60-talls musikk
Jonas Helgemo
Er i det siste blitt veldig fan av 60-talls pop a.la: Love, The
Zombies, The Byrds og den slags. Dette er ikke en oppfordring til å
slenge dritt om de banda fra 60-tallet man synes er dårlig. Mitt
spørsmål er dette:
Er det noen her som er litt inn i denne typen musikk og som kunne
tenke seg å anbefale meg noen lignenede band/artister fra 60-tallet
(gjerne litt sære greier, ikke opplagte artister som The Beatles o.l)?
--
Jonas Helgemo
Filip Ring Andersen
Bare noen sånn i farta:
13 floor elevators
Pretty Things (en plate som SF Sorrow er ett must!)
Kinks (Opplagt!)
Small Faces
Stian Andreassen
Liker du The Byrds bør du jo sjekke ut mannen de henta 75% av
låtmateriale fra: Bob Dylan. IMHO er 60-tallet mannens ubestridte
høydepunkt. Sjekk ut album som «Another Side Of Bob Dylan», «The
Freewheelin' Bob Dylan», «Bringing It All Back Home», «Blonde On Blonde»
og «Highway 61 Revisited».
Ellers: The Beach Boys (opplagt?), Pussycats, Cat Stevens, The Who,
Simon & Garfunkel, Creedence Clearwater Revival, etc. etc.
--
Stian Andreassen -/\- [ http://www.stianandreassen.com/ ]
Opinions are like assholes ...
<URL:http://www.no-god.com/game/wrath.html>
Vegard A. Johansen
Tidenes tøffeste band: The Sonics!
--
Vegard
Bjørn Kjetil Johansen
Jonas Helgemo <jon...@netcom.no> wrote:
Kommer gjerne med anbefalinger:
The Bobby Fuller Four
JK & Co.
The Left Banke
Alle tre artister leverer POP av høy klasse. Bør absolutt sjekkes ut.
Kjetil Raknerud
"Jonas Helgemo" <jon...@netcom.no> wrote in message
news:y1aelhc...@beinagrind.ifi.uio.no...
The Doors, Herman's Hermits, Them og Van Morrison solo fra 60-tallet.
Kjetil
Geir Hongrų
"Jonas Helgemo" <jon...@netcom.no> skrev i melding
news:y1aelhc...@beinagrind.ifi.uio.no...
Liker du Love, Zombies og Byrds (og Beach Boys), sjekk da ut Sagittarius.
Utsøkt melodiøs harmonipop med riktig så nydelige vokalharmonier. "Present
Tense" er blant 60-tallets glemte klassikere.
Hollies ga også ut flere bra popalbum, med "Butterfly" og "Evolution" fra
1967 som de to beste.
Ellers er jo alltid The Kinks verdt å anbefale, både en skikkelig
singelsamling, og de albumene de ga ut fra og med "Face To Face" til og med
"Arthur".
Geir Hongrø
Geir Hongrų
"Stian Andreassen" <ne...@stianandreassen.com> skrev i melding
news:1faw2nz.1ki8kbdpdgqkaN%ne...@stianandreassen.com...
> Liker du The Byrds bør du jo sjekke ut mannen de henta 75% av
> låtmateriale fra: Bob Dylan.
Ikke et vondt ord om Dylan (utvilsomt en stor låtskriver, kanskje ikke fullt
så stor som sanger og gitarist), men IMO var Byrds på sitt beste på det
tidspunktet hvor de ikke lenger var så ensidig avhengige av Dylan, nemlig
fra 66 til 68. "Notorious Byrd Brothers" er deres beste, og den inneholder
ikke én eneste Dylan-låt.
Geir Hongrø
Geir Hongrų
>Kommer gjerne med anbefalinger:
>The Bobby Fuller Four
>JK & Co.
>The Left Banke
>Alle tre artister leverer POP av høy klasse. Bør absolutt sjekkes ut.
Left Banke passer nok bra til referansene hans, ja.
Geir Hongrø
Sven Eriksen
Easybeats kan være bra, men det er relativt mye fyllekalk
innimellom. "Vigil" er kanskje det beste albumet.
Tidlig Bee Gees er morsomt (forsøk "One")
Slutter meg til Hollies. Du kan godt gå litt lenger tilbake i tiden,
iallefall til "For Certain Because..."
Manfred Mann. Prøv samlingen "Aces Of Mann", den har med låter både
fra Paul Jones og Mike d'Abo-tiden.
The Moody Blues' "The Magnificent Moodies" er et undervurdert album.
The Move. Samlingen "The Early Years" er en bra start.
