AkershusRØDTnytt nr 07-09
2 views
Skip to first unread message
Siri Iversen
Apr 30, 2009, 4:03:34 PM4/30/09
to AkershusRV-Nytt
AkershusRØDTnytt nr 07-09
Osterhausgata 27, 0183 Oslo, tlf: 22989050, E-post: aker...@rv.no /
akersh...@gmail.com Internett:http://www.roedt.no/
akershus
Arrangementer:
1. mai:
Nesodden: Samfunnshuset kl 14:00, Kulturarrangement
Asker og Bærum: Asker sentrum kl 11:00
Nedre Romerike: Lillestrøm torg kl 13:00
Møter:
Åpent møte om EU og høyere utdanning
Torsdag 7. mai 2009 kl. 18:00-21:00
Sted: Blindern, Art kafé, Oslo Adresse: Art kafé (2. etasje på
Fredrikke-bygget)
Har EU en utdanningspolitikk? Hva har Lisboa- og Bologna prosessen
hatt å si for høyere utdanning? Hva betyr EU for studentvelferd og
likestilling i Norge?
Oslo studenter mot EU arrangerer åpent møte om EU og høyere utdanning.
Per Anders Langerød er tidligere leder for NSU og skal innlede om EU
og høyere utdanning.
Lørenskog Rødt:
Tirsdag 19. mai kl 19:00
Nesodden Rødt: Tirsdag 26. mai kl 19:00 Samfunnshuset Dagsorden kommer
seinere
Asker Rødt:
Onsdag 27. mai. Møteopplegg kommer seinere
Debattliste for Rødt Akershus
Det er bare å melde seg på! Utveksling av ideer til leserbrev,
erfaring og initiativer. Påmelding til geir...@gmail.com
Fra Rødt sentralt: Meld deg på Rødts internforum!
Alle medlemmer av Rødt har tilgang til Rødts internforum på www.roedt.no
Har du behov for brukernavn og passord til forumet? Send en mail til
ra...@raudt.no.
Sosiale medier
Rødt er aktive i en rekke sosiale medier og andre arenaer på
internett. Partiet kan du treffe online på blant annet:
+ Facebook, der du kan bli medlem av Rødts gruppe på
http://www.facebook.com/home.php#/pages/Rodt/14649069067?ref=ts
+ Youtube, der du kan se og abbonnere på Rødts videoer
http://www.youtube.com/RoedtValg
+ Flickr, der du kan se bilder fra Rødt på http://www.flickr.com/photos/roedt/
+ Twitter, der du kan følge oppdateringer fra Rødt på @raudt
Sommerleir:
Rødt Sommerleir 7.-14. juli
7.-14. juli inviterer Rødt til sommerleir på idylliske Strandheim
leirsted. På programmet står innledninger ved blant annet Torstein
Dahle, Gudrun Høverstad og Manghild Folkvord. I tillegg får du
diskutere politikk, bade og nyte solen sammen med andre røde fra hele
landet. Det er mulig å søke reisestøtte for dem som har langt å reise,
og det blir eget program for barn på leiren. Les mer på
http://roedt.no/nyheter/2009/04/legger-du-ferieplaner-husk-r%C3%B8d-sommerleir/,
eller meld deg på på e-post til ra...@raudt.no.
Pressemelding:
Pressemelding fra Rødt Akershus 17.4.09
HVOR MANGE NORSKE LIV SKAL GÅ TAPT?
En norsk offiser er drept i Afghanistan, fredag 17.04, sannsynligvis
av en veibombe. - Dette gjør det enda tydeligere at Norge må hente
soldatene hjem. I dag deltar vi i en okkupasjon i Afghanistan som
verken Norge eller det afghanske folk er tjent med, sier Geir
Christensen, Rødts 1. kandidat til stortingsvalget. - Våre kondolanser
går til familien til den omkomne.
Anne Grete Strøm Erichsen tar nyheten med åpenbar sorg. Men som
forsvarsminister er hun medansvarlig for at norske soldater blir brukt
i en imperialistisk okkupasjon som sprer krigens vold og ulykke til
stadig nye områder. Hun er medansvarlig for at norsk vernepliktig
ungdom utsettes for systemisk propaganda for deltakelse i en håpløs
krigføring som mest kommer gamle mafiøse krigsherrer til nytte. Hvor
store tap er Strøm Erichsen forberedt på å godta?
Rødt krever at norske styrker trekkes ut av Afghanistan.
Pressemelding fra Rødt Akershus 20.4.09
TOGKAOSET ER POLITISK VEDTATT
- Mandagens kaos i togtrafikken er et resultat av de siste årenes
politikk,
sier Geir Christensen, 1. kandidat fra Rødt Akershus. Christensen er
selv
elektromontør ansatt i Jernbaneverket. - Jernbaneverket har de siste
årene
blitt stadig mer markedsrettet med mengder av anbud og uklare
ansvarsforhold. For å rette opp i kaoset er det en rekke ting som må
til,
sier Christensen videre:
a.. Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og
adminstrasjonen forenkles. To organisasjonsledd - sentral forvaltning
og
lokal driftsavdeling - er nok.
b.. Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må
ha
ansvaret for resultatet.
c.. Minst 1000 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt
arbeid.
d.. Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud
innskrenkes til
supplement.
Pressemelding fra Rødt Akershus (20/4 – 2009)
- Nei til pensjonsforliket. Forsvar offentlig pensjon
Rødt Akershus støtter den nasjonale aksjonsdagen for de offentlige
pensjonene
Den 22. april skal organisasjonen Forsvar Offentlig Pensjon arrangere
en nasjonal aksjonsdag for forsvar av de offentlige pensjonene.
Rødt Akershus mener at pensjonsforliket i Stortinget er grunnleggende
usosialt, og at det særlig rammer de med lav lønn og hardt arbeid.
– Dessverre vant pensjonsranerne på Stortinget første runde i fjor, da
de ødela mye av fordelingsmekanismene i den private AFP-ordninga. Nå
er det kjempeviktig at de offentlig ansatte ikke går i den samme
fellen, men står fast på at tjenestepensjonen, med
tjenesteuførepensjonen, skal videreføres minst på dagens nivå. Dette
betyr at de offentlig ansatte fortsatt skal ha en tjenestepensjon
tilsvarende minst 2/3 av sluttlønn basert på en bruttoordning med
maksimalt 30 års opptjening, mulighet for tidligpensjonering ved 62 år
og en garanti om at sluttlønna slår inn ved fylte 65 år, sier Anders
Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus.
