementets forskrifter, men praksisen var åpenbart mer enn godt nok
kjent, og ennå er ingen statsministere eller andre regjeringsmedlemmer dømt,
slik Juklerød forventet. Ingen kommer noen gang til å bli dømt for dette
heller, sentralisering har vist seg som mest hensiktsmessig.
Så vidt jeg husker nå satt Juklerød og skrev sine brev - med bibelsk
innhold - til langt på natt, drakk brennevin rett av flaska og forlangte sex
av sin kone etterpå. Da hun nektet kastet han hele familien, små barn
inkludert, ut av huset. Fremdeles midt på svarte natten. Jeg er ikke i tvil
om at en slik handling overfor forsvarsløse familiemedlemmer ville ført til
en eller annen reaksjon også i dag, enten i form av forvaring hos politi
eller hos mentalt hjelpeapparat.
Noen måneder etter den første innleggelsen ble han skrevet ut og jobbet
lenge som anleggsarbeider på vestlandet. I denne perioden skrev han mange
grovt sjikanerende og ikke minst truende brev til sin tidligere kone.
Skaperen skulle straffe henne, og han ville være dennes redskap på jorden
osv. Det forbauser meg derfor ikke et sekund at han ble plukket opp av
politi og sendt videre til behandling da han igjen forsøkte å oppsøke sin
tidligere kone i Kragerø.
Etter dette var oppholdet på Gaustad i alle år selvvalgt. Et sentralt
skriftlig krav for å forlate sykehuset var at hans fraskilte kone skulle
legges inn med tvang, så påstandene hans om at psykiatrien skulle være
farlig og skadelig virker mildt sagt noe underlige.
Det har blitt hevdet av Juklerød og andre at han brukte bibelske vendinger i
sitt skriftlige arbeid fordi han var en enkel mann som ikke kjente til noe
annet. Samtidig leste han tydeligvis aviser, bøker og dokumenter fra
rettssaker i store mengder, så dette faller på sin egen urimelighet.
Det er ikke nytt at lidelser, så vel fysiske som mentale, kan være
symptomfrie i veldig lange perioder, så jeg skjønner ikke at han gjorde så
stort poeng av dette. En person kan også meget godt være en fare for seg
selv og andre i enkelte situasjoner, men ikke i andre, så her ser jeg heller
ingen grunn til å kritisere diagnosen han fikk.
Yngvar Hartløfsen
[ niko ] <nikola...@hotmail.com> skrev i
meldingsnyheter:10437825...@makrell.interpost.no...
Dette var akkurat det jeg mente i min forrige tråd.
Og svaret ditt var vel som om jeg skulle skrevet det sjøl. Juklerød må ha
vært en meget spesiell mann og familien hans må vel også ha krav på
beskyttelse.
--
Yngvar
Arve Kirkevik
>Juklerød må ha vært en meget spesiell mann
>og familien hans må vel også ha krav på beskyttelse.
Husk på at en del av forholdene beskrevet i journalen [1] og
komparentopplysningene [2] skriver seg tilbake til 50-tallet, og den gang
var det mye vanligere at menn forholdt seg noe dominerende overfor sin
familie. Leser man ting fra fortiden med dagens briller, blir det lest
riv, ruskende galt. Saken er den at det ikke var grunnlag for å hevde at
han var psykotisk, og uansett hvordan konen måtte ønske å "beskytte" seg,
blir da tvangsinnleggelse feil virkemiddel.
[1] http://retterstol.overgrep.org
[2] http://kjerring.overgrep.org
(sistnevnte er bare på to sider)
Oversikt: http://gaustad.overgrep.org
Kirsti Dahle
<klippet>
> Har du lest gjennom hele "Harde slag", forresten? Bortsett fra at du
> syntes det var mange gjentagelser, hva er din oppfatning av saken?
Nei, jeg har kun lest bruddstykker av journalen.
Vet du, jeg har hverken ork, engasjement, eller kapasitet for den saks
skyld, - ihvertfall ikke på det nåværende tidspunkt, til å sette meg inn i
den omfattende mengden med informasjon som følger denne saken, til at jeg
kan uttale meg.
Mitt hjertesukk gikk på at du nærmest tredde dette nedover ørene mine,
totalt uoppfordret, .. og kanskje også med visshet om at du nå fikk ergret
opptil flere lesere i samme slengen. Jeg er også sikker på at du er klar
over hvem deltagere på news som har såpass interesse for saken, at de
ville bli mer fornøyd med hele teksten fremfor en URL, til at du kunne
mailet dem saken direkte.
