Biologi 9 Klasse

[Geneva Andreotti]

Inbiological classification, class (Latin: classis) is a taxonomic rank, as well as a taxonomic unit, a taxon, in that rank. It is a group of related taxonomic orders.[a] Other well-known ranks in descending order of size are life, domain, kingdom, phylum, order, family, genus, and species, with class ranking between phylum and order.[1]

In the first edition of his Systema Naturae (1735),[3] Carl Linnaeus divided all three of his kingdoms of nature (minerals, plants, and animals) into classes. Only in the animal kingdom are Linnaeus's classes similar to the classes used today; his classes and orders of plants were never intended to represent natural groups, but rather to provide a convenient "artificial key" according to his Systema Sexuale, largely based on the arrangement of flowers. In botany, classes are now rarely discussed. Since the first publication of the APG system in 1998, which proposed a taxonomy of the flowering plants up to the level of orders, many sources have preferred to treat ranks higher than orders as informal clades. Where formal ranks have been assigned, the ranks have been reduced to a very much lower level, e.g. class Equisitopsida for the land plants, with the major divisions within the class assigned to subclasses and superorders.[4]

The class was considered the highest level of the taxonomic hierarchy until George Cuvier's embranchements, first called Phyla by Ernst Haeckel,[5] were introduced in the early nineteenth century.

Klasse er i biologisk systematikk en gruppe organismer som deler viktige karaktertrekk. Systematikken gjelder for alt liv og er delt i niver. Systematikken viser hvordan levende organismer (som dyr og planter) har slektskap med hverandre.

Systematikken viser hvilke levende organismer (som dyr og planter) som har slektskap med hverandre. Nr to ordener, som tifotkreps og halekreps, begge hrer til klassen storkreps, s betyr det at de har slektskap med hverandre.

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet avfagfolk p bokml og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i mneden og600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges strste nettstedfor forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene ogflere ideelle stiftelser/organisasjoner.

Our earth is home to diverse groups of organisms. These living things exist in the ecosystem. Dating back to the ancient civilizations, humans had already been classifying organisms into groups. The grouping, identifying, and naming of organisms based on a scientific system of classification is referred to as taxonomy. And some of the earliest taxonomists (i.e. people who are practicing taxonomy) include the Chinese and the Egyptian herbalists. They had been classifying medicinal plants.

Soon, modern taxonomy emerged as founded by the Swedish botanist, Carl Linnaeus (Carl von Linn) (1707-1778). He classified organisms as to whether they share common physical features or not. He published his work in System Nature. His method of classifying organisms emanated up until now that some taxonomists still use this method in identifying and grouping them.

Taxonomists and biologists use a classification system to identify, name, and categorize organisms. . The levels in biological classification are referred to as taxonomic ranks. Each rank (taxon) is placed in a specific hierarchy.

Based on the tissue level, the maple belongs to the division Tracheophyta (plants with true vascular tissues). Its class is Magnoliopsida (a class of flowering plants). Sapindales is the order. The order is Sapindales; one of the common features of its members is the ability to produce sap. Sapindaceae is the family. Acer is the genus. Its species is A. saccharum Marsh, and commonly we call it a maple tree. (ITIS Standard Report Page: Acer saccharum, 2011)

The domain of fruit fly is Eukarya. It has a nucleus as well as an organelle. It belongs to Kingdom Animalia (animal kingdom). The reason to include it in this kingdom is that it is a heterotrophic multicellular organism lacking a cell wall. Due to paired legs, a segmented body, and a hard exoskeleton, its Phylum is Arthropoda. Its class is Insecta (insects). Due to two wings, its order is Diptera.

The content on this website is for information only. It is not intended to provide medical, legal, or any other professional advice. Any information here should not be considered absolutely correct, complete, and up-to-date. Views expressed here do not necessarily reflect those of Biology Online, its staff, or its partners. Before using our website, please read our Privacy Policy.

Klasse (Latin: classis) er en kategori brukt i den biologiske systematikken;en klasse kan omfatte n eller flere beslektede ordener, og n eller flere beslektede klasser sammenfattes som rekke i Dyreriket eller divisjon i Planteriket.Som hos andre kategorier (med unntak av arten) er det et skjnnssprsml hvilken gruppe man velger kalle klasse, og kriteriene for hva som er en klasse varierer fra rekke til rekke hos dyr og fra divisjon til divisjon hos planter. Dagens systematikk er derfor mer opptatt av organismenes slektskap eller stamtre enn av kategorier, men formelle enheter som klasse brukes gjerne i floraer, allmenlitteratur og lrebker hvor oversikt er viktigere enn detaljene i stamtreet.

I botanikken dannes det vitenskapelige navnet for en klasse ved at roten p typusslektens navn fr endelsen -phyceae (for alger), -opsida (for landplanter) eller -mycetes (for sopper).De tilsvarende endelsene for underklasser er -phycidae, -idae og -mycetidae.

En klasse er i den biologiske systematik en kategori, der har lavere rang end rkke, men hjere rang end orden.[1] En klasse kan inddeles i flere underklasser, der igen kan inddeles i infraklasser. Desuden kan flere klasser samles i en overklasse.

