Lange ord
Fredrik K Rømteland
Lekte "hangman" på skolen i dag, og
klarte nesten å få hengt rakkeren med
ordet "proposjonalitetskonstanten".
Finnes det lengre ord? *spent*
--
FREDRIK K Rømteland aka. "Comania"
Cell. Phone: +47 918 66 567
Personal: http://www.comania.no/
Work: http://www.web-byraet.no/
Rolf Marvin B|e Lindgren
[Fredrik K. Rømteland]
| Lekte "hangman" på skolen i dag, og
| klarte nesten å få hengt rakkeren med
| ordet "proposjonalitetskonstanten".
hm. høyesterettsjustitiarius. nei.
antidisestablishmentarianism? kanskje?
undergrunnstidsskrifsredaksjonsmedarbeider. se der ja!
--
Rolf Lindgren http://www.uio.no/~roffe/
ro...@ask.uio.no
Karine Bøstrup
In article <34feb...@d2o202.telia.com>, "Fredrik K Rømteland"
<fre...@web-byraet.no> wrote:
> Lekte "hangman" på skolen i dag, og
> klarte nesten å få hengt rakkeren med
> ordet "proposjonalitetskonstanten".
>
> Finnes det lengre ord? *spent*
>
- produktmomentkorrelasjonskoeffisient.
Også kalt Pearsons r.
Jeg har pløyd meg gjennom Helleviks "Forskningsmetode i sosiologi og
statsvitenskap" og mener å huske at det er det lengste ordet i hele boken
(for en mer utfyllende definisjon s s. 230 i 1989-utgaven).
mvh Karine, en eks-wannabe-statsviter ;-)
Bjorn O. Bredal
Fredrik K Rømteland skrev bl.a. flg.:
>ordet "proposjonalitetskonstanten".
>
>Finnes det lengre ord? *spent*
Konstantinopolitanerinneinteressert.
--
Bjørn O. Bredal
Ivar Staale Ertesvaag
Rolf Marvin B|e Lindgren <ro...@tag.uio.no> skriv:
|>[Fredrik K. Rømteland]
|>
|>| Lekte "hangman" på skolen i dag, og
|>| klarte nesten å få hengt rakkeren med
|>| ordet "proposjonalitetskonstanten".
|>
|>hm. høyesterettsjustitiarius. nei.
|>
|>antidisestablishmentarianism? kanskje?
|>
|>undergrunnstidsskrifsredaksjonsmedarbeider. se der ja!
I farta kjem eg berre på
lågreynoldstalsturbulensspenningsdifferensiallikningsmodellutviklingsarbeid
(76 bokstavar, trur eg)
(eg tullar ikkje; berre litt iallfall - eg skriv vanlegvis ikkje/aldri
dette som eitt ord; sakleg er ordet full mogleg - eg kunne brukt det
som tittel på avhandlinga mi)
|>
|>
|>--
|>Rolf Lindgren http://www.uio.no/~roffe/
|>ro...@ask.uio.no
|>
--
Ivar Ertesvåg
Trondheim, Noreg/Norway
epost/email: Ivar.S....@energy.sintef.no
Steinar Midtskogen
[Fredrik K Rømteland]
> Finnes det lengre ord? *spent*
En kan alltids lage ord, men mer interessant er hva slags ord folk
bruker i fullt alvor. Jeg gjorde en gang et søk i et lite utvalg
av NTBs artikler (altså skrevet av profesjonelle), og fant disse:
gjennomsnittshastigheten (24)
fiskeavfallssprengstoffet (25)
atombombeprøvesprengninger (26)
menneskerettsorganisasjonene (28)
administrasjonsdepartementet (28)
arbeidstakerorganisasjonenes (28)
menneskerettighetssituasjonen (29)
Så gjorde jeg det samme i norske nyhetsgrupper (med større
datagrunnlag):
kommandolinjegrensesnittet (26)
meningsemballasjearbeidere (26)
skrivebordsskriverkontroll (26)
undervisningsinstitusjoner (26)
planleggingsministerposten (26)
krigsmobiliseringsperioden (26)
dataoverføringskapasiteten (26)
telekommunikasjonsmarkedet (26)
biblioteksimplementasjonen (26)
multimediaforfatterverktøy (26)
menneskerettighetstenkning (26)
mailadressesankeprogrammer (26)
nøkkeldistribueringssystem (26)
seksjoneringsomkostningene (26)
slektsregistreringsprogram (26)
undervisningsinstitusjoner (26)
fustasjeopphengsforkoblere (26)
undervisningsdepartementet (26)
bildebehandlingsprogrammet (26)
automatiseringsbiblioteker (26)
underholdninginsindustrien (26)
sikkerhetsforanstaltninger (26)
personlighetsforstyrrelser (26)
eksperimentalvitenskapelig (26)
forfølgelsesforestillinger (26)
konfirmasjonforberedelsene (26)
menneskerettighetsminister (26)
etteretningsorganisasjonen (26)
gjennomsnittsintelligensen (26)
defragmenteringsprogrammer (26)
termineringsproblematikken (26)
hovedkrysskoblingsstativet (26)
ytelsesovervåkningsverktøy (26)
liberaliseringsstrømninger (26)
liberaliseringsmotstandere (26)
menneskerettighetsbruddene (26)
kommunestyrerepresentanter (26)
avgiftsnedsettelsespartiet (26)
meningsytringstidspunktets (26)
mentalmodenhetsdimensjonen (26)
luftmotstandskoeffisienten (26)
studiefinansieringsspørsmål (27)
