"Internett" eller "internett" - høy og slank uten eller undersetsig med "hatt"?
Jan Hoel
tilfeldigvis, i 1995 ;-) at "Internett" skal skrives med stor i (høy
og slank uten "hatt"!). I sammensetninger som oppfattes som vanlige, /
kan/ man bruke liten i (undersetsig med "hatt"!) når bindestrek
unnværes, f.eks. "internettadresse", "internettabonnement". I
sjeldnere ordforbindelser kan man like gjerne beholde "den frie høyden
over havet" og bruke bindestrek, f.eks. "Internett-ablegøyer". I dag
vil nok de fleste mene at den første sammensetningstypen kan brukes i
de aller fleste tilfeller, så vanlig er jo bruken av Internett blitt
og dermed utbredelsen av ulike sammensetninger der ordet inngår som
førsteledd.
Språkrådet gjorde sitt vedtak for snart 18 år siden, den gang
Internett ennå var noe ukjent for de aller fleste. Det store
spørsmålet blir da: Er det i dag i tråd med folks språkfølelse å
behandle ordet som et egennavn? Og ikke mindre viktig: Blir ordet
behandlet som et egennavn og skrevet med stor forbokstav i faktisk
språkbruk?
Om ordet "Internett" betraktes som et egennavn (proprium), er det
fordi det oppfattes som å ha en entydig referanse til noe i verden, i
dette tilfellet til det verdensomspennende datakommunikasjonsnettet
som det jo faktisk kan være bare ett av om kommunikasjonen skal
fungere smertefritt nettopp over hele kloden. Man kan altså tenke seg
at det i følgende utsagn oppfattes som riktig å bruke stor forbokstav:
"Det var det amerikanske forsvarets Arpanet på 1970-tallet som skulle
vise seg å bli forgjengeren til dagens Internett." Når noen derimot
sier "Jeg leste artikkelen på internett.", er det mye som tyder på at
vedkommende ikke mener å vise til et bestemt datanettverk, men til en
av flere mediekanaler eller til en teknisk funksjon, liksom
vedkommende ville sagt "Jeg så programmet på fjernsyn", "Jeg hørte
nyhetene på radio." Da oppfattes med stor sannsynlighet ordet som et
fellesnavn (appellativ). Taleren tenker da ikke på selve
infrastrukturen eller nettet som sådant.
Altså: Er det på tide å endre vedtaket fra 1995 og gjøre skrivemåten
"internett" (med liten i) til norm i den "funksjonelle bruksmåten"? Er
det i så fall mulig å tenke seg at man kan skrive ordet med liten i
når man viser til mediekanalen/funksjonen, mens det fortsatt bør
skrives med stor forbokstav når man eksplisitt ønsker å vise til den
tekniske infrastrukturen, selve nettet? Vi har jo allerede noen ord i
språket som behandles slik, f.eks. "Kongen" (i statsråd, dvs.
institusjonen) mot "kongen" (den levende personen).
Jan Hoel
Varog Kervarec
Man kan derimot argumentere for at Internett også refereres til som en teknisk funksjon eller en mangslungen mediekanal (slik Hoel også gjør), følgelig skal det skrives med liten forbokstav. Da ender vi opp med at begge variantene må godtas, avhengig av bruken av ordet.
Dette er garantert å forvirre folk, og vil ikke virke det minste oppklarende på andre enn de mest pietistiske språkpedanter. Personlig mener jeg derfor at Språkrådets vedtak skal bestå uendret.
Med vennlig hilsen
Varog Kervarec
Anna Nesje, språkansvarlig i NTB
I NTB støtter vi Jan og skriver internett med liten i, og vi bruker
aldri bestemt form av ordet, slik Tanum åpner for. Slik gjør også de
fleste av våre kunder. Dette burde veie tungt.