Idle Race. Jeff Lynnes band etter The Move. Førsteklasses engelsk psykedelia.
Spencer Davis Group. De tidlige albumene hvis du vil ha litt
blues-inspirert pop. Albumet "With Their New Face On" (første uten
Winwood) er en perle innen engelsk psykedelia.
Yardbirds. Mange CD-utgivelser, men mange er så-som-så. Samlingen
"Over Under Sideways Down" (Raven) dekker hele karrieren.
The Association. Det er akkurat utgitt en samling på CD som visstnok
skal være veldig bra.
The Searchers har enkelte veldig bra ting, men PASS PÅ, 90% av
platene deres består av nyinnspillinger. (Det samme gjelder
forresten også Herman's Hermits og Dave Dee, Dozy, Beaky, Mick &
Tich). Samlingen "The Greatest Hits Collection" (Castle Select) er
den eneste ekte jeg har støtt på så langt.
Tomorrow. Kanskje mer psykedelia/proto-prog, men morsom for de som
liker denslags. Steve Howe startet sin platekarriere her.
Til slutt, det finnes en artig plate som heter "The Fantastic Story
of Mark Wirtz and the Teenage Opera" (RPM), som inneholder mye
festlig engelsk psykedelia.
Sven
Stig Almås
-SA
Filip Ring Andersen
> Ikke et vondt ord om Dylan (utvilsomt en stor låtskriver, kanskje ikke
fullt
> så stor som sanger og gitarist), men IMO var Byrds på sitt beste på det
> tidspunktet hvor de ikke lenger var så ensidig avhengige av Dylan, nemlig
> fra 66 til 68. "Notorious Byrd Brothers" er deres beste, og den inneholder
> ikke én eneste Dylan-låt.
Enig med deg Geir. Byrds var best i denne perioden.'Men husk at 1968
utgivelsen
"Sweetheart of the rodeo" (som regnes som en av countryrockens store album!)
inneholder en Dylan cover. Gjett hvilken...;-) (Quiz?)
Filip Ring Andersen
hm..hva heter den nå igjen.... Lang tittel,,, "Gidder" ikke løpe ut i stua
og
finne fram plata... Sikkert noen av dere her som husker tittelen...
Genial plate uansett!! Og ett must for Byrds fans, ettersom Gene Clark
var med i Byrds....
Filip Ring Andersen
fullt
> så stor som sanger og gitarist), men IMO var Byrds på sitt beste på det
> tidspunktet hvor de ikke lenger var så ensidig avhengige av Dylan, nemlig
> fra 66 til 68. "Notorious Byrd Brothers" er deres beste, og den inneholder
> ikke én eneste Dylan-låt.
Men like fully hentet den mye inspirasjon fra den store store Bob Dylan.
Sjekk ut alt av Dylan,
spesielt hans første periode fram til 1964 (protest-viser)
ogs hans periode fra 65-70 (amfetamin-rock!)
Geir Hongrų
"Filip Ring Andersen" <NOSPA...@krank.no> skrev i melding
news:hnYv8.3301$%P4.2...@news01.chello.no...
> Enig med deg Geir. Byrds var best i denne perioden.'Men husk at 1968
> utgivelsen
> "Sweetheart of the rodeo" (som regnes som en av countryrockens store
album!)
> inneholder en Dylan cover. Gjett hvilken...;-) (Quiz?)
Den inneholdt faktisk to, men det er kanskje "You Ain't Going Nowhere" du
sikter til?
Uansett så ser jeg på "Sweetheart Of The Rodeo" som litt atypisk. Stilmessig
likner den ikke på noe som helst annet som de gjorde.
Geir Hongrø
Geir Hongrų
> Sjekk ut alt av Dylan,
> spesielt hans første periode fram til 1964 (protest-viser)
> ogs hans periode fra 65-70 (amfetamin-rock!)
Synes ikke protestvisene er noe særlig, men på midten av 60-tallet var han
bra. Slutten av 60-tallet blir litt for country for meg, men så har han hatt
gode perioder senere også, om enn mer ujevnt fordelt.
Geir Hongrø
Geir Hongrų
"Sven Eriksen" <sven.e...@tiscali.no> skrev i melding
news:3CC04D58...@tiscali.no...
> Easybeats kan være bra, men det er relativt mye fyllekalk
> innimellom.
Min erfaring også. Og det de gjorde bra gjorde stort sett The Who og
Creation bedre.
> Manfred Mann. Prøv samlingen "Aces Of Mann", den har med låter både
> fra Paul Jones og Mike d'Abo-tiden.
