Teknisk Fagskole Elkraft
Emelia Lute
Elkraftfaget omfatter hele energikjeden, fra produksjon og fordeling til forbruk. Tradisjonelt har elkraft vrt knyttet til vannkraft, men i dag er nye energikilder og energibrere ogs aktuelle. Elkraftfaget er svrt aktuelt inn mot det grnne skiftet, og er et fag i sterk utvikling.
Med teknisk bakgrunn innenfor elkraft har du ettertraktet kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet, og som kan gi mange spennende karrieremuligheter. Behovet i arbeidslivet for teknisk kompetanse fra fagskole er stor, og forventes ke i rene som kommer, i flge NHO sitt kompetansebarometer.
Elkraftutdanninga ved Nordland fagskole er en lederutdanning. Fullfrt og besttt studium gir 120 studiepoeng og frer til hyere fagskolegrad, samt tittelen fagskoleingenir. Les mer om faglig innhold og hvilke kvalifikasjoner fullfrt og besttt studium gir her.
Nordland fagskole er en offentlig fagskole, og vi krever ikke skolepenger fra vre studenter. Studentene m selv dekke kostnader til lremidler, semesteravgift samt reise og opphold p samlinger. Her kan du lese mer om lremidler og kostnader.
Elkraftutdanningen ved Nordland fagskole leder Elektra, et samarbeidsforum mellom flere norske fagskoler innen elektro. I 2020 ble kompetanseprogrammet "Vi som elektrifiserer Norge" opprettet. Kompetanseprogrammet utvikler bransjekurs for arbeidslivet og seminarer om aktuelle tema.
Elkraftutdanninga ved Nordland fagskole ga meg muligheten til studere nrt der jeg bor i kombinasjon med jobb. Studiet la grunnlaget for installatrprven, og dermed muligheten til utfre jobben som faglig ansvarlig i El-Team."
Nytt av ret: Universitetet i Agder og Fagskolen i Agder gr sammen om et nytt tilbud hvor studenten i lpet av fire r vil f vitneml fra teknisk fagskole og en bachelorgrad innen fornybar energi fra UiA. Sk opptak p Elkraft hos Fagskolen i Agder innen 15.april. Ved tildelt studieplass vil du f valget om velge ordinr fagskoleutdanning eller 2+2 Elkraft. Klikk for lese mer om studietilbudet.
Studiet gir kompetanse til lede og vre ansvarlig for planlegging, vedlikehold og installasjon av elektriske og automatiserte anlegg, forutsatt at krav i kvalifikasjonsforskrift er oppfylt.
Skere som ikke har dokumentert fullfrt og besttt fag- eller svenneprve innen fristen for sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan f opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomfre fag- eller svenneprven i lpet av frste semesteret.
Nr du velger utdanning innen elkraft vil du kunne arbeide bde med produksjon, overfring og forbruk av elektrisk energi. I tillegg kan du arbeide med planlegge og utfre elektriske installasjoner i alle typer bygg.
Fagskoleingeniren m ha kunnskaper om teknisk dimensjonering, vurderinger og valg etter normer og forskrifter, kunnskap om styringer i elektriske installasjoner og en reflektert og oppdatert innsikt i bedriftskonomiske prinsipper.
Arbeidsmarkedet er bde innen elektrisitetsverk, private bedrifter og offentlig virksomhet. I tillegg har oljebransjen behov for elektroutdannet personell for kunne bygge og drifte det elektriske anlegget om bord p plattformer. Du er etter endt studium ogs kvalifisert for kunne avlegge installatrprve. For kunne melde seg opp til installatrprven kreves tre rs praksis etter avsluttet fagskoleutdanning.
Fordjupingsemna i utdanninga er elektriske hgspenningsanlegg, automatiserte anlegg, elektriske maskiner og omformarar, elektriske installasjonar og installatrdrift. I det avsluttande prosjektet skal studentane fordjupe seg i ei fagleg problemstilling.
Utdanninga gir gode jobbmoglegheiter innan elektroteknisk industri og prosessindustri. Som fagskuleingenir innan elkraft er ein kvalifisert for mange ulike stillingar og arbeidsomrde, som for eksempel installasjons bedrifter, energiverk og elektroteknisk rdgjeving. Vidare kvalifiserer utdanninga ogs for arbeid innan handel og for stillingar som konstruktr, planleggar og serviceteknikar.
Vi arrangerer fagdagar p skulen og besker bedrifter som gir innsikt i aktuelle problemstillingar i arbeidslivet. Slik sikrar vi studentane har nr kontakt med bde utviklinga p fagfeltet, samt potensielle arbeidsgjevarar.
Vi forstr at du kan ha jobb, familie og andre forpliktingar. Studia vre er derfor laga slik at dei er mogleg gjennomfre ved sidan av andre livsroller. Vi frer ikkje frvr, og obligatorisk oppmte gjeld kun for arbeidskrav som laboratorieoppgver, gruppepresentasjonar, eller deltaking i prvar og eksamenar.