Kirsti
(klippet grupper - mitt bidrag er kun en frust)
[ niko ]
news:4dsd3vkof9sbom11g...@4ax.com...
> Yngvar Hartløfsen wrote:
>
> >Juklerød må ha vært en meget spesiell mann
> >og familien hans må vel også ha krav på beskyttelse.
>
> Husk på at en del av forholdene beskrevet i journalen [1] og
> komparentopplysningene [2] skriver seg tilbake til 50-tallet, og den gang
> var det mye vanligere at menn forholdt seg noe dominerende overfor sin
> familie. Leser man ting fra fortiden med dagens briller, blir det lest
> riv, ruskende galt.
Det samme må jo da gjelde for Juklerøds journal, diagnose,
komparentopplysninger osv. Dersom vi vurderer forhold fra 1971 med
kunnskaper og holdninger fra 2003 blir det riv, ruskende galt.
Yngvar Hartløfsen
> Yngvar Hartløfsen wrote:
>
> >Juklerød må ha vært en meget spesiell mann
> >og familien hans må vel også ha krav på beskyttelse.
>
> Husk på at en del av forholdene beskrevet i journalen [1] og
> komparentopplysningene [2] skriver seg tilbake til 50-tallet, og den gang
> var det mye vanligere at menn forholdt seg noe dominerende overfor sin
> familie. Leser man ting fra fortiden med dagens briller, blir det lest
> riv, ruskende galt.
>
Ja dette er jeg også helt enig i og det slo meg litt rett etter å ha lagt
inn forrige innlegg.
Saken er den at det ikke var grunnlag for å hevde at
> han var psykotisk, og uansett hvordan konen måtte ønske å "beskytte" seg,
> blir da tvangsinnleggelse feil virkemiddel.
Nei, kan man ikke bedømme han som psykotisk, skal han heller ikke legges
inn. Ikke på det grunnlaget.
Hvis tilstanden er slik at familien trenger beskyttelse også mentalt, må man
vel se dette i et litt annet lys? Selv på 50-tallet fantes både brev og
telefon i store deler av landet. Da burde en alternativ avstraffelse være å
foretrekke. Og så langt var vel kanskje ikke samfunnet kommet den gangen?
--
Yngvar
Arve Kirkevik
>Du er i hvert fall ikke den eneste som har lest alt som ble postet denne
>gangen. La du også merke til at den siste delen i praksis var en kopi av den
>første, med nøyaktig de samme brevene?
Kan du oppgi dato på de brevene som er gjengitt dobbelt opp, og message-id
til de postingene de står i? Det ser ut til at jeg har gjort en feil da
jeg kopierte stykke for stykke fra websiden, [1] og kanskje har kopiert
noe flere ganger. Hvis jeg har gjort feil, er jeg takknemlig for nærmere
spesifikasjon av dette.
Har du testet quicksilver nå, forresten?
Arve Kirkevik
[niko]
>Det samme må jo da gjelde for Juklerøds journal, diagnose,
>komparentopplysninger osv. Dersom vi vurderer forhold fra 1971 med
>kunnskaper og holdninger fra 2003 blir det riv, ruskende galt.
Den gamle Lov om psykisk helsevern, hadde i alle fall etter lovens bokstav
strengere kriterier for innleggelse enn den som gjelder nå. Ei heller er
det udiskutabelt at psykiatrien var verre i 1971 enn den er nå.
Arve Kirkevik
>Hvis tilstanden er slik at familien trenger beskyttelse også mentalt, må man
>vel se dette i et litt annet lys?
Jeg har litt vansker med å se at behov for "mental" beskyttelse kan være
grunnlag for f.eks. fengsling. Andre alternativer enn fengsling når
personen ikke er beviselig psykotisk er det vel ikke?
Yngvar Hartløfsen
Jeg kjenner til et par tilfeller hvor "mental" beskyttelse har vært
nødvendig. Det er damer som lever i konstant frykt for sine eks menn.
Kanskje ikke det engang, mannen innbiller seg kanskje at de er et par. Da
kan mannen dømmes til å ikke ta kontakt eller velge fengsel. Det burde
kanskje vært gjort den gangen? Jeg sier heller ingenting egentlig om
Juklerødsaken her da jeg ikke kjenner til omstendighetene. Jeg har kun
allmen kunnskap og interesse for denne saken.