Rødt Akershus mener at pensjonsforliket på Stortinget må skrotes og at
Forsvar Offentlig Pensjon kjemper en rettferdig og legitim kamp.
– Jeg arbeider sjøl i privat sektor, og jeg mener at det er viktig at
vi også støtter den kampen som Forsvar Offentlig Pensjon kjemper.
Dersom de offentlige ansattes pensjoner svekkes, så svekkes også
muligheten for oss i privat sektor til å få en bedre pensjon, sier
Anders Hamre Sveen.
Rødt Akershus understreker at det også er viktig at de yrkesgruppene
som har en lavere særaldersgrense for pensjonsavgang, som for eksempel
politiet og sykepleierne, må kjempe for at disse særaldersgrensene
ikke blir økt.
Pressemelding fra Rødt Akershus 23/4 - 2009
- Full støtte til fanemarkeringa mot tjenestedirektivet
Rødt Akershus støtter dagens fanemarkering mot EUs tjenestedirektiv.
I dag, den 23. april, arrangerer en rekke LO-avdelinger og
fagforeninger fanemarkering mot EUs tjenestedirektiv, utafor
Stortinget. Rødt Akershus gir sin fulle støtte til markeringa.
– EUs tjenestedirektiv åpner opp for at utenlandske selskap skal kunne
ta oppdrag i Norge etter de lover, regler og lønnsreguleringer som
gjelder i landet hvor selskapet har sitt hovedkontor. Vi i Rødt
Akershus mener at alle som arbeider i Norge skal ha lønn etter norsk
nivå, og etter gjeldende norske tariffavtaler. Tjenestedirektivet er
en direkte oppfordring til sosial dumping, og vi vil derfor at Norge
skal ta i bruk reservasjonsretten og legge ned norsk veto mot
tjenestedirektivet, sier Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus.
Rødt Akershus understreker at Stoltenbergs garanti om at LOs
minstekrav for å kunne gå med på tjenestedirektivet ikke er verdt noen
ting, og at tjenestedirektivet vil bryte systematisk med samtlige av
disse minstekravene. LO-ledelsen bør derfor gå samla ut mot
tjenestedirektivet.
Rødt Akershus vil ha norsk veto mot tjenestedirektivet.
Pressemelding fra Rødt Akershus, 27/4 - 2009
- Fagorganisering er viktig
Rødt Akershus oppfordrer alle som er i arbeid til å fagorganisere seg
I følge NTB melder stadig flere nordmenn seg inn i fagforeninger. LO,
som er den største hovedsammenslutningen innafor fagbevegelsen, hadde
ved inngangen til 2009 vel 865 000 medlemmer.
Rødt Akershus mener at det er svært positivt at flere fagorganiserer
seg.
– 1. mai er arbeidernes dag, og jeg vil gjerne benytte anledningen til
å oppfordre alle som er i arbeid til å fagorganisere seg. Gjennom
fagforeninger og fagforbund står vi sterkere rusta til å slåss for
våre felles lønns- og arbeidsvilkår på arbeidsplassene, sier Geir
Christensen, Rødt Akershus' 1. kandidat ved årets stortingsvalg.
Rødt Akershus mener at det er viktig med en sterk fagbevegelse.
– Jeg har vært fagorganisert i Norsk Jernbaneforbund i 32 år, og har
også erfaring som tillitsvalgt. Vår 2. kandidat ved årets valg er
fagorganisert i Skolenes Landsforbund, og 3. kandidaten vår er
fagorganisert i Norsk Arbeidsmandsforbund. Rødt Akershus støtter
fagbevegelsens kamp for et mer rettferdig arbeidsliv, sier Geir
Christensen.
Leserbrev:
Aftenposten 15.04.09)
Sykehusene må ut av markedsstyring. Åpent brev til Akershus
Arbeiderparti.
Sykehusene Stensby, Ski og Blakstad er truet av nedlegging. Ahus er
overfylt fra det er åpnet. Follo sykehus blir forsøkt gravlagt. Sylvia
Graham (H) og Gunvor Eldegard (AP) stod på Ski Torg før forrige valg å
lovet Follo sykehus igangsatt. De løy velgerne rett opp i fjeset.
Psykiatritilbudet er svekket tross forsøk fra regjeringen på å
øremerke mer midler.
Bakgrunnen for at utviklingen for sykehusene er den såkalte
helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og
FrP. Den tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og
erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett
ut av aksjeloven.
Økonomer og byråkrater har tatt over styringen av sykehusene, som nå
drives som selvstendige bedrifter uten direkte folkevalgt kontroll.
Hovedfokus har blitt økonomisk inntjening og kvantitet på bekostning
av faglig kvalitet, utdanning og forskning. Dette fokuset
demoraliserer helsepersonellet, går utover de mest syke og har ført
til nedlagt akuttberedskap og avdelinger flere steder
Byråkratiet har vokst betydelig, både i antall og lønnsnivå.
Sykehusreformen har videre fremmet framveksten av mange nye private
sykehus, sykehus som gir de friskeste syke økt prioritet, og ikke
utdanner nye helsearbeidere eller har akuttberedskap fordi dette er
ulønnsomt.
Også i Arbeiderpartiet er det nå debatt om denne markedsliberalistiske
reformen. Aust-Agder Arbeiderparti har foreslått reformen reversert.
En tilsvarende reform i Skottland nå er under avvikling.
Mitt spørsmål til Akershus Arbeiderparti er: Vil dere støtte et
forslag om å avvikle helseforetakene og tilbakeføre sykehusene til
folkevalgt styring på landsmøtet som kommer? Vil dere fjerne den
markdsliberalistiske styringsmodellen med stykkprisfinansiering og
regler fra aksjeloven?
