Imotsetning til middelalderens teorier, er det i dagens musikk f.eks. helt vanlig transponere skalaene. Samme kirketoneart kan ha en hvilken som helst grunntone, i motsetning til eldre teorier som bygget skalaene fra bestemte toner. Alle eksempler videre i kurset vises derfor konsekvent med tonen C som utgangspunkt.
Stamtonerekken bestr av tonene C D E F G A H. Modale skalaer er deler (moduser) av denne skala. Ved spille en skala med startpunkt p hver av disse tonene, alts kun p de hvite tangentene, fremkommer det 7 spesielle navngitte skalaer.
Frygisk skala er en moll-stemt skala, veldig lik ren moll som ogs har liten ters, liten sekst og liten septim. Den eneste forskjell er at sekunden er alterert ned en halv tone, til en liten sekund.
Lokrisk skala er en moll-stemt skala. Veldig spennende, ulik de fleste skalaer og ganske spesiell. Her er alle stamtoner alterert ned en halv tone, unntagen kvarten. Skalaen kan betraktes som en mollskala med liten sekund og forminsket kvint.
Da har vi kommet til leksjon 14, og denne gangen skal det handle om kirketonearter. Denne leksjonen blir litt omfattende, s jeg har valgt dele den i to deler. I den frste delen skal vi se p definisjoner, og g igjennom alle kirketoneartene og hvordan de er bygget opp. I den andre delen skal vi se p hvordan alle kirketoneartene enten er en dur- eller mollskala med litt modifisering. Da blir det enklere bruke faste fortegn til notere ned skalaene.
Vi kan for eksempel spille alle tonene i c-durskalaen men starte fra tonen d. Vi kan ogs starte fra tonene e, f, g, a og h. Dette vil gi 7 skalaer som har de samme tonene som c-dur. Forskjellen er bare at de starter fra ulike trinn i skalaen. Siden durskalaen er bygget opp av hele og halve trinn, vil plasseringen av disse variere i de ulike variantene. Derfor vil disse skalaene ha ulik klang og karakter selv om de inneholder de samme tonene!
Den doriske skalaen starter p durskalaens 2. trinn. Dette er en mollskala pga. av at tersen (avstanden fra 1. til 3. trinnet) er liten (1-1/2 trinn). Kjennetegnet p denne skalaen er at 6. trinnet er hevet i forhold til en ren mollskala (eolisk skala).
Denne skalaen er en ren mollskala med bde senket 2. trinn og 5. trinn. Det senkede 5. trinnet gir skalaen en veldig spesiell karakter. Den fles gjerne litt hvilels og den vil gjerne lse seg opp til en annen skala.
Nr du skal notere ned en kirketoneart fra en gitt tone flger vi en enkel oppskrift. Siden kirketoneartene er diatoniske skalaer, skal vi ha en note p hver linje og hvert mellomrom. Deretter fyller vi p med riktige lse fortegn.
For summere opp litt s har vi alts 7 varianter av durskalaen. Disse kalles kirketonearter og oppstr nr vi spiller skalaen fra ulike trinn. Da blir plasseringen av hele og halve trinn forskjvet og hver av skalaene fr en spesiell karakter eller klang.
Hvis vi hadde tatt en annen skala (ikke en durskala eller noen av variantene av den) og gjort det samme, s ville vi fortsatt ftt modale skalaer. De skalaene kunne riktig nok ikke ha smykket seg med tittelen Kirketonearter, den tittelen er forbeholdt durskalaens modale skalaer. I en skala er det alts like mange modale skalaer/varianter som der er toner i skalaen.
Til denne leksjonen har jeg ogs laget et eget oppgavehefte. Der finner du en rekke velser og oppgaver du kan trene deg p. Til oppgavene flger det ogs med fasit og videoer som viser deg tips og rd til hvordan du kan lse dem. For f tilgang til oppgaveheftet m du vre registrert p kurset. Det er gratis, og det er ingen krav om at du m levere noe :)
jeg regner med at noen andre allerede har informert deg om at det ikke er samsvar mellom to av de 7 oppgavene som er knyttet til leksjonen, og fasiten til disse. Dette gjelder oppgave 5 (D-mixolydisk) og oppgave 7 (Bb-lokrisk). I fasiten er disse blitt til hhv. E-mixolydisk og D-lokrisk. :-)
Kyrkotonarter, ocks knda som modala skalor eller kyrkotonala skalor, r ett flertal tonarter och skalor som anvndes under medeltiden, och som r grunden fr modal improvisation inom bland annat 50-talsjazz och senare. Inom klassisk musik och konstmusik har dessa skalor blivit ovanliga efter medeltiden, snr som p dur-tonarter och rena moll-tonarter som drefter lnge varit de dominerande.
De innehller med andra ord samma toner, men r frskjutningar av durskalan (jonisk). Kyrkotonarterna r idag mer knda fr musiker under ordet modus eller det engelska ordet mode,[klla behvs] vilket ven kan avse andra mindre vanliga mollskalor.
Detta innebr att man i en musikalisk improvisation skulle kunna anvnda toner frn den D-doriska skalan om ackordsfljden var: Dm7, Em7, Cmaj7, och en F-lydisk skala om ackordsfljden var Fmaj7, Am7, Em7.