--
Yngvar
[ niko ]
Jeg har ikke nok kunnskaper til å uttale meg om loven du nevner, men det er
jo ingen tvil om at psykiatrien var værre før. Lobotomi, elektrosjokk,
behandling med LSD på blant annet Modum...
Karin Elisabeth Nystedt
"Arve Kirkevik"
> [niko]
> >Du er i hvert fall ikke den eneste som har lest alt som ble
> >postet denne gangen.
Bra :)
> La du også merke til at den siste delen i praksis var en kopi
> av den første, med nøyaktig de samme brevene?
La merke til at det var noe som ikke stemte, ja, og bladde
meg flere ganger fram og tilbake, men husker ikke helt
_hvor_ blant postingene som ble lagt ut på n.a.f..
Etter å ha lest det som er lagt ut om Juklerød både før og nå,
er jeg for øvrig fremdeles av den mening at Juklerød ble
"behandlet" galt fra første stund. Er så pass gammel at
jeg husker "rabalderet" og leser med både "gamle dagers og
nyere tids briller".
(Jeg skrev justismord slik: "justismord".)
> Det ser ut til at jeg har gjort en feil da jeg kopierte stykke
> for stykke fra websiden, [1] og kanskje har kopiert noe
> flere ganger.
Var den tanken som slo meg.
> Hvis jeg har gjort feil, er jeg takknemlig for nærmere
> spesifikasjon av dette.
>
> [1] http://arki.fuck-the-law.org/hardeslag.htm
Når det gjelder meg selv orker jeg ikke å ta fatt på dette én
gang til. Mulig "Niko" har notert det ned, eller om noen som
ikke har lest og skal lese dette, kan hjelpe deg med dette.
[ niko ]
> [niko]
> >Du er i hvert fall ikke den eneste som har lest alt som ble postet denne
> >gangen. La du også merke til at den siste delen i praksis var en kopi av
den
> >første, med nøyaktig de samme brevene?
>
> Kan du oppgi dato på de brevene som er gjengitt dobbelt opp, og message-id
> til de postingene de står i? Det ser ut til at jeg har gjort en feil da
> jeg kopierte stykke for stykke fra websiden, [1] og kanskje har kopiert
> noe flere ganger. Hvis jeg har gjort feil, er jeg takknemlig for nærmere
> spesifikasjon av dette.
Det ser ut som om news:e2463v0g9beibde00...@4ax.com, Del 4 av
7, fra det første brevet fra Knut Rognlien er en repetisjon av deler av de
tidligere meldingene/brevene
(news:82463vs6f1n803j18...@4ax.com Del 2 av 7), men hvor mye
av det følgende som er gjentagelser er ikke så godt å si. Juklerød gjentar
kanskje det samme til flere personer, eller på ulike tidspunkt. Man må
nesten ta papirutskrifter og sjekke dem mot hverandre, men det har jeg ikke
kapasitet til.
> Har du testet quicksilver nå, forresten?
Jeg har bare testet den nok til å se at anonymisering fungerer så langt jeg
kan vurdere, men det er jo ikke noe jeg har behov for.
(Jeg står ikke bak anonyme postinger til andre grupper enn no.test, eller
privat e-post til deg, men det trodde du sikkert ikke heller.)
[ niko ]
> "Arve Kirkevik"
> > [niko]
> > >Du er i hvert fall ikke den eneste som har lest alt som ble
> > >postet denne gangen.
> Bra :)
:)
> > La du også merke til at den siste delen i praksis var en kopi
> > av den første, med nøyaktig de samme brevene?
>
> La merke til at det var noe som ikke stemte, ja, og bladde
> meg flere ganger fram og tilbake, men husker ikke helt
> _hvor_ blant postingene som ble lagt ut på n.a.f..
>
> Etter å ha lest det som er lagt ut om Juklerød både før og nå,
> er jeg for øvrig fremdeles av den mening at Juklerød ble
> "behandlet" galt fra første stund. Er så pass gammel at
> jeg husker "rabalderet" og leser med både "gamle dagers og
> nyere tids briller".
>
> (Jeg skrev justismord slik: "justismord".)
Nå svarer du meg (som bare er 38 - en liten stund til). Jeg skrev uten
hermetegn som Juklerød gjorde.