legaliseringsorganisasjoner (27)
hjemmehjernevaskingsmidlene (27)
arbeiderpartistatsmininstre (27)
arbeidsformidlingsmonopolet (27)
tekstbehandlingsprogrammene (27)
ekspanderingsaggresiviteten (27)
menneskerettighetsdomstolen (27)
slektsforskningsprogrammene (27)
mindreverdighetskompleksene (27)
lingvistikerwittgensteinere (27)
telekommunikasjonsløsninger (27)
produktutviklingsprosjekter (27)
siteringsmengdeautomatikken (27)
energiproduksjonsteknikkene (27)
autentiseringsinformasjonen (27)
tabloidiseringsforebyggende (27)
konfigurasjonsinnstillinger (27)
telekommunikasjonsselskaper (27)
diskkomprimeringsprogrammet (27)
proporsjonalitetskonstanten (27)
studiefinansieringspolitikk (27)
menneskrettighetsprinsippet (27)
akkommodasjonsforstyrrelser (27)
konsentrasjonsforstyrrelser (27)
proteinnedbrytningsprosesser (28)
universitetsadministrasjonen (28)
slektsforskningsinteresserte (28)
seksualundervisningsminister (28)
tekstprogrammeringsknotepråk (28)
databaserapporteringsverktøy (28)
lavspenningskraftforsyninger (28)
talegjennkjenningsprogrammet (28)
dobbeltoppstartkonfigurasjon (28)
konfigurasjonsammensetningen (28)
Radiounderholdningsorkestret (28)
depersonaliseringsproseessen (28)
sykehusinformasjonstjenesten (28)
tabloidjournalistopportunist (28)
menneskerettighetsforbrytere (28)
regelkveruleringsfetisjister (28)
avkriminaliseringspolitikken (28)
slektsforskningslitteraturen (28)
kryssplattformskompatibilitet (29)
skjermoppfriskningsfrekvenser (29)
solidaritetsalternativistiske (29)
menneskerettighetsforkjempere (29)
innsugningsmainfoilpakningene (29)
menneskerettighetserklæringer (29)
glukoneogensekjedereaksjonene (29)
familieplanleggingsprogrammer (29)
narkoliberaliseringskampanjen (29)
telekommunikasjonsreligionene (29)
standardiseringsorganisasjonen (30)
sikkerhetskopieringsprosedyren (30)
krysspostkanselleringssystemet (30)
skremselspropagandaframstøtene (30)
hovedfagsavskrivningsordningen (30)
narkotikalegaliseringsdebatten (30)
menneskerettighetsdirektoratet (30)
fingeravtrykkgjenkjenningsystem (31)
menneskerettighetskonvensjonens (31)
profittmaksimaliseringsberegning (32)
forbruksmaterielltilgjengelighet (32)
spiseforstyrrelsesproblematikken (32)
sannsynlighetstetthetsfunksjonen (32)
Det ser ut som 30 bokstaver er ei passende øvre grense (stavinger er
sannsynligvis et bedre mål).
--
Steinar Midtskogen, stud.scient.; http://www.stud.ifi.uio.no/~steinarm/
"Mm" inquit "velim scire quomodo nomen cuiusdam plicae mutare possim."
Perii... Manedum, hic est dies mercedis, annon? Bono ergo animo sum.
"-Scribenda tibi sunt 'rm' et nomen plicae." "Gratias!" "-Libenter." --BOFH
Jan Erik Frantsvåg
I min studietid, da jeg lå ved Universitetet (på Leninhøgden) og studerte
sosialøkonomi, måtte jeg lære meg både ordet og innholdet i begrepet:
grensenyttefleksibilitetsdifferanse.
I dag, 20 år etter, må jeg tilstå at det er ordet; og ikke meningen, jeg
husker.
Mvh
Jan Erik Frantsvåg
Fredrik K Rømteland skrev i meldingen <34feb...@d2o202.telia.com>...
>Lekte "hangman" på skolen i dag, og
>klarte nesten å få hengt rakkeren med
>ordet "proposjonalitetskonstanten".
>
Peter J. Acklam
Rolf Marvin B|e Lindgren wrote:
>
> [Fredrik K. Rømteland]
>
> | Lekte "hangman" på skolen i dag, og
> | klarte nesten å få hengt rakkeren med
> | ordet "proposjonalitetskonstanten".
>
>
> antidisestablishmentarianism? kanskje?
>
> undergrunnstidsskrifsredaksjonsmedarbeider. se der ja!
Statstjenestemannsorganisasjonsrepresentantene diskuterte
kontinentalsokkelundersøkelsesproblematikken i
langtidsplanleggingssekretariatet.
Nemlig.
Peter
Brian Bjørn
Fredrik K Rømteland wrote:
>
> Lekte "hangman" på skolen i dag, og
> klarte nesten å få hengt rakkeren med
> ordet "proposjonalitetskonstanten".
>
Der var en lignende tråd på dk.kultur.sprog i november sidste år. Der
var de længste ord
bopælsregistreringsattest*
sporvognsskinneskidtskraber
miljøbeskyttelsesforanstaltninger*
arbejdsløshedsforsikringssystemet*
græsslåmaskinestøjmålingslaboratorier
løsskydningsgastryksforstærkeranordning*
råstofproduktionsopgørelsesskemaudfyldningsvejledning
De med * markerede ord er 'rigtige' ord, mens de andre er konstruerede
til lejligheden.
