Den 01-05-2019 kl. 11:26 skrev Martin Larsen:
> Hvorfor er der i det hele taget sket denne transformation mellem K og
> S-lyd? Umiddelbart synes jeg at lydene ligger meget langt fra hinanden.
Ja, fordi det er ikke sådan det er foregået.
K foran fortungevokal er i en række sprog blevet palataliseret, altså
blevet til en tj-lyd.
Lad og blive ved det nordiske: oldnordisk kirkja/ kyrkja bliver i svensk
og norsk til noget i retning af tjirke/ tjyrka. Det samme sker på
vendelbomål tjerk - men ikke i tysk og rigsdansk.
På engelsk har vi det samme: angelsaksisk cirice, cyrice (udtalt kirike/
kyrike) ender som church.
Det tilsvarende sker fra latin til italiensk: latinsk cinque (udtalt
kinkue) ender som italiensk cinque (udtalt tjinkwe).
Hva' så med fransk: Her går palataliseringen et skridt videre: Latin
cinque ender som cinq (udtalt ca. sængk) altså: k til tj til s. Og her
har vi i en række låneord fra latin eller fransk valgt at bruge den
fransk udtale af c foran fortungevokal: civilis - civil, centrum - centrum.
Hvornår er ændringen sket i de romanske sprog:
Den sker selvfølgelig løbende: I latinske ord som caesar, ceresea
(vulgærlatin), cista bibeholdes i tysk og dansk (fra tysk) den gamle
latinske udtale af k: kaiser, kirsche/ kirse(bær), Kiste. Så disse lån
må være sket ret tidligt, formentlig i de første århundreder af vor
tidsregning. Palataliseringen i latin menes at stamme fra 400-tallet.
--
Poul E. Jørgensen
Fjern Z hvis du svarer pr. e-mail.
Remove the Z if replying by e-mail.