"Streaming" til besvær
Jan Hoel
bilder (video) eler lyd (audio) avspilles på tilhørende (data)utstyr
samtidig som (parallelt med at) bilde- eller lydfilen lastes ned over
Internett. "Streaming" er altså en særskilt form for nedlasting.
Alternativet er først å laste ned filen i sin helhet for deretter å
spille den av.
På norsk kalles fenomenet iblant "direkteavspilling", som altså utsier
noe mer enn "avspilling" alene. "Svenska datatermgruppen" bruker samme
betegnelse, nemlig "direktuppspelning".
Det er alltid en fordel om en fagbetegnelse har en stamme som kan gi
opphav til ulike ordklasser og ordformer. I det aktuelle tilfellet kan
vi også danne (verb)formene "direkteavspille" og "direkteavspilt".
Video kan "direkteavspilles" og kan da kalles "direkteavspilt video".
Det kan hevdes at "direkteavspille" og de avledede formene er lange og
"tunge". Noen foretrekker derfor "løpende video/lyd", men personlig
mener jeg dette uttrykket blir uten innhold, for all video eller lyd
som spilles av, uansett opphav og format, spilles jo av nettopp
"løpende", altså i en uavbrutt sekvens. "Løpende video/lyd" svarer
dessuten ikke til "streaming", men til "streamed video/audio". Det er
videre vanskelig å tenke seg andre ordformer knyttet til "løpende" i
denne sammenheng; verken "videoløpe / løpe (en) video" (to stream),
"videoløping" (streaming) virker særlig gangbare eller fornuftige.
Er det noen "der ute" som har synspunkter på dette?
Tom Helge Berglie
endt opp med å bruke det engelske ordet med en liten forklaringshale -- ikke
optimalt, men det gjelder å gjøre seg forstått, og streaming er i ferd med å
bli et norsk ord.
Streaming betyr kringkasting via internett, men ordet betegner konkret den
kontinuerlige strømmen av (medie)data som sendes fra filtjeneren til
mottakeren. Streaming må dessuten skje i sanntid, altså at dataene ikke
mellomlagres (eller forsinkes vesentlig) før den når mottakeren. Men
innholdet behøver ikke være direktesendt, selv om det kan være det.
Mitt inntrykk er at "alle" i Norge bruker det engelske begrepet, og jeg
deler din frustrasjonen over manglende norsk begrep. Jeg har observert at
for eksempel Telenor har sin egen "Streaming Butikk" (hvor du sikkert kan
bestille filmer) og på universitetet i Oslo skriver de lærde artikler av
typen "Streaming - hva er det?".
Så uten å betenke meg plagsomt mye om, vil jeg foreslå at vi like gjerne tar
utgangspunkt i det utmerkede norske ordet "strime" (som vel egentlig betyr
stripe eller lysstripe, og det er jo ikke noe dårlig utgangspunkt for
video...), men i ny form vil det vel måtte bli "en strim" og "å strime".
Uansett ville jeg kunne få til det meste, språklig sett:
Jeg kan strime video fra nettet og se film på tv-en i stua.
Jeg kan strime lyd trådløst fra pc-en i andre etasje til høyttalerne i
hagen.
Jeg kan sette opp en strimetjener og tilby strimevideo og -lyd på nettsiden
min.
Videostrimen ble brudt, så vi fikk ikke sett slutten av filmen.
Forsøk med andre norske alternativer funker heller dårlig, imho:
å strømme: videostrøm, lydstrøm, strømmende video, strømmende lyd,
strømmende medier
å flyte: videoflyt, lydflyt, flytende video, flytende lyd, flytende medier
å direkteavspille: videodirektavspilling, lyddirekteavspilling,
direkteavspillende video, direkteavspillende medier.
Men det kan jo finnes andre alternativer.
Vennlig hilsen
Tom Helge
--
Tom Helge Berglie
Berglie AS
t...@berglie.no
93 42 93 99
-----Opprinnelig melding-----
Fra: medie...@googlegroups.com [mailto:medie...@googlegroups.com] På
vegne av Jan Hoel
Sendt: 4. januar 2008 10:44
Til: Mediespråk
Kopi: jon.gr...@sprakradet.no; sabine.r...@sprakradet.no;
asta.n...@sprakradet.no
Emne: "Streaming" til besvær
Jan Hoel
valg av norsk betegnelse for "streaming", syns jeg nok likevel at
"strømming" kan være et like godt alternativ som "striming".
Det er riktig at vi har substantivet "en strime" på norsk, men det er
også den eneste formen i dag. Det fins ennå ingen tilsvarende verbform
"å strime". Derimot har vi substantivet "strøm" og verbet "å strømme".
Det engelske substantivet "stream" er historisk sett det samme som
vårt "strøm/straum".
Det er dermed helt kurant å snakke om "videostrøm" og "audiostrøm".
Verbet "å strømme" er imidlertid bare intransitivt i dag, dvs. det kan
ikke ta objekt. Vi sier at "Minnene strømmer på.", men ikke "Jeg
strømmer minnene.".
Likevel mener jeg det er bedre å innføre en ny transitiv (som tar
objekt) betydningsvariant av "å strømme" (= eng. "to stream") enn å
innføre det helt nye verbet "å strime".
I tillegg til "videostrøm" og "audiostrøm" kan vi da uttrykke
følgende:
"Jeg strømmer video/audio over Internett" og bedriver da "strømming"
med "strømmet video/audio".
Man setter opp en "strømmetjener" og tilbyr "strømmevideo" og/eller
"strømmelyd/-audio" derfra.
Jeg syns derfor "strøm(me)" kan være et godt alternativ til
"direkteavspille". Dessuten vil jeg påpeke at "direkteavspilt" ikke
betyr det samme som "direktesendt".Det som direkteavspilles
("strømmes"), kan være et opptak (tidligere program, film, musikk),
men selvfølgelig også en direktesending. Hvorvidt det dreier seg om et
opptak eller direktesendt program, er uvesentlig for den prosessen man
ønsker å beskrive med betegnelsen "stream -- strømme --
direkteavspille", nemlig at mottakeren ser på / lytter til materialet
som lastes ned over nettet, parallelt/samtidig med at det lastes ned.
Det sier seg derfor selv at direktesendinger /må/ direkteavspilles.
Hilsen
Jan Hoel
> asta.norh...@sprakradet.no
Anna Nesje, språkansvarlig i NTB
Vi trenger flere synspunkter her!
På neste møte i Fagrådet for terminologi og fagspråk (som ligger under
Språkrådet), skal vi diskutere nettopp dette ordet. Jeg sa jeg ville
lufte det ytterligere i Mediespråk, hvor de to herrer allerede har
skrevet utførlig om temaet. Andre som mener noe?
Husk å invitere venner og kolleger til å delta i debatten vår!
Selv liker jeg striming best foreløpig... Men hvordan blir tonemet?
Jeg stemmer for norsk tonem, som i fisking.
>
> - Vis sitert tekst -