[asetro-nord] Re: Storbysnuderne længe leve
Jón Júlíus Filippusson
>Jeg er ærligt talt lidt træt af disse konstante mere end
>anmindeligt uhøfflige hentydninger til byboer, hvad er det
>dog for noget pis.... rent ud sagt......
Jeg er helt enig med deg Nicolai. Det er ingenting feil med å være byboe=
r.
Det er bare slik at enkelte byboere har et slikt nedlatende syn på
bondekulturen. Det er alminnelige fordommer jeg ærlig talt trodde de flest=
e
åsatroere hadde lagt bak seg. Et godt eksempel på nedlatende holdning er
utsagn som:
>Er man et åndeligt medie fordi man er opvokset i en isoleret bygd?
>og har passet svin hele sit liv.....
>Du skal ikke tro at pensionister i nissehus og knæbukser der
>danser "hjen te' komoden å til baws igjen" ved noget som helst.
>
>Altså lad være med at være med at bruge byboer som et nedladende
>argument, der er simpelt hen for usagligt.
Jeg er helt enig. Det er ikke noe galt i å være byboer, men problemet er=
at
nettopp fordommer og nedlatende holdninger vendt mot folketroen har til
alle tider kommet fra borgeskapet. Det merker man også her listen blandt
enkelte. Jeg tror ikke noen ville dratt det inn som argument om de som har
denne overlegne holdningen ovenfor folketroen og bygdekulturen ikke hadde
vært ute først for å håne vår tro. Dessuten er denne listen forbeh=
oldt
Nordisk folketro og sed og det burde dere også respektere - hvor mye en
tror på det eller ikke. Poul Martin har satt opp andre lister for dere som
har hatt vanskeligheter med å respektere dette. Det er som om jeg skulle
melde meg på et kristent diskusjonsforum for å provosere de kristne med
usaklige utsagn.
Kristendommen har lenge prøvd å utslette våres tro og tradisjoner med =
de
samme argumentene: at den finnes ikke, er jevelens spill, eller at det rett
og slett er noe dumme mennesker på landsbygden innbilder ser, 'overtro'.
Det er innamri leitt at det også finnes åsatroere som ikke har fjernet s=
eg
lenger enn dette fra kristendommen og som aktivt går ut og støtter opp o=
m
disse fordommene.
Bestu kveðjur - Vennlig hilsen
- Jón Júlíus
Til árs ok friðar
Foreningen Forn Sed: http://home.sol.no/~jonjf/index.htm
Norrøne Tekster: http://home.sol.no/~jonjf/n-text.htm
"En god skomaker er adskillig bedre enn en dårlig komponist, særlig hvis
han er et godt menneske, og opp mot det kan du måle alt - Arvo Pärt."
------------------------------------------------------------------------
eGroups eLerts!
Exclusive discounts on the hottest electronics & Gadgets
Join Now! http://clickhere.egroups.com/click/29
eGroup home: http://www.eGroups.com/list/asetro-nord
Free Web-based e-mail groups by eGroups.com
Atle
>Jeg tror at der er noget du har misforstået. Jeg har ikke noget nedladende
>syn på bondekultur eller livet på landet.
>Det jeg mente med ovenstående citat er at man ikke skal tro at det er
>oprindelig folkekultur bare fordi Nordmænd (Nordkvinder) går i bunad
>(folkedragt) d. 17 Maj.
17 mai har de i Oslo også. Norsk folkekultur, det er når er til fots i
snöen, fire mann med en sjuliters satsdunk, i lystig skrål fire mil
langsetter veien for å komme på fest, ikledd lusekofte og skinnbrok.
Når en våkner utafor Samfunnshuset drita full med snö i nakken og blått öye
som en ikke aner hvor en fikk fra, ei klokke som en aldri har sett för og
pengelens, da vet en at folkekulturen lever.
Når en hopper av toget i fart på Selåsvatn stasjon og går gjennom skauen i
bekmörket for å komme hjem etter fire uker på anlegg, og en ikke vet om det
er troll eller elg som tusler i skauen, da vet en at folkekulturen lever.