Synes Paul Jones-tiden er litt oppskryt, men de gjorde mye bra med D'Abo.
> The Moody Blues' "The Magnificent Moodies" er et undervurdert album.
The Moody Blues utga fire glimrende og sterkt undervurderte album fra 1967
til 1969, men kanskje litt pompøse hvis man er ute etter litt enklere rock.
For en progfan som meg holder det uansett i bøttevis. :-)
> Idle Race. Jeff Lynnes band etter The Move. Førsteklasses engelsk
psykedelia.
Veldig bra, men ikke utpreget enkelt å få tak i vel?
Jeg har gitt opp å finne noe med dem på CD, men har funnet noen få låter på
mp3 som lover veldig bra.
> Spencer Davis Group. De tidlige albumene hvis du vil ha litt
> blues-inspirert pop. Albumet "With Their New Face On" (første uten
> Winwood) er en perle innen engelsk psykedelia.
Når du nevner Winwood må det kanskje legges til at "Mr. Fantasy" med Traffic
_definitivt_ er en klassiker innen engelsk psykedelia. Selv om det riktignok
først og fremst var undervurderte Dave Mason sin fortjeneste. :-)
> The Association. Det er akkurat utgitt en samling på CD som visstnok
> skal være veldig bra.
Association er bra, men kanskje _littegrann_ for på grensa mot easy
listening. Allikevel mye fine harmonier.
Geir Hongrø
Geir Hongrų
> En plate DU MÅ sjekke ut er Gene Clark soloalbum fra 1966..
> hm..hva heter den nå igjen.... Lang tittel,,, "Gidder" ikke løpe ut i stua
> og
> finne fram plata...
I følge All Music Guide heter den "Gene Clark With The Gostin Brothers", men
den er visst utilgjengelig.
Den Gene Clark-plata som oftest blir nevnt i lister over bra album er jo "No
Other" fra 1974.
Geir Hongrø
Jarle Presttun
"Filip Ring Andersen" <NOSPA...@krank.no> wrote in message
news:6xYv8.3303$%P4.2...@news01.chello.no...
> Sjekk ut alt av Dylan,
> spesielt hans første periode fram til 1964 (protest-viser)
> ogs hans periode fra 65-70 (amfetamin-rock!)
Vil nevne "The Basement Tapes". Spilt inn i 1967 med "The Band", men utgitt
i 1975. Det er en plate jeg setter høyt. Den har en helt unik stemning fra
en sen 60-talls kjeller rett nord for NYC, er litt ekstra "skeiv" og har
mange spesielle låter.
Jarle
Arild S
"Filip Ring Andersen" <NOSPA...@krank.no> skrev ,
> "Sweetheart of the rodeo" (som regnes som en av countryrockens store
album!)
> inneholder en Dylan cover. Gjett hvilken...;-) (Quiz?)
Er det ikke to Dylan låter på Sweetheart? You Ain't Going Nowhere og Nothing
Was Delivered? Eller husker jeg feil?
Arild
Nenseth, Hans Petter
> Ikke et vondt ord om Dylan (utvilsomt en stor låtskriver, kanskje ikke fullt
> så stor som sanger og gitarist),
13
--
Ikke mat trollene
Ikke vann grønnsakene
http://www.scheen.no/~hp/news.html
Filip Ring Andersen
> Uansett så ser jeg på "Sweetheart Of The Rodeo" som litt atypisk.
Stilmessig
> likner den ikke på noe som helst annet som de gjorde.
Jeg har vel misstanke om at det var Gram Parsons og Chris Hillman som
fikk viljen sin på denne plata. De forlot jo Byrds like etter også da, og
startet
Flying Burrito Bros, som ligger i samme gata musikalsk.
Filip Ring Andersen
> I følge All Music Guide heter den "Gene Clark With The Gostin Brothers",
>men den er visst utilgjengelig.
Jøss..er den det nå. Var ikke noe problem og få tak i for noen år siden
(er vel en 4-5 år siden nå) da jeg kjøpte den. Jeg kjøpte den på Country
Music Import i Kristiansand. En fyr som importerer countrymusikk til Norge.
Selger også i sjappa. Men han har masse alternativ country også, og noe
60-talls pop. Bra sjappe..
> Den Gene Clark-plata som oftest blir nevnt i lister over bra album er jo
> "No Other" fra 1974.
Den er også god. Men Gostin Brothers er min favoritt..