Vennlig hilsen
Anna Nesje
Helge
Jeg ser gode grunner til å hevde at det skal være stor I (og at NTB
dermed har lagt seg på en praksis som innebærer inkonsekvens i
språket), men ser også muligheten for at det kan lages et resonnement
til forsvar for liten i. Imidlertid har jeg ennå ikke sett et slikt i
overbevisende form. Mitt poeng er følgende: To slags ordformer har
unik referanse: substantiver i bestemt form, og egennavn. (Unik
referanse betyr at det forutsettes at adressaten kan identifisere
referenten unikt.) Sier du "Jeg så elefanten i går", eller "Jeg så Per
i går", underforstår du i begge tilfeller at adressaten vet hvilken
elefant/person det dreier seg om. Egennavn kan også ha bestemt form
('Jernbaneverket'), slik at unik referanse og bestemt form er forenlig
både med analyse som egennavn og som vanlig appellativ. Men unikt
refererende ord i *ubestemt* form må være egennavn, og skal dermed ha
stor forbokstav. Dette gjelder 'Internett'. Spørsmålet er om det i
tillegg har oppstått en bruk av dette ordet som ikke innebærer unik
referanse lenger, men snarere bare denotasjon av en *type*
kommunikasjonskanal (som i "Jeg hørte det på radio"). Det er dette jeg
(foreløpig) ikke er overbevist om. Hvis man har vært ute på et nett
som ikke er en del av Internett (slike finnes jo), så ville man ikke
kunne si at man har vært på "internett". Det faktum at Internett
nesten er enerådende, opphever ikke dets status som et partikulært
nettverk blant flere mulige. Derfor: Stor I! (Men kom gjerne med
moteksempler...)
Helge Dyvik
Tom Helge Berglie
sin basale mening en teknologi og ikke noe produkt som sådan. Dersom det
virkelig var snakk om et egennavn hadde det neppe vært naturlig å oversette
navnet i det hele tatt, vi burde holdt oss til merkenavnet Internet på samme
måte som vi skriver X-Box og Apple, ikke X-Boks eller Eple -- produktnavnet
Internet Explorer har jeg til gode å se noen forsøke å oversette.
Jeg opplever at ordet brukes som en generell referanse til alle typer
kommunikasjon eller medieformidling som foregår basert på den grunnleggende
teknologien (tcp/ip). Vi ville neppe skrive telegraf eller fiberoptikk med
stor bokstav, og søsterbegrepene intranett og ekstranett har jeg aldri sett
med stor I eller E. Jeg tror få, hvis noen, i dag vil kunne misforstå bruken
av "internett", som i dagligtale brukes på samme måte som i "jeg fant det på
nettet" eller "vi ses online".
Med et ubetydelig forbehold (se fotnote*), vil jeg uten videre anbefale bruk
av liten forbokstav, noe vi i Computerworld (eller rettere "de", for det er
tre år siden jeg sluttet) har praktisert lenge, litt på samme måte som vi
også forsøker å skrive forkortelser med små bokstaver så fort de kan anses
som innarbeidet (jf. tcp/ip, ikke TCP/IP).
Internett-teknologien er åpen i alle betydninger av ordet, og er dessuten
opphavsrettslig ubeskyttet og dermed tilgjengelig for alle. På dette
grunnlag har vi fått muligheten til å bevege oss og leve våre liv i det
kybernetiske landskap -- eller cyberspace, som det visstnok også kalles...
Vennlig hilsen
Tom Helge
* Forlaget IDG Bookworld har gitt ut en dataordbok, skrevet av tidligere
redaktør i PC World Norge, Kurt Lekanger (som nå jobber i Microsoft). Boken
skiller mellom oppslagsordene "Internett" og "internett", der førstnevnte
betyr internett slik vi kjenner og bruker ordet, mens sistnevnte skal bety
ethvert tilfelle der ulike nettverk er koblet sammen. Jeg er redd tiden har
løpt fra sistnevnte tolkning, med et mulig unntak for tidligere PC
World-redaktører ;-). Nåværende PC World har samme praksis som
Computerworld, altså skriver de "internett".
--
Tom Helge Berglie
Berglie AS
t...@berglie.no
93 42 93 99
-----Opprinnelig melding-----
Fra: medie...@googlegroups.com [mailto:medie...@googlegroups.com] På
vegne av Helge
Sendt: 10. mars 2008 14:30
Til: Mediespråk
Emne: Re: "Internett" eller "internett" - høy og slank uten eller
undersetsig med "hatt"?