Det er klart at Juklerød kunne, og kanskje burde, blitt behandlet annerledes
den gangen. Han slapp imidlertid ut ganske kort tid etter innleggelsen i
1971 og hadde fast arbeid i lengre tid. Etter innleggelsen i 1974 kunne han
også selv valgt en helt annen reaksjonsform enn å insistere på fortsatt
opphold på Gaustad resten av livet; og kanskje fått andre og betydelig bedre
muligheter til å kjempe mot diagnosen han mente var så feil.
Jeg synes også at kampen hans mot psykiatri og tvang blekner veldig når man
samtidig vet at hans ufravikelige krav for å forlate Gaustad var at hans
tidligere kone skulle legges inn der - med tvang...
[ niko ]
news:p16e3vofsg0123qo9...@4ax.com...
> Da jeg var på veg til kirken i dag,
>
> >Jeg synes også at kampen hans mot psykiatri og tvang blekner veldig når
man
> >samtidig vet at hans ufravikelige krav for å forlate Gaustad var at hans
> >tidligere kone skulle legges inn der - med tvang...
>
Du har dessverre sikkert rett, men jeg ønsket ikke å skrive at Juklerød var
en smålig mann som øedla store deler av sitt eget liv i et fåfengt forsøk på
noe så håpløst og destruktivt.
> --
> På vei hjem fra kirken skjedde det lite.
Du velger en kjedelig vei hjem fra kirken. Det er dessuten mer sannsynlig at
jeg sitter der i veikanten når du går hjem enn på din vei til kirken...
[ niko ]
> Da jeg var på veg til kirken i dag,
> satt [ niko ] i veikanten og mumlet:
var
> >en smålig mann som øedla store deler av sitt eget liv i et fåfengt forsøk
på
> >noe så håpløst og destruktivt.
> Du behøver ikke bruke et så negativt ladet ord som "smålig", det
> holder med "menneskelig". I dette tilfellet kanskje til det sykelige,
> men dog.
Takk, det tar jeg til etterretning. Det ble vel litt sent da mitt forrige
svar gikk ut.
Hanne Sofie Røed
> Mitt hjertesukk gikk på at du nærmest tredde dette nedover ørene mine,
> totalt uoppfordret,
Gjelder ikke det for stort sett alle newspostinger? Jeg kan ikke se at
noen har fått noe "tredd nedover ørene", det var kjapt gjort å
konstatere hva postingen (og de påfølgende) handlet om, og fort gjort å
lukke den uten å lese - eventuelt også å kille videre postinger om
emnet.
> .. og kanskje også med visshet om at du nå fikk ergret
> opptil flere lesere i samme slengen. Jeg er også sikker på at du er klar
> over hvem deltagere på news som har såpass interesse for saken, at de
> ville bli mer fornøyd med hele teksten fremfor en URL, til at du kunne
> mailet dem saken direkte.
Hva vet noen av oss om hvor mange som lurker, og som kanskje kan være
veldig interessert i saken?
Kirsti Dahle
news:1fpjll0.1syy38866pzw6N%ha...@ringnett.no.invalid
> Kirsti Dahle <kird...@online.no> wrote:
>
>> Mitt hjertesukk gikk på at du nærmest tredde dette nedover ørene
>> mine, totalt uoppfordret,
>
> Gjelder ikke det for stort sett alle newspostinger? Jeg kan ikke se at
Jo, sant nok.
> noen har fått noe "tredd nedover ørene", det var kjapt gjort å
> konstatere hva postingen (og de påfølgende) handlet om, og fort gjort
> å lukke den uten å lese - eventuelt også å kille videre postinger om
> emnet.
Det er relativt svært sjelden det kommer så mange og så tunge postinger,
på en gang. Jeg hadde selvsagt et valg når det gjaldt lesingen av disse,
men nedlastingen derimot..
>> .. og kanskje også med visshet om at du nå fikk ergret
>> opptil flere lesere i samme slengen. Jeg er også sikker på at du er
>> klar over hvem deltagere på news som har såpass interesse for saken,
>> at de ville bli mer fornøyd med hele teksten fremfor en URL, til at
>> du kunne mailet dem saken direkte.
>
> Hva vet noen av oss om hvor mange som lurker, og som kanskje kan være
> veldig interessert i saken?
Dette er riktignok et poeng som taler for.
EkstraFrust: tillitsvalgte tomskaller!
TilleggsFrust: vi får de lederne vi fortjener!
