Prekambrium

[Lorin Searing]

Prekambrium (jordens urtid) er den delen av jordens historie som er eldre enn kambrium (latin prae = fr), dvs. tidsrommet fra jordens dannelse for 4 600 millioner r siden og fram til fanerozoikum (jordens oldtid) startet 542 millioner r fr ntid. Prekambrium deles inn i arkeikum og proterozoikum, som er to av de tre eonene i jordhistorien og avlses av det postkambriske fanerozoikum. Det aller meste av jordens kontinenter bestr av bergarter fra prekambrium, selv om de mange steder er dekket av yngre sedimenter. Liv oppstod allerede midt i arkeikum, med cyanobakterier for 3,5 milliarder r siden. Sammen med primitive alger dominerte de i nesten tre milliarder r, inntil de kjerne-cellede eukariotene dukket opp for 1,7 milliarder r siden i et mer oksygenrikt milj og gradvis vant herredmme. Frst for 800-500 millioner r siden ble eukariotene dominante og ga opphav for det plante-, sopp- og dyreliv vi fortsatt kjenner. Prekambrium avsluttes med utfelling av et betydelig overskudd av oksygen som muliggjorde stor oppblomstring av aerobt liv. Overgangsfasen for 600 - 542 millioner r siden kalles ediacara.

Jorda oppstod trolig om lag 4 600 millioner r siden av materiale som kretset rundt sola, fr en planetesimal p strrelse med mars sttte sammen med jorda og spaltet ut mnen. Allerede for 4 400 millioner r siden ser det ut til at en massiv jordkjerne var p plass, siden man har funnet s gamle krystaller av zirkon.

Prekambrium var tidligere delt i tre eoner: hadeikum, arkeikum og proterozoikum med skille for 3,8 og 2,5 milliarder r siden.[1] I moderne geologi opererer man ikke lengre med hadeikum som selvstendig eon. Arkeium utgjr mer enn halve jordhistorien, proterozoikum utgjr noe under en fjerdedel. Prekambrium utgjr totalt syv ttendedeler av Jordens geologiske historie, men lite er kjent fra denne tiden.[2][3][4]

Vi vet relativt lite om livet p jorda i prekambrium, og det som vites har stort sett blitt besvart de siste femti rene. Bergartene fra prekambrium er ofte sterkt omdannet, eller erodert bort i ettertid, eller fortsatt dypt begravd under senere lag. Det er generelt f fossiler fra perioden.

Trolig oppstod primitive livsformer (fr-alger) tidlig, basert p 3 800 millioner r gamle kisel- og karbonfunn p Grnland. Vi vet lite om slike arkeobakterier. Det er funnet cyanobakterier i kiselbergarter fra Vest-Australia som er mer enn 3 460 millioner r gamle. Cyanobakteriene kunne utfre primitiv fotosyntese i cellemembranen og skilte ut oksygen, men var ikke alger. Cyanobakteriene dekket havbunnen, og ble suksessivt dekket av kalkstv som bakteriene trengte seg igjennom. Sluttresultatet ble mange meter tykke lag av stromatolitter. De dominerte helt fram til ediacara for 800-500 millioner r siden, men fikk for frste gang konkurranse fra eukaryoter fra 1,7 milliarder r siden.

Eukaryoter har celler med flere rom og cellekjerne, og de av dem som har fotosyntese foretar denne i kjernen og ikke i cellemembranen. Algers fotosyntese ga en stadig mer oksygenrik atmosfre, samt et ozonlag som dempet UV-strlingen. Disse prosessene innledes med proterozoikum, og vi vet at den tidlige tredjedelen av dette eonet kjennetegnes av eukaryotenes ankomst og det frste flercellede liv midtveis i eonet. Flercellede organismer var kanskje ncellede som slo seg sammen i forsvar. Men virkelig oksygenrik atmosfre fikk vi frst for 800-500 millioner r siden. En midlertidig nedising (huron) ga et kaldt klima som ytterligere bidro til fortrenge stromatolittene fra grunne havomrder. N oppstod grnnalger i havet, og etterhvert sopp p land. Etter at huron-istiden gikk over for om lag 600 millioner r siden, steg verdenshavene og n oppstod den frodige ediacara-faunaen hvor flercellede eukaryoters dominans over stromatolittene startet p grunt vann i havet.