Geir Christensen, 1. kandidat for Rødt i Akershus til stortingsvalget
Togkaoset – markedsliberalismens pris
Mange pendlere sliter med togkaoset som oppstår med ujevne mellomrom
rundt Oslo. I mange land kan du stille klokka etter togene. Togkaoset
i Norge er politisk vedtatt og er nøye knyttet sammen med
konkurranseutsettingen av jernbanevirksomheten som vi har hatt siden
1996. Kaoset kom først i England etter det store
privatiseringsprosjektet der.
Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er jernbanesystemet
omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange
aktører. Nesten ingen har ansvaret for noe annet enn å tjene penger.
Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst
mulig av det du har forpliktet deg til. Samferdselminister Skogsholm
(V) prøvde i 2005 å si opp alle vedlikeholdsarbeidere i Jernbaneverket
for at også de som nå har et slags internt anbud skulle bort. Det
utviklet seg til et sammenbrudd i vedlikeholdet så raskt at hun måtte
stoppe prosessen etter bare noen måneder. Antallet fagfolk ble
dramatisk lavt.
Jernbaneverket er delt i forvaltning (eier) og produksjonsdeler med et
stadig økende antall organisasjonsledd. Stadig mer tid brukes på
krangler mellom avdelinger som alle prøver å fraskrive seg ansvar og
dytte arbeidet over på andre. Stadig mindre produktivt arbeid gjøres.
Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Statistikk over hvor mye
skinner, sviller, sporveksler, kontaktledning og signalanlegg som
byttes viser at produksjonen stupte dramatisk. For eksempel sank bytte
av skinner fra ca 44 km til ca 10 km årlig.
I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med
under 600 administrativt ansatte. I 1999 var tallene 2000
vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig under
1000 i produktivt arbeid i sporet og over 2000 administrativt ansatt.
Istedenfor å konkludere med at i et så komplekst system som jernbane
med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer enn
sedvanlig dumt, og at nå må vi gjenreise Jernbanen som en
totalorganisasjon med avdelinger som har ansvar for resultatet, så
fortsetter privatiseringstenkingen. Produktiviteten synker og systemet
forbedres lite tross økte pengetilførsler. Pengene går rett gjennom og
ned i lommene på private profittører.
Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt
miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring.
Geir Christensen
Ny strategi? (21.04.09)
Amanuensis Trond Andresen tar initiativ til debatt om venstresidas
visjoner og strategi for samfunnsendring (s.2., Fokus, Klassekampen,
18.04.09). Han påpeker paradokset i at kapitalismens sviktende
troverdighet ikke leder til økt oppslutning for kapitalismekritiske
partier som Rødt. Han tar til orde for at antikapitalister gir avkall
på sosialismens sentrale posisjon, og innser at den sosialistiske
visjonen er mer uavklart enn tenkt til nå, i erkjennelse av at ”man
ikke vil være i stand til å styre samfunnet etter disse fine
prinsippene, hvis man mirakuløst skulle komme i maktposisjon”. Jeg kan
slutte meg til deler av resonnementet, og tror at partier som Rødt må
appellere til folk som opponerer mot sider ved dagens orden, uten å
forvente oppslutning om en absolutt modellframstilling av
alternativet.
Amanuensen går på sin side inn for en ”annen og mer realiserbar”
visjon, beskrevet som en markedsøkonomi som ikke er kapitalistisk,
utbyttende og akkumulerende. Han foreslår et program for demokrati og
felleseie i den enkelte bedrift, et bankvesen som uten renteinntekter
skal sørge for sirkulasjon av penger, og nasjonal kontroll over
kapitalbevegelser, internasjonal handel og investering. Programmet
skildrer sant nok et radikalt fremskritt. Trond Andresen hevder at
programmet er realiserbart her og nå, og lar det i prinsippet være opp
til politisk vilje. Av flere grunner tror jeg han tar feil.
Det bemerkes at programmet ikke forventes å overbevise
finansministeren. Det finnes nok andre som heller ikke vil
overbevises. Markedet fungerer ikke suverent fra en global
sammensetning av monsterbedrifter, monsterinstitusjoner og
monsterstater. Jeg etterlyser amanuensens refleksjoner rundt dette med
hensyn til gjennomføring.
Derimot antas programmet å kunne overbevise mange som har mista tiltro
til kapitalismen. Amanuensens sterkeste argument for dette, er at
programmet er realiserbart her og nå. Om så, er det tilstrekkelig for
å oppnå oppslutning?
Programmets mest radikale tendens er arbeidermakt. Riktig nok i en
markedsøkonomi, men likevel i retning arbeidermakt. Eksempler på
markedsfungerende arbeiderstyrte bedrifter finnes blant annet i
Argentina. Bedriftene ble overtatt under et omfattende folkeopprør. Om
en regjering vedtok å utbre en slik form for arbeidermakt, ville
arbeidermakta sannsynligvis vært den i forkjøpet gjennom praksis.
Nylig har arbeidere okkupert bedrifter i Storbritannia. Disse
arbeiderne vil selvsagt kunne være åpne for et radikalt program. Om
sosiale opprør fremover kan lede til mange arbeiderstyrte bedrifter på
markedet er ikke utenkelig. En annen sak er å forvente at et program
for markedsøkonomi med arbeiderstyrte bedrifter uten videre kan få
gehøret sosialister ikke har.
Til slutt kommer spørsmålet om markedsøkonomi. Jeg støtter programmet
for å avskaffe renta og å kontrollere kapitalbevegelser. Fortsatt vil
man produsere fordi det betaler seg, og i konkurranse med andre. Der
mangler programmet sosial refleksjon, ikke minst rundt globale
sammenhenger. Med markedet følger en arv. Varer betales ikke
likeverdig etter mengden arbeid, og arbeid betales ulikt fra marked
til marked. Mye norsk eiendom befinner seg dessuten i utlandet. Hvem
skal arve den? Hvordan skal arbeiderstyrte bedrifter med fortrinn i
markedet akseptere utjevning? Hvordan skal vi avskaffe skadelig
produksjon? Eventuell produksjons- lønns- og priskontroll vil utfordre
markedets vesen. Vil arbeidet noen sinne kunne frigjøres til alles
fordel innafor markedsøkonomi?
