Newton (var: Re: Prekambrium)
Frode Vatvedt Fjeld
[Tage Stabell-Kuloe]
> Old Man i Informatikk heter Knuth, og lever. I fysikk heter han
> Newton og er ugjenkallelig død :-)
For å snakke om noe helt annet: Det eksisterer et amerikansk tidskrift
som heter noe sånt som "21. century science & technology", og de
hevder hardnakket at Newton ikke gjorde stort annet enn å si det andre
hadde sagt før med litt andre ord, for deretter å aktivt motarbeide
alle andre som hadde andre tilnærmingsmåter enn det vi kjenner som
newtonsk mekanikk. En alternativ modell de beskrev var (kort
gjenfortalt) den at alt skjer slik at det krever minst mulig energi
(de kunne f.eks forklare lysbrytning på denne måten). Newton (som
president i en eller annen vitenskapelig forening) skulle også f.eks
være veldig negativ til dampmaskinen og de (fransk)mennene tidskriftet
mener var dens egentlige oppfinnere. I det hele tatt levner de ikke
Newton og diverse andre (hovedsakelig britiske) vitenskapsfolk fra
denne perioden mye ære. De blir framstilt som forfengelige,
statushungrige alkymister som mer hemmet enn hjalp den vitenskapelige
utviklingen.
Jeg syns det er interessant at det fins alternative syn på de vedtatte
sannhetene om vitenskapshistorien vi lærte på skolen, men er usikker
på hvor mye man bør legge i det. Er det noen som vet mer eller har
noen kommentarer?
--
Frode Vatvedt Fjeld
Tom Grydeland
On 09 Mar 1998 14:52:37 +0100,
Frode Vatvedt Fjeld <fro...@acm.org> wrote:
> I det hele tatt levner de ikke
> Newton og diverse andre (hovedsakelig britiske) vitenskapsfolk fra
> denne perioden mye ære. De blir framstilt som forfengelige,
> statushungrige alkymister som mer hemmet enn hjalp den vitenskapelige
> utviklingen.
At Newton var en arrogant j*vel og en drittsekk er jo ikke akkurat
revolusjonerende.
Newton og Leibnitz oppfant differensialregning omtrent samtidig,
Newton mobba Leibnitz, muligens helt i grava. Historien har på sett og
vis gitt Leibnitz oppreisning ved at det er hans notasjon (dx/dt)
som vanligvis brukes. Newtons notasjon (prikk over) forbeholdes
tidsderiverte, og brukes svjv bare av fysikere.
> Jeg syns det er interessant at det fins alternative syn på de vedtatte
> sannhetene om vitenskapshistorien vi lærte på skolen, men er usikker
> på hvor mye man bør legge i det. Er det noen som vet mer eller har
> noen kommentarer?
Jeg er ikke helt sikker på hvilke "vedtatte sannheter" du vil ha
alternativer til. At folk er store vitenskapsfolk betyr ikke at de har
beundringsverdige personlige kvaliteter. Men det er vel heller ikke
akkurat nytt.
> Frode Vatvedt Fjeld
--
//Tom Grydeland <Tom.Gr...@phys.uit.no>
Tage Stabell-Kuloe
Tom.Gr...@phys.uit.no (Tom Grydeland) writes:
>At folk er store vitenskapsfolk betyr ikke at de har
>beundringsverdige personlige kvaliteter. Men det er vel heller ikke
>akkurat nytt.
Om forskjellen mellom det offentlige livet og den private sfære kan
man studere i "Intellectuals", Paul Johnson, Harper & Row Publishers,
1988, ISBN 0-06-016050-0, 385p. Der omtales noen av vår tids aller
største, hvorledes de i sitt offentlige liv formet vår kultur mens
de privat ikke på noen måte levet efter sine egne idealer. Følgende
omtales: Rosseau, Shelley, Marx, Ibsen, Tolstoy, Hemmingway, Brecht,
Russell, Sartre, Wilson, Gollancz og Hellmann.
>//Tom Grydeland <Tom.Gr...@phys.uit.no>
--
//// Tage Stabell-Kuloe | e-mail: Tage at ACM.org (at=@)////
/// Department of Computer Science/IMR | Phone : +47-776-44032 ///
// 9037 University of Tromsoe, Norway | Fax : +47-776-44580 //
/ "'oe' is '\o' in TeX" | URL:http://www.cs.uit.no/~tage/
Frode Vatvedt Fjeld
[Tom Grydeland]
> At folk er store vitenskapsfolk betyr ikke at de har
> beundringsverdige personlige kvaliteter. Men det er vel heller ikke
> akkurat nytt.
Nei, men det var mer de vitenskapelige merittene til Newton & co
folkene i dette magasinet stiller spørsmålstegn ved. Jeg skal ta det
med i morgen eller noe og prøve å finne noen mer konkrete eksempler.
--
Frode Vatvedt Fjeld
Tore Larsen
Tom,
Tom Grydeland wrote in message ...
<snip>
>Newton og Leibnitz oppfant differensialregning omtrent samtidig,
>Newton mobba Leibnitz, muligens helt i grava. Historien har på sett og
>vis gitt Leibnitz oppreisning ved at det er hans notasjon (dx/dt)
>som vanligvis brukes. Newtons notasjon (prikk over) forbeholdes
>tidsderiverte, og brukes svjv bare av fysikere.
Var det ikke krangel om dato for publisering i forhold til når arbeidet ble
utført?
Muligens slik at etter at Leibnitz publiserte, hevdet Newton at han hadde
oppdaget dette mange år tidligere?
Jeg har ikke de aktuelle bøkene for hånden, men mener å huske at dette var
nevnt i referansen under. Mulig jeg husker feil.
Referansen anbefales i alle fall.
B. Randell (Ed.)
The Origins of Digital Computers
Selected Papers
3rd ed. XVI, 580 pp. 126 figs.
ISBN 3-540-11319-3
www.springer.de
http://www.cs.ncl.ac.uk/people/brian.randell/home.informal/
<snip>
>
>--
>//Tom Grydeland <Tom.Gr...@phys.uit.no>
__
Tore
Onar Aam
>Nei, men det var mer de vitenskapelige merittene til Newton & co
>folkene i dette magasinet stiller spørsmålstegn ved. Jeg skal ta det
>med i morgen eller noe og prøve å finne noen mer konkrete eksempler.
Newton's tidsalder var en "oppvåkningstid" for vitenskapen. Nye
oppdagelser lå i luften. Det er svært sannsynlig at Newton, enten
gjennom impulser eller direkte viten, fikk mye av stoffet for sine
oppdagelser fra sin samtid. Husk at det ikke var Gallilei som oppfant
kikkerten, men det er han som er kjent for det. Leibnitz oppfant
Calculus'en før Newton og det har vært spekulert i om han hadde
kjennskap hans arbeid da han utviklet sin versjon. Gravitasjonsloven
var allerede oppdaget av Gallilei og Copernicus, Tycho Brae & Co
hadde i essens oppdaget himmellegemenes lover. Sett fra et litt
kynisk perspektiv er det ikke lange steget til Newton herfra.
Onar.