Det br dock iakttagas, att kyrkotonarternas anvndning inom klassisk musik som modus nyttjades fretrdesvis fre barocken (ven senare 1500-talet), och man br d snarare tala om centraltoner, eftersom de d fungerade i modal musik. Centraltonen kunde varieras i alla kyrkotonarterna med tuba- eller recitationstonen vilken kom tonarten att kallas plagal (centraltonen p skalans kvint utom i lokrisk; p kvarten), annars autentisk. Plagala kyrkotonarter benmns med prefixet hypo, ex: d hypodorisk (med centralton p a).Dorisk, frygisk, lydisk och mixolydisk r de kyrkotonarter som frst brjar frekomma i musikhistorien. Jonisk (en fregngare till senare tiders durtonart) uppstod senare som en variant av de lydiska och mixolydiska tonarterna. Eolisk (en motsvarighet till moll) uppstod p samma stt ur dorisk tonart. Lokrisk tonart, som frr var mer av en teoretisk konstruktion, anvnds idag i bland annat jazz och viss form av hrdrock, d denna med sina mnga sm intervaller (liten sekund, liten ters, frminskad kvint, liten sext och liten septima) r vldigt knepig fr rat.[frtydliga]
Fr att understryka skillnaden mellan tonart och skala kallas kyrkotonarterna ofta fr kyrkotoner, och detta r belysande vad gller deras anvndning som skala i tonal musik. Vid benmningen grundton (hos en tonal skala) medfljer mjligheten till real transposition, och man orienterar sig lttast d medelst att jmfra kyrkotonerna med rena dur- och mollskalor som blivit vanligare i tonal musik:
Den frygiske skala har et lille 2. trin. Det finder du ikke i hverken ionisk, olisk, dorisk, mixolydisk eller lydisk. Det lille 2. trin ligger blot en halv tone hjere end grundtonen, og det bliver derfor en strk nedadgende ledetone. Fra dur kender du den opadgende ledetone til grundtonen. Her er det frste gang, du mder en nedadgende ledetone til grundtonen.
Lg mrke til, at eksemplet kun er et kort uddrag. Det bestr udelukkende af de sidste 4 takter af introen og de frste 4 takter af verset. Selvom en klaverversion selvflgelig ikke giver retfrdighed til et punknummer, er det tilstrkkeligt.
Her er lsningen. Musikken indeholder kun to akkorder, Im og IImaj9 med forskellige bastoner. Det er et meget typisk trk i frygisk rockharmonik, at det kun er Im og II, som anvendes. Nogle gange erstattes Im (Em) af III (G), da de er parallelakkorder. Det er det samme, som du oplever i olisk og dorisk. Men det er mere specielt, at II bruges som en slags dominant.
II har hele 2 nedadgende ledetoner mod grundakkorden Im. De gr fra grundtonen i I til grundtonen i Im og fra kvinten i II til kvinten i Im. Det gr II til en meget strk dominant, men det viser ogs et stort problem i forbindelse med harmonisering i frygisk.
I frygisk kan man ligesom i dur og mol lave en kadence, som slr tonearten an. Den bestr her af Im, IVm og IImaj75. For at undg parallelle kvinter og oktaver tilfjes en stor septim til II, og kvinten snkes med en halv tone. Lg mrke til at 5 i IImaj75 er enharmonisk med den frygiske skalas 4. trin.
Efter du provat spela skalan och brjat improvisera med egna sekvenser av toner kan du lgga till ngra ackord. Till skalan ovan fungerar exempelvis ackorden E, Am och ett " frygiskt F" (033200) mycket vl att kombinera. ven denna skala r flyttbar och samma inbrdes positioner kan anvndas fr att spela skalan i andra tonarter.
Frygisk, i middelalderens musikkteori er frygisk den tredje kirketonearten, med e som grunntone. Den frygiske skalaen i det antikke greske tonesystemet tilsvarte tonerekken fra d til d i nedadgende retning.
Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet avfagfolk p bokml og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i mneden og600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges strste nettstedfor forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene ogflere ideelle stiftelser/organisasjoner.
Frygia (gresk Φρυγία, tyrkisk Frigya) var eit kongedme i den vestlege delen av Anatolia (Vesleasia) i kva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elva Sakarya (gresk Σαγγάριος, latin Sangarius). Frygarane var eit indoeuropeisk folk som truleg innvandra til vestlege Anatolia fr det som i dag er Makedonia p Balkan p slutten av bronsealderen. I lpet av 700-talet f.Kr danna frygarane sitt eige kongerike med hovudstad i Gordion.
Frygarane er mest kjende for sine sogekongar fr den heroiske tidsalderen i gresk mytologi: Gordias, kjend for den gordiske knuten som seinare vart lyst av Aleksander den store; Midas som vart lna av Dionysos ved at alt han rrde vart til gull; og Mygdon som lg i krig med amasonane, eit legendarisk krigarfolk av kvinner. Iflgje Iliaden av Homer var frygarane allierte med trojanarane og deltok i den trojanske krigen mot grekarane.
Frygisk makt ndde hgdepunktet sitt p slutten av 700-talet under ein annan, historisk kong Midas som samtidige assyriske kjelder fr mellom 718 og 709 f.Kr kallar for Mit-ta-a. Han synest ha dominert det meste vestlege og sentrale Anatolia og rivaliserte Assyria og Urartu for makta og overherredme i austlege Anatolia. Denne seinare Midas var likevel g den siste sjlvstendige kongen av Frygia fr hovudstaden Gordion vart herja av kimmeriarar ein gong rundt 695 f.Kr Frygia vart deretter underlagt Lydia og deretter i rekkjeflge til Persia, Aleksander den store og hans seinare hellenistiske etterflgjarar, Pergamon, Romarriket og Austromarriket. Frygarane vart gradvis assimilert inn i andre kulturar tidleg i mellomalderen, og namnet Frygia gjekk ut av bruk som namn p eit omrde etter den muslimske erobringa av Anatolia.
3a8082e126