Jan,
Eg trur du gjer deg 'skuldig' i ein litt for rask konklusjon når det
gjeld kva som ville vera naturleg på nynorsk!
I mange høve kan ein bruka omskriving med -ing i staden for -het.
Så det mest naturlege på nynorsk ville nok vera "fornyingsdirektivet".
For å sitera Sylfest Lomheim, har nynorsk hatt ein "overrislande effekt"
på bokmål, der ord som "vedtak" og "gravferd" no er rimeleg vanlege
endåtil hjå "tanta" i Akersgata...
Men eg trur ikkje du treng vera redd for at sjeldne
nynorskkonstruksjonar vil overta bokmålet "ved osmose", for å sitera ein
annan ordkunstnar (hugsar ikkje kven - Odd Børretzen?).
Om det skulle vera ein trend ute og går her, har eg meir tru på at den
skuldast dagsens tendens til å svelgja stavingar på bokmål/austlandske
dialektar. Me har sikkert alle høyrt "et 'nerområde' kommer inn over
'Skaraksjysten'" og "gradvis lettere vær i 'Møromsdal'" i vêrmeldinga på
rikskanalen.
Ikkje veit eg kva dette skuldast; det kan vel kanhenda vera ei
'rasjonalisering' når ein skal ha sagt mykje på ei tilmælt tid, men eg
tykkjest å høyra at mange synst det er flott å kunna snakka fort, og så
får det våga seg med diksjonen...
Jaja, det er så mangt og mykje som er skeivt i den norske språkverda,
men eg *veit* at ingen treng vera redde for 'geriljaåtak' frå nynorsken!
Det kan også henda at litt av problematikken ligg hjå alle dei som sov i
nynorsktimane på vidaregåande fordi dei hadde eit prinsipielt
motsetnadstilhøve til nynorsk?
Desse finn du i dag mange av kring i kommunar og i
statsadministrasjonen, der dei sit med tunga i munnviken og
nynorskordboka i venstrehanda og freistar å skrive noko som *minst* ser
nynorsk ut... :)
Å ja, du finn dei i ymse nynorskaviser óg...
Endå om eg er oppvaksen med nynorsk og greier meg godt på skriftleg
nynorsk, ønskjer eg denne hersens språkstriden dit peparen gror!
Det er då "tussaskap" (godt nynorskord...) å tru at ein med ei lov kan
avgjera korleis folk skal snakka og skriva! Det er heilt andre krefter
som styrer dette! Eg kan jo berre visa til den nye teljemåten frå
50-talet, me veit jo alle kor 'vellukka' den vart...
Det hadde vore mykje betre om me konsentrerte oss om *innhaldet* i det
me skriv og seier i staden!
Og litt vørnad for talemålet hadde heller ikkje gjort noko...
I dag kan ein diverre rett som det er høyra folk i media som ikkje
tenkjer langt nok fram når dei snakkar, og kjem med stakkarslege uttrykk
som "Vi må nødt til å tenke langsiktig..."
Eller denne aukande misfortståinga med å hengja fleirtalsending på
adverb: "Det er forferdelige store problemer vi står overfor".
Eg kunne gjerne halda fram i det vide og breie her, men eg trur nok eg
har fått fram eit par poeng... :)
Venleg helsing
Roald Toskedal