Når en bor i et hus med bordkledd plank, og sprengfyrer og stapper mose inn
mellom tömra for å holde varmen, og snöstormen uler rundt hushjörnet, og noe
beveger seg der ute, da vet en at folkekulturen lever.
Når en har rodd i tusmörket dit småabboren står, og en ser et svært beist
bevege seg under overflata midt utpå vannet, da vet en at folkekulturen
lever.
Trolla bor i fjellet, huldra i skauen og nökken i vannet, og Tor kjörer over
himmelen så gnistene spruter, dette vet alle, nå som för.
Det er tvilsomt om alle for tusen år sida kjente alle sogene og alt ifra
Gudelæra, de minst lærde i disse tingene visste neppe mer enn meg sjöl. Vi
kan da ikke vente av en folkekultur at alle skal vite alt, det kan ikke være
det som menes med "fragmentert", at ikke alle vet alt om Gudene? Alt finnes
å lese for den som vil, slik det (nesten) alltid har vært, kvede kan en lære
seg nå som för.
Det jeg mener vi först og fremst må få til, er at helt vanlige folk ser hvor
verdifull vår egen kultur er, og at det ville være ille om den skulle
fortrenges, om det er av kristendom, LSD-religion eller plastikkultur.
Ellers vil det alltid være mange som ikke vet mye om det som står i sogene
og i Gudelæra, slik har det sikkert vært för også.
Får vi bukt med innprenting av plastikkultur og kristendom, slik at folk får
velge sjöl det som passer best, så vil åsatrua blir det den var: For alle!
Hilsen Atle
------------------------------------------------------------------------
eGroups eLerts!
Exclusive discounts on the latest health & nutrition products
Join Now! http://clickhere.egroups.com/click/26
Jón Júlíus Filippusson
>Jeg tror at der er noget du har misforstået. Jeg har ikke noget=
nedladende
>syn på bondekultur eller livet på landet.
>Det jeg mente med ovenstående citat er at man ikke skal tro at det er
>oprindelig folkekultur bare fordi Nordmænd (Nordkvinder) går i bunad
Det er det ikke, men dine utsagn hittil (se overstående) har vært en gan=
ske
nedlatende generalisering når det gjelder folkelige tradisjoner og tro. Du
er den eneste som snakker om bunader her som om det skulle være et argumen=
t
for eller i mot den tro folk har. Bunad eller ikke bunad - latex eller ikke
latex, har bare ingenting med saken å gjøre. En pensonist i bunad i 1999=
,
kan likeså mye som en pensjonist i latex i år 2050 vite ganske så mye.=
Vi
snakker om mote. Det er ikke noe nytt det heller, og strekker seg langt bak
i tid og var ikke ukjent i vikingtiden heller. Det endrer seg fra tid til
annen (du skulle bare ha sett meg på 80 tallet ..æsj).
For din opplysning kan jeg tilføye at på Island går ingen i bunad uten
presidentens frue på nasjonaldagen, men en god del av befolkningen tror p=
å
alver, drauger og andre vetter uavhengig av dette. Noen gjør det fortsatt =
i
andre nordiske land også.
>folkekultur (med folkedragter komponeret i 1920erne osv) også bredt sig=
til
>landbefolkningen.
>Dette er desværre fakta.
So what!! - kan ikke folk få lov til å kle seg som de vil? Eller finnes =
det
en "korrekt" måte å kle seg på innen den rekonstruerte åsatroen? Hva=
har
dette egentlig med saken å gjøre? Noen liker miniskjørt og lærstøv=
ler
(jeg), mens andre foretrekker noe annet. Jeg ser ikke hva dette har med
saken å gjøre, og slettes ikke i et religiøst sammenheng.
>Jeg er ikke ude i noget propaganda ærende og jeg forsøger ikke at rakke=
ned
>på nogen. Jeg mener bare at vi bør diskuterer tingene ud fra en rimelig=
>erkendelse af fakta.
Du har vært ganske bastant i dine uttalelser Grølheim, og på meg=
virker det
som propaganda å påstå at folketroen er død - og det er et faktum at=
den
fortsatt er i live. Det er trist at du ikke har forsøkt å undersøke di=
ne
"fakta" bedre før du går ut og serverer din ønskeromantikk ut på lis=
ten,
samtidig som du krenker andre folks religiøse opplevelser. Jeg vil ikke si
at det har vært din hensikt, men desverre har det fortonet seg slik.
