iPod eller Ipod?

[Jan Hoel]

Det har vært debatt om dette temaet siden begynnelsen av forrige uke
da nettstedet hardware.no opplyste at det ville skrive bl.a. navnet
"Ipod" på vanlig vis med stor forbokstav og ellers små.

Les den opprinnelige artikkelen her: http://www.hardware.no/artikler/naar_ipod_faar_stor_i/51389.

Les Språkrådets kommentar her: http://www.sprakradet.no/Aktuelt/iPod-eller-Ipod/.


Jan Hoel

[Varog Kervarec]

Debatten har nok pågått lengre enn som så. I herværende forum har man idet minste tangert problemstillingen i forbindelse med diskusjonene knyttet til firmanavn.

Men er det flere enn meg som synes Språkrådet er inkonsekvente her? I en tidligere publisert artikkel om navn på foretak (http://sprakradet.no/Raad/Navn_paa_foretak/), skriver Språkrådet blant annet følgende:

Bruken av stor og liten forbokstav i norsk går etter hovedregelen for egennavn og fellesnavn. Derfor har vi

• stor forbokstav i navn på butikker, firmaer og institusjoner: Rentokil, Samlaget;
• stor forbokstav i begge ledd når ikke bare helheten, men også siste del i et sammensatt ord er egennavn: Bokklubben Energica, Gjensidige Stor-Oslo (merk bindestreken);
• stor forbokstav bare i det første ordet når det (eller de) følgende ord ikke er egennavn: Statistisk sentralbyrå, Norsk dirigentforening, Oslo og omegn bussarbeiderforening.[...]

Hvis man antar at rådet ikke skiller prinsippielt mellom foretaksnavn og produktnavn, kan man vel med en viss rett mene at de her er på kollisjonskurs med seg selv.

Så kan man selvsagt innvende at Ipod-artikkelen refererer til gjengivelse av en etablert skrivemåte, mens foretaksartikkelen er rådgivende overfor dem som ennå ikke har valgt navn til bedriften. Men da mister man hovedpoenget, nemlig argumentasjonsrekken som forklarer hvorfor hovedregelen er at vi skriver alle slike navn med stor forbokstav.

Og, for å gjenta meg selv: Jeg ser ingen grunn til å videreføre fiffig manipulasjon som er utarbeidet i vinnings hensikt. Journalistikken plikter å bryte håndbak med markedsføringskreftene. I så henseende kan en liten i utgjøre stor forskjell.


Med vennlig hilsen
V. Kervarec
Teleaviusen/Inside Telecom

2008/5/13 Jan Hoel <jan....@sprakradet.no>:

[Georg Mathisen]

Jeg ser i kommentaren fra Språkrådet at vi skal skrive navn slik som
designere og markedsførere mener at det skal gjøres, inkludert "liten
forbokstav og andre raritetar i skrivemåten". Det betyr åpenbart også at
Språkrådet mener at vi skal akseptere tegnsettingsterroren som for eksempel
"if..." og "by:Larm" ønsker.

Vanligvis bør vi som er journalister lytte til Språkrådets kloke ord, men
det synes jeg ikke vi kan i dette tilfelle. Det er leserne som er
oppdragsgiveren vår, ikke markedsavdelingen til Apple.

Språkrådets linje tar også fra oss muligheten til å vise leserne våre hva
som er egennavn, siden mange altså bruker liten forbokstav som et
designgrep.

Det er vel og bra at rådet har respekt for den som har valgt et navn. For
oss som lager blad, avis eller nettavis er likevel respekten for leserne
viktigere. Det har ikke noe å gjøre med Varog Kervarecs politiske ærend ("å
bryte håndbak med markedskreftene"), men rett og slett om å gjøre jobben vår
slik at leserne får mest mulig ut av det vi skriver

En parallell fra den muntlige verden: Jeg er totning. Der uttaler vi
etternavnet mitt "Mattttisen", med så sterkt trykk på første stavelse at det
høres ut som minst tre-fire t-er. Det er navnet mitt, og det er slik det
uttales, men jeg aksepterer selvsagt at "byfolk" (fra Oslo og tilliggende
herligheter), vestlendinger, nordlendinger og andre som opplever det som
unaturlig, legger trykket på i-en.

Vennlig hilsen
Georg i Handelsbladet FK
(skrevet på en Macbook, som selgerne foretrekker å skrive med stor B)