AkershusRØDTnytt nr 08-09

[Siri Iversen]

AkershusRØDTnytt nr 08-09
Osterhausgata 27, 0183 Oslo, tlf: 22989050, E-post: aker...@rv.no /
akersh...@gmail.com Internett:http://www.roedt.no/
akershus

Arrangementer:

Elbilforeningen arrangerer 'Elbilparade for norske arbeidsplasser' i
Oslo, 26. mai. Sjekk lenken under for å vite mer om arrangementet:
http://norstart.ning.com/events/elbilparade-for-norske


Åpent møte i Asker: "Finanskrise USA-EU-Norge"
Tirsdag 26. mai 2009 kl. 19:00, Venskaben, Storsalen i Asker Sentrum

«Finanskrise USA-EU-Norge» ved Dag Seierstad (politisk rådgver for
SV`s stortingsgruppe, Leder i Oppland Nei til EU). Arr: Asker Nei til
EU med støtte fra: Akershus Nei til EU.

Åpent debattmøte: EUs helsedirektiv
Onsdag 27. mai 2009 kl. 18.00-20.00, Grünerløkka bydelshus, Markveien
57 (inng. Korsgata).

I juli 2008 la EU-kommisjonen fram sitt forslag til helsedirektiv.
Grunntanken om fri flyt av helsetjenester ligger fortsatt fast. Oslo
Nei til EU inviterer til åpent måte med debatt om EUs forslag til
helsedirektiv som også vil ramme Norge gjennom EØS.
To ulike utgangspunkt: Unni Hagen (rådgiver i Fagforbundet) og
Christian Fjellstad (Oslo Høyres EU-utvalg). Etter innledningene blir
det mulighet for spørsmål og synspunkter. Det serveres kaffe med litt
attåt. Vel møtt!

Finanskrisa -og de alternative utveiene
Onsdag 3/6 -09 kl. 1900 - 2000
Radar Ungdomskafe, Asker Kulturhus, Strøket 15a, 1383 ASKER.

Kommentatorene og ekspertene vi stort sett møter i media vedr
finanskrisa er i all hovedsak menn som er delansvarlig for kollapsen,
og menn som med sine posisjoner på lengere sikt ikke har interesse av
å se alternativene til nyliberalismen.
Vi byr på alternativ til dette.
Roar Eilertsen har vært i De Facto helt siden oppstarten i 1989, og
har fungert som senterets leder i mesteparten av denne tiden. Han er
utdannet samfunnsøkonom (Universitet i Bergen, 1988), og er MSc. i
Internasjonal Politisk Økonomi (London School of Economics, 2000). I
tillegg har han lang erfaring som industriarbeider og tillitsvalgt i
fagbevegelsen, og han har vært journalist i dagspressen.
Roar Eilertsen har gjennomført en rekke forsknings- og
utredningsoppgaver for De Facto, han er (med)forfatter til flere bøker
og hefter, han har vært gjesteskribent i flere fagblader, og er en
hyppig brukt konsulent og foredragsholder i store deler av
fagbevegelsen.
Spørsmål og kommentarer.
Arrangør: Rød Ungdom Asker og Bærum, Rødt Asker, Rødt Bærum

Fylkeslaget:
Valgkampseminar lørdag 13. juni kl 10:00 til 17:00
Sted: Osterhaugsgata 27
Middag (grilling) etter samlingen

Tema(foreløpig)
Krigen i Afghanistan
(kvinnefrigjøring, Taliban og nasjonal selvstendighet)
Er nasjonal selvstendighet alltid overordnet?
(Elisabeth Eide?)

Boligpolitikk og arealpolitikk.
Hvordan kan boligprisene senkes?
Hvordan kan vi få til en miljøvenlig byutvikling?
(Live Fagereng?)

Å snu hets til politisk offensiv
Erfaringer fra avisdebatter i akershus
(Geir Christensen)

Prinsippfast populisme
(Anders Hamre Sveen)

Påmelding til
anh...@yahoo.no

Lokallagene:
Nesodden Rødt har møte tirsdag 26/5 kl 19:00 på samfunnshuset.
Dagsorden kommer seinere.