Mitt største argument er selvsagt at jeg selv er oppvokst med denne
folketroen og at jeg kjenner til en hel del folk som også har erfart det
samme. Men det er jo selvsagt ord mot ord og holder ikke i en offentlig
diskusjon, hvor den ene parten er ute etter å gjøre narr av dette. Jeg v=
il
derfor sitatere fra 'Vår gamle bondekultur', utgitt av J.W. Cappelens
Forlag så sent som i 1971 og burde derfor være en "rimelig erkendelse af
fakta". Dette er selvsagt vitenskapelig vurdering av fenomenet,
folketroeren selv ville sikkert forklart en del av dette annerledes. Men
det som kommer frem sier uten tvil at folketroen lever fortsatt blandt
enkelte i Norges bygder (og sikkert bland enkelte bymennesker også):
(sitat)
"Vi bruker gjerne ordet folketro om meninger vi kjenner igjen fra eldre
tiders religiøse oppfatning, og som har holdt seg med stor seighet i
folkets brede lag etter at en mer fremskreden vitenskapelig livsoppfattning
er trengt igjennom i intellektuelt høyerstående samfunnslag. I disse
samfunnslag har ordet overtro en viss hevd. Det ligger imidlertid en dom i
denne betegnelse, som nyere forskere nødig vil være med på. For dem er
hovedsaken å undersøke hva de enkelte elementer i folketroen har bestå=
tt
av, hvordan den er oppstått, og hvilken betydning - positiv og negativ -
den har for de enkelte individers og for samfunnets liv og trivsel.
Istedenfor overtro snakker vi derfor om tro eller folketro. I den finner vi
spor etter tidligere tiders tro og tenkning, det ene lag ovenpå det andre,
ofte blandet inn i nåtidens vurderinger og oppfattning. Troene overføres
fra slekt til slekt ved påvirkning og samkvem, og har ofte røtter=
tilbake i
tid som ligger i forhistorisk tåke. Livets skole og kulturutviklingen blir
ofte en kamp for å frigjøre seg fra gamle troer og forestillinger....
... Likesom all religion har folketroen sin dypeste rot i følelsen av
menneskets avhengighet av naturen og dens krefter. Jo lenger en går tilbak=
e
i kulturens barndom, jo sterkere er samhørigheten med naturen. Og kampen
for tilværelsen har bragt naturbarnet bitre erfaringer. Overalt mener han =
å
møte lumske krefter som tar sikte på å berøve ham fruktene av hans a=
rbeid.
Over hele hans tilværelse ruger derfor en hemmelig angst for disse krefter
hvis vesen han ikke kjenner, men som han støter på i alt han foretar seg=
.
Og han kan ikke tenke seg disse annerledes enn utrustet med anlegg og makt
til å gjøre godt og ondt, og han tilskriver dem til dels følelser og
livsvaner som han selv har. Hele naturen blir på denne måten fylt med
krefter, og troen på disse krefter utgjør et av de største områder i=
de
gamle folks religion. Vår folketro har i stor utstrekning bevart rester av
denne oppfattning... (langt kapittel om hedensk soldyrkelse, og så:);
Imidlertid har vårt folkeliv bevart en rekke skikker som må være=
rester av
en gammel hedensk soldyrkelse. Fra mange forskellige bygder i landet finnes
det opplysninger om at det til det siste har vært foretatt ofring til
solen...."
Bestu kveðjur - Vennlig hilsen
- Jón Júlíus
Til árs ok friðar
Foreningen Forn Sed: http://home.sol.no/~jonjf/index.htm
Norrøne Tekster: http://home.sol.no/~jonjf/n-text.htm
"En god skomaker er adskillig bedre enn en dårlig komponist, særlig hvis
han er et godt menneske, og opp mot det kan du måle alt - Arvo Pärt."
------------------------------------------------------------------------
Track your stocks and funds in a StockMaster portfolio. With easy
setup, you get quotes, charts, and news for them all on just one page.
No limits, fast loading, and FREE! http://clickhere/egroups.com/click/67