Kirsti
Karin Elisabeth Nystedt
"[ niko ]"
> "Karin Elisabeth Nystedt"
>
> > Etter å ha lest det som er lagt ut om Juklerød både før og nå,
> > er jeg for øvrig fremdeles av den mening at Juklerød ble
> > "behandlet" galt fra første stund. Er så pass gammel at
> > jeg husker "rabalderet" og leser med både "gamle dagers og
> > nyere tids briller".
> >
> > (Jeg skrev justismord slik: "justismord".)
>
> Nå svarer du meg (som bare er 38 - en liten stund til). Jeg
> skrev uten hermetegn som Juklerød gjorde.
Ja, vel, på den måten. Jeg valgte å skrive det på min måte :)
>
> Det er klart at Juklerød kunne, og kanskje burde, blitt
> behandlet annerledes den gangen.
Som jeg forstår det; ja, det burde han. Da hadde muligens
alt det som skjedde ham etterpå ikke skjedd på den måten
det skjedde.
> Han slapp imidlertid ut ganske kort tid etter innleggelsen i
> 1971 og hadde fast arbeid i lengre tid. Etter innleggelsen i
> 1974 kunne han også selv valgt en helt annen reaksjonsform
> enn å insistere på fortsatt opphold på Gaustad resten av livet;
> og kanskje fått andre og betydelig bedre muligheter til å kjempe
> mot diagnosen han mente var så feil.
Han kjempet (og her må jeg si; dessverre) SIN kamp på
SIN måte. Den nytteløse kampen mot urettferdighet. Andre
hadde vel gitt opp etter ganske kort tid.
>
> Jeg synes også at kampen hans mot psykiatri og tvang
> blekner veldig når man samtidig vet at hans ufravikelige
> krav for å forlate Gaustad var at hans tidligere kone skulle
> legges inn der - med tvang...
Hm, her må jeg bare innse at det er noe som har gått meg
hus forbi. Vel, metoden; øye for øye/tann for tann er forståelig
fra min side. Den form for hevn er et ganske så naturlig
menneskelig trekk. Ser Hans Petter har vært inne på det.
Har ikke så mye mer å tilføye, er heller ikke så flink til å
ordlegge meg når det gjelder enkelte ting, så trekker
meg.
Dessuten bærer jeg på et veldig personlig nag til psykiatrien
i Norge fra omtrent den tiden pga. feilbehandling, så dette
skaker meg opp og gjør meg mer søvnløs enn ellers.
Unni Løkken
>
(....)
> Dessuten bærer jeg på et veldig personlig nag til psykiatrien
> i Norge fra omtrent den tiden pga. feilbehandling, så dette
> skaker meg opp og gjør meg mer søvnløs enn ellers.
>
seg til de menneskelige ressurser. Personalet blir derfor forbrukt, og det
blir for lite tid for pasientene. Et eksempel er folk som lider av treumer.
Disse trenger mye oppfølging med samtale- og andre former for terapier som
erstatter, eller er tillegg til medisinering. Farmakoterapi, (medisinering)
er den dominerende terapiform, og ofte utføres den alene med suplerende
terapi i form av to til tre timer på et hobbyverksted et par ganger i uka.
Der er det ofte klippe, lime, og "dorullforming":) På godt norsk
idiotarbeide.
Selv var jeg på sykehus i åtte måneder, og på den tiden fikk jeg to
legetimer med en lege som sluttet, og i løpet av fire måneder fikk jeg tre
ti minutters samtale med den siste legen. Personalet var mye opptatt med
møter, rådgiving, kurs og undervisning, så pasientene var mye overlatt til
seg selv, og derfor også mye dødtid.
Da Juklerød var på Gaustad, var det livlig på velferdsbygget der med alle
hans plakater, og det er synd hvis dette stoffet er blitt borte. Plakatene
hans latterliggjorde den etablerte psykiatri, og det var et sannhetskorn i
dem da de og beskrev medisiner og deres bivirkninger. Noen som vet hvor det
ble av plakatene hans? Nå er velferdsbygget ganske kjedelig, for da Juklerød
var der, kom folk dit ofte, og det var livlige diskusjoner der hvor både
personalet på Gaustad, pasienter, pårørende og folk fra organisasjonene
deltok. Det holdes fremdeles mange kurser for pårørende og andre
interesserte i velferdsbygget, men ikke så mye som før.