NÅ STARTER VALGKAMPEN I FOLLO
Rødt Ski inviterer alle medlemmer og venner av Rødt i Follo til møte
Mandag 8. juni kl. 19.00 på Waldemarhøy i Ski
Torstein Dahle kommer og snakker om veier ut av finanskrisa.
Vel møtt.
Har du spørsmål, kontakt Tore B. Kristiansen, tlf. 91657960 eller Odd
Klunderud, tlf. 92235203

Debattliste for Rødt Akershus
Det er bare å melde seg på! Utveksling av ideer til leserbrev,
erfaring og initiativer. Påmelding til geir...@gmail.com

Fra Rødt sentralt: Meld deg på Rødts internforum!
Alle medlemmer av Rødt har tilgang til Rødts internforum på www.roedt.no
Har du behov for brukernavn og passord til forumet? Send en mail til
ra...@raudt.no.

Blogger:
Her følger en foreløpig oversikt over blogger i Rødt Akershus/Akershus
Rød Ungdom:
http://www.roedt.blogspot.com/
http://venstrevrien.wordpress.com/
http://monamcburger.blogspot.com/
http://www.romerikeru.blogspot.com/

Anders Hamre Sveens 1. mai-tale i år er lagt ut på YouTube:
http://www.youtube.com/watch?v=TULovPxxIn8

Pressemelding:

Pressemelding fra Rødt Akershus 06/05 – 2009

Full støtte til Parat-streiken i PGS

De Parat-organiserte seismikerne som arbeider i Petroleum Geo-Service
ASA (PGS) har nå gått ut i streik. Parat og PGS var inne i en
tariffavtalerevisjon. Parat krever blant annet 2 prosent lønnsøkning i
generelt tillegg. Rødt Akershus støtter de streikendes krav til PGS.
– Lønnskravet til Parat er moderat. I tillegg stiller Parat noen
viktige prinsipielle krav. Parat vil ha lønna omsorgspermisjon i
forbindelse medfødsel, bedre velferdspermisjonsordninger, styrking av
tillitsvalges rolle i forbindelse med innleie av arbeidskraft og at
tariffavtalen også skal gjelde for ansatte om ikke kommer fra
vesteuropeiske land. Rødt Akershus gir de streikende i PGS vår fulle
støtte, sier Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus. Mer
informasjon om denne Parat-streiken kan man finne på:
http://www.parat.com/list.aspx?m=7&amid=127818
http://www.seismicunion.com
http://e24.no/boers-og-finans/article3059556.ece

Leserbrev:
En takk til Øberg (Romerikes blad og Eidsvoll Ullensaker blad 8.5.09)
Jeg vil takke Hans Arvid Øberg for innlegget 'Rødt har rett'. Det er
alltid hyggelig med ros fra politiske konkurrenter.
Vi skal så klart se på de konkrete sakene Øberg tar opp i
forhold til Stensby og Ahus, men jeg vil gjerne sende utfordringa
videre til avisene i Akershus, siden de har en bedre forutsetning for
å grave i disse sakene enn vi har.
Dette handler først og fremst om politikk, og helsereformen ble
vedtatt av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet i 2001.
Professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne
Jenssen, sier at de såkalte «underskuddene» i sjukehusene ikke er
reelle underskudd. Han sier at det nye økonomistyringssystemet i
sjukehusene gjør at avskrivning på bygg og anlegg føres som utgifter,
på tross av at dette ikke er reelle utgifter ved sjukehusene.
I 2004 ville daværende helseminister Ansgar Gabrielsen (Høyre)
slå sammen de regionale helseforetaka Helse Øst og Helse Sør.
Daværende helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon
Hanssen, sa da følgende til Avisenes Nyhetsbyrå: «Slår man sammen
helseregion Øst og Sør lager man en gigantregion. (...) Dette vil
innebære at folk i Engerdal tilhører samme helseregion som folk i
Arendal. Det blir feil.» Fjorten måneder etter regjeringsskiftet henta
Ap/SV/Sp-regjeringa fram igjen det gamle Høyre og FrP-forslaget om å
slå sammen Helse Øst og Helse Sør. Fagforbundets leder Jan Davidsen og
Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen henvendte seg da direkte til
de tre regjeringspartilederne, og skreiv blant annet følgende: «Det er
ingen tvil om at en eventuell sammenslåing av regionene Sør og Øst vil
få konsekvenser for sjukehusstrukturen. (...) Forslaget om
sammenslåing av Helse Øst og Helse Sør kan vanskelig forstås
som noe annet enn nettopp en ny omdreining i den forretningsmessige
spiralen, og at dette vil ramme helsetjenestene som er en viktig del
av velferdssamfunnet. Dessuten vil styret i et slikt selskap, som skal
betjene
55 % av den norske befolkningen, få en betydelig posisjon og kan bli
en utfordring for politisk styring.» Sammenslåinga til Helse Sør-Øst
ble vedtatt, og Davidsen og Kristiansen har dessverre fått helt rett i
sine advarsler.
Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus

EU er ikke et fredsprosjekt (Østlandets blad 8.5.09)
I Østlandes Blad går Kristina Eikebråten (Unge Høyre) og Malin
Lifvergren (AUF) sammen inn for norsk medlemskap i EU.
Lifvergren innrømmer til ØB at hun møter sterk motstand hos
sine egne i AUF. Jeg er glad for at Lifvergren ikke representerer AUFs
offisielle standpunkt, som er nei til norsk medlemskap i EU. Dessverre
representerer hun den offisielle, programfesta politikken til
Arbeiderpartiet.
Lifvergren sier at hun tror at den norske EU-motstanden skyldes
«en god dose egoisme». Påstanden om egoisme er åpenbart tøv. Årsaken
til den store EU-motstanden i Norge er EU sjøl. Verden hadde blitt et
bedre sted dersom EU ble lagt ned.
Lifvergren og Eikebråten beskriver EU som et «fredsprosjekt».
Dette stemmer ikke. Flere av EUs medlemsland har atomvåpen. Flere av
EUs medlemsland deltok dessuten i den uprovoserte, ulovlige
angrepskrigen mot Irak. EU har dessuten oppretta egne militære styrker
underlagt EU, som skal kunne brukes utafor EU, når EU måtte føle for
det. EU er en aggressiv stormakt bygd på markedsliberalistiske
prinsipper.
Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus

Overklassepartiet Høyre (Avisene i Akershus, 9.5.09)
Da Høyres Linda C. Hofstad Helleland tok til orde for at kjøp av
husvask og andre hjemmetjenester skal subsidieres av det offentlige
over skatteseddelen, så var det et godt eksempel på Høyres
overtydelige overklassepreg.
Høyres skattepolitikk er ekstremt usosial. Høyre går inn for
skattelette til de aller rikeste i Norge, fordi de vil at de aller
rikeste skal bli enda rikere.
I 2001 gikk Høyre inn for fjerne hele skattefradraget for
betalt fagforeningskontingent. I 2008 gikk Høyre, Venstre og
Fremskrittspartiet imot innføring av regionale verneombud for
reinholdsbransjen. Høyre er motstander av innføring av solidaransvar i
arbeidslivet, et viktig tiltak i kampen mot sosial dumping.
Høyre er det mest EU-vennlige partiet av alle partiene på
Stortinget. Jeg har sjøl hørt lederene i Høyres EU-utvalg, Nikolai
Astrup, si «Det finnes ingen negative sider ved EUs tjenestedirektiv».
Dette på tross av at EUs tjenestedirektiv åpner for at utenlandske
selskaper i EU/EØS-området, helt lovlig, skal kunne få operere i Norge
etter de lover, regler og tariffavtaler som gjelder i landet som de
har sitt hovedkontor. EUs tjenestedirektiv vil øke omfanget av sosial
dumping av lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Det er sannsynligvis
derfor Astrup er tilhenger av tjenstedirektivet.
Høyre har alltid mottatt, og mottar fortsatt, pengegaver fra
rikfolk. Et eksempel på en slik bidragsytere i nyere tid er Ola Mæle.
Skipsreder Johan Jørgen Ugland har gitt en av tidenes største
pengegaver til Høyres valgkamp. Grunnen til at de gir disse pengene er
åpenbar – Høyre forsvarer interessene til det rikeste mindretallet i
Norge.
I motsetning til Høyre arbeider Rødt for en demokratisering av
arbeidsliv og økonomi, samt en kraftig utjevning av lønns- og
formueforskjellene i Norge. Rødt er motstandere av norsk EU-
medlemskap. Rødt arbeider dessuten for en nasjonalstandard på
sosialhjelpssatsene på nivå med Statens institutt for
forbruksforskning sitt standardbudsjett for husholdningene.
Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus

Nesoddmarka i fare (Follopuls, 18.5.09)
Kommunestyret stemte ned å gjøre biologisk mangfold og vern av
Nesoddmarka til et av spørsmålene som blir foreslått behandlet i
rulleringen av kommuneplanen. Kommuneplanen er lagt ut på høring med
frist for svar til 1. juli. Det er nå opp til høringssvarene om
spørsmålet kommer inn i andre runde. Uten en verneplan kan Nesodden
lett forvandles til mest asfalt og betong.
Med våre 61 kvadratkilometer er Nesodden norges 10 minste landkommune.
Med våre 281 innbyggere pr. kvadratkilometer er vi blant de tettest
befolkede, tettere en de fleste norske byer. Med dette som
utgangspunkt har kommunestyret vedtatt:
- Å regulere områder med plass til ca 1500 boliger til boligbygging.
(Mot Rødt sine ønsker)Når kommunen har regulert så kommer boligene når
utbygger ønsker det.
- Sette i gang et omfattende arbeid for å få arbeidsplasser til
Nesodden og herunder reguler betydelige arealer til næring i planen
som kommer nå. (Med Rødt sin støtte.)
At dette vil bety betydelig press på friområdene i kommunen må en være
politiker for å unngå å se. Bare i år har vi gjort 4 inngrep i det som
regnes som marka. (ATV-bane, idrettsbanen på Fagerstrand,
Bjørnemyrhallen og Barnehagen på Skoklefall.) Gode formål, men gjør vi
slike inngrep hvert år, så er Nesoddmarka borte i løpet av noen 10år.
Det spesielle med Nesodden er at det er langt til andre store
skogsområder. Uten egne skoger vil innbyggerne miste viktige
rekreasjonsmuligheter.
Vekst er dynamisk. Når boligene og arbeidsplassene er der så må
infrastuktur, skoler, kulturbygg, sykehjem osv bygges. Og når det ikke
er plass andre steder så må vi bare… Uhemmet vekst er ikke et gode. Vi
må tenke kvalitet framfor kvantitet, og begrense vekst til det som
trengs for å gjøre Nesodden til et sosialt og miljømessig bedre sted å
bo.
Rødt utfordrer alle som er opptatt av å bevare Nesodden sitt grønne
særpreg til å være med å få kommunestyret til å tenke litt lenger en
nesa rekker.
Geir Christensen
Rødt Nesodden

Togkaoset og profitører (Østlandets blad 21.5.09)
Hans Petter Sundberg (ØB 14. mai) spør hva Rødt egentlig mener.
1. Rødt er mot privatisering av Jernbanevirksomhet og annen offentlig
virksomhet.
2. Vi påviser at å si opp alle vedlikeholdsarbeidere ansatt i
Jernbaneverket slik Venstre og Høyre ønsker reduserer statens
muligheter til å få priskontroll på Jernbanefaglig arbeid ved at
kostnadene ved egenproduksjon ikke lenger blir målestokk. Derved
legger de til rette for framveksten av private monopol som kan ta
uforholdsmessige profitter.
3. Sundberg tar tak i en setning som jeg underbygger litt dårlig: "og
hjelpe fram profitører som snylter på skattepengene våre.”

Jeg mener ikke, som Sundberg antyder, folk som jobber i private firma
og ikke private firma som sådan. (Selv om profittsystemet gjør at
aksjeselskap må betale utbytte til aksjonærene i tillegg slik at de
ofte blir dyrere en offentlig egenproduksjon.) Jeg snakker om noen
firma som spesialiserer seg på å utnytte privatiseringssituasjoner til
å skaffe seg monopolforhold og klarer å ta ut svært urimelige
profitter av offentlige oppdrag. Et område hvor dette er under
framvekst er sikkerhetsoppdrag ved jernbanen. Her tar Jernbaneverket
rundt 500 kroner timen for egne ansatte. Men 20 år med
ansettelsestopp betyr at Jernbanen ikke har personale til å ta svært
mange slike oppgaver og isteden leier inn fra private leverandører til
priser opp mot kr 1000,- pr. time. De firmaene som har sikret seg
slike fagfolk, som er stor mangelvare p.g.a. nedbemanningen i
Jernbaneverket, tar ”urimelige” profitter og snylter på skattepengene
våre. Skattebetalerne betaler gildet.

