Arne H. Wilstrup wrote:
> "Peter Loumann" skrev i meddelelsen
> news:1rvpsg5hr5d97.x...@40tude.net...
>>
>> On Sat, 17 Nov 2012 14:44:46 +0100, Hans Poulsen wrote:
>>
>>> Da vicepr�sident Harry
>>> Truman blev pr�sident, stod man med en person uden mellemnavn, og
>>> s� tog han
>>> et S, der st�r for *Spencer*.
>>
>>
http://da.wikipedia.org/wiki/Harry_S._Truman :
>>
>> "Hans for�ldre [...] valgte "S" som hans mellemnavn i et fors�g p� at
>> tilfredsstille begge hans bedstefor�ldre Anderson Shippe Truman og
>> Solomon Young. Initialet stod ikke for noget, som det var en
>> almindelig praksis blandt skotsk-irske amerikanere."
>>
> Det sker af og til at en mindre irritation kan opst� n�r et emne f�r
> lov til at knopforskyde sig til nogeth helt andet. Dette er IKKE en
> af de gange, fordi jeg synes at det er sp�ndende at min foresp�rgsel
> om navne stort set er besvaret, bortset fra det med historikken, og
> s� er det jo sp�ndende at f�lge med i hvad der ellers 'popper op' af
> relaterede emner - tak for alle svarene (ogs� for at g�re mig
> opm�rksom p� at det ogs� kan knibe med at skrive sit eget navn
> korrekt ;-) )
Egentlig er det vel kun to slags navn:
1. Personnavn og
2. Efternavn (familienavn)
S�kalte mellomnavn er enten 1 eller 2. Det g�r an � ha flere av begge
slag.
Diskusjonen omkring fenomenet er kunstig, sannsynligvis fremkommet da
man skulle ordne personer efter deres navn i registere, f. eks.
telefonb�ker etc.
Heter man Ole Holm Hansen, vil navnet i registeret bli "invertert" til
Hansen, Ole Holm, uansett hva herr Hansen mener om det (forutsatt at
registrator har bestemt, at slik gj�r vi det her). Poenget er � v�re
konsekvent, slik at brukerne skal kunne vite hvordan systemet virker.
For � bli registrert som Holm Hansen, Ole, ville herr Hansen ha m�ttet
skrive seg Ole Holm-Hansen (med bindestrek). Slik er dette blitt
praktisert i Norge. Schlicht und einfach. Og - vet jeg - av (iallfall)
enkelte i Danmark.
Isachsen