--
Animal Mother: You talk the talk. Do you walk the walk?
Full Metal jacket!!
www.atelierlivskraft.no
Arild Karlsen
Hvis Arnold Juklerød var til fare for sin familie så måtte Dagmar
Åsland (tidligere Juklerød) og Asbjørn Åsland (tidligere Juklerød)ha
ført bevis for dette i en rettssak. Det var nettopp en slik rettssak
Arnold Juklerød ønsket, men kvakksalverne på Gaustad sykehus valgte å
diagnostisere mannen slik at de ble sittende med ham resten av livet.
Bevisene for diagnosens riktighet forsvant den dagen det ble klart at
Juklerøds forestillinger angående skolesaken var riktige og ikke
vrange. Da omgjorde professor Retterstøl straks sine feilforklaringer
og påsto at det var den uretten som ble begått mot Juklerød i
skolesaken som han aldri klarte å bearbeide. Videre presterte Nils
Adolf Retterstøl å påstå at Juklerød led av en sinnssykdom som
tilsvarte kreft. Psykiatriprofessoren mente altså at en påvist
kreftsykdom var å sammenlikne med en oppdiktet sinnssykdom. At folk
tillater slike tåpelige påstander fra en professor i psykiatri viser
oss bare hvor uopplyste folk er når det det gjelder "sinnssykdommer",
og da særlig den "symptomfrie sinnssykdommen" som Juklerød til slutt
fikk vite at han kanskje led av. (Rettspsykiaterne Hornemann og
Madland diktet opp "den symptomfrie sinnssykdommen" og har kun fått
offentlig motbør av professor Niels Christie, forsker Joar Tranøy og
meg på dette).
Verken Statens helsetilsyn, Norsk psykologforening eller Norsk
psykiaterforening tør å si noe som helst om dette. Disse tre
organisasjonene er impotente når det gjelder å ta stilling til
fag-etiske spørsmål som gjør at makthaverne innen psykologi og
psykiatri må svare for seg. Disse tre organisasjonene tør selvfølgelig
heller ikke å godta "den symptomfrie sinnssykdommen". Journalister er
dessverre ikke i stand til å ta for seg slike diagnoser og vi vil
derfor aldri oppleve noen offentlig debatt om slike
psykiatriske/psykologiske stupiditeter.
--
Psykolog Arild Karlsen
http://home.no.net/gladmann/index.htm
Karin Elisabeth Nystedt
"Unni Løkken"
> "Karin Elisabeth Nystedt"
> (....)
> > Dessuten bærer jeg på et veldig personlig nag til
> > psykiatrien i Norge fra omtrent den tiden pga.
> > feilbehandling, så dette skaker meg opp og gjør meg
> > mer søvnløs enn ellers.
> >
> Psykiatrien er preget av knapphet på økonomiske ressurser,
> som forplanter seg til de menneskelige ressurser.
[snip]
Har sagt slutt, men siste merknad fra min side.
Du snakker i nåtid. Det du siterer meg på er i fortid...
på slutten av sekstitallet. En jentunge på 14 år (innlagt
og "kastet hit og dit" innen institusjoner, fordi det ikke
var noe som passet helt, fra bitteliten) ble av sin(e?)
psykolog(er?) erklært frisk. Vel, vedkommende ansvarlig
måtte ut i media for å erklære sin feilbehandling!!!
De - "Psykiatrien i Norge" - hadde ingen andre steder som
passet å plassere henne etter fylte 14 år, heh!!
Resultatet av "dette; _erklært_ frisk" fikk grusomt/dramatisk
etterspill.
Jepp, det gikk med resultat _fatalt_ begge veier innen
"Psykiatrien i Norge" den gangen.
ObFrust: Nå... aner ikke helt, men fremdeles *brekke
seg i avsky*!
NB! Barbert noen grupper.
Unni Løkken
Skal på møte i pårørendeforeningen i kveld, og der diskutere hvilke veier
psykiatrien går.
Jeg har en lang historie med vilkårlige diagnoser og legesamtaler av ca et
kvarters varighet i snitt, og mange av disse samtaler har inneholdt tomt
prat som f. eks: "Hvordan føler du det når du tar T-banen?" Også en rekke
intervenerende spørsmål som gjør at en går i baklås som, f. eks: "Synes
vennene dine at du for ofte har sex?" (standardspørsmål i spørreskjema for
diagnostisering)
En kan fostå at en får strengt tilmålt tid om en går til fastlegen nede i
veien, men er en innlagt på sykehus og har en behandlingsplan, burde legen i
det minste ha tid til å høre om en pasients bakgrunn i rillegg til
demografiske data, (navn, nr, adresse, m.mer.)