Thomas Kvilhaug, fortsatt medlem i Rødt
Ja til billigere og bedre kollektivtrafikk (Asker og Bærum budstikke
21.04.09)
Det er med stor glede at jeg leser lederen i Bærum Natur og Ungdom,
Aurora Mæhlie Førland, sitt leserbrev 'Endelig positive nyheter', i
Asker og Bærum Budstikke, lørdag 18. april.
Jeg synes, i likhet med henne, at det er bra at det blir en
sammenslåing av sonene i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, og at
det fleksible månedskortet blir billigere. Jeg er også enig med
Førland når hun krever at også enkeltbillettprisene senkes. Dette er
særlig viktig for å overbevise kollektivtrafikkskeptikere til å bruke
kollektivtrafikken oftere.
I tillegg mener Rødt Akershus at prisen på månedskort for ungdom og
studenter i Akershus må senkes til 200 kroner, slik Natur og Ungdom
krever i sin pågående nasjonale kampanje.
De siste dagenes togkaos i og rundt Oslo viser at det ikke er nok med
lavere billettpriser. Det er tvingende nødvendig å få på plass en
kraftig opprusting av jernbanen på det sentrale Østlandet. Her er det
et voldsomt etterslep på vedlikehold som må tettes igjen. Dersom
situasjonen skal bedres, så må Stortinget bla opp mye mer penger til
opprustning av jernbanen.
Et annet problem er at Jernbaneverket de siste åra har blitt stadig
mer markedsretta, med stort innslag av anbud og svært uklare
ansvarsforhold. Oppdelinga mellom forvaltning og produksjon må fjernes
og administrasjonen forenkles. To organisasjonsledd – sentral
forvaltning og lokal driftsavdeling – er nok. Det må gjeninnføres
klare ansvarsforhold som gjør at den som tar beslutninger også har
ansvaret for resultatet. Minst 1000 administrativt ansatte må igjen
settes til produktivt arbeid. Vedlikeholdet bør i hovedsak gjøres av
egne ansatte.
Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus
Den 23. april stod følgende leserbrev på trykk i Romerikes Blad:
"Flertallet vil ha tog. Eidsvoll Sosialistisk Ungdom krever at togene
mellom Eidsvoll og Jessheim skal komme tilbake. Et flott utspill og et
absolutt riktig krav! Det er viktig å koble Romerike mer sammen for
bedre utvikling og samhold. Dagens samfunn krever mye reising -
spesielt av unge, men også av eldre. Kollektive løsninger kommer
alltid flertallet til gode. I disse CO2-utslippsfylte tider, er det
viktig å satse på kollektiv transport. Tog er ekstremt mye mer
miljøvennlig enn bil. Jo flere som lar bilen stå, dess bedre. Men
bilen står ikke når alternativene ikke lønner seg for brukeren. Og i
hvert fall ikke når alternativene ikke finnes! Dessuten har ikke de
fleste ungdommene i dag råd til bil. Romerike Rød Ungdom stiller seg
derfor bak SUs krav. Det er viktig at venstresida på Romerike
samarbeider om alle de tingene vi er enig med hverandre om, til beste
for lokalmiljøene. Både RU og SU er sosialistiske ungdomspartier.
Sosialisme er en fellesnevner for
tiltak som motarbeider et system lagt til rette for dem med mye
penger. Billigere og flere reisetilbud som kobler Akershus' kommuner
sammen, er tiltakt flertallet vil tjene på.
For rundt et år siden ahdde jet et leserbrev med det samme kravet
om tog mellom Eidsvoll og Jessheim. Da la bare politikerne saken på
is, så det er flott at noen plukker opp tråden.
Innbyggerne på Bøn aksjonerer også for tog. På Bøn har det ikke
vært togtrafikk siden 2004. Disse pendlerne har holdt ut lenge nok!
Det er toget fra sør det er snakk om, og det stopper på Dal. Men
istedenfor at det venter 20 minutter der, for så å snu og gå tilbake,
krever vi at toget skal gå to stasjoner lenger og heller snu når det
har vært på Eidsvoll. Dette har mange etterlyst lenge nå, og det kan
ikke være så vanskelig å gjennomføre.
Matias Hamre Sveen, nestleder i Romerike Rød Ungdom
"
Fellesskapsløsningene må styrkes (Aftenposten 28.02.09)
Aftenpostens forside 11. april innehold et oppslag om skyggesidene i
det norske samfunnet. Her stod det: «*Flere utestengt fra
arbeidslivet. * De rikeste tar mer. * De fattigste får mindre. *
Sosialhjelp går i arv. * Mange blir diskriminert. * Mange føler seg
ensomme. * Flere unge sliter psykisk. * Flere unge utsatt for vold. *
Flere bruker narkotika*»
Dette viser med all tydelighet at det er nødvendig å styrke
fellesskapsløsningene, og at vi trenger en kraftig venstredreining av
norsk politikk. Arbeidsledigheten øker. Det må være staten sitt ansvar
å skape flere nye arbeidsplasser.
I den samme utgaven av Aftenposten kunne jeg lese at 5500 mennesker i
Norge ikke har et eget sted å bo. Dette viser det skrikende behovet
for å få på plass en sosial boligpolitikk i Norge. Det må være et
absolutt minstekrav at Husbanken styrkes, og at det etableres statlig
husbanklån med svært lav rente og lang nedbetalingstid.
Aftenposten skriver dessuten om unge asylsøkere, som i følge Fafo har
uakseptable levekår. I en slik situasjon er det helt hårreisende at
man tillater at kommersielle aktører drifter asylmottak i Norge.
Kommersielle aktører har nemlig profitt som mål, og dette må
nødvendigvis gå ut over hverdagen til dem som bor på asylmottakene.
De rikeste tar mer, og må derfor skattes mye hardere. De med lavest
inntekt må få skattelette, og det må etableres en nasjonal
minstestandard for sosialhjelp. Arbeidsledighetstrygden må økes fra 62
til 70 prosent, slik store deler av fagbevegelsen nå krever.
Brukerbetalinga må fjernes i helsevesen, eldreomsorg, barnehage og
SFO. Regninga for disse tjenestene må vi ta i fellesskap, over
skatteseddelen. Rusomsorgen og psykiatiatrien er begge tjenester som
trenger et løft. Arbeidet med å forebygge kriminalitet må også få økte
midler.
Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus
Osterhausgata 27, 0183 Oslo, tlf: 22989050, E-post: aker...@rv.no /
akersh...@gmail.com Internett:http://www.roedt.no/
akershus
Arrangementer:
1. mai:
Nesodden: Samfunnshuset kl 14:00, Kulturarrangement
Asker og Bærum: Asker sentrum kl 11:00
Nedre Romerike: Lillestrøm torg kl 13:00
Møter:
Åpent møte om EU og høyere utdanning
Torsdag 7. mai 2009 kl. 18:00-21:00
Sted: Blindern, Art kafé, Oslo Adresse: Art kafé (2. etasje på
Fredrikke-bygget)
Har EU en utdanningspolitikk? Hva har Lisboa- og Bologna prosessen
hatt å si for høyere utdanning? Hva betyr EU for studentvelferd og
likestilling i Norge?
Oslo studenter mot EU arrangerer åpent møte om EU og høyere utdanning.
Per Anders Langerød er tidligere leder for NSU og skal innlede om EU
og høyere utdanning.
Lørenskog Rødt:
Tirsdag 19. mai kl 19:00
Nesodden Rødt: Tirsdag 26. mai kl 19:00 Samfunnshuset Dagsorden kommer
seinere
Asker Rødt:
Onsdag 27. mai. Møteopplegg kommer seinere
Debattliste for Rødt Akershus
Det er bare å melde seg på! Utveksling av ideer til leserbrev,
erfaring og initiativer. Påmelding til geir...@gmail.com
Fra Rødt sentralt: Meld deg på Rødts internforum!
Alle medlemmer av Rødt har tilgang til Rødts internforum på www.roedt.no
Har du behov for brukernavn og passord til forumet? Send en mail til
ra...@raudt.no.
Sosiale medier
Rødt er aktive i en rekke sosiale medier og andre arenaer på
internett. Partiet kan du treffe online på blant annet:
+ Facebook, der du kan bli medlem av Rødts gruppe på
http://www.facebook.com/home.php#/pages/Rodt/14649069067?ref=ts
+ Youtube, der du kan se og abbonnere på Rødts videoer
http://www.youtube.com/RoedtValg
+ Flickr, der du kan se bilder fra Rødt på http://www.flickr.com/photos/roedt/
+ Twitter, der du kan følge oppdateringer fra Rødt på @raudt
Sommerleir:
Rødt Sommerleir 7.-14. juli
7.-14. juli inviterer Rødt til sommerleir på idylliske Strandheim
leirsted. På programmet står innledninger ved blant annet Torstein
Dahle, Gudrun Høverstad og Manghild Folkvord. I tillegg får du
diskutere politikk, bade og nyte solen sammen med andre røde fra hele
landet. Det er mulig å søke reisestøtte for dem som har langt å reise,
og det blir eget program for barn på leiren. Les mer på
http://roedt.no/nyheter/2009/04/legger-du-ferieplaner-husk-r%C3%B8d-sommerleir/,
eller meld deg på på e-post til ra...@raudt.no.
Pressemelding:
Pressemelding fra Rødt Akershus 17.4.09
HVOR MANGE NORSKE LIV SKAL GÅ TAPT?
En norsk offiser er drept i Afghanistan, fredag 17.04, sannsynligvis
av en veibombe. - Dette gjør det enda tydeligere at Norge må hente
soldatene hjem. I dag deltar vi i en okkupasjon i Afghanistan som
verken Norge eller det afghanske folk er tjent med, sier Geir
Christensen, Rødts 1. kandidat til stortingsvalget. - Våre kondolanser
går til familien til den omkomne.
Anne Grete Strøm Erichsen tar nyheten med åpenbar sorg. Men som
forsvarsminister er hun medansvarlig for at norske soldater blir brukt
i en imperialistisk okkupasjon som sprer krigens vold og ulykke til
stadig nye områder. Hun er medansvarlig for at norsk vernepliktig
ungdom utsettes for systemisk propaganda for deltakelse i en håpløs
krigføring som mest kommer gamle mafiøse krigsherrer til nytte. Hvor
store tap er Strøm Erichsen forberedt på å godta?
Rødt krever at norske styrker trekkes ut av Afghanistan.
Pressemelding fra Rødt Akershus 20.4.09
TOGKAOSET ER POLITISK VEDTATT
- Mandagens kaos i togtrafikken er et resultat av de siste årenes
politikk,
sier Geir Christensen, 1. kandidat fra Rødt Akershus. Christensen er
selv
elektromontør ansatt i Jernbaneverket. - Jernbaneverket har de siste
årene
blitt stadig mer markedsrettet med mengder av anbud og uklare
ansvarsforhold. For å rette opp i kaoset er det en rekke ting som må
til,
sier Christensen videre:
a.. Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og
adminstrasjonen forenkles. To organisasjonsledd - sentral forvaltning
og
lokal driftsavdeling - er nok.
b.. Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må
ha
ansvaret for resultatet.
c.. Minst 1000 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt
arbeid.
d.. Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud
innskrenkes til
supplement.
Pressemelding fra Rødt Akershus (20/4 – 2009)
- Nei til pensjonsforliket. Forsvar offentlig pensjon
Rødt Akershus støtter den nasjonale aksjonsdagen for de offentlige
pensjonene
Den 22. april skal organisasjonen Forsvar Offentlig Pensjon arrangere
en nasjonal aksjonsdag for forsvar av de offentlige pensjonene.
Rødt Akershus mener at pensjonsforliket i Stortinget er grunnleggende
usosialt, og at det særlig rammer de med lav lønn og hardt arbeid.
– Dessverre vant pensjonsranerne på Stortinget første runde i fjor, da
de ødela mye av fordelingsmekanismene i den private AFP-ordninga. Nå
er det kjempeviktig at de offentlig ansatte ikke går i den samme
fellen, men står fast på at tjenestepensjonen, med
tjenesteuførepensjonen, skal videreføres minst på dagens nivå. Dette
betyr at de offentlig ansatte fortsatt skal ha en tjenestepensjon
tilsvarende minst 2/3 av sluttlønn basert på en bruttoordning med
maksimalt 30 års opptjening, mulighet for tidligpensjonering ved 62 år
og en garanti om at sluttlønna slår inn ved fylte 65 år, sier Anders
Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus.