Studiemodellen er fleksibel, med moglegheit til bytte studieretning eller velje emne fr andre studieretningar. Slik kan du f ein breiare og meir tverrfagleg kompetanse. Det er ogs mogleg byte mellom heiltids- og deltidsstudium undervegs.
Fagskulen Vestland har ein 2+2-avtale med Hgskulen p Vestlandet (HVL) for dette studiet. Avtalen gir rett til fritak for emne tilsvarande eitt r, eller 60 studiepoeng, ved HVL, dersom du har fullfrt torig fagskoleutdanning i automatisering ved studiestad Nordnes.
Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar, eller liknande. Les meir om opptak, realkompetanse eller utanlandsk utdanning her
Noreg som energinasjon har lange tradisjonar innan produksjon og forbruk av elektrisk kraft basert p vasskraft. Det vil seie at ei utdanning innan elkraft er ei utdanning innan eit fagomrde som har ein dominerande posisjon bde nasjonalt og internasjonalt. Alt fr den daglege drift og vedlikehald av elektriske anlegg til utvikling og forsking p dette fagomrdet har i alle r inngtt i kvardagen til ein elkraftteknikar.
Studiet er p 120 studiepoeng, som svarar til 2 r p heiltid. Fagskolen tilbyr eit torig heiltidsstudium og trerig nettbasert studium i elkraft p studiestad Nordnes.
For nettbasert studium blir det 6 vekesamlingar kvart skuler pluss eksamensdagar, i tillegg til nettundervisning.
Utdanninga gir gode jobbmoglegheita innan elektroteknisk industri og prosessindustri. Som fagskoleingenir innan elkraft er ein kvalifisert for mange ulike stillingar og arbeidsomrde, som for eksempel installasjons bedrifter, energiverk og elektroteknisk rdgjeving. Vidare kvalifiserer utdanninga ogs for arbeid innan handel og for stillingar som konstruktr, planleggjar, serviceteknikar og faglrar i den vidaregande skolen.
Tilsynsdirektren opplyser at Bergen tekniske fagskole m dokumentere endring i lringsutbyttebeskrivelser p emneniv og dokumentere hvordan de flger opp innrapporteringer av kvalitetsbrist i utdanningene.
Han legger til at den sakkyndige komiteens vurdering er at fagskoleutdanningene bygg og elkraft ved Bergen tekniske fagskole i hovedsak har god kvalitet og et godt studieopplegg, men at det er enkelte forhold som ikke er tilfredsstillende.
Skere som kan dokumentere at de skal gjennomfre fag-/svenneprve etter opptaksfristen, kan tildeles plass med vilkr om besttt prve i lpet av frste semester. Legg ved lrekontrakten ved sknaden i Samordna opptak, som dokumentasjon p at du skal avlegge fagprven til hsten. Om prven ikke bests, mister sker studieplassen.
Skere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 r, kan ske p grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Skeren m vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende lreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis m ha et innhold som er relevant for den fagretningen det skes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering
(2) Skere med fullfrt og besttt trerig videregende opplring fra land utenfor Norden m dokumentere kunnskaper i norsk, sfremt den omskte fagskoleutdanningen ikke tilbys p et fremmedsprk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, m skere dokumentere kunnskaper i norsk p minimum niv B2 i Europardets referanserammeverk for sprk.
Denne studieplan med emnebeskrivelser for Fagskolen i Viken (FiV) bygger p Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning, generell del (07.02.17) og Nasjonal plan for elkraft, fagspesifikk plan for torig teknisk fagskoleutdanning under fagretning elektro (07.10.15).
De overordnede lringsutbyttene, se kap. 2, er identiske med de nasjonale gitt i Nasjonal plan for Elkraft, fagspesifikk plan for torig teknisk fagskoleutdanning under fagretning elektro. For vrig er studieplanen utarbeidet for Fagskolen i Viken og tilpasset lokale forhold.
Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutvere innenfor sitt fagfelt. Studentene skal etter gjennomfrt utdanning ha lagt et grunnlag for livslang lring og kontinuerlig omstilling. Med torig fagskoleutdanning, fordypning elkraft, vil en ferdig student kunne virke som leder og faglig ansvarlig i ulike arbeidssituasjoner i bransjen og skal tilfredsstille den ndvendige teoretiske kompetanse i forhold til de krav som stilles i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Utdanningen er ogs et minimumsniv i henhold til denne forskrift for kunne avlegge kvalifiserende prve og kunne forest elektriske installasjoner. Opplringen skal gi et godt fundament for forst de forhold som m vurderes av faglige ansvarlige, med vekt p vurderinger av teknisk/konomiske valg, ledelse og HMS.
Typiske virkeomrder etter endt utdanning kan vre; arbeid i installasjonsbedrifter og elektrisitetsforsyning, sakkyndig driftsleder, kontrollr av elektriske installasjoner, heisinstallatr, elektronisk rdgivning, salg av elektronisk utstyr, grunnlag for faglrer i videregende skole.
Undervisning vil si lringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler p slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er gi studenten sttte i arbeidet med n lringsutbyttet for studiet, men studenten brer selv hovedansvaret for tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. P grunn av dette m studenten selv ogs beregne tid til, og planlegge egne lringsaktiviteter.