Jeg klagde inn hele systemet, og saken min gikk til Dagfinn Høybråten i hans
første periode, og det endte med at jeg ble undersøkt av eksterne
spesialister, og alle de gamle diagnosene ble slettet, samt at jeg fikk
hjelp til et videreutdanningsopplegg. Fikk en endelig diagnose som heter
PTSD. Dette er en konsekvensdiagnose som hører sammen med treumer. Folk med
denne diagnosen regnes ikke som mentalt syke, selv om lidelsen kan få
enkelte til å utføre bisarre handlinger under perioden med flash-backs.
Flash-back er når en tilfeldig eller bevist kommer i en situasjon som vekker
assosiasjoner om tidligere treume, og treumet da kommer til bake og
overvelder personen. Eks på bissarr handling og flash-back:
En mann klipper plenen og gressklipperen buldrer. En bilalarm stter i gang
nede i veien. Plutselig er mannen som klipper plenen tilbake i et
krigsinferno i Bosnia da lyden fra gressklipperen samt andre lyder
tilfeldigvis vekker minner om lyder fra slagmarken.
Hans gravide kone har laget et måltid og går denne sommerdagen ut i hagen
for å si at lunshen er ferdig, og om han kan klippe resten av plenen
etterpå, og bakfra kakker hun han på skulderen. Men mannen er ikke i hagen,
men mentalt midt i et krigsinferno, og spinner rundt før hjernen registrerer
kona. I det øyeblikket har han rukket og tildele henne et slag som sender
henne bevistløs i bakken, og senere på sykehuset mister hun barnet.
Hun ligger på sykehus i noen dager, og kommer unna episoden uten men, og
kona nekter å anmelde forholdet da hun kjenner til mannens sykdom, men
myndighetene ville gå videre da det er fokus på kvinnemishandling, og de
mente dette var en rett typisk mishandlingssak. Men diagnosen frikjente han
i forhørretten da de der konkluderte med utilregnelighet i
gjerningsøyeblikket grunnet konsekvens av diagnosen.
Magne Aga
> Da jeg var på veg til kirken i dag,
>
> >Ingen forstår hvorfor dere to skifter subject til "Piss", uten å
diskutere
> >innholdet i det Kirkevik skrev.
>
> Det var det jeg som gjorde fordi jeg oppatter det som piss av Kirkevik
> å poste slikt på news. Ikke innholdsmessig, men mengdemessig. Det var
> det jeg skrev til Dahle.
>
> >Dere diskuterer ikke sak.
> >Er det fordi dere ikke forstår hva han skrev?
>
> Betydningsløst i denne sammenhengen. Jeg har ikke engang lest det. Jeg
> gir pokker i Juklerødsaken og ønsker ikke å få den tredd nedover
> ørene.
> --
> På vei hjem fra kirken skjedde det lite.
Du gir pokker i saken, men engasjerer deg voldsomt i debatten?
Unni Løkken
"Magne Aga" <magn...@monet.no> wrote in message
news:b1kgaf$bb6$1...@oslo-nntp.eunet.no...
>
> "Hans Petter Nenseth" <h...@scheen.no> wrote in message
> news:vej83v880dm0g8400...@4ax.com...
> > Da jeg var på veg til kirken i dag,
> > satt Magne Aga i veikanten og mumlet:
> >
> > Betydningsløst i denne sammenhengen. Jeg har ikke engang lest det. Jeg
> > gir pokker i Juklerødsaken og ønsker ikke å få den tredd nedover
> > ørene.
> > --
> > På vei hjem fra kirken skjedde det lite.
> > HPN
>
> Du gir pokker i saken, men engasjerer deg voldsomt i debatten?
Hvis du tror at news er rette forum til å få folk engasjert i problematikken
rundt Juklerød, er du temmelig naiv, spesielt når det er de største
kranglefantene på news som gjør temaet til sin hjertesak. Det de oppnår
grunnet støyen de lager, er å få reaksjoner som Nenseth sine, da hele
Juklerødsaken drukner i så grumsete gjørme at folk må ha flytevest for i det
hele tatt gidde å sette seg inn i saken:)