Ved hjelp av radiologisk datering kan prekambriske bergarter kartlegges. Det vi kaller grunnfjell er prekambriske skjoldbergarter som ligger oppe i dagen, det vil si som ikke er dekket av nyere sedimenter - skalte stabile plattformer. Stabile plattformer er sedimenter som ligger opp prekambrisk grunnfjell, og som samtidig befinner seg midt p kontinentplatene og dermed ikke har vrt utsatt for kollisjoner eller ustabil vulkansk aktivitet i yttergrensene. Landmasser i platenes yttergrenser som har vrt ustabile, kalles fanerozoiske landmasser, og omfatter mange av fjellkjedene p kloden.

Prekambrium er et veldig langt tidsrom som strekker seg fra tidspunktet for Jordens dannelse for omkring 4600 millioner r siden til begynnelsen av tidsperioden kambrium for 541 millioner r siden. Livet oppstod i prekambrium, i form av encellede organismer som levde i vann.

Prekambriske bergarter er blottlagt p jordoverflaten over vide omrder, for eksempel i de kanadiske, baltiske, indiske og vestaustralske skjoldene. I det eldste tidsavsnittet, arkeikum, ble det dannet grnnsteinsbelter med mange konomisk viktige mineralressurser som gull, krom, nikkel, kobber og sink i vestlige Australia, Zimbabwe, India og Sr-Canada. Opprinnelig havbunn ble skjvet p land, og nydannede granittiske til tonalittiske dypbergarter ble skjvet dypt ned i jordskorpen, der de ble deformert og omdannet til gneiser. Stedvis, som i Witwatersrand-bassenget i Sr-Afrika, ble det avleiret tykke masser av sand og grus som ble til sandstein og konglomerat.

Ved overgangen til proterozoisk tid synes Jorden ha gtt inn i utvikling med platetektonisk omforming av overflaten: Kontinenter dannet seg og kolliderte, slik at fjellkjeder i moderne forstand kunne oppst.

Tillitter (forsteinet morene) og grovkornede sandsteiner (arkoser og sparagmitter) brer vitnesbyrd om flere istider, for eksempel i Nord-Amerika og Sr-Afrika for omkring 2300 millioner r siden, og p Grnland, Spitsbergen, i Skottland og Norge for mellom 950 og 615 millioner r siden.

Livet oppstod i prekambrium, i form av encellede organismer som levde i vann. De eldste kjente fossilene er av encellede organismer er funnet i 3,4-3,5 milliarder r gamle bergarter i Australia og i Sr-Afrika. Kjemiske spor som kan tyde p liv er funnet i bergarter som er enda eldre, omtrent 3,8 milliarder r.

Prekambrium er et svrt langt tidsrom, og i lpet av denne tiden oppstod det eukaryote celler, flercellede organismer og de frste dyrene, plantene og soppene. Siden 1960-tallet er det funnet mange prekambriske fossiler fra flere steder i verden.

Til begynne med var det ikke oksygen i atmosfren p Jorden, og forholdene var helt annerledes enn n. Oksygen ble imidlertid utviklet litt etter litt da fotosyntetiserende organismer oppstod, og for omkring 2000 millioner r siden var det blitt tilstrekkelig til at forholdene p Jorden nrmet seg dem vi har i dag. Store avleiringer av kvartsbndede jernmalmer antas ha blitt dannet ved utfelling i havet i tilknytning til utviklingen av oksygenet i atmosfren.

