Når Hites' Trail of Cthulhu ikke har en "Men hva er nu egentlig
rollespill for noget?"-seksjon, men går rett på godsakene, er det ikke
fordi man vil virke avansert og elitistisk ellernoe. Denne tekstbiten,
gjerne med et litt pinlig spilleksempel stiftet på, har vært
obligatorisk i tiår, og gjerne et ekko av den jevne spiller eller
arrangørs famlende forsøk på å skrape sammen en slags fellesforståelse
om hva et rollespill er, før man kan begynne å snakke om alt det gøye.
Ur-D&D's løsning, hvor mesteparten av spillerseksjonen er en enkel "velg
ditt eget eventyr"-novelle, er fremdeles ikke overgått.
Trail har derimot oppdaget en annen fremgangsmåte: Den parasittiske. Med
andre ord: Instruer din leser til å gå og finne en annen rollespillbok,
finne det relevante avsnittet, og lese det.
Et tegn på et historisk metningspunkt? En litterær syklus fullført? Et
vindkast med en duft av Zen.
Add a comment to this post: http://imagonem.org/2010/12/09/jaertegn/#respond