Forml

Formlet med materialet er at give indspark til, hvordan I som fagprofessionelle i biologi, 7. klasse i folkeskolen i praksis kan bidrage til at udvikle inkluderende lringsmiljer.

Indenfor disse fire omrder er der udvalgt nogle undersgelser og situationer, hvor faget kommer i spil med dets begreber og metoder. Undersgelserne er udvalgt, fordi de understtter fllesskab og samarbejde blandt eleverne i biologifaget.

I materialet kan du lse om fllesskabende didaktikker, og hvordan du som lrer i biologi p 7. rgang kan planlgge og tilrettelgge fllesskabsopbyggende undervisning og lreprocesser. Ved alle undersgelser vil du kunne finde konkrete stilladserende opmrksomhedspunkter, organiseringsformer og arbejdssprgsml til undervisningen.

Perspektivering

Biologifaget i et fllesskab er t af seks inspirationsmaterialer, der har til forml at inspirere lrere i arbejdet med at styrke lringsmiljet i deres fagundervisning.

Inspirationsmaterialerne er udarbejdet til udvalgte fag og klassetrin og indeholder konkrete ider til undervisningsforlb samt refleksioner over didaktik i de specifikke fag og p de relevante klassetrin.

Projektet er gennemfrt af Deloitte og inspirationsmaterialerne er udviklet og skrevet af Deloitte i samarbejde med forfattere fra professionshjskoler og lringskonsulenter fra Styrelsen for Undervisning og Kvalitet.

Tekstindholdet p denne side m bruges under flgende Creative Commons-licens - CC/BY/NC/SA Kreditering/Ikke kommerciel/Deling p samme vilkr. Creative Commons-licensen glder kun for denne side, ikke for sider, der mtte henvises til fra denne side.

Billeder, videoer, podcasts og andre medier og filer p siden er underlagt almindelig ophavsret og kan ikke anvendes under samme Creative Commons-licens som sidens tekstindhold.

Xplore Biologi ger motivationen hos eleverne og fokuserer p relevans, "den gode historie" og eksperimenter. Emnevalget er tilrettelagt med henblik p at prsentere biologisk kernestof og derved gre faget overskueligt og realistisk i forhold til mlgruppe og tid. Til hvert klassetrin findes tre fllesemner med Xplore Geografi og Xplore Fysik/kemi, som giver mulighed for tvrfagligt samarbejde.

Du fr et system, som indeholder alt, hvad du skal bruge til din undervisning. De differentierede lringsressourcer sttter dig i din planlgning og gennemfrelse af biologiundervisningen. Kapitlerne er opbygget som komplette lringsforlb, hvor der er fokus p at synliggre de faglige ml for eleverne. Med lrerhndbogen fr du grundig vejledning samt kopiark med ekstra- og valgopgaver.

Til hvert klassetrin og fag er udarbejdet en elevbog, et elevhfte og en lrerhndbog. I elevbogen findes lbende henvisninger til opgaver i elevhftet, hvor eleverne kan repetere og arbejde med stoffet fra elevbogen. Hvert kapitel i elevbogen afsluttes med henvisninger til en rkke valgopgaver i lrerhndbogen, som eleverne kan arbejde videre med.

Symmetri i biologi er den balanserte fordelinga av like kroppsdelar eller former. I naturen og biologien blir symmetrien rekna som omtrentleg. Sjlv om ein reknar eit planteblad som symmetrisk, s er det aldri heilt symmetrisk viss ein brettar det i to. Symmetri dannar ein klasse av mnster i naturen der repetisjonen av mnsteret skjer gjennom spegling eller rotasjon. Kroppsplanet hj dei fleste fleircella organismar utgjer ei form for symmetri, til dmes radir, bilateral eller sfrisk symmetri. Eit mindretal, til dmes svampar, viser ingen symmetri, og er dimed rekna som asymmetriske.

Radirsymmetriske organismar kan minne om ein pai, som ved deling over planet dannar omtrent identiske delar. Slike organismar har inga hgre eller venstre side. Dei er beint fram samansett av eit toppstykke og eit botnstykke (dorsale og ventrale overflater).

Symmetri har spelt ei viktig historisk rolle i taksonomien av dyr; radirsymmetriske organismar blei klassifiserte i taksonet Radiata, som no er rekna for vere ei polyfyletisk samling av ulike rekkjer i dyreriket. Dei fleste radirsymmetriske dyr er symmetriske langs ein akse som strekker seg fr midten av munnen til midten av den motsette eller aborale enden. Radirsymmetri er spesielt eigna for fastsitjande dyr som til dmes sjroser, flytande dyr som til dmes stormaneter, og saktegande organismar som til dmes sjstjerner. Dyr i rekkjene nesledyr og pigghudingar er radirsymmetriske,[1] sjlv om mange sjroser og somme koralar er bilateralt symmetriske p grunnlag av ein enkelt struktur, nemleg ei renne med ciliar fr munnen.[2]

3a8082e126