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet avfagfolk p bokml og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i mneden og600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges strste nettstedfor forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene ogflere ideelle stiftelser/organisasjoner.

Prekambrium eller urtida er eit uformelt namn p eit skalla supereon som bestr av eon av geologiske periodar som kom fr fanerozoikum. Perioden varte fr jorda vart skapt for om lag 4500 millionar r sidan og fram til om lag 542 millionar r sidan d mange makroskopiske dyr med hardt skall dukka opp. Dette markerte byrjinga p kambrium, den frste perioden av den frste geologiske raen i fanerozoikum. Han er kalla opp etter det romerske namnet p Wales - Cambria - der bergartar fr denne tidsalderen vart studert.

Ein veit srs lite om prekambrium trass i at perioden varte om lag sju ttandedelar av jorda si historie, og det vesle ein veit er stort sett oppdaga dei siste 40-50 ra. Ein har funne f fossilar fr prekambrium og dei fossila som er funne (som av stromatolittar) vert stort sett berre nytta til biostratigrafisk arbeid.[1] Mange prekambriske bergartar er sterkt metamorfe og skjuler korleis dei oppstod, medan andre anten er ydelagd av erosjon eller ligg gravlagd djupt under lag fr fanerozoikum.[2][3]

Ein meiner at sjlve jorda oppstod av stoff som krinsa rundt sola for om lag 4500 millionar r sidan og kan ha vorte treft av ein srs stor planetesimal p storleik med planeten Mars kort tid etter at ho vart forma. Delar av materialet fr samanstyten kom i saman og forma mnen. Ei stabil jordskorpe var truleg p plass for rundt 4400 millionar r sidan, sidan zirkonkrystallar fr Vest-Australia har vorte datert til 4404 Ma (millionar r sidan).

Uttrykket prekambrisk er noko utdatert, men er framleis ofte i bruk hos geologar og paleontologar. Eonet vart ei kort stund g kalla kryptozoikum. Dei fretrekte uttrykka proterozoikum, arkeikum og hadeiukm ser ut til ta over som namn p eonet etter kvart.

Ein veit ikkje kor tid livet oppstod, men karbon i 3800 millionar r gammal stein fr yar utanfor Vest-Grnland kan vere av organisk opphav. Godt bevarte bakteriar eldre enn 3460 millionar r er funne vest i Australia. Fossil som truleg er 100 millionar r eldre er funne i same omrdet. Fr den tid og resten av prekambrium har ein mange spor etter bakteriar.

Dei frste fleircella livsformene ser ut til ha oppsttt for rundt 600 millionar r sidan, om ein ser bort fr eit par omstridde funn som kan vere eldre fr Texas og India. I perioden mellom 542 og 600 millionar r sidan har ein ei forholdsvis variert samling av blaute livsformer fr fleire stader i verda. Desse vert kalla Ediacarafaunaen. Livsformer med eit hardt ytre dukka opp mot slutten av prekambrium.

Ei srs mangfaldig samling av livsformer dukkar opp rundt 544 Ma, mot slutten av prekambrium, med ein lite forsttt smmuslingsfauna og endar med ein srs tidleg kambrisk og mangfaldig burgessfauna. Denne raske utviklinga av livsformer vert kalla den kambriske eksplosjonen.

Ein har lite kjennskap til platetektonikk og slikt i prekambrium. Generelt trur ein at det fanst sm proto-kontinent fr 3000 Ma, og det meste av landmassane p jorda samla seg i eit enkelt superkontinent rundt 1000 Ma. Superkontinentet vert kalla Rodinia og braut opp i fleire kontinent for rundt 600 Ma. Fleire istider har vorte identifisert heilt tilbake til huronistida for om lag 2200 Ma. Den best studerte er den sturtiske-varangiske istida for rundt 600 Ma, som kan ha frt til isbredanning heilt til ekvator og danna ei snballjord.

c80f0f1006