Eksamen I Sosialkunnskap

[Jeff]

Sosialkunnskaper et programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram fra programomrdet sprk, samfunnsfag og konomi. I kombinasjon med Sosiologi og sosialantropologi eller Politikk og menneskerettigheter utgjr fagene en fordypning.

Sosialkunnskap handler om styrke elevenes forstelse av og kritiske bevissthet om velferdssamfunnet. Faget skal gi elevene verkty til forst seg selv som en del av samfunnet og reflektere over utfordringer og muligheter knyttet til identitet og livsmestring. Sosialkunnskap skal danne grunnlag for drfte hvordan individer, grupper, organisasjoner og institusjoner fungerer sammen, og gi innsikt i rsaker til sosiale problemer, marginalisering og utenforskap. Sammen med kunnskaper om inkludering i arbeidslivet, skal dette forberede elevene til videre studier og arbeidsliv.

P Akademiet er undervisningen ved alle vre privatistkurs p nettstudier og i klasserom, rettet mot eksamen i det enkelte fag. Vre lrere kan eksamen og vet hva som skal til for at du skal lykkes p privatisteksamen. Vi arrangerer prveeksamen for alle privatister som deltar p vre kurs.

Sosialkunnskap er ett av fire fag innen fagomrdet politikk, individ og samfunn., sammen med fagene sosiologi og sosialantropologi, samfunnsgeografi og politikk og menneskerettigheter. Fagene bygger ikke p hverandre, og kan tas uavhengig av hverandre.

Sosialkunnskap handler om gi elevene samfunnsvitenskapelig innsikt i det moderne samfunnet. Gjennom faget skal elevene utvikle forstelse av hvilken betydning politiske, sosiale og kulturelle prosesser har for individet og samfunnet. Faget skal gi srlig gi innsikt i velferdsstatens og arbeidslivets rolle for hvordan livet blir for enkeltindivider og grupper i samfunnet. Som i andre fag innen samme fagomrde, skal sosialkunnskap gi elevene innsikt i hvordan samfunn, kultur og individ preges av politiske ideologier og valg, mangfold, globalisering og raske teknologiske endringer, og slik legge til rette for videre studier og arbeidsliv.

I dette faget benytter vi samfunnsvitenskapelige metoder og prosjektbasert lring. Dette innebrer blant annet egne underskelse, diskusjoner, gruppearbeid, fagtekster og akademisk skriving. Vi drar ogs p ekskursjoner der det er hensiktsmessig.

Innledningen

I innledningen kan du gjerne begynne historisk eller dagsaktuelt. Du har allerede ftt forberedelsesdel og eksamensoppgaven, s du kan gjerne finne deg noen nyhetssaker om emne, og skrive om dem i innledningen.

Hoveddel

En god strategi kan vre starte hvert avsnitt med en temasetning eller pstand, og deretter begrunne pstanden/temasetningen din. Henvis til sentrale teoretikere for underbygge pstanden din.

I hoveddelen kan du ogs bruke tekstbindere og passe p at sprket ditt flyter godt. Struktur er alltid viktig i en god besvarelse! For f en god karakter, er det viktig at du viser at du behersker fagstoffet. Bruk gjerne fagbegreper der det passer. Ikke bruk begreper som du ikke har kontroll over! Det er ogs viktig at begrepene er aktuelle til ditt tema.

I denne oppgaven skal vi ta fre oss dagens samlivsformer og drfte hvordan velferden er med p endre familiemnsteret. Frst skal vi begynne med definere sentrale begrep som velferd, samlivsformer og familie. Deretter skal vi se p endringer i samfunnet som kan forklare sammenhengen mellom velferd, samlivsformer og familien som sosial institusjon.

Begrepet velferd brukes i mange sammenhenger. Vi kan si at velferd er en indikator p hvor stor grad vi fr dekket vre materielle behov. Men velferd involverer ogs sosiale og psykologiske forhold, som er vanskelig mle i penger. Norge er et velferdssamfunn der vi har en stat som skal sikre oss at de materielle behov er dekket, slik som skolegang og sykehus, men det er ogs viktig ha de psykologiske behovene dekket, slik som muligheter til bruke egne evner og det ha venner og familie. En slik mte forst begrepet velferd p kan man kritisere fordi det er vanskelig mle nyaktige mellommenneskelige relasjoner og kjrlighetsbehov. Den kjrligheten som kjennes godt nok for ett menneske, kan oppleves som for lite for en annen.

I flge Esping-Andersens tre velferdsmodeller er den norske stat en sosialdemokratisk velferdsmodell. Staten griper stadig mer inn i markedet, og det gis universelle ytelser til alle, uavhengig av hvor man har jobbet og hvor mye man har tjent opp. Det norske velferdssystemet ble for alvor innfrt etter 2. verdenskrig, men aner tilbake til tidlig p 1900-tallet. Mlet var sikre alle innbyggere et konomisk sikkerhetsnett. Med innfringen av folketrygden i 1967 ble den norske velferdsstat en virkelig realitet. I eksamensvedleggene kan man se at velferdsstaten gir flere skilsmisser og frer til flere samboerskap. Fr i tiden var skilsmisser elitens privilegium,[2] men n har muligheten for klare seg uten en ektefelle blitt strre og mer rettferdig fordelt mellom samfunnslagene. Utviklingen av velferdsstaten og den moderne konomiske strukturen har pnet denne muligheten for folk flest, og det finnes en mye strre penhet for at hvert individ skal kunne bestemme over seg selv.

