Tittelen som slengtes

[Jan Hoel]

Det er sikkert flere av dere som har stiftet bekjentskap med den
svenske krimforfatteren Stieg Larsson. Han er særlig kjent i Norge for
sin "Milennium"-trilogi. Den tredje og siste romanen i trilogien har
tittelen "Luftslottet som sprängdes" i original og "Luftslottet som
sprengtes" i norsk oversettelse.

At bøkene er blitt veldig populære, også i Norge, er ikke vanskelig å
forstå; det er drivende god krim. Det som er vanskeligere å forstå er
hvordan oversetter, forlagskonsulent og det norske forlaget har kunnet
være så bevisstløse (hjernedøde?) at de har overført den svenske
preteritumspassiven av verbet direkte til norsk. Larsson selv går fri,
for han er død.

Det er da ingen nordmenn som løper rundt og sier: "Huset sprengtes."?
Man sier: "Huset ble sprengt."! Vi har noen rester av
preteritumspassiven i norsk (flest i bokmål), som "møttes", "hørtes",
"såes", "omgikkes", men de har ofte en svært formell klang. Vi sier
ikke at "maten lagdes" e.l.. Vi sier at "maten ble lagd", dermed
pasta.

Det beste ville være å ikke oversette mellom svensk og norsk. Mange av
dem som oversetter mellom de to språkene, har liten formell kunnskap
om kildespråket. Derfor blir det resultatet iblant som originalest.
Konklusjonen er: Nordmenn burde lese svensk litteratur i original.


Dette sagdes av
Jan Hoel

[Annette Grasmo Bergman]

Så enig, så enig. Jeg har også lest flere barnebøker der oversettelsene
stort sett er med svensk syntaks, men med norske ord.

For noen år siden foreslo jeg for Den norske bokklubben at de burde selge
skandinaviske bøker på originalspråket i stedet for i oversatt utgave. Tenk
hvor mye man går glipp av i f.eks. "Juloratoriet" av Göran Tunström når
Sunne-dialekten faller bort i den norske oversettelsen! "Bildene" blir jo
helt annerledes.
Jeg ble raskt fortalt at det ikke var i nærheten av å bli vurdert.

Som oversetter (ikke av Stieg Larsson-bøker) ville nok mitt forslag ført til
ris til egen bak, men det er bedre å lese originalspråket og stusse over
noen nøkkelord, enn å irritere seg gjennom hele boka pga preteritumspassiv
o.l. På den annen side ville nok svensk litteratur på det norske markedet
ført til enda mer svesimse i både skrift og tale (selv om svesisme
tydeligvis allerede har grodd godt fast hos enkelte oversettere).

Jeg synes Gyldendal godt kan få en e-post om denne feilaktige bruken av
preteritumspassive verb i Stieg Larsson-bøkene.

/Annette Grasmo Bergman
Representerer NAViO