Grunnloven engasjerer
Carl Sky
Jeg er ganske sikker på at de fleste nordmenn bryr seg om Grunnloven, i hvert fall i den forstand at de er ganske stolte av den. 1814 og riksforsamlingen på Eidsvold er en av hjørnestenene i norsk historie. Den grunnloven vi fikk for nesten 200 år siden ga oss nasjonal identitet, løftet oss som folk - og er noe de fleste nordmenn har hørt om siden skoledagene.
Imidlertid er forhold som har med Grunnloven å gjøre komplisert, ikke minst når det er snakk om å endre den. Slik må det langt på vei også være; det skal ikke være lett å forandre «lovenes lov» i Norge. Bieffekten er at det kan bli vrient for den enkelte å følge med i prosessen.
Menneskerettighetene
Stortingets presidentskap oppnevnte i forrige stortingsperiode et bredt sammensatt utvalg for å styrke menneskerettighetenes stilling i Grunnloven. En del rettigheter er hjemlet i dagens grunnlov, andre i internasjonale konvensjoner som Norge har sanksjonert og gitt grunnlovs rang. Utvalget, under ledelse av tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning (H), arbeidet i over to år og la i januar 2012 frem sin innstilling. Utvalget har valgt å gjøre en opprydning i dagens grunnlov, slik at paragrafene om menneskerettigheten blir samlet i ett kapittel. Det innebærer at en del bestemmelser blir flyttet og nye føyd til i det samlede menneskerettighetskapittel.
Utvalgets innstilling er ikke i seg selv grunnlovsforslag. Det blir de først hvis de fremmes av en eller flere stortingsrepresentanter. Likevel er Lønning-utvalgets innstilling et stykke arbeid som representerer langt mer grundige forberedelser en det som vanligvis gjøres når grunnlovsforslag fremmes.
Vedtas av neste storting
Grunnlovsforslag fremmes i en stortingsperiodes tre første år og behandles deretter i neste periode. De forslag som nå fremmes skal med andre ord ligge over et stortingsvalg og behandles av det storting som velges i 2013. Samtidig er det viktig hvilke forslag som fremmes i denne perioden før fristen 1. oktober, for det neste storting er bundet til å behandle disse forslagene og ingen andre. Heller ikke kan det gjøres endringer eller tilføyelser som ikke er foreslått på forhånd.
Ute på høring
På denne bakgrunn ble utredningen oversendt til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for å gjennomføre en høring og ellers være åpne for kommentarer. En høring ble gjennomført 16. april, og ti ulike institusjoner og et par enkeltpersoner deltok med sine synspunkter. I tillegg har komiteen fått en rekke skriftlige innspill. Disse er publisert på Stortinget.no.
Jeg har også registrert fire-fem fagseminarer med utgangspunkt i Lønning-utvalgets innstilling. Det er ingen overdrivelse å si at deltagelsen har representert bredden av dem som særlig interesserer seg for jus i kombinasjon med menneskerettigheter i Norge. I tillegg er det notert et par titalls artikler om innstillingen. Ikke minst er det registrert sterk støtte fra tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith for innarbeiding av de samlede menneskerettigheter i Grunnloven, - slik utvalget har foreslått.
Bred folkelig debatt
I en artikkel i Aftenposten 5. august skriver man at det mangler en bred nasjonal debatt, og at saken ikke engasjerer hverken politikere eller folk flest. Det er en verdifull artikkel om saken, men kanskje ikke helt dekkende. Det er vel lenge siden vi har sett en bred folkelig debatt om grunnlovsforslag. Unntaket er debatten om den såkalte folkeavstemningsparagrafen. Det skyldtes vel mest interessen for EU-saken.
I tiden frem til 28. september regner jeg med at de fleste, kanskje alle, forslagene blir formelt fremmet som grunnlovsforslag. Mange blir fremmet i ulike alternativer med utgangspunkt i den del av de faglige innspill som er kommet i løpet av våren. Dette vil gi det neste storting et best mulig beslutningsgrunnlag.
Den kritikk som er kommet mot den del av forslagene går både på at mange politiske spørsmål blir grunnlovsspørsmål (Morten Kinander i Aftenposten 5. august) og at forslagene blir for bredt formulert (Eivind Smith i samme avis samme dag).
Forpliktelser for staten
Mange har innvendt at vi først må ha en debatt om hva slags grunnlov vi egentlig vil ha. La meg da minne om at ca. 2/3 av Grunnloven av 1814 er forandret opp gjennom årene. Også dagens grunnlov inneholder en del verdibestemmelser der vel så mye er forpliktelser for staten som for individet. Blant annet er det grunnlovsfestet en forpliktelse til å forvalte naturressursene med tanke på fremtidige generasjoner. Staten skal også «lægge til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.»
Nye tilsvarende bestemmelser som avspeiler et velferdssamfunns verdisyn, kan være viktige. I alle fall er det knapt slike bestemmelser i en svært generell form som bidrar til å begrense den politiske handlefriheten eller til et rettighetsstyrt samfunn. Erfaringene med grunnlovsbestemmelser om arbeid og miljø tyder ikke på det.