Dessuten snakker vi vel om 60-talls pop nå ;-)
Karl Morten Dahl
Om du ikke allerde har gjort det kan du jo sjekke ut noen av dagens artister
i denne sjangeren: Dipsomaniacs, Loch Ness Mouse + E6 gjengen.
Karl M.
--
aqpop.fupp.net <----------------------------------------------------
------------------------------> MSN Messenger: karl...@stud.ntnu.no
Erlend Hammer
Jonas Helgemo
> Er det noen her som er litt inn i denne typen musikk og som kunne
> tenke seg å anbefale meg noen lignenede band/artister fra 60-tallet
> (gjerne litt sære greier, ikke opplagte artister som The Beatles o.l)?
Pearls Before Swine er et must i denne kategorien, flott blanding av
folk-pop, psykedelia og generelle merkeligheter. Sjekk ut de to først
albumene "One Nation Underground" og "Balaklava" og samleren "Constructive
Melancholy".
En annen obligatorisk plate fra det sene 60-tall er Oar av Alex Skip Spence,
og eventuelt det første Moby Grape albumet.
Enda lenger ute finner du Red Krayola. "The Parable Of Arable Land"
anbefales spesielt.
Uten at det ligner spesielt på The Byrds etc bør du også sjekke ut Van Dyke
Parks, karen som skrev tekster for Brian Wilson i forbindelse med
Smile-tragedien og som spiller orgel på Fifth Dimension. Song Cycle er den
første Van Dyke skiva og sikkert den beste.
I tilsvarende tradisjon bør du sjekke ut Laura Nyro, det beste kvinnelige
låtskriveren noen sinne. The First Songs og Eli & The 13th Confession
skuffer aldri.
Erlend
Filip Ring Andersen
> En annen obligatorisk plate fra det sene 60-tall er Oar av Alex Skip
Spence,
> og eventuelt det første Moby Grape albumet.
Ja. Fantastisk glemt amerikansk skatt (som Geir H selvfølgelig ikke liker
ettersom
den er amerikansk). Men. Syd Barrett bør heller ikke glemmes.... Hans to
solo-album
samt de første Pink floyd singlene er klassisk 60-talls pop. Det første Pink
Floyd albumet
(Pipers at...) er også flott, men mer psychedelia...
Geir Hongrų
"Filip Ring Andersen" <NOSPA...@krank.no> skrev i melding
news:ZEiw8.3366$%P4.3...@news01.chello.no...
> Ja. Fantastisk glemt amerikansk skatt (som Geir H selvfølgelig ikke liker
> ettersom den er amerikansk).
Hvis det er Moby Grape du sikter til så liker jeg den veldig godt. Akkurat
som jeg også liker Beach Boys, Byrds og Sagittarius godt. Perioden 64-68 var
den beste noensinne i amerikansk musikk, først og fremst takket være
inspirasjon fra fire briter.
Geir Hongrø
Filip Ring Andersen
> Hvis det er Moby Grape du sikter til så liker jeg den veldig godt. Akkurat
> som jeg også liker Beach Boys, Byrds og Sagittarius godt. Perioden 64-68
var
> den beste noensinne i amerikansk musikk, først og fremst takket være
> inspirasjon fra fire briter.
Det var OAR plata til Alex Skip Spence jeg mente.
Geir Hongrų
Den kjenner jeg ikke til. Men hvis amerikansk musikk ikke hørtes for
"amerikansk" ut så kunne den være bra den også. :-)
Geir Hongrø
Filip Ring Andersen
> > Det var OAR plata til Alex Skip Spence jeg mente.
> Geir:
> Den kjenner jeg ikke til. Men hvis amerikansk musikk ikke hørtes for
> "amerikansk" ut så kunne den være bra den også. :-)
Hehe,,
Denne plata låter som en amerikansk Syd Barrett...
Litt mer country/folk en Syd, og enda mer "ute"
Geir Hongrų
Country/folk er forsåvidt sjelden noe positivt, men "ute" kan være positivt
hvis de ikke betyr umelodiøst. :-)
Men generelt synes jeg nok at "barnesangene" til Barret passer bedre til den
typen musikk.
Geir Hongrø
Filip Ring Andersen
> Men generelt synes jeg nok at "barnesangene" til Barret passer bedre til
den
> typen musikk.
Passer bedre til hva?
I forhold til hva?
Geir Hongrų
> > Geir:
> > Men generelt synes jeg nok at "barnesangene" til Barret passer bedre til
> den
> > typen musikk.
>
> Passer bedre til hva?
Passer bedre til psykedelia.
> I forhold til hva?
Altså i forhold til mer "jordnær" amerikansk folk/country.
Geir Hongrø