--
Venlig hilsen
Brian Bjørn
Stud.med., skolarstipendiat
http://www.mdb.ku.dk/bbjorn/
Odd Skjaeveland
On 05 Mar 1998 16:50:17 +0100, Steinar Midtskogen
<stei...@ifi.uio.no> wrote:
>En kan alltids lage ord, men mer interessant er hva slags ord folk
>bruker i fullt alvor. Jeg gjorde en gang et søk i et lite utvalg
>av NTBs artikler (altså skrevet av profesjonelle), og fant disse:
[...]
Kan du finne øvre grense for antall konsonanter i en konsonantrekke i
norske ord?
Jeg mener å huske at noen en gang for lenge lenge siden kom til at
"angstskrik", som har 7 konsonanter etter hverandre, måtte være
rekord.
--
Odd Skjæveland
oskj...@sivos.rl.no
Jardar Eggesbų Abrahamsen
In article <35061adb....@news.netpower.no>,
Odd Skjaeveland <oskj...@sivos.rl.no> wrote:
>Kan du finne øvre grense for antall konsonanter i en konsonantrekke i
>norske ord?
Grensene gjeld kva som kan stå fremst og til slutt i ei staving, t.d. eit
einstavingsord. Fremst i ei staving kan me ha maksimalt 2 konsonantar,
eventuelt 3 dersom den fyrste er s. Det er likevel ikkje fritt val: "spr"
og "kl" er greie fremst i eit ord, men ikkje t.d. "mp" eller "tl". Det er
mogeleg med "fl", men ikkje "sfl". Jamfør desse oppdikta orda:
sprum
klyn
*mpum
*tlyn
flaf
*sflaf
Eg trur dette gjeld alle norske dialektar, men elles varierer det frå
språk til språk.
Til slutt i ei staving kan me i norsk ha ulike konsonantkombinasjonar, alt
etter dialekten. "Angst" vart nemnt. I dei fleste dialektane har me å
gjera med 3 konsonantar /aNst/, i andre er det mogeleg å finna fire
/ankst/. Vil nokon oppfatta genitiv /anksts/ som fonologisk akseptabel?
(Merk: Ting kan vera fonetisk mogelege å produsera, som "tlyn", men dette
kan likevel vera fonologisk/grammatisk uakseptabelt.) I min dialekt
(søresunnmørsk) er det heilt greitt med eit einstavingsord som "åkr"
(åker), "fingr" (finger, gjerne uttala /feingr/ med stutt diftong) og
"kokstr" (koks, ei lita ause (kjøkenreiskap)). I andre dialektar er ikkje
dette mogeleg.
Tek me eit samansett ord med fire konsonantar til slutt i den fyrste
lekken og tre fremst i den andre, so vert det til saman sju, t.d.
"angstskrik" med g uttala som k, eller "kokstrsprut".
>Jeg mener å huske at noen en gang for lenge lenge siden kom til at
>"angstskrik", som har 7 konsonanter etter hverandre, måtte være
>rekord.
Det verkar slik, ja. I alle fall i norsk.
Jardar
- som ynskjer han visste meir om fonotaks
Tjodrik Person
Odd Skjaeveland <oskj...@sivos.rl.no> skrev i artikkelen
<35061adb....@news.netpower.no>...
> On 05 Mar 1998 16:50:17 +0100, Steinar Midtskogen
> <stei...@ifi.uio.no> wrote:
>
> Kan du finne øvre grense for antall konsonanter i en konsonantrekke i
> norske ord?
>
> Jeg mener å huske at noen en gang for lenge lenge siden kom til at
> "angstskrik", som har 7 konsonanter etter hverandre, måtte være
> rekord.
En eller annen (Thorgeir?) kom med et ord som i teorien er mulig, men som
ikke finnes i noen ordbøker av noe slag. (Ikke i talemålet heller?) Og
ordet var mener jeg var "vokstrskt"
Tjodrik
John Stensbye
Fredrik K Rømteland skrev i meldingen
>Finnes det lengre ord? *spent*
Hva heter denna "lange" byen borti wales da? Den har vel rekorden..
John Stensbye
Trygve Sandven Håland
Steinar Midtskogen wrote in message
<83lnupd...@oskoreia.studby.uio.no>...
[slettetastberserkergang]
>menneskrettighetsprinsippet (27)
menneskErettighetsprinsippet (28), takk! :)
[ordmassebortklippingsseanse]
>
>Det ser ut som 30 bokstaver er ei passende øvre grense (stavinger er
>sannsynligvis et bedre mål).
Ordlengdeforskningsarbeidsfenomenaliteten i dette er stor!
Trygve S. Håland
Steinar Midtskogen
[Jardar Eggesbø Abrahamsen]
> Til slutt i ei staving kan me i norsk ha ulike konsonantkombinasjonar, alt
> etter dialekten. "Angst" vart nemnt. I dei fleste dialektane har me å
> gjera med 3 konsonantar /aNst/, i andre er det mogeleg å finna fire
> /ankst/. Vil nokon oppfatta genitiv /anksts/ som fonologisk akseptabel?
I trur at norsk åpner for til dels lange konsonantkombinasjoner, men de
lages ikke i praksis. For eksempel, jeg kan ikke se noen grunn til at
et ord som "blomstrskt" (hva nå enn det skulle bety, vel "blomsteraktig",
intetkjønn) skulle være umulig i norsk.
Ole Arntzen
In article <6doba3$658$1...@o.online.no>, "John Stensbye" <sten...@online.no> writes:
|> [...]
|> Hva heter denna "lange" byen borti wales da? Den har vel rekorden..
Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch, 58 tegn.
Landsbyen har hjemmeside på:
http://www.llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch.co.uk/
--
Ole A.
Joachim Lous
Steinar Midtskogen skrev:
: standardiseringsorganisasjonen (30)
: sikkerhetskopieringsprosedyren (30)
: krysspostkanselleringssystemet (30)
: skremselspropagandaframstøtene (30)
: hovedfagsavskrivningsordningen (30)
: narkotikalegaliseringsdebatten (30)
: menneskerettighetsdirektoratet (30)
: fingeravtrykkgjenkjenningsystem (31)
: menneskerettighetskonvensjonens (31)
: profittmaksimaliseringsberegning (32)
: forbruksmaterielltilgjengelighet (32)
: spiseforstyrrelsesproblematikken (32)
: sannsynlighetstetthetsfunksjonen (32)
: Det ser ut som 30 bokstaver er ei passende øvre grense
Hvorfor det?
Jeg synes "spiseforstyrrelsesproblematikken" (32) var et av de mer vettuge
ordene i lista.
--
Joachim Lous Joachi...@nr.no
-----------------------------------------------------------------------
I spilleren nå: Portishead / Portishead
Jardar Eggesbų Abrahamsen
In article <83iupsm...@oskoreia.studby.uio.no>,
Steinar Midtskogen <stei...@ifi.uio.no> wrote:
>I trur at norsk åpner for til dels lange konsonantkombinasjoner, men de
>lages ikke i praksis. For eksempel, jeg kan ikke se noen grunn til at
>et ord som "blomstrskt" (hva nå enn det skulle bety, vel "blomsteraktig",
>intetkjønn) skulle være umulig i norsk.
Morfologisk OK, men fonotaktisk?
Jardar
Marius Svenkerud
jar...@tyrell.nvg.ntnu.no (Jardar Eggesbø Abrahamsen) wrote:
>Til slutt i ei staving kan me i norsk ha ulike konsonantkombinasjonar, alt
>etter dialekten. "Angst" vart nemnt. I dei fleste dialektane har me å
>gjera med 3 konsonantar /aNst/, i andre er det mogeleg å finna fire
>/ankst/. Vil nokon oppfatta genitiv /anksts/ som fonologisk akseptabel?
>(Merk: Ting kan vera fonetisk mogelege å produsera, som "tlyn", men dette
>kan likevel vera fonologisk/grammatisk uakseptabelt.) I min dialekt
>(søresunnmørsk) er det heilt greitt med eit einstavingsord som "åkr"
>(åker), "fingr" (finger, gjerne uttala /feingr/ med stutt diftong) og
>"kokstr" (koks, ei lita ause (kjøkenreiskap)). I andre dialektar er ikkje
>dette mogeleg.
Et helt uproblematisk ord er det skriftspråkstillatte «skjelmskt» med fem
konsonanter til slutt i stavinga.
>Tek me eit samansett ord med fire konsonantar til slutt i den fyrste
>lekken og tre fremst i den andre, so vert det til saman sju, t.d.
>"angstskrik" med g uttala som k, eller "kokstrsprut".
Tar vi et sammensatt ord med fem konsonanter til slutt i det første
leddet og tre fremst i det andre, så blir det til sammen sju, f.eks. ...
--
Marius Svenkerud
Marius Svenkerud
åtte, så klart. Men det er neppe mulig.
Skjelmsktsprelskt
Marius Svenkerud
Jardar Eggesbų Abrahamsen
In article <6dp90p$qb0$1...@o.online.no>,
Marius Svenkerud <aa...@online.no> wrote:
>Et helt uproblematisk ord er det skriftspråkstillatte «skjelmskt» med fem
>konsonanter til slutt i stavinga.
Kjempegreier :)
>Tar vi et sammensatt ord med fem konsonanter til slutt i det første
>leddet og tre fremst i det andre, så blir det til sammen sju, f.eks. ...
Åtte.
Problemet er å finna dette i praksis. Dømet "skjelmskt" kan jo ikkje
brukast i ei samansetjing. Men fonologisk mogeleg er det jo. :)
Jardar
Tjodrik Person
Trygve Sandven Håland <MAIL_ADRES...@bitcon.no> skrev i artikkelen
<6docp4$op1$1...@elle.eunet.no>...
> >menneskrettighetsprinsippet (27)
>
> menneskErettighetsprinsippet (28), takk! :)
>
Åffer ikke "Menneskerettighetsprinsippenes" (30) :)
Tjodrik
Steinar Midtskogen
[Jardar Eggesbø Abrahamsen]
> Morfologisk OK, men fonotaktisk?
(Hva ligger i ordet "fonotaktisk"?)
Uttalen er sikkert en grunn til at vi ikke ser slike ord i norsk, sjøl
om blomstrskt slett ikke er noen umulig ord å uttale.
Tor Arne Pedersen
> Lekte "hangman" på skolen i dag, og
> klarte nesten å få hengt rakkeren med
> ordet "proposjonalitetskonstanten".
>
>
> FREDRIK K Rømteland aka. "Comania"
> Cell. Phone: +47 918 66 567
> Personal: http://www.comania.no/
> Work: http://www.web-byraet.no/
Annen interessant greie: Ordet stewardesses er det lengste ordet som kan
tøtsjes utelukkende med venstre hånd... Hvis ingen kommer på noen bedre,
vil det si.