Rødt Akershus mener at pensjonsforliket på Stortinget må skrotes og at
Forsvar Offentlig Pensjon kjemper en rettferdig og legitim kamp.
– Jeg arbeider sjøl i privat sektor, og jeg mener at det er viktig at
vi også støtter den kampen som Forsvar Offentlig Pensjon kjemper.
Dersom de offentlige ansattes pensjoner svekkes, så svekkes også
muligheten for oss i privat sektor til å få en bedre pensjon, sier
Anders Hamre Sveen.
Rødt Akershus understreker at det også er viktig at de yrkesgruppene
som har en lavere særaldersgrense for pensjonsavgang, som for eksempel
politiet og sykepleierne, må kjempe for at disse særaldersgrensene
ikke blir økt.
Pressemelding fra Rødt Akershus 23/4 - 2009
- Full støtte til fanemarkeringa mot tjenestedirektivet
Rødt Akershus støtter dagens fanemarkering mot EUs tjenestedirektiv.
I dag, den 23. april, arrangerer en rekke LO-avdelinger og
fagforeninger fanemarkering mot EUs tjenestedirektiv, utafor
Stortinget. Rødt Akershus gir sin fulle støtte til markeringa.
– EUs tjenestedirektiv åpner opp for at utenlandske selskap skal kunne
ta oppdrag i Norge etter de lover, regler og lønnsreguleringer som
gjelder i landet hvor selskapet har sitt hovedkontor. Vi i Rødt
Akershus mener at alle som arbeider i Norge skal ha lønn etter norsk
nivå, og etter gjeldende norske tariffavtaler. Tjenestedirektivet er
en direkte oppfordring til sosial dumping, og vi vil derfor at Norge
skal ta i bruk reservasjonsretten og legge ned norsk veto mot
tjenestedirektivet, sier Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus.
Rødt Akershus understreker at Stoltenbergs garanti om at LOs
minstekrav for å kunne gå med på tjenestedirektivet ikke er verdt noen
ting, og at tjenestedirektivet vil bryte systematisk med samtlige av
disse minstekravene. LO-ledelsen bør derfor gå samla ut mot
tjenestedirektivet.
Rødt Akershus vil ha norsk veto mot tjenestedirektivet.
Pressemelding fra Rødt Akershus, 27/4 - 2009
- Fagorganisering er viktig
Rødt Akershus oppfordrer alle som er i arbeid til å fagorganisere seg
I følge NTB melder stadig flere nordmenn seg inn i fagforeninger. LO,
som er den største hovedsammenslutningen innafor fagbevegelsen, hadde
ved inngangen til 2009 vel 865 000 medlemmer.
Rødt Akershus mener at det er svært positivt at flere fagorganiserer
seg.
– 1. mai er arbeidernes dag, og jeg vil gjerne benytte anledningen til
å oppfordre alle som er i arbeid til å fagorganisere seg. Gjennom
fagforeninger og fagforbund står vi sterkere rusta til å slåss for
våre felles lønns- og arbeidsvilkår på arbeidsplassene, sier Geir
Christensen, Rødt Akershus' 1. kandidat ved årets stortingsvalg.
Rødt Akershus mener at det er viktig med en sterk fagbevegelse.
– Jeg har vært fagorganisert i Norsk Jernbaneforbund i 32 år, og har
også erfaring som tillitsvalgt. Vår 2. kandidat ved årets valg er
fagorganisert i Skolenes Landsforbund, og 3. kandidaten vår er
fagorganisert i Norsk Arbeidsmandsforbund. Rødt Akershus støtter
fagbevegelsens kamp for et mer rettferdig arbeidsliv, sier Geir
Christensen.
Leserbrev:
Aftenposten 15.04.09)
Sykehusene må ut av markedsstyring. Åpent brev til Akershus
Arbeiderparti.
Sykehusene Stensby, Ski og Blakstad er truet av nedlegging. Ahus er
overfylt fra det er åpnet. Follo sykehus blir forsøkt gravlagt. Sylvia
Graham (H) og Gunvor Eldegard (AP) stod på Ski Torg før forrige valg å
lovet Follo sykehus igangsatt. De løy velgerne rett opp i fjeset.
Psykiatritilbudet er svekket tross forsøk fra regjeringen på å
øremerke mer midler.
Bakgrunnen for at utviklingen for sykehusene er den såkalte
helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og
FrP. Den tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og
erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett
ut av aksjeloven.
Økonomer og byråkrater har tatt over styringen av sykehusene, som nå
drives som selvstendige bedrifter uten direkte folkevalgt kontroll.
Hovedfokus har blitt økonomisk inntjening og kvantitet på bekostning
av faglig kvalitet, utdanning og forskning. Dette fokuset
demoraliserer helsepersonellet, går utover de mest syke og har ført
til nedlagt akuttberedskap og avdelinger flere steder
Byråkratiet har vokst betydelig, både i antall og lønnsnivå.
Sykehusreformen har videre fremmet framveksten av mange nye private
sykehus, sykehus som gir de friskeste syke økt prioritet, og ikke
utdanner nye helsearbeidere eller har akuttberedskap fordi dette er
ulønnsomt.
Også i Arbeiderpartiet er det nå debatt om denne markedsliberalistiske
reformen. Aust-Agder Arbeiderparti har foreslått reformen reversert.
En tilsvarende reform i Skottland nå er under avvikling.
Mitt spørsmål til Akershus Arbeiderparti er: Vil dere støtte et
forslag om å avvikle helseforetakene og tilbakeføre sykehusene til
folkevalgt styring på landsmøtet som kommer? Vil dere fjerne den
markdsliberalistiske styringsmodellen med stykkprisfinansiering og
regler fra aksjeloven?
Geir Christensen, 1. kandidat for Rødt i Akershus til stortingsvalget
Togkaoset – markedsliberalismens pris
Mange pendlere sliter med togkaoset som oppstår med ujevne mellomrom
rundt Oslo. I mange land kan du stille klokka etter togene. Togkaoset
i Norge er politisk vedtatt og er nøye knyttet sammen med
konkurranseutsettingen av jernbanevirksomheten som vi har hatt siden
1996. Kaoset kom først i England etter det store
privatiseringsprosjektet der.
Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er jernbanesystemet
omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange
aktører. Nesten ingen har ansvaret for noe annet enn å tjene penger.
Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst
mulig av det du har forpliktet deg til. Samferdselminister Skogsholm
(V) prøvde i 2005 å si opp alle vedlikeholdsarbeidere i Jernbaneverket
for at også de som nå har et slags internt anbud skulle bort. Det
utviklet seg til et sammenbrudd i vedlikeholdet så raskt at hun måtte
stoppe prosessen etter bare noen måneder. Antallet fagfolk ble
dramatisk lavt.
Jernbaneverket er delt i forvaltning (eier) og produksjonsdeler med et
stadig økende antall organisasjonsledd. Stadig mer tid brukes på
krangler mellom avdelinger som alle prøver å fraskrive seg ansvar og
dytte arbeidet over på andre. Stadig mindre produktivt arbeid gjøres.
Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Statistikk over hvor mye
skinner, sviller, sporveksler, kontaktledning og signalanlegg som
byttes viser at produksjonen stupte dramatisk. For eksempel sank bytte
av skinner fra ca 44 km til ca 10 km årlig.
I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med
under 600 administrativt ansatte. I 1999 var tallene 2000
vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig under
1000 i produktivt arbeid i sporet og over 2000 administrativt ansatt.
Istedenfor å konkludere med at i et så komplekst system som jernbane
med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer enn
sedvanlig dumt, og at nå må vi gjenreise Jernbanen som en
totalorganisasjon med avdelinger som har ansvar for resultatet, så
fortsetter privatiseringstenkingen. Produktiviteten synker og systemet
forbedres lite tross økte pengetilførsler. Pengene går rett gjennom og
ned i lommene på private profittører.
Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt
miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring.
Geir Christensen
Ny strategi? (21.04.09)
Amanuensis Trond Andresen tar initiativ til debatt om venstresidas
visjoner og strategi for samfunnsendring (s.2., Fokus, Klassekampen,
18.04.09). Han påpeker paradokset i at kapitalismens sviktende
troverdighet ikke leder til økt oppslutning for kapitalismekritiske
partier som Rødt. Han tar til orde for at antikapitalister gir avkall
på sosialismens sentrale posisjon, og innser at den sosialistiske
visjonen er mer uavklart enn tenkt til nå, i erkjennelse av at ”man
ikke vil være i stand til å styre samfunnet etter disse fine
prinsippene, hvis man mirakuløst skulle komme i maktposisjon”. Jeg kan
slutte meg til deler av resonnementet, og tror at partier som Rødt må
appellere til folk som opponerer mot sider ved dagens orden, uten å
forvente oppslutning om en absolutt modellframstilling av
alternativet.
Amanuensen går på sin side inn for en ”annen og mer realiserbar”
visjon, beskrevet som en markedsøkonomi som ikke er kapitalistisk,
utbyttende og akkumulerende. Han foreslår et program for demokrati og
felleseie i den enkelte bedrift, et bankvesen som uten renteinntekter
skal sørge for sirkulasjon av penger, og nasjonal kontroll over
kapitalbevegelser, internasjonal handel og investering. Programmet
skildrer sant nok et radikalt fremskritt. Trond Andresen hevder at
programmet er realiserbart her og nå, og lar det i prinsippet være opp
til politisk vilje. Av flere grunner tror jeg han tar feil.
Det bemerkes at programmet ikke forventes å overbevise
finansministeren. Det finnes nok andre som heller ikke vil
overbevises. Markedet fungerer ikke suverent fra en global
sammensetning av monsterbedrifter, monsterinstitusjoner og
monsterstater. Jeg etterlyser amanuensens refleksjoner rundt dette med
hensyn til gjennomføring.
Derimot antas programmet å kunne overbevise mange som har mista tiltro
til kapitalismen. Amanuensens sterkeste argument for dette, er at
programmet er realiserbart her og nå. Om så, er det tilstrekkelig for
å oppnå oppslutning?
Programmets mest radikale tendens er arbeidermakt. Riktig nok i en
markedsøkonomi, men likevel i retning arbeidermakt. Eksempler på
markedsfungerende arbeiderstyrte bedrifter finnes blant annet i
Argentina. Bedriftene ble overtatt under et omfattende folkeopprør. Om
en regjering vedtok å utbre en slik form for arbeidermakt, ville
arbeidermakta sannsynligvis vært den i forkjøpet gjennom praksis.
Nylig har arbeidere okkupert bedrifter i Storbritannia. Disse
arbeiderne vil selvsagt kunne være åpne for et radikalt program. Om
sosiale opprør fremover kan lede til mange arbeiderstyrte bedrifter på
markedet er ikke utenkelig. En annen sak er å forvente at et program
for markedsøkonomi med arbeiderstyrte bedrifter uten videre kan få
gehøret sosialister ikke har.
Til slutt kommer spørsmålet om markedsøkonomi. Jeg støtter programmet
for å avskaffe renta og å kontrollere kapitalbevegelser. Fortsatt vil
man produsere fordi det betaler seg, og i konkurranse med andre. Der
mangler programmet sosial refleksjon, ikke minst rundt globale
sammenhenger. Med markedet følger en arv. Varer betales ikke
likeverdig etter mengden arbeid, og arbeid betales ulikt fra marked
til marked. Mye norsk eiendom befinner seg dessuten i utlandet. Hvem
skal arve den? Hvordan skal arbeiderstyrte bedrifter med fortrinn i
markedet akseptere utjevning? Hvordan skal vi avskaffe skadelig
produksjon? Eventuell produksjons- lønns- og priskontroll vil utfordre
markedets vesen. Vil arbeidet noen sinne kunne frigjøres til alles
fordel innafor markedsøkonomi?
Thomas Kvilhaug, fortsatt medlem i Rødt
Ja til billigere og bedre kollektivtrafikk (Asker og Bærum budstikke
21.04.09)
Det er med stor glede at jeg leser lederen i Bærum Natur og Ungdom,
Aurora Mæhlie Førland, sitt leserbrev 'Endelig positive nyheter', i
Asker og Bærum Budstikke, lørdag 18. april.
