Den 19.02.2012 09:31, skrev Jan BM:
> Den Thu, 16 Feb 2012 09:22:23 +0100, Jo Stein<
jst...@broadpark.no>
> wrote:
...
> matematisk tilnærming er alt for avansert om man ønsker å
> overbevise. En vesentlig faktor er ikke minst luftmotstand,
> gravitasjon, utgangshastighet, løpets vinkel i forhold til
> siktelinje. I tillegg må man gjerne ta hensyn til vind og bevegelse.
> Det er garantert mye mer motiverende å bare gjøre noen test-skudd og
> alle som legger riflen over på siden, vil erfare at den treffer
> annerledes enn holdt riktig. :D**
>
Eg vil først avsanne noke eg skreiv i ei tidlegare melding. Det er ikkje
sant at eg er ein elendig pedagog. Ta fram klokka di slik at du kan sjå
på den når vi her og no finn ut korleis eit gevær verkar, utan å gå på
skytebana. Du siktar på punktet T som er midt på klokka di.
La oss so tenkja oss at avstanden H er den same som diameteren på
klokkeskiva. Er du ein dugande skyttar vil då geværpipa peike mot kl 12.
Du fyrer av skotet og kula fell 9.8 m/s slik at ho treff midt i klokkeskiva.
No sender du iveg eit nytt skot, men då er geværet rotert 60 grader
med urvisaren. Du siktar framleis på punktet T og geværpipa peikar då
mot kl 14. Du fyrer av skotet, kula fell som før og den treff no i
kanten av klokkeskiva, eller kl 16 dersom du er ein like så dugande
skyttar som eg. Eithvart vetugt menneskje vil vera samd med meg
når eg hevdar at kl 16 ligg til høgre og lavare enn punktet T
midt på klokka di.
>>
>> Nå har vi laget en matematisk modell som beskriver treffpunktet T
>> som funksjon av konstanten H og den variable vinkelen V. ...
>>> Det er ikke like lett å avgjøre et klimaspørsmål eksperimentalt,
>>> som en diskusjon om diskusjon om hvor en kule treffer, men man
>>> kan velge en strategi og se om det går galt...
>>
>> Klimaforskere har heldigvis valgt en annen strategi, og det er ikke
>> vanskelig å beskrive fremtiden ved bruk av matematikk.
>
> Selvsagt er det vanskelig. Det er dessuten fort gjort og glemme
> faktorer av betydning, noe du demonstrerte i eksemplet over.
Jeg spurte en idiot i klimagruppa mi om han hadde hørt om James
Croll og han viste ikke noe om James Croll. Jeg har lest en
biografi om James Croll og du kan raskt bli mindre klimatulling
ved å lese disse forkserbiografiene i Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/James_Croll
> Crolls arbeid ble mye diskutert, men havnet i vanry mot slutten av
> 1800-tallet. Den grunnleggende ideen hans om at variasjoner i
> solinnstråling som følge av endringer i den jordbanen påvirket
> Jordens temperaturer ble videreutviklet av Milutin Milanković og en
> modifisert utgave av den ble i 1976 bekreftet.
http://no.wikipedia.org/wiki/Milutin_Milankovi%C4%87
> I 1950-årene ble motforestillinger reist mot Milankovićs teori om
> istider; disse motforestillingene kom hovedsakelig fra meteorologer
> som mente at endringer i solinnstrålingen som følge av endringene i
> Jordens baneparametre var for små til å kunne forstyrre klimaets
> system. Imidlertid førte utforskning av dyphavssedimenter i slutten
> av 1960-årene og i 1970-årene til utbredt aksept av Milankovićs
> idéer, ettersom oppdagelsen av den glaciære perioden (100 000
> årssyklusen) stemte overrens med den lengste baneperioden.
http://sv.wikipedia.org/wiki/Svante_Arrhenius
> Då hans doktorsavhandling sågs som undermålig i Uppsala, blev han
> inte docent efter sin disputation, vilket innebar att en fortsatt
> akademisk bana skulle bli mycket svår för honom. Arrhenius skickade
> sin avhandling till de två ledande tidiga fysikaliska kemisterna,
> van 't Hoff i Amsterdam och Wilhelm Ostwald i Riga, för att försöka
> intressera dem för hans resultat. Efter viss korrespondens reste
> Ostwald till Uppsala för att träffa honom, och erbjöd honom då en
> docenttjänst i Riga, som Arrhenius avböjde.[5] Ostwalds intresse
> hjälpte till att visa att Arrhenius avhandling faktiskt var av
> mycket god kvalitet och innehöll banbrytande resultat, och han
> utnämndes till docent i fysikalisk kemi vid Uppsala universitet (på
> en oavlönad tjänst) i slutet av år 1884.
> Bland Arrhenius övriga arbeten om meteorologiska och geofysikaliska
> problem kan särskilt nämnas Über den Einfluss des atmosfärischen
> Kohlensäuregehalts auf die Temperatur der Erdoberfläche (1896), där
> han blev först med att beskriva växthuseffekten, det vill säga
> koldioxidens förmåga att stänga inne värmestrålning. På detta sätt
> förklarade han sin teori om växlingen mellan istider och varma
> perioder beroende på växlingar i atmosfärens koldioxidhalt.
Du fornærmer ikke disse forskerne om du hevder at de har glemt noe,
men du fornedrer deg selv.
Klimatullingen Tom Victor Segalstad er flinkere enn deg, fordi han
lager og prøver klimamodeller. Men han har det problemet at hans
modeller ikke stemmer med det vi kan måle i den fysiske verden.
Det problemet løser speiderleder Tom Victor Segalstad ved å
lage sine egne målinger. Da han snakket i klimagruppa mi
ble han avbrudt i foredraget av meg.
Jeg da at: "de som går imot etablert vitenskap er enten tullinger
eller geni. Du er ikke geni."
Heller ikke jeg er geni, men jeg stoler på våre beste
klimaforskere og er defor ikke klimatulling.
**Unskilled and Unaware of It: How Difficulties in Recognizing One's Own
Incompetence Lead to Inflated Self-Assessments, Justin Kruger and David
Dunning, Cornell University, Journal of Personality and Social
Psychology, vol 77, no 6, p 1121-1134 (1999)