=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=--
Tor Arne Pedersen Famous Last Words:
sylv...@online.no "Ey, toss me my axe!"
UIN: 5325164
"I want to die peacefully, in my sleep, like my
grandfather, not screaming, terrified, like his
passengers."
=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=-=
Erik Jensen
>Jeg mener å huske at noen en gang for lenge lenge siden kom til at
>"angstskrik", som har 7 konsonanter etter hverandre, måtte være
>rekord.
Hva med 6 vokaler etter hverandre: saueøye. Noen bedre?
-Erik-
Erik Jensen
Hva er det lengste ikke-sammensattet ordet da?
Odd Skjaeveland
>Annen interessant greie: Ordet stewardesses er det lengste ordet som kan
>tøtsjes utelukkende med venstre hånd... Hvis ingen kommer på noen bedre,
>vil det si.
En jeg kjenner godt, hevder at "gummi" er et langt ord fordi det kan
strekkes
--
Odd Skjæveland
oskj...@sivos.rl.no
Jardar Eggesbų Abrahamsen
In article <83g1kvr...@oskoreia.studby.uio.no>,
Steinar Midtskogen <stei...@ifi.uio.no> wrote:
>[Jardar Eggesbø Abrahamsen]
>
>> Morfologisk OK, men fonotaktisk?
>
>(Hva ligger i ordet "fonotaktisk"?)
Fonotaks er vitskapen om korleis ein kan kombinera ljodar med kvarandre.
(Syntaks er tilsvarande vitskapen om korleis ein kan kombinera ord med
kvarandre.)
>Uttalen er sikkert en grunn til at vi ikke ser slike ord i norsk, sjøl
>om blomstrskt slett ikke er noen umulig ord å uttale.
Heller ikkje "tleb" er umogeleg å uttala, men det kjennest likevel
ugrammatisk. Då i motsetnad til "treb".
Kan du uttala "blomstrskt" med éi staving?
Jardar
Marius Svenkerud
>Marius Svenkerud <aa...@online.no> wrote:
>
>>Et helt uproblematisk ord er det skriftspråkstillatte «skjelmskt» med fem
>>konsonanter til slutt i stavinga.
>
>Kjempegreier :)
Det som er litt morsomt, er at jeg påpekte dette allerede i den forrige
tråden vi hadde om dette, men folk ser ikke ut til å ha så god
hukommelse... ;-)
I tråden «Trivia: Ord med mange konsonanter» skrev Tord Kallqvist
Romstad blant annet:
Falskt har fire påfølgende konsonantlyder i samme stavelse. Finnes det
ord med flere enn fire?
Jeg svarte den 17. september 1997:
«Skjelmskt». Valgfri intetkjønnsform av «skjelmsk» ved siden av
«skjelmsk».
--
Marius Svenkerud
Steinar Midtskogen
[Erik Jensen]
> Hva med 6 vokaler etter hverandre: saueøye. Noen bedre?
Disse har vi vært innom før: saueøyeeier. Saueøyeeieauke. Osv.
Steinar Midtskogen
[Jardar Eggesbø Abrahamsen]
> Kan du uttala "blomstrskt" med éi staving?
Ja, det skulle ikke være så ille vanskelig. Stavinga blir lang og
unaturlig, riktig nok.
<http://oskoreia.studby.uio.no/~steinar/blomstrskt.wav>
<http://oskoreia.studby.uio.no/~steinar/blomstrskt.mp3>
Jardar Eggesbų Abrahamsen
>Hva med 6 vokaler etter hverandre: saueøye.
[sæuE?øyE] med [?], der [?] er glottal plosiv, altso ein konsonant...
Jardar
Steinar Midtskogen
[Jardar Eggesbø Abrahamsen]
> Fonotaks er vitskapen om korleis ein kan kombinera ljodar med kvarandre.
> (Syntaks er tilsvarande vitskapen om korleis ein kan kombinera ord med
> kvarandre.)
I mitt mål blir konsonant + "rs" til /eS/. Fjerner vi r-en, er det
fonotaktisk nok for meg.
Tjodrik Person
Jardar Eggesbø Abrahamsen <jar...@tyrell.nvg.ntnu.no> skrev i artikkelen
<6dqc86$bd0$1...@tyrell.nvg.ntnu.no>...
En gong til? Hvor er denna konsonanten hen?
Tjodrik (som har konsonanter i det ordet sjøl, men tydligvis på andre
steder: /sævvEævvE/)
Tjodrik
Jardar Eggesbų Abrahamsen
In article <01bd49c3$b103ab60$6b344382@default>,
Tjodrik Person <tjpe...@viking.no> wrote:
>> [sæuE?øyE] med [?], der [?] er glottal plosiv, altso ein konsonant...
>
>En gong til? Hvor er denna konsonanten hen?
Nedi glottis (opninga mellom stemmebanda). Han finst framfor alle
trykksterke vokalar som ikkje har ein annan konsonant framføre seg. Du kan
t.d. høyra han når du seier ordet "eple" eller seier namnet på bokstaven
"a".
Jardar
Marius Svenkerud
>
>>Hva med 6 vokaler etter hverandre: saueøye.
>
For at noe skal kunne kalles en plosiv, må det ha oralt
artikulasjonssted. «Glottal lukkelyd» går fint.
--
Marius Svenkerud
Tjodrik Person
Jardar Eggesbø Abrahamsen <jar...@tyrell.nvg.ntnu.no> skrev i artikkelen
<6dril4$geh$1...@tyrell.nvg.ntnu.no>...