Jeg synes, i likhet med henne, at det er bra at det blir en
sammenslåing av sonene i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, og at
det fleksible månedskortet blir billigere. Jeg er også enig med
Førland når hun krever at også enkeltbillettprisene senkes. Dette er
særlig viktig for å overbevise kollektivtrafikkskeptikere til å bruke
kollektivtrafikken oftere.
I tillegg mener Rødt Akershus at prisen på månedskort for ungdom og
studenter i Akershus må senkes til 200 kroner, slik Natur og Ungdom
krever i sin pågående nasjonale kampanje.
De siste dagenes togkaos i og rundt Oslo viser at det ikke er nok med
lavere billettpriser. Det er tvingende nødvendig å få på plass en
kraftig opprusting av jernbanen på det sentrale Østlandet. Her er det
et voldsomt etterslep på vedlikehold som må tettes igjen. Dersom
situasjonen skal bedres, så må Stortinget bla opp mye mer penger til
opprustning av jernbanen.
Et annet problem er at Jernbaneverket de siste åra har blitt stadig
mer markedsretta, med stort innslag av anbud og svært uklare
ansvarsforhold. Oppdelinga mellom forvaltning og produksjon må fjernes
og administrasjonen forenkles. To organisasjonsledd – sentral
forvaltning og lokal driftsavdeling – er nok. Det må gjeninnføres
klare ansvarsforhold som gjør at den som tar beslutninger også har
ansvaret for resultatet. Minst 1000 administrativt ansatte må igjen
settes til produktivt arbeid. Vedlikeholdet bør i hovedsak gjøres av
egne ansatte.
Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus
Den 23. april stod følgende leserbrev på trykk i Romerikes Blad:
"Flertallet vil ha tog. Eidsvoll Sosialistisk Ungdom krever at togene
mellom Eidsvoll og Jessheim skal komme tilbake. Et flott utspill og et
absolutt riktig krav! Det er viktig å koble Romerike mer sammen for
bedre utvikling og samhold. Dagens samfunn krever mye reising -
spesielt av unge, men også av eldre. Kollektive løsninger kommer
alltid flertallet til gode. I disse CO2-utslippsfylte tider, er det
viktig å satse på kollektiv transport. Tog er ekstremt mye mer
miljøvennlig enn bil. Jo flere som lar bilen stå, dess bedre. Men
bilen står ikke når alternativene ikke lønner seg for brukeren. Og i
hvert fall ikke når alternativene ikke finnes! Dessuten har ikke de
fleste ungdommene i dag råd til bil. Romerike Rød Ungdom stiller seg
derfor bak SUs krav. Det er viktig at venstresida på Romerike
samarbeider om alle de tingene vi er enig med hverandre om, til beste
for lokalmiljøene. Både RU og SU er sosialistiske ungdomspartier.
Sosialisme er en fellesnevner for
tiltak som motarbeider et system lagt til rette for dem med mye
penger. Billigere og flere reisetilbud som kobler Akershus' kommuner
sammen, er tiltakt flertallet vil tjene på.
For rundt et år siden ahdde jet et leserbrev med det samme kravet
om tog mellom Eidsvoll og Jessheim. Da la bare politikerne saken på
is, så det er flott at noen plukker opp tråden.
Innbyggerne på Bøn aksjonerer også for tog. På Bøn har det ikke
vært togtrafikk siden 2004. Disse pendlerne har holdt ut lenge nok!
Det er toget fra sør det er snakk om, og det stopper på Dal. Men
istedenfor at det venter 20 minutter der, for så å snu og gå tilbake,
krever vi at toget skal gå to stasjoner lenger og heller snu når det
har vært på Eidsvoll. Dette har mange etterlyst lenge nå, og det kan
ikke være så vanskelig å gjennomføre.
Matias Hamre Sveen, nestleder i Romerike Rød Ungdom
"
Fellesskapsløsningene må styrkes (Aftenposten 28.02.09)
Aftenpostens forside 11. april innehold et oppslag om skyggesidene i
det norske samfunnet. Her stod det: «*Flere utestengt fra
arbeidslivet. * De rikeste tar mer. * De fattigste får mindre. *
Sosialhjelp går i arv. * Mange blir diskriminert. * Mange føler seg
ensomme. * Flere unge sliter psykisk. * Flere unge utsatt for vold. *
Flere bruker narkotika*»
Dette viser med all tydelighet at det er nødvendig å styrke
fellesskapsløsningene, og at vi trenger en kraftig venstredreining av
norsk politikk. Arbeidsledigheten øker. Det må være staten sitt ansvar
å skape flere nye arbeidsplasser.
I den samme utgaven av Aftenposten kunne jeg lese at 5500 mennesker i
Norge ikke har et eget sted å bo. Dette viser det skrikende behovet
for å få på plass en sosial boligpolitikk i Norge. Det må være et
absolutt minstekrav at Husbanken styrkes, og at det etableres statlig
husbanklån med svært lav rente og lang nedbetalingstid.
Aftenposten skriver dessuten om unge asylsøkere, som i følge Fafo har
uakseptable levekår. I en slik situasjon er det helt hårreisende at
man tillater at kommersielle aktører drifter asylmottak i Norge.
Kommersielle aktører har nemlig profitt som mål, og dette må
nødvendigvis gå ut over hverdagen til dem som bor på asylmottakene.
De rikeste tar mer, og må derfor skattes mye hardere. De med lavest
inntekt må få skattelette, og det må etableres en nasjonal
minstestandard for sosialhjelp. Arbeidsledighetstrygden må økes fra 62
til 70 prosent, slik store deler av fagbevegelsen nå krever.
Brukerbetalinga må fjernes i helsevesen, eldreomsorg, barnehage og
SFO. Regninga for disse tjenestene må vi ta i fellesskap, over
skatteseddelen. Rusomsorgen og psykiatiatrien er begge tjenester som
trenger et løft. Arbeidet med å forebygge kriminalitet må også få økte
midler.
Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus
Reply all
Reply to author
Forward
0 new messages