Fr giftet man seg for sikre konomisk trygghet. N som det er vanlig at begge parter er i et forhold, kan man se p Maslows behovspyramide for forst ekteskap i dag. Kjrlighet er et av behovene i Maslows modell. De fleste unge voksne opplever at foreldrenes kjrlighet ikke lenger dekker behovet. Man kan oppn trygghet, annerkjennelse og selvrealisering nr man mter den store kjrligheten. Et samliv basert p kjrlighet, som ogs ivaretar flere av behovene vi har nevnt, vil vre i trd med Maslows teori. Likevel m man vre kritisk til Maslows behovspyramide. Mange av disse behovene behver ikke vre rangert p den mten, og de kan oppst uavhengige av hverandre. Velger man partner basert p kjrlighet, vil det fles tomt nr kjrligheten tidvis er borte, og samlivsbrudd kan framst som en utvei.

En artikkel fra forskning.no viser at de som har skilte foreldre, viser klare tegn p angst og depresjon.[3] Skilsmisser er med andre ord hverken bra for samfunnet eller individet. Isaiah Berlin viser i sin teori at man bde har negativ og positiv frihet i et samfunn. Negativ frihet er individets frihet fra autoriteter, innblanding og tvang. Folk skal ha frihet til etterstrebe sine ml p egne mter. Positive friheter handler om hva man er fri til gjre. Man kan dermed diskutere om friheten til skille seg er en god ting hvis man ser p artikkelen fra forskning.no (fotnote 3), men noen kan ogs mene at retten til skilsmisse skal veie hyere.

Samlivsformene vre har endret seg i den senere tid. I de tradisjonelle familiene har samhandlingen mellom mann og kvinne endret seg fra husmor p 1950-tallet til komplementre kjnnsroller. Kvinnens rettigheter har ogs kt nr kvinnen selv kom seg ut i arbeidslivet. I eksamenshefte kan man lese at Ellingster mener velferdsstaten legger til rette for at der er konomisk grunnlag for kjernefamiliehushold. Dersom kvinnen i familien tjener like mye eller mer enn mannen, fordeler de arbeidsoppgavene i hjemmet mer likestilt. (Eksamenshefte side 10). Hun peker ogs p at dersom mannen tjener mest, tenderer de mer mot tradisjonelle mnstre. Ellingster mener ogs det er viktig utjevne inntektene mellom menn og kvinner, fordi det ligger en konomisk rasjonalitet under der. Norge er et egalitrt samfunn. Det betyr at det er relativt sm forskjeller mellom innbyggerne. Men hvis man skal se p argumentasjonen til Ellingster, vil det vre et problem i lengre tid. Et samfunn med store klasseskiller vil vre et demokratisk problem der vi fr permanente underklasser som ikke har like muligheter som middelklassen eller de verste i samfunnet. Andre vil kanskje se p slike forskjeller som en ndvendighet fordi nringslivet m akseptere og forsvare at folk lnnes forskjellig, slik at ogs deres organisasjoner kan vre godt egnet for konkurranse fra billige produksjoner i andre land.

I vedlegget til eksamenshefte kan man lese at den strste endringen i samlivet i dag er framveksten av samboerskap. I et samboerskap er ikke partnere knyttet opp til hverandre konomisk, som de ville vrt i et forhold. Det er heller ikke tilrettelagt p samme mte til separasjonstid og parterapi som det er i et ekteskap hvis forholdet skulle ta slutt. Denne endringen viser oss at vi er mye mer konomisk stabile og klarer oss alene, og ikke har behov for den tryggheten som fr. Likevel vil to personer som bor sammen med barn, fortsatt vre en sosial institusjon p samme mte som i et ekteskap, fordi man fortsatt opprettholder lringen av normer til nye samfunnsmedlemmer.

Konservative stemmer vil mene at samboerskap ikke er bra for barnet, fordi det kan fre til ustabilitet nr rollene blir for symmetriske. Sosiologen Beck-Gernsheim beskriver et globalt samfunn med stor grad av individualisering. Et hovedsprsml hun har forskt forst, er hva som skjer med familie og samliv nr ingen lsninger er forutbestemt som den rette, med faste ritualer. Ekteskapets samfunnsoppdrag er i hovedsak rekruttere nye samfunnsmedlemmer og srge for primrsosialiseringen. Det er i familien nye borgere fr lre grunnleggende normer, verdier og ferdigheter og fr dekket viktige behov som mat, klr og omsorg. Viser endringen med samboerskap at kvinner og menn fr for mye frihet til velge selv? Det normale kjrlighetskaoset har Gernsheim kalt det. Man kan nesten si at samfunnet har sluppet litt taket i oss, og det meste er opp til enkeltindividet. Et kjent samfunnsproblem er at det fdes for f barn i Norge i dag til at befolkningsnivet kan best. Beck-Gernsheims teori kan vre en medvirkende faktor til nettopp dette.

hei, er det noen her inne som skal ha skriftlig eksamen i Sosialkunnskap den kommende fredagen, og evt har lyst til reflektere over tema som vi fr p forberedelses dagen og komme med forslag til hva slags problemstilling man kan f til eksamensdagen?

3a8082e126