> In article <01bd49c3$b103ab60$6b344382@default>,
> Tjodrik Person <tjpe...@viking.no> wrote:
>
> >> [sæuE?øyE] med [?], der [?] er glottal plosiv, altso ein konsonant...
> >
> >En gong til? Hvor er denna konsonanten hen?
>
> Nedi glottis (opninga mellom stemmebanda). Han finst framfor alle
> trykksterke vokalar som ikkje har ein annan konsonant framføre seg. Du
kan
> t.d. høyra han når du seier ordet "eple" eller seier namnet på bokstaven
> "a".
Jeg trur jeg skjønner hvilken "lyd" du sikter til, men det er jo fullt
mulig å unngå den "konsonanten" om du uttaler "saueøye" i "én strøm", uten
å stoppe foran "øye". Det er også fullt mulig å unngå den i "eple" og "a".
Tjodrik
Tjodrik Person
Marius Svenkerud <aa...@online.no> skrev i artikkelen
<6dro20$b77$1...@o.online.no>...
> jar...@tyrell.nvg.ntnu.no (Jardar Eggesbø Abrahamsen) wrote:
> >In article <6dpo1b$9ms$1...@o.online.no>, Erik Jensen <elje...@online.no>
wrote:
> >
> >>Hva med 6 vokaler etter hverandre: saueøye.
> >
> >[sæuE?øyE] med [?], der [?] er glottal plosiv, altso ein konsonant...
>
> For at noe skal kunne kalles en plosiv, må det ha oralt
> artikulasjonssted.
Åffer det? Det er fullt mulig å stoppe luftstrømmen nedi stemmebånda.
Tjodrik
Jardar Eggesbų Abrahamsen
In article <01bd49f5$31440b40$dd354382@default>,
Tjodrik Person <tjpe...@viking.no> wrote:
>Jeg trur jeg skjønner hvilken "lyd" du sikter til, men det er jo fullt
>mulig å unngå den "konsonanten" om du uttaler "saueøye" i "én strøm", uten
>å stoppe foran "øye". Det er også fullt mulig å unngå den i "eple" og "a".
Det er mogeleg, men er det naturleg i norsk?
(/tl/ i framljod er òg mogeleg, men eg skal vedgå at eg måtte øva ei stund
for å unngå [?] fremst i nordsamisk "ipmel" [i?mel], slik det høyrdest ut
på kassetten. Kan nokon fortelja meg om eg høyrde rett på kassetten?)
Jardar
Marius Svenkerud
En fon som blir uttalt med et fullstendig lukke i talekanalen er ikke
nødvendigvis en plosiv. En plosiv er en ikke-nasal lukkelyd med oralt
artikulasjonssted og luftstrøm fra lungene.
--
Marius Svenkerud
Marius Svenkerud
"Tjodrik Person" <tjpe...@viking.no> wrote:
>
>
>Jardar Eggesbø Abrahamsen <jar...@tyrell.nvg.ntnu.no> skrev i artikkelen
><6dril4$geh$1...@tyrell.nvg.ntnu.no>...
>> Tjodrik Person <tjpe...@viking.no> wrote:
>>
>> >> [sæuE?øyE] med [?], der [?] er glottal plosiv, altso ein konsonant...
>> >
>>
>> Nedi glottis (opninga mellom stemmebanda). Han finst framfor alle
>> trykksterke vokalar som ikkje har ein annan konsonant framføre seg. Du
>kan
>> t.d. høyra han når du seier ordet "eple" eller seier namnet på bokstaven
>> "a".
>
«"lyd"»? «"konsonant"»?
--
Marius Svenkerud
Tjodrik Person
Marius Svenkerud <aa...@online.no> skrev i artikkelen
<6dscfp$mav$3...@o.online.no>...
Det er definitivt en lyd, og ifølje Jardar en konsonant.
Tjodrik
Tjodrik Person
Jardar Eggesbø Abrahamsen <jar...@tyrell.nvg.ntnu.no> skrev i artikkelen
<6dsa41$l3e$1...@tyrell.nvg.ntnu.no>...
> In article <01bd49f5$31440b40$dd354382@default>,
> Tjodrik Person <tjpe...@viking.no> wrote:
>
> >Jeg trur jeg skjønner hvilken "lyd" du sikter til, men det er jo fullt
> >mulig å unngå den "konsonanten" om du uttaler "saueøye" i "én strøm",
uten
> >å stoppe foran "øye". Det er også fullt mulig å unngå den i "eple" og
"a".
>
> Det er mogeleg, men er det naturleg i norsk?
Nja, det ville hvertfall ikke vørt noen som hadde rynka på nasan av den
grunn. Det veit jeg av egen erfaring.
Tjodrik
Marius Svenkerud
"Tjodrik Person" <tjpe...@viking.no> wrote:
>
>
>Marius Svenkerud <aa...@online.no> skrev i artikkelen
><6dscfp$mav$3...@o.online.no>...
>> "Tjodrik Person" <tjpe...@viking.no> wrote:
>> >
>> >
>> >> In article <01bd49c3$b103ab60$6b344382@default>,
>> >> Tjodrik Person <tjpe...@viking.no> wrote:
>> >>
>> >> >> [sæuE?øyE] med [?], der [?] er glottal plosiv, altso ein
>konsonant...
>> >> >
>> >> >En gong til? Hvor er denna konsonanten hen?
>> >>
>> >> Nedi glottis (opninga mellom stemmebanda). Han finst framfor alle
>> >> trykksterke vokalar som ikkje har ein annan konsonant framføre seg. Du
>> >kan
>> >> t.d. høyra han når du seier ordet "eple" eller seier namnet på
>bokstaven
>> >> "a".
>> >
>>
>> «"lyd"»? «"konsonant"»?
>>
>
>Det er definitivt en lyd, og ifølje Jardar en konsonant.
Nettopp, så hvorfor satte du det i anførselstegn?
--
Marius Svenkerud
Tjodrik Person
Marius Svenkerud <aa...@online.no> skrev i artikkelen
<6ducjb$pf5$1...@o.online.no>...
Beklager: lyd og "konsonant".
Tjodrik (hvis ikke dette er småpirk, hva da?)
Jardar Eggesbų Abrahamsen
In article <01bd4ab8$e1a27440$69344382@default>,
Tjodrik Person <tjpe...@viking.no> wrote:
>Beklager: lyd og "konsonant".
Absolutt konsonant. Eller kontoid, om du vil, om me skal operera med ein
slikt skilje.
Både i somme engelske og i somme nordsamiske dialektar er [?] ein vanleg
allofon av visse konsonantfonem:
nordsamisk ipmel /ipmel/ [i?mEl] 'gud'
engelsk butter /bAt@/ [bA?@] 'smør'
I dansk finn me [?] under termen "stød" med ein distribusjon som svarar
stort sett til vårt tonem 1.
Jardar
Tjodrik Person
Jardar Eggesbø Abrahamsen <jar...@tyrell.nvg.ntnu.no> skrev i artikkelen
<6dv8ah$6u0$1...@tyrell.nvg.ntnu.no>...
> In article <01bd4ab8$e1a27440$69344382@default>,
> Tjodrik Person <tjpe...@viking.no> wrote:
>
> >Beklager: lyd og "konsonant".
>
> Absolutt konsonant.
Jeg synes vi beveger oss langt inn i fonetikkens verd når det påpekas at
det er konsonant i "saueøye". Litt for langt, spør du meg.
> Både i somme engelske og i somme nordsamiske dialektar er [?] ein vanleg
> allofon av visse konsonantfonem:
>
> nordsamisk ipmel /ipmel/ [i?mEl] 'gud'
[i?mEl] er jo f... umulig å uttala.
> engelsk butter /bAt@/ [bA?@] 'smør'
>
Ja, dette er jo faktisk vanlig i engelsk, som i "what's the matter" =
/smæ?@/.
Tjodrik
Filip Stokkeland
Fredrik K. Rømteland wrote:
> Lekte "hangman" på skolen i dag, og
> klarte nesten å få hengt rakkeren med
> ordet "proposjonalitetskonstanten".
Var det nokon som nemnde
"overbuljongterningpakkmesterassistent"?
(31 bokstavar)
Det er, som de sikkert veit, ein song av Øystein Sunde.
-F-
Torkil Grindstein
> > ordet "proposjonalitetskonstanten".
> "overbuljongterningpakkmesterassistent"?
> (31 bokstavar)
Jeg liker
"Stikkelsbærhagegjerdestolpesokkelreparasjonsomkostningsoverslag"
Konstruert? Ja, men det har jo betydning...
Man kan vel dessuten lage en tittel av det:
"..overslagsutregningsmedarbeiderassistent" etc
--
_______________________________________________________________________
//// Torkil Grindstein \\\/// phone +47 7764 4571 \\\
/// University of Tromsø \\// tor...@stud.cs.uit.no \\
// MatNat, N-9037 Tromsø, NORWAY \/ http://hstud3.cs.uit.no/~torkilg/ \
Marius Svenkerud
"Tjodrik Person" <tjpe...@viking.no> wrote:
>
>
>Jardar Eggesbø Abrahamsen <jar...@tyrell.nvg.ntnu.no> skrev i artikkelen
><6dv8ah$6u0$1...@tyrell.nvg.ntnu.no>...
>> In article <01bd4ab8$e1a27440$69344382@default>,
>> Tjodrik Person <tjpe...@viking.no> wrote:
>>
>> >Beklager: lyd og "konsonant".
>>
>> Absolutt konsonant.
>
>Jeg synes vi beveger oss langt inn i fonetikkens verd når det påpekas at
>det er konsonant i "saueøye". Litt for langt, spør du meg.
«Konsonant» og «vokal» er fonetiske termer. Bokstaver kan ikke i seg selv
være konsonanter og vokaler. Altså er det minst to konsonanter i
«saueøye».
Ettersom den glottale lukkelyden er forutsigelig, markeres den ikke i
fonemisk skrift: /²sæøe,øye/. Samtidig er den ikke en allofon av noe
fonem. Er ikke dette problematisk, Jardar?
--
Marius Svenkerud
Tjodrik Person
Marius Svenkerud <aa...@online.no> skrev i artikkelen
<6e6fv1$in3$1...@o.online.no>...
> "Tjodrik Person" <tjpe...@viking.no> wrote:
> >
> >
> >Jardar Eggesbø Abrahamsen <jar...@tyrell.nvg.ntnu.no> skrev i artikkelen
> ><6dv8ah$6u0$1...@tyrell.nvg.ntnu.no>...
> >> In article <01bd4ab8$e1a27440$69344382@default>,
> >> Tjodrik Person <tjpe...@viking.no> wrote:
> >>
> >> >Beklager: lyd og "konsonant".
> >>
> >> Absolutt konsonant.
> >
> >Jeg synes vi beveger oss langt inn i fonetikkens verd når det påpekas at
> >det er konsonant i "saueøye". Litt for langt, spør du meg.
>
> «Konsonant» og «vokal» er fonetiske termer. Bokstaver kan ikke i seg selv
> være konsonanter og vokaler. Altså er det minst to konsonanter i
> «saueøye».
>
Ah. Det er altså fire konsonanter i "saueaue". Noen andre ord med
tilsynelatende nesten bare vokaler, men som har en del konsonanter?
Tjodrik
Jardar Eggesbų Abrahamsen
In article <6e6fv1$in3$1...@o.online.no>,
Marius Svenkerud <aa...@online.no> wrote:
>Ettersom den glottale lukkelyden er forutsigelig, markeres den ikke i
>fonemisk skrift: /ēsæøe,øye/. Samtidig er den ikke en allofon av noe
>fonem. Er ikke dette problematisk, Jardar?
Ikkje for oss generativistar som berre tek med det me er interesserte i.
Jardar
Marius Svenkerud
jar...@tyrell.nvg.ntnu.no (Jardar Eggesbų Abrahamsen) wrote:
>In article <6e6fv1$in3$1...@o.online.no>,
>Marius Svenkerud <aa...@online.no> wrote:
>
>>Ettersom den glottale lukkelyden er forutsigelig, markeres den ikke i
>
>Ikkje for oss generativistar som berre tek med det me er interesserte i.
Men for strukturalistene?
--
Marius Svenkerud
Jardar Eggesbų Abrahamsen
In article <6e6j1g$jm0$3...@o.online.no>,
Marius Svenkerud <aa...@online.no> wrote:
>Men for strukturalistene?
Strukturalistane har problem allereie i den augneblinken dei seier at [?]
ikkje er noko. Strukturalistar har generelt eit problem med "ingenting",
ettersom "ingenting" stundom er noko. Her har me det motsette, nemleg
"noko" som er ingenting.
På ei anna side, seier me at [?] skal fylla ei elles tom opptakt i ei
bimoraisk staving, so vil [?] vera like redundant som aspirasjon.
Problemet då er, som påpeikt, at [?] korkje er allofon av noko eller
er ein del av eit segment som er allofon av noko (i motsetnad til
aspirasjon, som er ein del av eit segment som er allofon av noko).
Vel vel, gode generativistar har avskaffa segmentet òg.
Jardar
Marius Svenkerud
>Marius Svenkerud <aa...@online.no> wrote:
>
>>Men for strukturalistene?
>
>Strukturalistane har problem allereie i den augneblinken dei seier at [?]
>ikkje er noko. Strukturalistar har generelt eit problem med "ingenting",
>ettersom "ingenting" stundom er noko. Her har me det motsette, nemleg
>"noko" som er ingenting.
Mener du at [?] her er «"noko" som er ingenting», /Ø/, mens [Ø] er
«"ingenting" som er noko», /NOE/? Har du eksempler på det siste?
Hvordan er forresten stoda hva angår strukturalisme og generativisme i
moderne norsk fonologi, og er ikke forprøvepensumet strukturalistisk?
--
Marius Svenkerud
Bjørn Arnfred Bojesen
La gå at det er en konsonant i "saueøye".
Men hva med det tyske ordet "Angstschweis": 8 konsonanter (i alle fall
staves det slik), og topper statistikken i Guiness' Rekordbok.
Jardar Eggesbų Abrahamsen
In article <6e6n8u$m6g$2...@o.online.no>,
Marius Svenkerud <aa...@online.no> wrote:
>>Strukturalistane har problem allereie i den augneblinken dei seier at [?]
>>ikkje er noko. Strukturalistar har generelt eit problem med "ingenting",
>>ettersom "ingenting" stundom er noko. Her har me det motsette, nemleg
>>"noko" som er ingenting.
>
>Mener du at [?] her er «"noko" som er ingenting», /Ø/, mens [Ø] er
>«"ingenting" som er noko», /NOE/? Har du eksempler på det siste?
Døme på det siste kan ein henta frå morfologien, t.d. norrønt:
nom. hund-r
gen. hund-s
dat. hund-i
akk. hund-0
>Hvordan er forresten stoda hva angår strukturalisme og generativisme i
>moderne norsk fonologi, og er ikke forprøvepensumet strukturalistisk?
Forprøvepensumet er strukturalistisk, sjølv om me har sett tendensar til
generativisme i alle fall i eit tidlegare manuskript til det kompendiet me
har i Trondheim no (eg er ikkje sikker på korleis det vart til slutt).
Strukturalismen er jo sentral i dette hundreåret, og må nok reknast som
ein obligatorisk del av den faglege daninga.
Elles er det nok berre nokre veldig få nordistar som enno _forskar_
innanfor strukturalistisk fonologi. Forskinga er nok mest generativ no.
Men der det ikkje gjeng føre seg forsking, kan jo strukturalismen framleis
brukast, t.d. til transkripsjon, ettersom generativ fonologi ikkje
eigentleg har fonem.
Jardar
Tjodrik Person
Bjørn Arnfred Bojesen <bobj.sa...@rogaland-f.kommune.no> skrev i
artikkelen <3506FB...@rogaland-f.kommune.no>...
> La gå at det er en konsonant i "saueøye".
> Men hva med det tyske ordet "Angstschweis": 8 konsonanter (i alle fall
> staves det slik), og topper statistikken i Guiness' Rekordbok.
>
Men ordet har bare fem konsonanter på rad i tale. Da har jo "angstskrik"
flere.
Tjodrik