Dette er et fenomen vi ser på alle områder hvor privatisering pågår.
Jeg har tidligere vist eksepler fra helsesektoren hvor finansfolk har
gått sammen med leger med spesialkompetanse og dannet bedrifter som
har hatt eventyrlige profitter. Etterpå kommer snakket om økingen av
utgifter i helsevesenet og behovet for å spare og å øke egenandelene.
Skattebetalerne betaler på den ene eller andre måten.
Dette er en av privatiseringens virkninger som gjør samfunnet mer
kostbart å drive.
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus


Regjeringen har ikke stoppet privatiseringen av Jernbaneverket.
(Klassekampen 21.5.09)
Togkaoset henger sammen med privatiseringen som pågår.

Ågot Valle harselerer over innlegget til Anders Hamre Sveen (KK
13.mai) og ramser opp alle regjeringens fortreffeligheter. Sveen får
svare for seg, men siden jeg arbeider i Jernbaneverket vil jeg gjerne
kommentere påstanden om at regjeringen har stoppet privatiseringen hos
oss.

Drift og vedlikehold av vår infrastrukturer er historisk gjort med
egne ansatte. Bondevik 2 ved samferdselsminister Skogsholm fikk
flertall for å avvikle dette helt, og å legge alt vedlikehold ut på
anbud. Stoltenberg skryter av å ha stoppet dette. Når sant skal sies,
var det Skogholm som satte på bremsene etter at planen skar seg
fullstendig. Fagfolkene i jernbaneverket sluttet i stor målestokk, og
få private hadde kunnskaper til å overta. Hun laget en
vedlikeholdskrise og måtte fossro bort. Det var bare formalitetene som
de rødgrønne rettet opp.

Har privatiseringen tatt slutt?

20 års ansettelsestopp merkes. På min gamle arbeidsplass,
ledningsavdelingen i Ski, er det trappet ned fra 12 ansatte til 4 i
dag, hvorav 2 forbereder sine 60årsdager. Du trenger ingen glasskule
eller privatiseringsvedtak for å se at avdelingen er i ferd med å
pensjoneres.

I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med
under 600 administrativt ansatt. I 1999 var tallene 2000
vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig ca 1000
i produktivt arbeid i sporet og ca 2000 administrativt ansatt. Private
overtar stadig støtte deler av arbeidet, også under de Rød-grønne.
Togkaoset i Norge er politisk vedtatt og er nøye knyttet sammen med
konkurranseutsettingen av jernbanevirksomheten som vi har hatt siden
1996. Kaoset kom først i England etter det store
privatiseringsprosjektet der.

Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er Jernbanesystemet
omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange
aktører. Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Ved anbud på
vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det
du har forpliktet deg til.

Flere av de siste stoppene på trafikken kan direkte tilbakeføres til
”billigløsninger” knyttet til anbud:
F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at
utbygger, Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer.
19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler
på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke
strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S.
Tidligere har firmaet Strukton Rail AS

forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom
høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og
komponenter har blitt feilmontert i anlegget.

Regjeringen Stoltenberg har ikke stoppet privatiseringen. De har tatt
seg mer tid og brukt mange hundre millioner på å bygge opp private
aktører til å drive bygging og vedlikehold av jernbanen. De er altså
dyktigere til å privatisere en Bondevik sitt bajasforsøk. Så er da
Jens en langt dyktigere høyremann en Erna.
Siste nytt fra Stoltenberg er å ta ut Jernbaneverket i et
pilotprosjekt for å innføre ”lønnsomhetsregnskap” i staten. Det betyr
å måle jernbaneverket som en privat bedrift – avkastning på kapital -
framfor samfunnsnytte.

I et så komplekst system som jernbane med svært mye spesialkunnskap er
anbud og konkurranse mer en sedvanlig dumt. Det blir mange kokker og
usedvanlig mye søl. .

Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt
miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring:

- Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og
administrasjonen forenkles.
- Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må ha
ansvaret for resultatet (for trafikkantene).
- Minst 500 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt
arbeid.
- Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud innskrenkes
til supplement.
- Samfunnsnytte må være økonomisk målestokk for virksomheten


Skal privatisering stoppes, ikke bare gjøres mer dyktig, må nok andre
koster inn en Jens sine komme i posisjon..

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus