--------------------------------------------------------------
Inge Knudsen <auto...@nospam.net> "Do you care if I care?"
Neurolinguistic Programmer, Department of Hackers and Slackers
Personal Homepage: file:///I|//knudsen/cgi-bin/me_myself&I.phy
--------------------------------------------------------------
Mener du at Juklerød-saken fremstår som forbilledlig? Det må være
temmelig vanskelig å argumentere mot "diagnosen" kverulant paranoia.
Selve argumentasjonen kan jo taes til inntekt for at "diagnosen" er
korrekt. For øvrig tror jeg ikke at det kan komme noe godt av å bruke
slike "diagnoser" om medmennesker. Du er kanskje av en annen oppfatning?
--
Hugo Berg Otterlei
| Mener du at Juklerød-saken fremstår som forbilledlig? Det må være
| temmelig vanskelig å argumentere mot "diagnosen" kverulant paranoia.
| Selve argumentasjonen kan jo taes til inntekt for at "diagnosen" er
| korrekt.
la meg gjette: du har aldri satt deg inn i kriteriene for denne
diagnosen, ikke sant?
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
whar, o whar has my little dawgie gwa-ane?
whar, o whar can he be-e?
> [Hugo Berg Otterlei]
>
> | Mener du at Juklerød-saken fremstår som forbilledlig? Det må være
> | temmelig vanskelig å argumentere mot "diagnosen" kverulant paranoia.
> | Selve argumentasjonen kan jo taes til inntekt for at "diagnosen" er
> | korrekt.
>
> la meg gjette: du har aldri satt deg inn i kriteriene for denne
> diagnosen, ikke sant?
Tja, var ikke Juklerød-saken et glitrende eksempel på det Hugo her nevner?
Diagnostiske kriterier eller ikke.
--
-------------------------------------------------------------------------
Ingar Holst
publisher materia sinica
www.holst.no
Fra en person som har jobbet med juklerødsaken: "Juklerød ble helt
klart feilaktig behandlet." Dette var en juridisk vurdering, men ble
tiet ihjel for det ville koste for mye å få saken skikkelig belyst.
For en menigmann er det helt opplagt at Juklerød er et offer.
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 95 21 52
> Fra en person som har jobbet med juklerødsaken: "Juklerød ble helt
> klart feilaktig behandlet." Dette var en juridisk vurdering, men ble
> tiet ihjel for det ville koste for mye å få saken skikkelig belyst.
>
> For en menigmann er det helt opplagt at Juklerød er et offer.
Se også:
http://www.holst.no/Ingar.Holst.Publishing.Co/JUKLEROED/forord1.html
> Fra en person som har jobbet med juklerødsaken: "Juklerød ble helt
> klart feilaktig behandlet." Dette var en juridisk vurdering, men ble
> tiet ihjel for det ville koste for mye å få saken skikkelig belyst.
OK, men det er bare en mening fra en enkelt person. jeg sier ikke at han
tar feil, men en rettskraftig dom med samme konklusjon ville vært noe helt
annet...
> For en menigmann er det helt opplagt at Juklerød er et offer.
Greit nok, men hvem var overgriperen? På meg virket det som om han ble
offer for sin egen selvrespekt.
--
Eirik M, the paranoid humanoid
Jeg har i det minste til en viss grad satt meg inn i hvilke symptomer
som er vanlige hos såkalte "paranoide". Hva er forresten poenget ditt?
Med din faglige bakgrunn har du en særlig "plikt" til å diskutere temaet
på en saklig og konstruktiv måte. Du kan jo starte med å påpeke hva som
var galt med min betraktning [som for øvrig ikke er spesielt original]?
Noen relevante pekere:
http://my.webmd.com/content/asset/adam_disease_paranoia
http://www2.legeforeningen.no/tsweb/199717/leder3.html ("Ein medisinsk
sjukdomsdiagnose er eit både - og. Han er både deskriptiv og normativ,
både objektiv og argumentativ. At Arnold Juklerød blei omtalt som
paranoid, var både ein måte å beskrive åtferda hans på, og eit argument
mot denne åtferda."
--
Hugo Berg Otterlei
Akkurat... Det visste jeg ikke. Lykke til!
Greitt nok. Og til og med var det en muntlig uttalelse uten konsekvenser.
>
>
> > For en menigmann er det helt opplagt at Juklerød er et offer.
>
> Greit nok, men hvem var overgriperen? På meg virket det som om han ble
> offer for sin egen selvrespekt.
Overgriperen? Norsk psykiatri.
>> OK, men det er bare en mening fra en enkelt person. jeg sier ikke at
>> han tar feil, men en rettskraftig dom med samme konklusjon ville vært
>> noe helt annet...
>
> Greitt nok. Og til og med var det en muntlig uttalelse uten
> konsekvenser.
Tenkte meg det, ja. Egentlig er slikt en j*vla uting, fagfolk bør enten
komme med uttalelser de må kunne svare på i ettertid eller holde kjeft.
(ekstrem spissformulering)
>> > For en menigmann er det helt opplagt at Juklerød er et offer.
>>
>> Greit nok, men hvem var overgriperen? På meg virket det som om han ble
>> offer for sin egen selvrespekt.
>
> Overgriperen? Norsk psykiatri.
Joda, men jeg sitter likevel igjen med en følelse av at Juklerød klarte å
få frem det verste i både systemet og folkene i det. Neppe med vilje, men
dog...
Uansett, saken er vel ikke akkurat dagsaktuell lenger?
| Tja, var ikke Juklerød-saken et glitrende eksempel på det Hugo her
| nevner? Diagnostiske kriterier eller ikke.
ikke nødvendigvis. Juklerød-saken gikk det prestisje i, men det er
fullt mulig å gå gjennom de diagnostiske krteriene (297.8 i ICD, F22.8 i
DSM, mener jeg). her jeg er akkurat nå har jeg ikke bøkene foran meg,
men såvidt jeg husker er det mye mer enn generell kranglevorenhet som må
til for å falle inn under diagnosen, bl.a. må det vel også være klare
vrangforestillinger, hallusinasjoner og annet snacks.
et problem med Juklerød-saken i forhold til den internasjonale
litteraturen er at nordmenn generelt har tradisjon for å tolerere
kranglefanter mer enn i mange andre land. i land utenfor Norge regnes
paranoia kverulans som en mer alvorlig sykdom enn det som er tilfelle
her til lands.
Arnold Juklerøds sønn skrev bl.a. dette i Dagbladet 24/4 1996:
· · Jeg vil sterkt presisere at det slett ikke bare var hans
måte å behandle skolesaken på som gjorde dette skritt
nødvendig. Andre forhold er av så personlig karakter at de
ikke hører hjemme i et avisinnlegg, som for eksempel de
betingelsene han satte for at vi skulle få flytte inn til
ham i huset igjen.
· · Angående innleggelsen i 1974, er det blitt hevdet i
avisinnlegg at min far aldri viste voldelige tendenser, og
til det har jeg følgende kommentar: Psykisk terror må i
høyeste grad karakteriseres som vold, og vi i den nærmeste
familie, våre naboer og en rekke andre fikk erfare dette i
form av kilovis med brev fylt av hat, bibelske lignelser og
direkte trusler.
(innlegget kan man få ved å henvende seg til Dagbladets tekstarkiv. jeg
har ikke bedt om tillatelse fra Dagbladet til å gjengi hele innlegget.)
dette, og andre ting som står i samme innlegg tyder også på at det ikke
er urimelig å anta at Juklerød faktisk hadde en psykotisk episode.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
v1.2a s+r>d TW# 6/0/pw tG 0? 0 DSotM 3 0 99.1% <28apr0>
| Jeg har i det minste til en viss grad satt meg inn i hvilke symptomer
| som er vanlige hos såkalte "paranoide". Hva er forresten poenget ditt?
at du slenger ut friskmeldinger litt vel lettvint?
| Med din faglige bakgrunn har du en særlig "plikt" til å diskutere temaet
| på en saklig og konstruktiv måte. Du kan jo starte med å påpeke hva som
| var galt med min betraktning [som for øvrig ikke er spesielt original]?
ja, er det en betraktning du kommer med? jeg synes det du kommer med er
en temmelig lettvint påstand.
| Noen relevante pekere:
|
| http://my.webmd.com/content/asset/adam_disease_paranoia
dette er ei nokså overfladisk oppsummering. jeg har forsøkt å finne
selve diagnosiekriteriene, men det jeg finner er indekser. det skal
uansett mer til enn dette for å få en slik diagnose.
| http://www2.legeforeningen.no/tsweb/199717/leder3.html ("Ein medisinsk
| sjukdomsdiagnose er eit både - og. Han er både deskriptiv og normativ,
| både objektiv og argumentativ. At Arnold Juklerød blei omtalt som
| paranoid, var både ein måte å beskrive åtferda hans på, og eit
| argument mot denne åtferda."
det Nessa skriver her, er at det implisitt i paranoia-diagnosen ligger
en påstand om at det å være paranoid ikke er bra. det betyr ikke noe
annet og slett ikke det du antyder.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
romani ite domum
| Fra en person som har jobbet med juklerødsaken: "Juklerød ble helt
| klart feilaktig behandlet."
det er jeg enig i. det behøver ikke på noen måte bety noe annet enn at
han burde ha fått ei annen behandling enn det han fikk.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
evigvarende. det er lenge, det.
skulle ønske det var meg.
> Arnold Juklerøds sønn skrev bl.a. dette i Dagbladet 24/4 1996:
>
> · · Jeg vil sterkt presisere at det slett ikke bare var hans
> måte å behandle skolesaken på som gjorde dette skritt
> nødvendig. Andre forhold er av så personlig karakter at de
> ikke hører hjemme i et avisinnlegg, som for eksempel de
> betingelsene han satte for at vi skulle få flytte inn til
> ham i huset igjen.
>
> · · Angående innleggelsen i 1974, er det blitt hevdet i
> avisinnlegg at min far aldri viste voldelige tendenser, og
> til det har jeg følgende kommentar: Psykisk terror må i
> høyeste grad karakteriseres som vold, og vi i den nærmeste
> familie, våre naboer og en rekke andre fikk erfare dette i
> form av kilovis med brev fylt av hat, bibelske lignelser og
> direkte trusler.
>
> (innlegget kan man få ved å henvende seg til Dagbladets tekstarkiv. jeg
> har ikke bedt om tillatelse fra Dagbladet til å gjengi hele innlegget.)
>
> dette, og andre ting som står i samme innlegg tyder også på at det ikke
> er urimelig å anta at Juklerød faktisk hadde en psykotisk episode.
La meg sitere fra mitt eget forord:
"Arnold Juklerød giftet seg i 1946, men ekteskapet ble snart preget av konflikter.
På dette punktet skiller dessverre ikke Arnold Juklerøds ekteskap seg fra resten av
de norske ekteskap som går over styr. Det er åpenbart at Arnold Juklerøds opptreden
overfor sin kone tidvis fortjener karakteristikken urimelig. Også her er han
dessverre i meget godt selskap. Vis meg den mann som stillet overfor sammenbrudd i
sitt ekteskap opptrer rimelig!"
Jeg tror Juklerød oppførte seg slik flertallet av norske menn oppfører seg under et
samlivsbrudd. Dessverre.
> Jeg tror Juklerød oppførte seg slik flertallet av norske menn oppfører
> seg under et samlivsbrudd. Dessverre.
Det er jo en ting, men når sønnen skriver:
> Psykisk terror må i
> høyeste grad karakteriseres som vold, og vi i den nærmeste
> familie, våre naboer og en rekke andre fikk erfare dette i
> form av kilovis med brev fylt av hat, bibelske lignelser og
> direkte trusler.
tyder vel det på at dette var mer enn "vanlig" oppførsel ved et
samlivsbrudd. Men en kan vel regne sønnen som upartisk i denne saken, er
det andre som vitner om denne "terroren" mot familie og naboer?
| Jeg tror Juklerød oppførte seg slik flertallet av norske menn oppfører
| seg under et samlivsbrudd. Dessverre.
hvis det sønnen hans skriver er riktig, tar du feil.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
se, der hoppar min kenguru.
Jeg har verken friskemeldt eller sykemeldt Juklerød. På den annen side
tipper jeg at _hvis_ jeg noensinne hadde møtt Juklerød, så ville jeg
kommet til at han stort sett var ved sine fulle fem.
> | Med din faglige bakgrunn har du en særlig "plikt" til å diskutere temaet
> | på en saklig og konstruktiv måte. Du kan jo starte med å påpeke hva som
> | var galt med min betraktning [som for øvrig ikke er spesielt original]?
>
> ja, er det en betraktning du kommer med? jeg synes det du kommer med er
> en temmelig lettvint påstand.
>
Hallo? Har du hangup på et eller annet siden du leser postingen min så
skjevt? Poenget mitt kan også formuleres slik: Når psykiatriske
pasienter har protestert mot psykiatrien og psykiatriens
diagnostisering, så har protesten i en del tilfeller blitt ansett for å
være et tegn på sinnsykdom. Dette er du vel enig i? Diagnosen paranoid
kverulant er en _perfekt_ diagnose hvis målet er å sette en negativ
merkelapp på en kranglete og opprørsk pasient. Jeg kan i alle tilfelle
ikke forstå hvordan en slik diagnose kan føre noe godt med seg. Kan du?
Se også
http://web.hist.uib.no/delfag-h99/donnestad/hoveddel3n-naturvitenskapeligpsykiatri.htm
("Det eneste som kan være værdt å nevne er at den utbygde diagnostikken
kombinert med legenes autoritet vanskeliggjorde at pasienten selv kunne
kritisere sinnsykebehandlingen. Slikt ble enkelt avskrevet som utslag av
sykdommen (Bøe 1994, s. 68ff). Fra vår egen nære fortid kan vi, for å
sette det hele litt på spissen, bruke som eksempel diagnostiseringen av
en motvillig Arnold Juklerød som paranoid og kverulant."
>
>
> | http://www2.legeforeningen.no/tsweb/199717/leder3.html ("Ein medisinsk
> | sjukdomsdiagnose er eit både - og. Han er både deskriptiv og normativ,
> | både objektiv og argumentativ. At Arnold Juklerød blei omtalt som
> | paranoid, var både ein måte å beskrive åtferda hans på, og eit
> | argument mot denne åtferda."
>
> det Nessa skriver her, er at det implisitt i paranoia-diagnosen ligger
> en påstand om at det å være paranoid ikke er bra. det betyr ikke noe
> annet og slett ikke det du antyder.
>
>
Jeg tror ikke du forstår Nessas poeng, heller. Nessas poeng synes å være
at diagnosene er:
- et forsøk på _beskrive_ virkeligheten, _og_
- et forsøk på å _endre_ virkeligheten.
--
Hugo Berg Otterlei
Ikke det at jeg har møtt ham, men en fyr som bor i telt utenfor
sinnsykehuset i årevis kan umulig være ved sine fulle fem.
> Det er jo en ting, men når sønnen skriver:
>
> > Psykisk terror må i
> > høyeste grad karakteriseres som vold, og vi i den nærmeste
> > familie, våre naboer og en rekke andre fikk erfare dette i
> > form av kilovis med brev fylt av hat, bibelske lignelser og
> > direkte trusler.
>
> tyder vel det på at dette var mer enn "vanlig" oppførsel ved et
> samlivsbrudd. Men en kan vel regne sønnen som upartisk i denne saken, er
> det andre som vitner om denne "terroren" mot familie og naboer?
Hvordan oppfører menn seg under et samlivsbrudd? Noen som har tall som kan
illustrere dette? Mitt inntrykk er at det jevnt over kan gå temmelig hårdt
for seg. Jeg sitter jo her og redigerer Juklerøds journaler, og det er ikke
få gloser jeg må redigere vekk for å forhindre at de debuterer som nyord i
norsk. Likevel, et samlivsbrudd er så fundamentalt og totalt i sitt omfang
at selv den sterkeste vil kunne gå i oppløsning. Det er slik jeg oppfatter
Arnold Juklerød i denne perioden av livet hans - verden gikk i oppløsning
for ham for et avgrenset tidsrom. Juklerøds karriere på Gaustad burde aldri
ha fått det forløp den fikk, og den største feilen begikk nok legene som
diagnostiserte ham. De kunne ha skrevet helt andre ting i journalene. De
kunne ha unngått denne type diagnostisering og de kunne ha unngått å
dybdeintervjue personer i hans nærmiljø mot løfte om taushet. Det var
prinsipielt helt på trynet. Hvis noen sklir på isen og brekker et ben, da
konsentrerer helsevesenet seg om å skjøte bruddet og å lege såret, de
oppsøker ikke ektefelle og naboer for å få klarhet i de eventuelle
personmotsetningene som førte til at fortauet ikke var blitt strødd. Det er
her psykiatrien har adskilt seg fra andre medisinske disipliner. Og det er i
det å ha gjort noe for å endre de verste utvekstene i denne disiplinen at
Juklerød-saken bør sees. Slikt sett er Juklerøds bidrag stort, selv om han
nok gjennomgikk en livskrise da ekteskapet hans gikk i oppløsning.
> | Jeg tror Juklerød oppførte seg slik flertallet av norske menn oppfører
> | seg under et samlivsbrudd. Dessverre.
>
> hvis det sønnen hans skriver er riktig, tar du feil.
Tja....
> > Jeg har verken friskemeldt eller sykemeldt Juklerød. På den annen side
> > tipper jeg at _hvis_ jeg noensinne hadde møtt Juklerød, så ville jeg
> > kommet til at han stort sett var ved sine fulle fem.
>
> Ikke det at jeg har møtt ham, men en fyr som bor i telt utenfor
> sinnsykehuset i årevis kan umulig være ved sine fulle fem.
Jeg kjente ham gjennom en periode på flere år. Jeg har nedtegnet min oppfattelse
av hans sjelelige helse i forordet mitt - les det.
> Ikke det at jeg har møtt ham, men en fyr som bor i telt utenfor
> sinnsykehuset i årevis kan umulig være ved sine fulle fem.
Før du uttaler deg bør du kanskje finne ut hvorfor han bodde i
vestibylen, telt og tilslutt i brakke på\ved Gaustad sykehus.
--
Jorunn
| Hallo? Har du hangup på et eller annet siden du leser postingen min så
| skjevt? Poenget mitt kan også formuleres slik: Når psykiatriske
| pasienter har protestert mot psykiatrien og psykiatriens
| diagnostisering, så har protesten i en del tilfeller blitt ansett for
| å være et tegn på sinnsykdom. Dette er du vel enig i?
det er mulig, men i så fall følger ikke psykiatrene sine egne regler.
det medisinske ordet for sinnsykdom er psykose. for å kunne bli
diagnostisert som psykotisk må en pasient hallusinere og ha
vrangforestillinger. det viktigste er at pasienten hallusinerer. å
begrunne en diagnose som psykotisk ved å henvise til at pasienten
protesterer mot sin egen diagnose er i beste fall flåsete. det skal
_adskillig_ mer til. en pasient som diagnostiserers med paranoia
kverulans er først og fremst psykotisk. kveruleringen skal bare brukes
for å bestmme hvilken type paranoia det er snakk om, ikke for å begrunne
noen hoveddiagnose. kverulering aleine er ikke på noen måte nok til å
diagnositesere paranoia kverulans, nesten uansett hvor agressiv eller
monoman pasienten er.
| Diagnosen paranoid kverulant er en _perfekt_ diagnose hvis målet er å
| sette en negativ merkelapp på en kranglete og opprørsk pasient.
jada, men å bruke en slik diagnose forutsetter at samtlige av de som er
involvert i behandling av pasienten enten mangler samvittighet eller
kompetanse i psykiatri. mener du at det er rimelig å anta at ingen av
de ansatte på Gaustad vet noe om hvordan psykiatrisk diagnostisering
skal foregå, eller at de som vet noe om det, gir blaffen? det er det du
insinuerer.
| Jeg kan i alle tilfelle ikke forstå hvordan en slik diagnose kan føre
| noe godt med seg. Kan du?
i prinsippet skal den si noe om hvordan pasienten bør behandles.
| ("Det eneste som kan være værdt å nevne er at den utbygde
| diagnostikken kombinert med legenes autoritet vanskeliggjorde at
| pasienten selv kunne kritisere sinnsykebehandlingen. Slikt ble enkelt
| avskrevet som utslag av sykdommen (Bøe 1994, s. 68ff). Fra vår egen
| nære fortid kan vi, for å sette det hele litt på spissen, bruke som
| eksempel diagnostiseringen av en motvillig Arnold Juklerød som
| paranoid og kverulant."
jeg savner en refleksjon rundt hvordan diagnistisering faktisk skal
foregå her.
| Jeg tror ikke du forstår Nessas poeng, heller. Nessas poeng synes å være
| at diagnosene er:
|
| - et forsøk på _beskrive_ virkeligheten, _og_
| - et forsøk på å _endre_ virkeligheten.
hvis man synes at noe ikke er bra, og er i en slik situasjon at en anser
at en kan gjøre noe med det, så er det vanlig i hvert fall her i Vesten
å anta at en skal gjøre noe med det. en diagnose endrer ikke noenting
uten videre.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
| Ikke det at jeg har møtt ham, men en fyr som bor i telt utenfor
| sinnsykehuset i årevis kan umulig være ved sine fulle fem.
folk gjør nå så mye rart. mennesker som anses å være ved sine fulle fem
gjør rarere ting enn dette.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
> De kunne ha unngått denne type diagnostisering og de kunne ha unngått å
> dybdeintervjue personer i hans nærmiljø mot løfte om taushet. Det var
> prinsipielt helt på trynet. Hvis noen sklir på isen og brekker et ben,
> da konsentrerer helsevesenet seg om å skjøte bruddet og å lege såret,
> de oppsøker ikke ektefelle og naboer for å få klarhet i de eventuelle
> personmotsetningene som førte til at fortauet ikke var blitt strødd.
Men er det ikke en prinsipiell forskjell mellom diagnose av kropp og sinn?
Et benbrudd kan detekteres enkelt med røgnten, kan en diagnostisere et
"sykt sinn" like enkelt? Kan en se et menneskes sinnstilstand isolert fra
det samfunnet en befinner seg i?
Og hvis en ser tegn på sinnsykdom, har en da ikke en plikt til å se etter
de underliggende årsakene? Det blir jo som å ikke lete etter tegn på
benskjørhet når en person brekker lårhalsen av et nys...
> Det er her psykiatrien har adskilt seg fra andre medisinske disipliner.
Psykiatrien er vel en av de skitneste medisinske grenene, rett og slett
fordi vi ikke har fillepeiling på hvordan hjernen _egentlig_ fungerer.
Kanskje ikke så ulik fortidens rasehygiene kontra dagens genetikk?
> Og det er i det å ha gjort noe for å endre de verste utvekstene i denne
> disiplinen at Juklerød-saken bør sees. Slikt sett er Juklerøds bidrag
> stort, selv om han nok gjennomgikk en livskrise da ekteskapet hans gikk
> i oppløsning.
Jeg skal være enig i at saken har belyst en maktarroganse i psykiatrien,
men jeg ser mest på hva Juklerød gjorde. Problemet med sirkulær
argumentasjon er tatt opp, en hver som motsetter seg en "kverulant"diagnose
kan jo karakteriseres som en ... ja, nettopp. En kverulant.
Men likevel, å legge seg demonstrativt i telt foran en mentalinstitusjon.
Er nå det en god måte å bevise at en ikke er syk på? På meg virker det som
martyrfakter.
| Hallo? Har du hangup på et eller annet siden du leser postingen min så
| skjevt? Poenget mitt kan også formuleres slik: Når psykiatriske
| pasienter har protestert mot psykiatrien og psykiatriens
| diagnostisering, så har protesten i en del tilfeller blitt ansett for
| å være et tegn på sinnsykdom. Dette er du vel enig i?
det er mulig, men i så fall følger ikke psykiatrene sine egne regler.
det medisinske ordet for sinnsykdom er psykose. for å kunne bli
diagnostisert som psykotisk må en pasient hallusinere og ha
vrangforestillinger. det viktigste er at pasienten hallusinerer. å
begrunne en diagnose som psykotisk ved å henvise til at pasienten
protesterer mot sin egen diagnose er i beste fall flåsete. det skal
_adskillig_ mer til. en pasient som diagnostiserers med paranoia
kverulans er først og fremst psykotisk. kveruleringen skal bare brukes
for å bestmme hvilken type paranoia det er snakk om, ikke for å begrunne
noen hoveddiagnose. kverulering aleine er ikke på noen måte nok til å
diagnositesere paranoia kverulans, uansett hvor agressiv eller monoman
pasienten er.
| Diagnosen paranoid kverulant er en _perfekt_ diagnose hvis målet er å
| sette en negativ merkelapp på en kranglete og opprørsk pasient.
jada, men å bruke en slik diagnose forutsetter at samtlige av de som er
involvert i behandling av pasienten enten mangler samvittighet eller
kompetanse i psykiatri. mener du at det er rimelig å anta at ingen av
de ansatte på Gaustad vet noe om hvordan psykiatrisk diagnostisering
skal foregå, eller at de som vet noe om det, gir blaffen? det er det du
insinuerer.
| Jeg kan i alle tilfelle ikke forstå hvordan en slik diagnose kan føre
| noe godt med seg. Kan du?
i prinsippet skal den si noe om hvordan pasienten bør behandles.
| ("Det eneste som kan være værdt å nevne er at den utbygde
| diagnostikken kombinert med legenes autoritet vanskeliggjorde at
| pasienten selv kunne kritisere sinnsykebehandlingen. Slikt ble enkelt
| avskrevet som utslag av sykdommen (Bøe 1994, s. 68ff). Fra vår egen
| nære fortid kan vi, for å sette det hele litt på spissen, bruke som
| eksempel diagnostiseringen av en motvillig Arnold Juklerød som
| paranoid og kverulant."
jeg savner en refleksjon rundt hvordan diagnistisering faktisk skal
foregå her.
| Jeg tror ikke du forstår Nessas poeng, heller. Nessas poeng synes å være
| at diagnosene er:
|
| - et forsøk på _beskrive_ virkeligheten, _og_
| - et forsøk på å _endre_ virkeligheten.
hvis man synes at noe ikke er bra, og er i en slik situasjon at en anser
at en kan gjøre noe med det, så er det vanlig i hvert fall her i Vesten
å anta at en skal gjøre noe med det. en diagnose endrer ikke noenting
uten videre.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
> folk gjør nå så mye rart. mennesker som anses å være ved sine fulle fem
> gjør rarere ting enn dette.
Forskjellen på "sprø" og "eksentrisk" er vel et par millioner i formue?
> Ingar Holst <in...@holst.no> wrote in news:3C2E623B...@holst.no:
>
> > De kunne ha unngått denne type diagnostisering og de kunne ha unngått å
> > dybdeintervjue personer i hans nærmiljø mot løfte om taushet. Det var
> > prinsipielt helt på trynet. Hvis noen sklir på isen og brekker et ben,
> > da konsentrerer helsevesenet seg om å skjøte bruddet og å lege såret,
> > de oppsøker ikke ektefelle og naboer for å få klarhet i de eventuelle
> > personmotsetningene som førte til at fortauet ikke var blitt strødd.
>
> Men er det ikke en prinsipiell forskjell mellom diagnose av kropp og sinn?
Jo.
> Et benbrudd kan detekteres enkelt med røgnten, kan en diagnostisere et
> "sykt sinn" like enkelt? Kan en se et menneskes sinnstilstand isolert fra
> det samfunnet en befinner seg i?
Det er et helt annet spørsmål som bør besvares før man går videre i dette du
tar opp her, og det er spørsmålet om hvorvidt sinnet eksisterer. Jeg tror det
ikke gjør det og at psykiatri med fordel helt kan erstattes av nevrologi. Da
blir menneskelig adferd i relasjon til samfunnet et spørsmål om på den ene
siden hvorvidt samfunnet er hensiktsmessig organisert og på den annen side om
hvorvidt menneskelig reaksjon på samfunnet er hensiktsmessig. I tilfellet
Juklerød var samfunnet åpenbart mindre hensiktsmessig organisert og jeg er
tilbøyelig til å mene at store dele av AJs reaksjon på dette var hensiktsmessig
ut fra de forutsetninger han hadde. Heri gjør jeg et unntak for hans verste
verbale eksesser under sitt samlivsbrudd.
> Og hvis en ser tegn på sinnsykdom, har en da ikke en plikt til å se etter
> de underliggende årsakene? Det blir jo som å ikke lete etter tegn på
> benskjørhet når en person brekker lårhalsen av et nys...
Spørsmålet om hvorvidt sinnet finnes bør besvares før man kan begynne å drøfte
behandling av sinnssykdommer. Den historiske utviklingen av synet på epilepsi
gjennom de siste hundre år på den ene side og utviklingen av den medikamentelle
behandlingen av schizofreni gjennom de siste tredve år på den annen side
illustrerer hvordan det faglige grunnlaget for psykiatrien stadig må avskjæres.
Vi har med å gjøre nevrologisk patologi og menneskelig adferd. Sinnet finnes
antageligvis ikke.
> Men likevel, å legge seg demonstrativt i telt foran en mentalinstitusjon.
> Er nå det en god måte å bevise at en ikke er syk på? På meg virker det som
> martyrfakter.
Jojo, men AJ var jo en martyr. Han kunne ikke som beskjedent skolert vende
tilbake til et gjennomskinnelig og enkelt lokalsamfunn med de diagnoser som var
tilstått ham. Han hadde det slik han så det få valg.
Det er ingen grunn som er god nok til å bo der i årevis.
> Det er et helt annet spørsmål som bør besvares før man går videre i
> dette du tar opp her, og det er spørsmålet om hvorvidt sinnet
> eksisterer. Jeg tror det ikke gjør det og at psykiatri med fordel helt
> kan erstattes av nevrologi.
Dette er nok et spørsmål vi ikke kommer til å få et godt svar på her og nå.
Jeg tror ikke på noen magisk eller evigvarende sjel, men ser ikke noe galt
i begrepet "sinn". Spørsmålet er vel hva det vi kaller sinn egentlig er,
ikke hvorvidt det er.
At fysiologi er en stor del av menneskets adferd tviler jeg ikke på, men
jeg ser på nevrologi som litt mer "hardware" orientert. Og "sinnet" er
etter kanskje resultatet av hardware og programvare...
> Da blir menneskelig adferd i relasjon til
> samfunnet et spørsmål om på den ene siden hvorvidt samfunnet er
> hensiktsmessig organisert og på den annen side om hvorvidt menneskelig
> reaksjon på samfunnet er hensiktsmessig.
Det er kanskje en grei måte å se det på, ja. Men så er det å avgjøre hvem
som har "rett". Noen mener at den menenskelige reaksjonen alltid er rett,
og at samfunnet må tilpasse seg den. Andre mener (kanskje litt kynisk) at
ingen enkeltperson har rett til å kreve at alle andre skal endre seg, altså
at alle enkeltindivider må rette seg etter samfunnet. Sannheten ligger vel
et sted i midten...
> Jojo, men AJ var jo en martyr. Han kunne ikke som beskjedent skolert
> vende tilbake til et gjennomskinnelig og enkelt lokalsamfunn med de
> diagnoser som var tilstått ham. Han hadde det slik han så det få valg.
Der er du kanskje inne på sakens kjerne. "Slik han så det"...
Vi handler alle ut i fra de forutsetningene vi ser. Spørsmålet blir jo da
hvem som skal bestemme hvorvidt personens oppfatning er "riktig" eller
"gal".
>...men jeg synes ærlig talt Arild Karlsen bør fratas lisensen nå. Han
>lider av samme diagnose som Juklerød led av da han nektet å forlate
>Gaustad, han er MANISK (OG PANISK) KVERULANT. Det verste (og tristeste)
>er når de ikke forstår det selv... Kan velferdssamfunnet snart grep...?
Hei Inge Knutsen!
Du har gjort deg til ekspert på kverulantisme.
Hvem tror du har skrevet følgende:
>Gode Arvild Kirkevik. Eg veit ikkje om du skriv so mykje fordi du vert
>seksuelt tilfredsstilt av det.
Du må gjerne gjøre deg selv til rompedilter i særklasse, men prøv
først å forklare oss hva du mener med følgende setning: "Kan
velferdssamfunnet snart grep...?"
Man lider forresten vanligvis ikke av en diagnose, men av en sykdom. I
Juklerøds tilfelle var hans "sinnssykdom" visstnok symptomfri. (Jeg
refererer til psykiaterne Hornemann og Madland som presterte å skrive
at Arnold Juklerød kanskje var symptomfri sinnssyk).
Psykiatrien trenger ikke slike opplærte lakeier som deg for å kunne
fortsette å hersje med folk. Du vil trolig selv betraktes som en
person som har tatt et psykiatrisk språkkurs. Hvor har du vært
innlagt? (Vennligst ikke lyv! Det er nemlig mange som vet hvem Inge
Knutsen er.)
--
Arild Karlsen
http://home.no.net/gladmann/index.htm
> Dette er nok et spørsmål vi ikke kommer til å få et godt svar på her og nå.
> Jeg tror ikke på noen magisk eller evigvarende sjel, men ser ikke noe galt
> i begrepet "sinn". Spørsmålet er vel hva det vi kaller sinn egentlig er,
> ikke hvorvidt det er.
> At fysiologi er en stor del av menneskets adferd tviler jeg ikke på, men
> jeg ser på nevrologi som litt mer "hardware" orientert. Og "sinnet" er
> etter kanskje resultatet av hardware og programvare...
Og det er nettopp av denne grunn av det blir veldig vanskelig å anvende
sykdomsbegrepet på sinnet. Hvis sinnet settes lik menneskelig software, da blir
det en grei konvensjon for bruken av ordet "sinn", men vil igjen gjøre det
vanskelig å koble noen patologisk etiologi til sinnet, og uten noen patologisk
etiologi tror jeg det kan være vanskelig å opprettholde forestillingen om
muligheten for eksistensen av "sykdom" og da forsvinner forutsetningen for
bruken av ordet "diagnose" i den betydningen av disse ordene som de hittil har
hatt innen medisinen. For meg blir det meningsløst å snakke om at sinnet kan
være sykt, like meningsløst som å snakke om at ens verdier, motiver,
erfaringer, traumer eller gleder kan være sykt. Det må i så fall bli sykt i
anførselstegn, på samme måte som man kan si at visse former for kunst,
litteratur eller musikk er "sykt", men dette er et annet og et popularisert
sykdomsbegrep som ikke er identisk med det medisinske, som baserer seg på
forekomsten av en patologisk etiologi. Mitt utgangspunkt er at uten noen
patologisk etiologi kan man ikke snakke om sykdom.
> > Da blir menneskelig adferd i relasjon til
> > samfunnet et spørsmål om på den ene siden hvorvidt samfunnet er
> > hensiktsmessig organisert og på den annen side om hvorvidt menneskelig
> > reaksjon på samfunnet er hensiktsmessig.
>
> Det er kanskje en grei måte å se det på, ja. Men så er det å avgjøre hvem
> som har "rett". Noen mener at den menenskelige reaksjonen alltid er rett,
> og at samfunnet må tilpasse seg den.
Det mener jeg ikke. Mange klassiske og typiske menneskelige reaksjonsmønstre er
åpenbart mindre hensiktsmessige. Uten at disse dermed er syke. Ett eksempel er
mannens trang til å spre sitt arvestoff ved enhver fordømt anledning. Dette er
åpenbart en svært lite hensiktsmessig adferd i en verden med seks milliarder
mennesker.
> > Jojo, men AJ var jo en martyr. Han kunne ikke som beskjedent skolert
> > vende tilbake til et gjennomskinnelig og enkelt lokalsamfunn med de
> > diagnoser som var tilstått ham. Han hadde det slik han så det få valg.
>
> Der er du kanskje inne på sakens kjerne. "Slik han så det"...
> Vi handler alle ut i fra de forutsetningene vi ser. Spørsmålet blir jo da
> hvem som skal bestemme hvorvidt personens oppfatning er "riktig" eller
> "gal".
I tilfellet AJ vil jeg vel justere denne skalaen betydelig i retning av å ta
hensyn til AJs forutsetninger.
Nåja, dette var i privat diskusjon, og vedkommende var ikke ute etter
noe som helst.
Eh, ja, når jeg ser innlegget mitt i ettertid, står det jo ingenting
her. Men det var i en _juridisk_ kontekst, forresten, ikke medisinsk.
> Sinnet finnes
> antageligvis ikke.
Snakk for deg selv! :b
--
Sturle Fladmark
There's a fine line between fishing
and just standing on the shore like an idiot.
| Men er det ikke en prinsipiell forskjell mellom diagnose av kropp og
| sinn?
sinnet finnes ikke. man kan ikke diagnostisere noe som ikke finnes.
man kan trekke konklusjoner på bakgrunn av observert adferd og hvordan
andre mennesker med tilsvarende adferd har reagert i forhold til
forskjellige måter å endre omgivelsene på.
| Et benbrudd kan detekteres enkelt med røgnten, kan en diagnostisere et
| "sykt sinn" like enkelt?
hvis jeg prøver å skjære gjennom språkbruken din og være litt velvillig:
ja, det finnes måter å arrangere omgivelsene på slik at mennesker som
oppfører seg slik at psykiatre diagnostiserer dem som psykotiske,
begynner å oppføre seg på andre og presumptivt bedre måter.
| Kan en se et menneskes sinnstilstand isolert fra det samfunnet en
| befinner seg i?
nei, naturligvis ikke. det tas vanligvis for gitt at folk ønsker å ha
det bra på måter som regnes som rimelige å ha det bra på, dvs. at folk
kan formulere sånn omtrent hvordan de vil ha det, og at de bruker
rimelige midler for å oppnå dette. en blir ikke regnet for psykotisk
fordi at man ønsker å leve som munk i Tibet og faktisk drar hen og gjør
det, men man kan risikere å bli regnet som psykotisk hvis man forteller
at en liten grønn mann som bor i radiatoren og kommer ut hver
ettermiddag, har sagt at man skal bli munk i Tibet, og man så begynner å
gå dit.
| Psykiatrien er vel en av de skitneste medisinske grenene, rett og slett
| fordi vi ikke har fillepeiling på hvordan hjernen _egentlig_ fungerer.
| Kanskje ikke så ulik fortidens rasehygiene kontra dagens genetikk?
man trenger ikke kunne noe om hvordan hjernen fungerer for å kunne drive
god psykiatri. man trenger å vite noe om hvordan omgivelsene fungerer
på pasienten. dersom det er noe galt med hjernen, trenger man en
spesialist på hjernesykdommer, ikke en psykiater.
| Jeg skal være enig i at saken har belyst en maktarroganse i
| psykiatrien,
det tror jeg nok stemmer, ja.
| men jeg ser mest på hva Juklerød gjorde. Problemet med sirkulær
| argumentasjon er tatt opp, en hver som motsetter seg en
| "kverulant"diagnose kan jo karakteriseres som en ... ja, nettopp. En
| kverulant.
nei, det kan det ikke, og det er noe av det mest frustrerende ved denne
diskusjonen. psykiatre er, i hvert fall i prinsippet, ikke mennesker
som stempler noen som sinnsyk fordi de er kranglevorne. det skal
adskillig mer til enn det.
| Men likevel, å legge seg demonstrativt i telt foran en mentalinstitusjon.
| Er nå det en god måte å bevise at en ikke er syk på? På meg virker det som
| martyrfakter.
Juklerød kom fra en landsdel hvor det å ha en psykiatrisk diagnose er et
sosialt selvmord.
man kan kanskje argumentere med at Juklerød heller enn å campe utenfor
Gaustad, oppmuntret av venner som hadde forskjellige horn i sida til
psykiatrien, heller burde ha lært seg å kaste det av seg og komme
tilbake til samfunnet igjen. Men det var nå tydeligvis valget hans.
han hadde kanskje ikke noe å gå tilbake til?
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
en definisjon definerer det essensielle,
og det er hvordan en oppfatter det fysiske. jl '96
Vi har en statsminister som hevder at en ånd materialiserte sædceller
i en jomfru som dermed nedkom med en slags martyrisk tryllekunsnter og
livsfilosof. Man kan godt ha vrangforestillinger bare mange nok har
dem.
> man kan kanskje argumentere med at Juklerød heller enn å campe utenfor
> Gaustad, oppmuntret av venner som hadde forskjellige horn i sida til
> psykiatrien, heller burde ha lært seg å kaste det av seg og komme
> tilbake til samfunnet igjen. Men det var nå tydeligvis valget hans.
> han hadde kanskje ikke noe å gå tilbake til?
Når man (personlig eller kollektivt) utsettes for noe en føler er
urett, reagerer man forskjellig. De aller fleste av oss lar det være
med det, men kan risikere å få nervøse reaksjoner (folkelig, ikke
psykiatrisk). Andre protesterer en del, men gir så opp. Noen gir seg
ikke så lett og tyr kanskje til sivil ulydighet. Noen ytterst få står
på hele livet. Juklerød tilhører den siste kategorien, men er i godt
selskap med endel andre som ikke er stemplet psykotisk. (Milorg under
krigen, "Nei til atomvåpen"-bestefaren på Karl Johan, Mor Teresa, ...
| Vi har en statsminister som hevder at en ånd materialiserte sædceller
| i en jomfru som dermed nedkom med en slags martyrisk tryllekunsnter og
| livsfilosof. Man kan godt ha vrangforestillinger bare mange nok har
| dem.
det stemmer, men det er faktisk forskjell mellom vrangforestillinger.
den type vrangforestillinger som er felles for kristne er ikke av det
slaget som er typisk for psykotikere.
| på hele livet. Juklerød tilhører den siste kategorien, men er i godt
| selskap med endel andre som ikke er stemplet psykotisk. (Milorg under
| krigen, "Nei til atomvåpen"-bestefaren på Karl Johan, Mor Teresa, ...
Ole Kopreitan er ikke psykotisk. det var ikke Mor Teresa heller. om
Juklerød var det, særlig rundt 1974, har jeg ikke forutsetning for å si
noe om, men det kan godt tenkes at han siden dengang ikke var mer enn en
mann som kjempet for det han trodde på med de midlene han mente å ha til
rådighet. jeg ville ikke campet utenfor Gaustad, men i de miljøene jeg
vanker er det ikke noe stigma i å ha en psykiatrisk diagnose.
herlighet, det ville vel gitt meg status, skulle jeg tro.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
v1.2a s+r>d TW# 6/0/pw tG 0? 0 DSotM 3 0 99.1% <28apr0>
Psykiatrien er antaglig den del av forvaltningen hvor flest maktovergrep
finner sted. Hvorfor tror jeg dette? Det er flere faktorer som trekker i
denne retningen, blant annet:
(a) omfanget av bruk av tvang er ekstremt stort i norsk psykiatri
(b) prosedyrene for bruk av tvang legger ikke opp til rettsikkerhet i
samme grad som prodedyrer for bruk av tvang andre steder i samfunnet
Jeg er overbevist om at psykiatrien ikke alltid følger "sine egne
regler". I hvilken grad psykiatrien fulgte sine egne regler i
Juklerød-saken er et vanskelig og omfattende spørsmål. Og dette
spørsmålet har jeg ikke svarene på. Et annet og vel så relevant og
viktig spørsmål er hvorvidt psykiatrien fulgte "regler" som er gode og
hensiktsmessige. Her har jeg gjort meg opp en mening. Psykiatrien kunne
og burde forholdt seg til Juklerød på en helt annen måte enn det som ble
gjort. De kunne blant annet unnlatt å skrive skjellsordet "kverulant"
inn i journalen.
> det medisinske ordet for sinnsykdom er psykose. for å kunne bli
> diagnostisert som psykotisk må en pasient hallusinere og ha
> vrangforestillinger. det viktigste er at pasienten hallusinerer. å
> begrunne en diagnose som psykotisk ved å henvise til at pasienten
> protesterer mot sin egen diagnose er i beste fall flåsete. det skal
> _adskillig_ mer til. en pasient som diagnostiserers med paranoia
> kverulans er først og fremst psykotisk. kveruleringen skal bare brukes
> for å bestmme hvilken type paranoia det er snakk om, ikke for å begrunne
> noen hoveddiagnose. kverulering aleine er ikke på noen måte nok til å
> diagnositesere paranoia kverulans, uansett hvor agressiv eller monoman
> pasienten er.
>
> | Diagnosen paranoid kverulant er en _perfekt_ diagnose hvis målet er å
> | sette en negativ merkelapp på en kranglete og opprørsk pasient.
>
> jada, men å bruke en slik diagnose forutsetter at samtlige av de som er
> involvert i behandling av pasienten enten mangler samvittighet eller
> kompetanse i psykiatri.
Dette er jeg ikke enig i. I så strengt hiarkiske system som på sykehus
er det langt på vei avgjørende hvordan enkelte "maktmennesker" forholder
seg til pasienten og til pasientens behandling. Det skal mye til å
opponere mot maktmenneskene. Dårlig samvittighet og viten om at faglige
feil blir begått er ikke alltid tilstrekkelige incitament til å ta opp
kampen mot et eller flere av disse maktmenneskene. Til dette kommer at
det skal _ekstremt_ mye til å forandre psykiatrien som fag og som
profesjon, jf. det jeg skriver ovenfor om at psykiatriens regler kanskje
ikke er hensiktsmessige. Hvem er villige til å ta opp denne ballen?
> mener du at det er rimelig å anta at ingen av
> de ansatte på Gaustad vet noe om hvordan psykiatrisk diagnostisering
> skal foregå, eller at de som vet noe om det, gir blaffen? det er det du
> insinuerer.
>
Se ovenfor.
> | Jeg kan i alle tilfelle ikke forstå hvordan en slik diagnose kan føre
> | noe godt med seg. Kan du?
>
> i prinsippet skal den si noe om hvordan pasienten bør behandles.
>
Dette kan du gjerne utdype.
>
> | Jeg tror ikke du forstår Nessas poeng, heller. Nessas poeng synes å være
> | at diagnosene er:
> |
> | - et forsøk på _beskrive_ virkeligheten, _og_
> | - et forsøk på å _endre_ virkeligheten.
>
> hvis man synes at noe ikke er bra, og er i en slik situasjon at en anser
> at en kan gjøre noe med det, så er det vanlig i hvert fall her i Vesten
> å anta at en skal gjøre noe med det. en diagnose endrer ikke noenting
> uten videre.
>
Siste setning i avsnittet ovenfor viser _klart_ at du ikke forstår
Nessas poeng. En diagnose _vil_ i seg selv endre noe..
--
Hugo Berg Otterlei
> Eller seile over Atlanterhavet i en kork av en balsabåt bare for å
> bevise hvilken veg strømmen går.
Eller traske på ski over polisen som om det ikke var kaldt nok her
hjemme.
--
Tor Iver Wilhelmsen <to...@chello.no>
This line intentionally left cluttered. dfgjksdfdghsdknfgsjksngskj
>[Jon Haugsand]
>
>| Vi har en statsminister som hevder at en ånd materialiserte sædceller
>| i en jomfru som dermed nedkom med en slags martyrisk tryllekunsnter og
>| livsfilosof. Man kan godt ha vrangforestillinger bare mange nok har
>| dem.
>
>det stemmer, men det er faktisk forskjell mellom vrangforestillinger.
>den type vrangforestillinger som er felles for kristne er ikke av det
>slaget som er typisk for psykotikere.
Jasså, du friskmelder Bondevik! Hva med Børge Brende da?
news:<9vnr2u02st1gn6jf8...@4ax.com>:
>Tormod Henriksen fra henholdsvis Kjemisk Institutt og
>Avdeling for
>Biofysikk ved UiO uttaler: tecnetium-99 i Nordsjøen bidrar
>med 8,5
>becquerel per kubikkmeter vann, mens den naturlige
>bakgrunnsstrålingen
>er 12 000 becquerel per kubikk. Mindre enn en promilles
>økning! Og dette
>hyler og skriker de om!
--
ingen
In science you dont have to be polite, you just got to be right.
> Eller seile over Atlanterhavet i en kork av en balsabåt bare for å
> bevise hvilken veg strømmen går.
Eller segle over Stillehavet i ditto for det same?
--
Morten
Newsarar mot X-No-Archive
> for å kunne bli diagnostisert som psykotisk må en pasient
> hallusinere og ha vrangforestillinger.
Nope. Du snakker her om "positive" symptomer. Det holder at
pasienten viser "negative" symptomer.
Marius
--
<URL: http://www.stud.ifi.uio.no/~mariube/>
Newsere mot X-No-Archive
| Nope. Du snakker her om "positive" symptomer. Det holder at
| pasienten viser "negative" symptomer.
mener du at det er praksis på norske psykiatriske institusjoner? har du
sett det skrevet noe sted?
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
| Jasså, du friskmelder Bondevik! Hva med Børge Brende da?
Børge Brende er en dust, men det er ikke noen psykiatrisk diagnose.
(det store problemet med Sellafield er forøvrig ikke hvor mye
radioaktivitet de slipper ut nå, men at det er veldig vanskelig å si noe
om hvordan utviklinga kommer til å bli framover. om Brende har fått med
seg det vet jeg ikke.)
> [Marius Bernklev]
>
> | Nope. Du snakker her om "positive" symptomer. Det holder at
> | pasienten viser "negative" symptomer.
>
> mener du at det er praksis på norske psykiatriske institusjoner?
Ja.
> har du sett det skrevet noe sted?
Jeg går i det minste på antipsykotika, og har en schizofrenidiagnose,
uten å ha vært videre plaget av hallusinasjoner eller
vrangforestillinger.
| Psykiatrien er antaglig den del av forvaltningen hvor flest maktovergrep
| finner sted. Hvorfor tror jeg dette? Det er flere faktorer som trekker i
| denne retningen, blant annet:
|
| (a) omfanget av bruk av tvang er ekstremt stort i norsk psykiatri
du har fått med deg at i Norge brukes tvangsinleggelser med pasientens
samtykke for å bli raskere innlagt i veldig stor grad, fordi
behandlingskøene her er så lange, og mye lenger enn i andre land?
| (b) prosedyrene for bruk av tvang legger ikke opp til rettsikkerhet i
| samme grad som prodedyrer for bruk av tvang andre steder i samfunnet
jeg har ikke greie på jus.
| Jeg er overbevist om at psykiatrien ikke alltid følger "sine egne
| regler".
bombe. jeg vet ikke om noen steder hvor reglene alltid blir fulgt.
| hensiktsmessige. Her har jeg gjort meg opp en mening. Psykiatrien
| kunne og burde forholdt seg til Juklerød på en helt annen måte enn det
| som ble gjort. De kunne blant annet unnlatt å skrive skjellsordet
| "kverulant" inn i journalen.
ingen grunn til at de ikke skulle det. for dem var det en del av
fagspråket deres. hva skulle de gjøre, finne opp et nøytralt ord med
samme betydning? før eller seinere ville det ordet også dukke opp i
dagligspråket med negativt ladet betydning, som «psykopat» f.eks.
| Dette er jeg ikke enig i. I så strengt hiarkiske system som på sykehus
| er det langt på vei avgjørende hvordan enkelte "maktmennesker" forholder
| seg til pasienten og til pasientens behandling. Det skal mye til å
| opponere mot maktmenneskene. Dårlig samvittighet og viten om at faglige
| feil blir begått er ikke alltid tilstrekkelige incitament til å ta opp
| kampen mot et eller flere av disse maktmenneskene. Til dette kommer at
| det skal _ekstremt_ mye til å forandre psykiatrien som fag og som
| profesjon, jf. det jeg skriver ovenfor om at psykiatriens regler kanskje
| ikke er hensiktsmessige. Hvem er villige til å ta opp denne ballen?
substans! Otterlei, du leverer substans! bra! hva har du tenkt å
gjøre med det?
| Dette kan du gjerne utdype.
du vet hva en diagnose er i medisinen?
| Siste setning i avsnittet ovenfor viser _klart_ at du ikke forstår
| Nessas poeng. En diagnose _vil_ i seg selv endre noe..
bah. du skjønner ikke at jeg skjønner poenget hans.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
| Jeg går i det minste på antipsykotika, og har en schizofrenidiagnose,
| uten å ha vært videre plaget av hallusinasjoner eller
| vrangforestillinger.
fascinerende. er dette nokså nytt? jeg tror ikke det var slik på
Juklerøds tid.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
romani ite domum
| Børge Brende vet også at utslippene fra Sellafield ikke er farlige. Børge
| Brende vet også - sannsynligvis - at utslippene fra Sellafield _aldri_ vil
| representere noen fare for oss, fisken og alt det der.
i så fall vet han mer enn mange kloke hoder.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
if you want to be one of us, you've got to really hate the romans.
>> Jeg går i det minste på antipsykotika, og har en
>> schizofrenidiagnose, uten å ha vęrt videre plaget av
>> hallusinasjoner eller vrangforestillinger.
> fascinerende. er dette nokså nytt?
Generation Prozac (evt. Fontex)
--
- Mike L. Reeve
Tja. Er situasjonen like ille nå som før? [I parantes bemerket: For 15
år siden underskrev jeg en tutor erklæring for å få innlagt en person
under nettopp slike omstendigheter som du her viser til. Fy faen. Idag
ville jeg antagelig funnet et eller annet rettslig grunnlag for å
_saksøke_ sykehusledelsen - men den gangen hadde jeg ikke bedre vett].
Dette forandrer ikke på det faktum at _reell_ tvang blir flittig brukt
innenfor norsk psykiatri, eller det faktum at saksbehandlingsreglene
innenfor psykiatrien ikke er spesielt betryggende med hensyn til
rettsikkerhet.
>
> | hensiktsmessige. Her har jeg gjort meg opp en mening. Psykiatrien
> | kunne og burde forholdt seg til Juklerød på en helt annen måte enn det
> | som ble gjort. De kunne blant annet unnlatt å skrive skjellsordet
> | "kverulant" inn i journalen.
>
> ingen grunn til at de ikke skulle det. for dem var det en del av
> fagspråket deres. hva skulle de gjøre, finne opp et nøytralt ord med
> samme betydning?
Altså. Før vi diskuterer videre: Hva i all verden er det _godt for_ å
fylle journalen med slike "diagnoser"? Hvilken behandling har
psykiatrien å tilby en kverulant som Juklerød? Det er hevet over enhver
tvil at Juklerød ikke ønsket å bli diagnostisert slik han ble.
>
> | Dette er jeg ikke enig i. I så strengt hiarkiske system som på sykehus
> | er det langt på vei avgjørende hvordan enkelte "maktmennesker" forholder
> | seg til pasienten og til pasientens behandling. Det skal mye til å
> | opponere mot maktmenneskene. Dårlig samvittighet og viten om at faglige
> | feil blir begått er ikke alltid tilstrekkelige incitament til å ta opp
> | kampen mot et eller flere av disse maktmenneskene. Til dette kommer at
> | det skal _ekstremt_ mye til å forandre psykiatrien som fag og som
> | profesjon, jf. det jeg skriver ovenfor om at psykiatriens regler kanskje
> | ikke er hensiktsmessige. Hvem er villige til å ta opp denne ballen?
>
> substans! Otterlei, du leverer substans! bra! hva har du tenkt å
> gjøre med det?
>
Antaglig vil jeg gjøre svært lite; med mindre anledningen byr seg på et
sølvfat.
> | Dette kan du gjerne utdype.
>
> du vet hva en diagnose er i medisinen?
>
Jada. Cut the crap. Si heller hva det er godt for å bruke "diagnoser"
som paranoid kverulant.
--
Hugo Berg Otterlei
>[ingen]
>
>| Jasså, du friskmelder Bondevik! Hva med Børge Brende da?
>
>Børge Brende er en dust, men det er ikke noen psykiatrisk diagnose.
>(det store problemet med Sellafield er forøvrig ikke hvor mye
>radioaktivitet de slipper ut nå, men at det er veldig vanskelig å si noe
>om hvordan utviklinga kommer til å bli framover. om Brende har fått med
>seg det vet jeg ikke.)
Vi er helt enige om Børge Brende men litt uenige om Sellafield.
Tilbake til tema :
Jeg vet ikke hva som kan gjøres med Bondevik og Brende.
Jeg vet at hverken psykolog eller psykiater kan hjelpe der.
Kanskje kan diktere være oss til hjelp.
Kjell Magne Bondevik bør lese et dikt som finnes side 62 i
"Hærværk" av Tom Kristensen :
Asiatisk i velde er angsten.
Den er modnet ved umodne aar.
Og jeg føler det dagligt i hjertet,
som om fastlande dagligt forgaar.
Men min angst maa forløses i længsel
og i syner af rædsel og nød.
Jeg har længtes mod skibskatastrofer
og mod hærværk og plutselig død.
Jeg har længtes mod brændende byer
og mod menneskeracer paa flugt,
mod opbrud, som ramte alverden,
og et jordskælv, som kaldtes Guds tugt.
Hjalmar Søderberg har et dikt som passer både
for Børge Brende og denne Juklerød :
Man vil bli älskad,
i brist därpå beundrad,
i brist därpå fruktad,
i brist därpå avskydd
och føraktad
Man vill ingiva
människorna någon slags känsla
Själen ryser før tomrummet
och vill kontakt till vad pris som helst.
Neida, jeg er ikke begynt å feire nyttår;
jeg ble bare så veldig lyrisk av å lese dette
news:<dmofkhq...@tyrfing.ifi.uio.no> :
>Vi har en statsminister som hevder at en ånd materialiserte sædceller
>i en jomfru som dermed nedkom med en slags martyrisk tryllekunsnter og
>livsfilosof. Man kan godt ha vrangforestillinger bare mange nok har
>dem.
--
ingen
| Generation Prozac (evt. Fontex)
verken Prozac eller Fontex er nevroleptika som gis til schizofrene.
| Å? Kan du nevne noen _kloke_ hoder som mener noe annet?
vi jobber med det der hvor jeg jobber. såvidt jeg har forstått er det
enighet som at Sellafield ikke er et problem nå, og svært usikkert om
det kommer til å bli det.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
| Tja. Er situasjonen like ille nå som før? [I parantes bemerket: For 15
| år siden underskrev jeg en tutor erklæring for å få innlagt en person
| under nettopp slike omstendigheter som du her viser til. Fy faen. Idag
| ville jeg antagelig funnet et eller annet rettslig grunnlag for å
| _saksøke_ sykehusledelsen - men den gangen hadde jeg ikke bedre vett].
ikke spør meg, jeg vet endel om psykologi og organisasjonsteori, men
svært lite om hva som foregår på norske psykiatriske institusjoner, og
velger derfor å uttale meg med forsiktighet om hva jeg tror skjer der.
jeg kjenner litt til hvile modeller de baserer eller skal basere
behandlingen sin på, og det er her jeg evt. føler meg kompetent til å
uttale meg kritisk.
| Dette forandrer ikke på det faktum at _reell_ tvang blir flittig brukt
| innenfor norsk psykiatri,
hvordan vet du det? hvor vanlig er det i forhold til andre land? selv
gir jeg blaffen i hvor mye eller lite det er, jeg vil endre hele
systemet, ikke flikke og lappe på det.
| eller det faktum at saksbehandlingsreglene innenfor psykiatrien ikke
| er spesielt betryggende med hensyn til rettsikkerhet.
det vet jeg ingenting om, så bare opplys meg.
| Altså. Før vi diskuterer videre: Hva i all verden er det _godt for_ å
| fylle journalen med slike "diagnoser"?
gjøre det lettere for seinere behandlere å sette seg inn i pasientens
situasjon?
| Hvilken behandling har psykiatrien å tilby en kverulant som Juklerød?
det vet jeg virkelig ikke. jeg vet litt om hvordan jeg ville behandlet
ham. Ingar har skrevet noe fornuftig om det i et annet innlegg.
| Det er hevet over enhver tvil at Juklerød ikke ønsket å bli
| diagnostisert slik han ble.
som Retterstøl sier, kreftpasienter liker ikke å bli diagnostisert med
kreft, heller.
| Jada. Cut the crap. Si heller hva det er godt for å bruke "diagnoser"
| som paranoid kverulant.
det betyr f.eks. at han ikke vil bli behandlet som om han var
tvangsnevrotiker eller manisk/depressiv.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
> ikke spør meg, jeg vet endel om psykologi og organisasjonsteori, men
> svært lite om hva som foregår på norske psykiatriske institusjoner,
Det er ikke så farlig. Det er det ingen som gjør.
| Da er vi på linje - eller rettere; jeg er på linje med dem du jobber med.
| ..eller no´ sånt.
nei, det er vi ikke, for innen «svært usikkert» regner de muligheten for
at det kan bli farlig.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
see and ye shall behold
>Ingar Holst <in...@holst.no> wrote in news:3C2E13DE...@holst.no:
>
>> Jeg tror Juklerød oppførte seg slik flertallet av norske menn oppfører
>> seg under et samlivsbrudd. Dessverre.
>
>Det er jo en ting, men når sønnen skriver:
>
>> Psykisk terror må i
>> høyeste grad karakteriseres som vold, og vi i den nærmeste
>> familie, våre naboer og en rekke andre fikk erfare dette i
>> form av kilovis med brev fylt av hat, bibelske lignelser og
>> direkte trusler.
>
>tyder vel det på at dette var mer enn "vanlig" oppførsel ved et
>samlivsbrudd. Men en kan vel regne sønnen som upartisk i denne saken, er
>det andre som vitner om denne "terroren" mot familie og naboer?
Eirik van der Meer baserer seg på et innlegg fra Rolf Marvin Bøe
Lindgren.
Jeg har lest igjennom Lindgrens innlegg og er forbauset over at han
skriver som han gjør. Jeg må unnskylde ham med at han sannsynligvis
ikke har satt seg inn i Juklerødsaken ut over å ha funnet et
leserinnlegg som sønnen, Asbjørn, skrev i Dagbladet. Jeg har aldri
truffet Lindgren under mine mange besøk på Gaustad. Jeg har heller
aldri hørt at psykolog Lindgren var i befatning med Arnold Juklerød.
Arnold Juklerøds sønn, er slettes ikke upartisk i denne saken, men jeg
mener også at Juklerød gikk alt for langt i sine verbale angrep på sin
kone. Vi diskuterte brevene gang på gang og vi ble aldri enige. Jeg
godtok nemlig ikke hans provoserende brev selv om jeg forsto hvorfor
han mente at det var nødvendig å skrive det han skrev. Jeg syntes også
at han overdrev voldsomt i sine angrep mot dem som var uenig med ham i
skolesaken. (Skolesaken er en sak som Juklerød opprinnelig tapte, men
som myndighetene senere ga ham rett i takket være Thore Lie og Trond
Skaftnesmo). Redaktøren i avisen Vestmar syntes Juklerøds kampskrift
var helt ok. To lange kampskriv ble derfor publisert i Vestmar.
Arnold Juklerød satte aldri en glorie over sitt hode. Han innså at
mange ville mene at han terroriserte sin kone med de brevene han
bevisst skrev. Bakgrunnen for brevene bør kanskje belyses, men det vil
kreve en lengre utredning. Vi må ikke glemme at Arnold Juklerød i
forbindelse med skilsmissen ble fratatt absolutt alt den dagen han ble
tvangsinnlagt på Gaustad. Dagmar Juklerød nektet sin eksmann å få
kjennskap til de anklager hun rettet mot ham. (Både Asbjørn og hans
mor har senere skiftet navn).
Da høyesterettsadvokat Ole Jacob Bae vant en innsynsrettsak som
Juklerød førte, fikk han rett til å lese den svarteboka som fagfolkene
kalte journalen, men han ble fortsatt nektet innsyn i de anklagene som
direkte førte ham inn i psykiatrien.
Asbjørn Juklerød var tutor i Juklerødsaken. Dvs at han som
toogtjueåring, etter å ha vært til sjøs i et års tid, underskrev på
den tvangsinnleggelsesbegjæringen som den forfyllede distriktslegen i
Drangedal hadde skrevet. Den unge mannen underskrev på
tvangsinnleggelsesbegjæringen etter å ha vært igjennom en meget
alvorlig bilulykke. Selv om forholdene rundt bilulykken er redegjort
for i journalen vil jeg av hensyn til Juklerøds familie unnlate å
redegjøre nærmere for den. Det var selvsagt et sjokk for Juklerød å få
vite om omstendighetene for ulykken. Han ble selvbebreidende og svært
ulykkelig over at Asbjørn holdt på å dø av den hodeskaden han fikk.
Lille Eva var bare 6 år gammel da hun ble hindret i å ha kontakt med
sin "sinnssyke" far.
Juklerødsaken starter altså som et vanlig familiedrama skolesaksdrama
som utartet til å bli en katastrofe da "ekspertene" fra Gaustad kom
inn i bildet. Familien ble brukt av psykiatrien og var lenge helt
uvitende om den systematiserte grusomhet som Arnold Juklerød ble
utsatt for. Juklerød som ikke var gal, fikk en innsikt i hva som
foregikk bak de låste dørene. Det er Juklerød som ligger bak den
bølgen av offentlig lobotomikritikk som norsk psykiatri er blitt
utsatt for. Juklerød samarbeidet tett med forskeren Joar Tranøy.
Juklerød har også avslørt at psykiatrien tvangsforgiftet og lurte i
stakkarslige mennesker slike stoffer som den frekt påsto var
legemidler.
Juklerød var en kristen som forsøkte å etterleve den lære som han
mente var kristelig. Han mente at det alltid var svært viktig å snakke
sant. Han var en tvers igjennom ærlig person. Psykiatrien hånte ham
for å være opptatt av "SANNHETEN". Jeg har kranglet med Arnold
Juklerød i hundrevis av timer om hans gudstro og sannhetsforståelse.
Han diskuterte alltid rolig med meg enda jeg bestrebet meg på å få han
til å bli hissig. Arnold Juklerød er en av de mest sindige og
avbalanserte personene jeg har truffet. De som påstår at Arnold
Juklerød var en kranglevoren og sta kverulant tar feil!
Arnold Juklerød var en hederskar som vi fikk enorm respekt for. "Vi"
er veldig mange av de som lærte ham godt å kjenne. "Vi" er først og
fremst mennesker som er dypt uenig i Arnold Juklerøds kristne livssyn,
men han hadde også venner som delte hans Gudstro.
Arnold Juklerød ble en av mine aller beste venner. Jeg har lært enormt
mye av ham. Datteren Eva, som Juklerød betegnet som sin øyesten, tok
kontakt med sin far da hun var voksen. Hun brukte da "den drapsfarlig
sinnssyke" som barnevakt. Else Bruvik og min kone og jeg har også hatt
gleden av å kunne bruke Juklerød som barnevakt.
Alle som lærte Arnold Juklerød å kjenne fikk tillit til ham.
Gaustadpsykriatrien lærte ham aldri å kjenne. Gaustadpsykiaterne
oppdaget f.eks. ikke at den såkalt drapsfarlige hadde sonet en straff
i Havnåsleiren sammen med Johan Galtung for å ha nektet å delta i et
militært forsvar som krevde at de måtte kunne ta livet av sine
medmennesker.
Jeg kan opplyse at min datter Tin-Tin som 15-åring oppdaget at Arnold
Juklerød hadde sonet fengselsstraff for pasifisme umiddelbart etter
den andre verdenskrig. Opplysningen kom i forbindelse med at hun
detaljert spurte ham ut om hans liv. (Hun skrev en stiloppgave om
Juklerød). Hun ble godvenner med Juklerød og klarte å få med seg en
plakat på en av kjøkkendørene på Gaustad. Juklerød hadde nøkler til
den avdelingen hvor han i 1162 døgn _ulovlig_ ble sperret inne, og på
nattetid lot han Tin-Tin få se avdelingen fra innsiden. Pisselukten på
avdelingen slo imot henne, men plakaten som hang på alle kjøkkendørene
gjorde et mye større inntrykk på jentungen: DET ER FORBUDT Å GI
JUKLERØD MAT. Plakaten ble senere publisert i Arbeiderbladet av Ole
Jørgen Lehmann hvor han skrev at en liknende plakat var blitt funnet i
en zoologisk have...
Den menneskefiendtlighet og utholdende stahet som professor Nils Adolf
Retterstøl, overlege Bård Brekke, overlege og direktør Ørnulf Ødegård,
sjefpsykolog Jan Paul(us) Brudal og andre Gaustadansatte har vist,
blir ofte glemt i Juklerødsaken. Det gikk selvfølgelig prestisje i
bekjempelsen av Arnold Juklerød. Hovedforklaringen er at psykiatrien
prøvde å skjule sine overgrep og ulovligheter. Gled dere til å lese
journalen! Forlegger Ingar Holst legger den offentlig ut den 25.
januar. Dette er Arnold Juklerøds dødsdato. Ingar Holst har sladdet
alle kompromitterende ting om familien, men blir det nødvendig å
dokumentere viktige ting så skal jeg offentliggjøre enkelte av de
partiene som forleggeren har sladdet.
Den alderspensjonerte Arnold Juklerød ble fysisk terrorisert til døde
på Gaustad. Oslopolitiet fant aldri grunn til å etterforske de
Gaustadansatte som etaten til daglig samarbeidet med. Oslopolitiet
mottok over en million kroner for å passe på at den påstått sinnssyke
skulle holdes utenfor det sinnssykehuset han nektet å forlate. Mot
slutten rev de gamlingen ut av soveposen og lot ham bli sittende på en
pinnestol utenfor Velferdsbygget i sprengkulden. Dette skulle bli hans
bane ved at han aldri kom seg igjen. Jeg sørget for at Gaustad måtte
avslutte sin livsfarlige kamp mot en mann som den til alt overmål
fastholdt var alvorlig sinnssyk. Etter at jeg brutalt ble slått ned på
Gaustad etter ordre fra Edna Fallan Rød fikk Juklerød flytte inn i den
brakken hvor Gaustad oppbevarte alle de tingene som ulovlig var blitt
tatt fra ham. Det gledet Arnold Juklerød mest å få igjen brillene sine
fordi han kunne nesten ikke se uten briller.
Det korrupte Oslopolitiet nektet selvsagt å etterforske nedslagningen
og alle de andre ulovlighetene som ble begått av Gaustadledelsen.
Juklerød brukte imidlertid ingen energi på å angripe Oslopolitiet da
han så faren for at søkelyset skulle dreies bort fra psykiatrien og
over på politiet. På dette punktet var Juklerød og jeg uenige, og da
vi ble med i et debattprogram på TV brukte han først og fremst
anledningen til å ta et saklig oppgjør med psykiatrien.
Vi kommer snart til å få høre mye mer om Juklerødsaken. Haakon Sandøy
har laget flere glimrende filmer som har rystet psykiatrien til en
øredøvende taushet om den kritikk som reises. Snart vil Sandøys siste
film vises på fjernsynet.
Arnold Juklerød nektet å gå ut i samfunnet stemplet som sinnssyk. Hans
innsiktsfulle kamp mot psykiatrien har vært til stor hjelp for mange
av psykiatriens ofre, men kampen mot en stupid, ufaglig og livsfarlig
psykiatri er enda ikke over.
--
Arild Karlsen
http://home.no.net/gladmann/index.htmde
Et sinnssykehus som derimot terroriserte til døde en mann de påsto
ikke var ved sine fulle fem, ser du altså ikke noe galt med?
Psykiatrien havnet med rette i Juklerøds skyvemølle.
--
Arild Karlsen
http://home.no.net/gladmann/index.htm
>Terje Jonas Abrahamsen skrev bl.a.:
>
>> Ikke det at jeg har møtt ham, men en fyr som bor i telt utenfor
>> sinnsykehuset i årevis kan umulig være ved sine fulle fem.
>
>Eller seile over Atlanterhavet i en kork av en balsabåt bare for å
>bevise hvilken veg strømmen går.
Arnold Juklerød ble tvangsinnlagt på Gaustad. Når han til sist ble
tvangsutkastet så skjedde dette med beskjed om at han var å regne som
drapsfarlig sinnssyk. Før tvangsutkastelsen var han ulovlig blitt
båret inn på den verste avdelingen som straff for at han protesterte
mot psykiatriens overgrep. Da Gaustad ikke lenger fant mannlige
ansatte som var villige til å behandle Juklerød ulovlig, overtok
kvinnene. Til slutt lot heller ingen kvinner seg bruke. At kvinnene
var de siste som ga seg med disse overgrepene er et trist lite komma i
kvinnenes historie.
Thor Heyerdal dro frivillig med gutta på tur. Dette er et morsomt, men
lite komma i mennenes historie.
Jeg synes du skal holde opp med flåseriet ditt om Juklerød. Vil du
beholde den psykiatrien som Arnold Juklerød avslørte?
| Jeg har lest igjennom Lindgrens innlegg og er forbauset over at han
| skriver som han gjør.
jeg? jeg har bare prøvd å provosere deg til å poste et innlegg som det
du nettopp har postet, jeg.
| Jeg har aldri truffet Lindgren under mine mange besøk på Gaustad.
på en måte. vi har passert hverandre der.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
and the most part of all England held with Sir Mordred,
the people were so new-fangle
>"Rolf Marvin Bře Lindgren" <ro...@aqualene.uio.no> writes:
>
>> for ĺ kunne bli diagnostisert som psykotisk mĺ en pasient
>> hallusinere og ha vrangforestillinger.
>
>Nope. Du snakker her om "positive" symptomer. Det holder at
>pasienten viser "negative" symptomer.
For ĺ bli diagnostisert som psykotisk mĺ man ha positive symptomer
og relalitetsbrist.
En schizofrenidiagnose er noe helt annet. Nevroleptika virker dessuten
best pĺ negative symptomer.
Sturla Molden
>Men er det ikke en prinsipiell forskjell mellom diagnose av kropp og sinn?
>Et benbrudd kan detekteres enkelt med røgnten, kan en diagnostisere et
>"sykt sinn" like enkelt? Kan en se et menneskes sinnstilstand isolert fra
>det samfunnet en befinner seg i?
Et "sykt sinn" betyr at man har atferd som er symptomatisk på
en syk hjerne. Schizofreni kan til en viss grad diagnositiseres med
CT av hodet. Schizofreni er ikke en sykdom "på sinnet", det er en
organisk hjernesykdom.
Hvis du har sett CT- eller MR-bilder av en schizofren hjerne vil
du raskt forstå at dette ikke har noe med samfunnet å gjøre. At store
deler av hjernebarken dør og degenererer synes jeg er relativt
isolert fra samfunnet.
Sturla Molden
>Det er et helt annet spørsmål som bør besvares før man går videre i dette du
>tar opp her, og det er spørsmålet om hvorvidt sinnet eksisterer. Jeg tror det
>ikke gjør det og at psykiatri med fordel helt kan erstattes av nevrologi.
Psykiatri er et begrep på veg ut. I dag brukes vanligvis begrepet
"clinical neuroscience", som omfatter det man tidligere kalte
psykiatri, nevrologi og klinisk nevrofysiologi.
I Norge er det litt anderledes. Her har institusjonene valgt å la
psykiatrien være en egen gren, og i stedet la geriatrien være
organisert som et klinisk nevrofag. Men det er nok bare et
spørsmål om tid. I dag kjenner man ingen psykiatrisk diagnose
som ikke skyldes påviselige skader eller fysiologiske
funksjonsforstyrrelser i nervesystemet. Forskjellen på sykdommer
som Tourette og Schizofreni er ikke somatisk versus psykisk
men hvilken del av hjernen som er skadet.
Sturla Molden
Du kan ta en titt på kapittel 2.2.2 "Noen data om bruk av tvang etter
loven" i
http://odin.dep.no/shd/norsk/publ/otprp/030005-050024/index-hov002-b-f-a.html#2.2
Her vil det blant annet fremgå følgende (min uthevning): "Noe over
halvparten av de inneliggende pasientene ved de psykiatriske sykehusene
var TILBAKEHOLDT under tvang, mens omlag hver femte pasient i
sykehjemmene var det."
Dette dreier seg så vidt jeg kan forstå om _reell_ tvang.
> | eller det faktum at saksbehandlingsreglene innenfor psykiatrien ikke
> | er spesielt betryggende med hensyn til rettsikkerhet.
>
> det vet jeg ingenting om, så bare opplys meg.
>
Jeg har skrevet flere innlegg om dette temaet på news, for eksempel har
jeg skrevet følgende:
"Jeg har ikke tid til å foreta noen grundig analyse, men tvml. kapittel
33
inneholder flere bestemmelser som kan tenkes å måtte tolkes
innskrenkende av
hensyn til EMK:
(a) Ifølge tvml. § 481 2.ledd 2. pkt. kan retten utelukke saksøkeren fra
å
være til stede under visse deler av hovedforhandlingen eller helt
unnlate å
kalle han inn, dersom hans nærvær på grunn av hans helsetilstand eller
alder
må anses utilrådelig. Dette støter til en viss grad an mot retten til
kontradiksjon, som ligger helt i kjerneområdet for kravene til en
rettferdig
rettergang.
(b) Ifølge tvml. § 481 3.ledd 1.pkt. kan rettens formann vedta at
saksøkeren
ikke skal kunne kreve å få se saksdokumenta, dersom en slik adgang på
grunn
av saksøkerens helsetilstand eller alder er utilrådelig. Dette støter
også
til en viss grad an mot retten til kontradiksjon, da det er vanskelig å
ta
til motmæle mot opplysninger i et saksdokument man ikke får lov til å
lese.
(c) Ifølge tvml. § 481 4.ledd kan utenrettslige forklaringer og
erklæringer
brukes når retten finner det ubetenkelig. Dette støter an mot
bevisumiddelbarhetsprinsippet, som går ut på at retten skal bli forelagt
bevisene i den mest opprinnelige form. Dessuten vanskeliggjør det
kontradiksjon, ved at dommeren og partene ikke direkte kan stille
spørsmål
under hovedforhandlingen, til den som har skrevet forklaringen eller
erklæringen.
"
Hovedproblemet er nok likevel ikke tvistemålslovens bestemmelser.
Hovedproblemet består nok først og fremst i rutinene for _administrativ_
overprøving av tvangsvedtak. Jeg kjenner til hovedargumentasjonen mot de
gamle kontrollkommisjonenes virksomhet [kritikken av de gamle
kontrollkommisjonene kan du lese om i proposisjonen som jeg har vist til
ovenfor], men jeg tror at kontrollkommisjonen fungerer på en litt annen
måte nå etter at den nye lov om psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62
trådte i kraft (http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-062.html).
Hvorvidt dette har medført større rettsikkerhet for psykiatriske
pasienter er jeg usikker på. Dette skulle jeg gjerne brukt mer tid på å
få oversikt over ved en senere anledning. Et problem er jeg sikker på
består den dag i dag: Psykiatrien består av en rekke lukkede system, som
offentligheten bare i liten grad har innsyn i. Dette er i seg selv et
rettsikkerhetsproblem.
>
> | Det er hevet over enhver tvil at Juklerød ikke ønsket å bli
> | diagnostisert slik han ble.
>
> som Retterstøl sier, kreftpasienter liker ikke å bli diagnostisert med
> kreft, heller.
>
Selvfølgelig. Men ikke helt av samme årsak.
> | Jada. Cut the crap. Si heller hva det er godt for å bruke "diagnoser"
> | som paranoid kverulant.
>
> det betyr f.eks. at han ikke vil bli behandlet som om han var
> tvangsnevrotiker eller manisk/depressiv.
>
Nå vrøvler du. Det er _ikke_ nødvendig å diagnostisere en pasient som
"paranoid kverulant" for å unngå å behandle vedkommende som om han var
tvangsnevrotiker eller manisk/depressiv! I det hele tatt er det en
mengde folk som slipper å bli behandlet som tvangsnevrotiker eller
manisk/depressiv, og det selv om de ikke har noen diagnose _overhodet_.
--
Hugo Berg Otterlei
Du kan ta en titt på kapittel 2.2.2 "Noen data om bruk av tvang etter
loven" i
http://odin.dep.no/shd/norsk/publ/otprp/030005-050024/index-hov002-b-f-a.html#2.2
Her vil det blant annet fremgå følgende (min uthevning): "Noe over
halvparten av de inneliggende pasientene ved de psykiatriske sykehusene
var TILBAKEHOLDT under tvang, mens omlag hver femte pasient i
sykehjemmene var det."
Dette dreier seg så vidt jeg kan forstå om _reell_ tvang.
> | eller det faktum at saksbehandlingsreglene innenfor psykiatrien ikke
> | er spesielt betryggende med hensyn til rettsikkerhet.
>
> det vet jeg ingenting om, så bare opplys meg.
>
>
> | Det er hevet over enhver tvil at Juklerød ikke ønsket å bli
> | diagnostisert slik han ble.
>
> som Retterstøl sier, kreftpasienter liker ikke å bli diagnostisert med
> kreft, heller.
>
Selvfølgelig. Men ikke helt av samme årsak.
> | Jada. Cut the crap. Si heller hva det er godt for å bruke "diagnoser"
> | som paranoid kverulant.
>
> det betyr f.eks. at han ikke vil bli behandlet som om han var
> tvangsnevrotiker eller manisk/depressiv.
>
Juklerød har gitt kopier av sine journaler til svært mange nære venner og
journalister. I min utgivelse av journalene er opplysninger hvis
offentliggjørelse jeg har vurdert å kunne være egnet til å krenke Juklerøds
familie sladdet. Jeg ber om varsomhet med å offentliggjøre passuser som jeg
har sladdet, ja ikke bare ber jeg om varsomhet, jeg vil på det sterkeste
henstille om at ingen gjør dette. Den som offentliggjør slike passuser som
jeg har sladdet, gjør dette mot mitt ønske og på tross av min oppfordring om
ikke å gjøre det. I sin ytterste konsekvens vil offentliggjørelse av disse
passusene kunne sette hele journalutgivelsesprosjektet i et dårlig lys. Dette
bør vi unngå.
Jeg vil videre henstille om at debatten om Juklerød kan foregå uten at vi
ytterligere nevner medlemmer av hans familie. De av hans familie som
fremdeles lever har alle på sitt vis gitt uttrykk for at de ønsker å leve i
fred, enkelte ved for eksempel å skifte navn. Jeg ber om at vi alle
respekterer dette. Det er mulig å diskutere psykiatriens overgrep mot AJ uten
å måtte diskutere hans familie. Det er ikke lett, fordi i journalene er
politikk og familiære forhold sauset sammen i en sammenhengende røre. Å
diskutere bare de politiske sidene krever av oss at vi overser mange i og for
seg gode poenger, men jeg henstiller om at vi likevel gjør det. La oss ikke
synke ned på Gaustad Sykehus' nivå og grafse i og dissekere rent personlige
og familiære anliggende. Vi kan vise hva vi mener med anstendighet ved selv å
gå foran med anstendighet.
--
-------------------------------------------------------------------------
Ingar Holst
publisher materia sinica
www.holst.no
Er det slik at mennesker med kristne vrangforestillinger er normale så
lenge de bare er mange nok? En fellesnevner mellom de som har kristne
vrangforestillinger og de som har paranoide vrangforestillinger er
ukorrigerbarheten. Det er like vanskelig å forandre en gal
forestilling som en riktig forestilling.
De forestillinger vi snakker om er selvfølgelig bare atferd. Atferd
som er en funksjon av sine omgivelser vil være etablert av
omgivelsesmessige hendelser i organismens historie. Atferd lar seg
lett etablere hos intakte organismer, men det er vanskelig å forandre
den - ihvertfall når man ikke har kontroll over de betingelsene som
atferden kontrolleres av. Når kristne først har lært å si at de tror
på Gud vil det kry av medkristne og andre som vil forsterke slikt
babbel.
Atferdsvitenskapen er kanskje den største trussel mot alle
vrangforestillinger ved at den både analyserer vitenskapsmannens
atferd og atferd hos alle andre. Innen psykiatrien har vi å gjøre med
den meget alvorlige vrangforestillingen at såkalt psykotisk atferd
skyldes en psykose, altså en sinnssykdom.
Har du virkelig gått på limpinnen til Nils Adolf Retterstøl? Han
sammenliknet også en psykiatrisk diagnose med en kreftdiagnose.
Arnold Juklerød ble dessuten _påtvunget_ å bli diagnostisert av
mennesker han etterhvert forsto var kvakksalvere som lekte behandlere.
I den journalen de førte om Juklerød kalles han stadig pasient, og av
og til er det notert at temperaturen hans er 37 grader celsius.
| Har du virkelig gått på limpinnen til Nils Adolf Retterstøl? Han
| sammenliknet også en psykiatrisk diagnose med en kreftdiagnose.
neida. jeg brukte sammenligningen fra filmen «Til Ditt Eget Beste»
eller hva den nå het.
| Arnold Juklerød ble dessuten _påtvunget_ å bli diagnostisert av
| mennesker han etterhvert forsto var kvakksalvere som lekte behandlere.
| I den journalen de førte om Juklerød kalles han stadig pasient, og av
| og til er det notert at temperaturen hans er 37 grader celsius.
det hadde vært morsomt var det ikke så tragisk.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
>[Arild Karlsen]
>
>| Jeg har lest igjennom Lindgrens innlegg og er forbauset over at han
>| skriver som han gjør.
>
>jeg? jeg har bare prøvd å provosere deg til å poste et innlegg som det
>du nettopp har postet, jeg.
>
>| Jeg har aldri truffet Lindgren under mine mange besøk på Gaustad.
>
>på en måte. vi har passert hverandre der.
Jo, jo. Du tok vel ditt psykiatrikurs der som psykologistudent ved
UiO? Arnold Juklerød pleide alltid syrlig å si "de går forbi". Han
satt jo på utstilling i veldig mange år samtidig som han skjøt på
psykiatrien med sine plakatkanoner.
> Etter at jeg brutalt ble slått ned på Gaustad etter ordre fra Edna
> Fallan Rød
Det var merkeleg at skrika og dunkinga i veggen ein kunne høyre frå
utsida byrja _før_ vektaren hadde kome inn døra. Med kreativ
kryssklipping av videomaterialet (teke på oppdrag av deg) kan ein nok
få det til å sjå ut som noko anna enn dårleg skodespel frå di side,
utan at det gjer historia di sann.
> fikk Juklerød flytte inn i den brakken hvor Gaustad oppbevarte
> alle de tingene som ulovlig var blitt tatt fra ham. Det gledet
> Arnold Juklerød mest å få igjen brillene sine fordi han kunne
> nesten ikke se uten briller.
Denne brakka vart sett i stand for fleire hundre tusen kroner med
innspel og ønskje frå AJ. Det kan neppe reknast som urimeleg at
Gaustad flytta sakene hans inn i denne brakka framfor å ha det
liggjande under trappeoppgangen. Det var du som var i mot at AJ
skulle flytte inn i brakka, du meinte vel at bilete av ein gammal mann
sitjande på ein pinnestol i sprengkulda ville gjere seg betre på TV
enn bilete frå ei varm og lys brakke. Til sist lukkast du i å skape
ein martyr. Var det i AJ si interesse eller di eiga?
--
Kjetil T. abusing standards for the greater good
http://www.microsoft.com:products@3333866552/
| Arnold Juklerød ble tvangsinnlagt på Gaustad. Når han til sist ble
| tvangsutkastet så skjedde dette med beskjed om at han var å regne som
| drapsfarlig sinnssyk.
har du et referat å vise til her?
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
sjekk om du gjør rett når du svarer på andres innlegg:
http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
| Jo, jo. Du tok vel ditt psykiatrikurs der som psykologistudent ved
| UiO?
stemmer det. jeg ble kjent med en rekke av de mer markante
personlighetene mens jeg var på Blindern (jeg var visst en av dem sjøl,
har jeg latt meg fortelle), men Juklerød var en av dem jeg aldri hadde
noe med å gjøre. det var ikke med vilje, det ble liksom aldri sånn.
| Jo, jo. Du tok vel ditt psykiatrikurs der som psykologistudent ved
| UiO?
stemmer det. jeg ble kjent med en rekke av de mer markante
personlighetene mens jeg var på Blindern (jeg var visst en av dem sjøl,
har jeg latt meg fortelle), men Juklerød var en av dem jeg aldri hadde
noe med å gjøre. det var ikke med vilje, det ble liksom aldri sånn.
--
KLIPP
> Nevroleptika virker dessuten
> best på negative symptomer.
>
> Sturla Molden
Dette er galt, Sturla. Det har alltid tidligere vært de såkalte negative
symptomene som har respondert dårligst på nevroleptika. Egentlig ganske
naturlig, synes du ikke?
Under har jeg inkludert linker til abstracts på temaet. Legg særlig merke
til det siste, fra Annual Review of Medicine, 2001. Når du leser dette, husk
da at de tradisjonelle nevroleptika er enda verre enn de nye i så henseende.
MVH Kolbjørn S. Brønnick
Jeg sjekket Medline med disse søkeordene: "positive negative antipsychotic
schizophrenia"
Her er noen eksempler på abstracts:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?
cmd=Retrieve&db=PubMed&list_uids=11252521&dopt=Abstract:
Azorin JM. (2000). Acute phase of schizophrenia: impact of atypical
antipsychotics.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?
cmd=Retrieve&db=PubMed&list_uids=11252522&dopt=Abstract
Kane J. (2001). Progress defined--short-term efficacy, long-term
effectiveness.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?
cmd=Retrieve&db=PubMed&list_uids=11160792&dopt=Abstract
Atypical antipsychotics: new directions and new challenges in the treatment
of schizophrenia.
Kapur S, Remington G.
Annu Rev Med 2001;52:503-17
Schizophrenia Program, PET Centre, CAMH, Toronto, Department of Psychiatry,
University of Toronto, 250 College Street, Toronto, Ontario, Canada M5T 1R8.
ska...@camhpet.on.ca
"Atypical" antipsychotics represent a new generation of antipsychotics with
a significantly lower incidence of extrapyramidal side effects (EPS), as
well as little or no effect on prolactin elevation. These advantages
constitute a major improvement in the treatment of patients with
schizophrenia. The exact mechanisms that make these drugs atypical is not
clear. However, a preferential action on serotonin 5-HT2 or D4 receptors, or
a more rapid dissociation from the dopamine D2 receptor, may account for
atypicality. Although the atypical antipsychotics have overcome EPS, other
side effects such as weight gain and impaired glucose tolerance/lipid
abnormalities have come to the fore. Thus, the challenges are far from over.
The current atypicals are much more effective against the psychosis of
schizophrenia than against the other, more enduring aspects of this
disorder, e.g. negative symptoms and cognitive dysfunction. At present, the
atypicals use a "pharmacological shotgun" strategy to treat aspects of the
disease in all patients. A more sophisticated and perhaps effective approach
to schizophrenia may lie in independently targeting the pathophysiological
mechanisms of each clinical dimension (i.e. positive, negative, cognitive,
and affective) with more selective drugs that can be combined and
individually titrated to the needs of each patient.
Dét var litt av en salve. Har du førstehåndskjennskap til saken?
--
Hugo Berg Otterlei
KLIPP
> Vi kommer snart til å få høre mye mer om Juklerødsaken. Haakon Sandøy
> har laget flere glimrende filmer som har rystet psykiatrien til en
> øredøvende taushet om den kritikk som reises.
http://www.dagogtid.no/arkiv/1997/06/film2
Kolbjørn S. Brønnick
Psykiatrien bedriver ikke den slags undersøkelser. CT gjøres på et
sykehus. Når såkalte medisiner gis er disse innrettet på å forandre
atferdsrepertoaret under de betingelsene som foreligger.
Like fullt vil en hjerneskadet person fremvise atferd under
betingelser hvor den vil formes. Det er derfor ikke likegyldig hvordan
vi arrangerer omgivelsene til disse menneskene. Innen psykiatrien vet
man veldig lite om hvilke betingelser menneskelig atferd er en
funksjon av. Det kryr ikke av atferdsvitere innen psykiatrien. Det
kryr av folk som tror at mennesket har et sinn som kan bli sykt.
--
Arild Karlsen
http://home.no.net/gladmann/index.htm--
Arild Karlsen
http://home.no.net/gladmann/index.htm
KLIPP
> Psykiatrien bedriver ikke den slags undersøkelser. CT gjøres på et
> sykehus.
Som del av en psykiatrisk utredning er det slett ikke uvanlig at det inngår
både CT og MRI. Selve bildetagningen utføres på et somatisk sykehus, men
resultatene inngår i den psykiatriske journal.
Jeg har selv inkorporert slikt materiale som del av mine egne utredinger i
nevropsykologisk arbeid ved alderspsykiatrisk avdeling på et større
psykiatrisk sykehus.
I alderspsykiatrien er det ofte snakk om demensutredning. Det var
hovedsaklig slikt jeg jobbet med. Demens kan være krevende å diagnostisere i
startfasen, siden det må gjøres differensialdiagnoser f.eks mot depresjon. I
tillegg er det mange ulike typer demens, ikke bare den alzheimer som de
fleste tenker på. Demente blir gjerne også tidvis deliriøse, med dramatiske
hallusinasjoner og stor grad av forvirring.
Så, psykiatri er så mangt.
Kolbjørn S. Brønnick
Hør da mann, du er syk og trenger profesjonell hjelp.
(jeg spurte engang mora mi som har klart seg gjennom mange år som
psykolog om hvorfor hun ikke tørna etter å ha lært så mye om
menneskesinnet, og hun svarte at de fleste klarer seg så lenge man ikke
begynner å forske/studere seg selv. Derfor anbefaler jeg deg nå å ta
kontakt med en tredjeperson som kan hjelpe deg bedre enn jeg kan...)
Mvh Inge
--------------------------------------------------------------
Inge Knudsen <auto...@nospam.net> "Do you care if I care?"
Neurolinguistic Programmer, Department of Hackers and Slackers
Personal Homepage: file:///I|//knudsen/cgi-bin/me_myself&I.phy
--------------------------------------------------------------
> Du må gjerne gjøre deg selv til rompedilter i særklasse, men prøv
> først å forklare oss hva du mener med følgende setning: "Kan
> velferdssamfunnet snart grep...?"
'grep' er et helt vanlig uttrykk i den elektriske verden for å hente inn
noe, i ditt tilfelle var det bare en test.
> la meg gjette: du har aldri satt deg inn i kriteriene for denne
> diagnosen, ikke sant?
Husker jeg helt feil fra den tiden tilbake!? Jeg har ikke
lest noe om det siden den gangen. Var det noe med et papir
på frisk eller ikke frisk som var årsaken til hans (Juklerøds)
standhaftige bestemmelse om å forbli "bosatt" div. steder på
Gaustad eller ikke!?
Det var det med å bli erklært frisk, som igjen betydde
at han ikke hadde vært det, som han ikke ville godta.
eller...?
Til Ingar Holst: Hvorfor ta hensyn og holde tilbake disse
helt spesielle"psyke" uttrykkene fra Juklerøds side?
Dette har meget spesiell betydning for saken.
Holder du din hånd over ham? Hvem ønsker du å skåne?
Hvem ønsker du egentlig å tilfredsstille?
"Vanlige" mennesker oppfører seg ikke slik verken privat
eller offentlig. Det er noe i veien når den slags oppførsel
trer i kraft. Intet hinder for den det gjelder - bare meg, meg,
meg - som gjelder og intet annet - ingen andre er verdt noe
som helst enn den "psyke".
Sønnen bekreftelse, som du så glatt utelater på psykisk
terror, burde holde mer enn nok her, Holst.
Den som ikke har vært utsatt for den slags grusomhet vet
egentlig ikke hva en snakker om her!
Ja, _jeg_ vet hva jeg snakker om. Jeg behøvde ikke å møte
til mekling en gang i 1970. Ja, jeg er fra den tiden og har
opplevd litt av hvert av oppførsel i forbindelse med samlivsbrudd.
Uhørt den gangen (feid over) - uhørt nå (tatt mer hensyn til)!
Juklerødsaken er bare én av mange tragedier opp gjennom
tidene, hvorfor i hæææ..., bry seg så mye mer om den enn
andre saker? Å, ja,... Arild Karlsen..., eller tar jeg feil!?
ObFrust: Min farmor ble skilt sånn ca. på midten av 1920.
Llitt av en tragedie med fysisk vold/tortur overfor hennes barn
(min pappa) som jeg vet. Hva han utsatte farmor for, vil jeg
ikke nevne. Pappa og hans bror nektet å motta arv fra
grosserer XXX. Det sier vel nok i seg selv. Åsa Gruda Skaar
bodde rett over veien og sånn! Hei psykolog og atferdsviter:
Karlsen, tror jaggu du kjenner til _den_ familiehistorien
og resten av den, også, jeg - uten at jeg skal si no' mer om
det.
Dømme og/eller ikke dømme, er vel det store spørsmålet!?
NB! Gruppebarbering.
--
ken
T. Carlyle: "Erfaringen er den beste lærer, men den tar et høyt honorar"
> Thor Heyerdal dro frivillig med gutta på tur.
Hehe! Thor Heyerdal tror jeg du ikke skal uttale deg
noe særlig om sånn med sammenlikning med "gutta på
tur". Vet du egentlig om ham, like godt som meg?
Sånn tilfeldigvis for en annen gang; ikke uttal deg noe
særlig om Per Høst heller.
> Jeg synes du skal holde opp med flåseriet ditt om Juklerød.
> Vil du beholde den psykiatrien som Arnold Juklerød avslørte?
Flås kan jo være så mangt!!
Vi lever i et farlig samfunn dersom oppførsel utenfor gjennomsnittet
skal resultere i en alvorlig psykiatrisk diagnose. Russland, med
rekord i antall psykiatriske pasienter, har en historie som du vil vi
skal bruke som forbilde?
Mangfold er en betingelse for utvikling. Det er dessuten også en
betingelse for frihet og toleranse.
> Sønnen bekreftelse, som du så glatt utelater på psykisk
> terror, burde holde mer enn nok her, Holst.
Hva vet du om dette? Det var en samlivskonflikt, og barna tok morens
parti. Det var familien som begjærte tvangsinnleggelse, og det når
det var en konflikt sier litt om hvordan psykiatri fungerer i Norge.
Om Juklerød var en drittsekk mot familien eller ikke angår ikke saken
om hvordan han ble behandlet av norsk psykiatri.
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 95 21 52
> Kjetil Torgrim Homme wrote:
> > Til sist lukkast du i å skape ein martyr. Var det i AJ si
> > interesse eller di eiga?
>
> Dét var litt av en salve. Har du førstehåndskjennskap til saken?
Nei, det er andrehandskjennskap.
Det ville være interessant å vite _hvem_ det er som mener at Karlsen har
skapt en "martyr". Og selv om du eventuelt ikke kan røpe hvem kilden din
er, bør du som et minimum opplyse _hvorfor_ vedkommende mener at Karlsen
har skapt en martyr.
På bakgrunn av Karlsens opptreden på news, tror jeg Karlsen er lite
flink til å håndtere personkonflikter som involverer normalt
intelligente mennesker. For eksempel har Karlsen i newssammenhenger
forspilt store deler av sin troverdighet ved å blande løgn og sannhet på
en uspiselig måte i den såkalte "Karlsen-saka". Derfor blir jeg ikke
forbauset hvis det skulle vise seg at Karlsen til tider - eller kanskje
til og med ofte - har opptrådt uklokt også i forbindelse med
Juklerød-saken.
På den annen side: Ut fra Karlsens skriverier på web og på news
oppfatter jeg Karlsens engasjement i saken som ekte og velment. I
utgangspunktet er det derfor vanskelig for meg å tro at Karlsen har
brukt Juklerød på en slik måte som du antyder.
--
Hugo Berg Otterlei
Det ville være interessant å vite _hvem_ det er som mener at Karlsen har
skapt en "martyr". Og selv om du eventuelt ikke kan røpe hvem kilden din
er, bør du som et minimum opplyse _hvorfor_ vedkommende mener at Karlsen
har skapt en martyr.
På bakgrunn av Karlsens opptreden på news, tror jeg Karlsen er lite
flink til å håndtere personkonflikter som involverer normalt
intelligente mennesker. For eksempel har Karlsen i newssammenhenger
forspilt store deler av sin troverdighet ved å blande løgn og sannhet på
en uspiselig måte i den såkalte "Karlsen-saka". Derfor blir jeg ikke
forbauset hvis det skulle vise seg at Karlsen til tider - eller kanskje
til og med ofte - har opptrådt uklokt også i forbindelse med
Juklerød-saken.
På den annen side: Ut fra Karlsens skriverier på web og på news
oppfatter jeg Karlsens engasjement i Juklerød-saken som ekte og velment.
> På bakgrunn av Karlsens opptreden på news, tror jeg Karlsen er lite
> flink til å håndtere personkonflikter som involverer normalt
> intelligente mennesker. For eksempel har Karlsen i newssammenhenger
> forspilt store deler av sin troverdighet ved å blande løgn og sannhet på
> en uspiselig måte i den såkalte "Karlsen-saka". Derfor blir jeg ikke
> forbauset hvis det skulle vise seg at Karlsen til tider - eller kanskje
> til og med ofte - har opptrådt uklokt også i forbindelse med
> Juklerød-saken.
>
> På den annen side: Ut fra Karlsens skriverier på web og på news
> oppfatter jeg Karlsens engasjement i Juklerød-saken som ekte og velment.
> I utgangspunktet er det derfor vanskelig for meg å tro at Karlsen har
> brukt Juklerød på en slik måte som du antyder.
Jeg bruker Karlsen som kilde i mitt arbeide med Juklerøds journaler. Jeg
deler ditt syn hva gjelder det at Karlsens engasjement selvfølgelig i
Juklerød-saken er velment og ekte. Det var vel i nærmere ti år, Karlsen
husker sikkert det eksakte tidsrommet, da Juklerød var innesperret og før
han ble alderspensjonist, da hadde han ingen midler å vedlikeholde sine
minimale kontorfunksjoner for, og i hele denne lange tiden vet jeg at Arild
Karlsen hver eneste måned gav ham en betydelig del av sin egen lønn. Karlsen
fortjener den største honnør for sin store innsats gjennom mange år for
Juklerød. Jeg kan ikke se at han i hans arbeide med Juklerøds sak gjennom
alle disse årene har opptrådt uklokt på noen måte, og jeg har arbeidet med
Juklerød-papirer siden august 2000, så jeg burde ha fått med meg det meste:
http://www.holst.no/Ingar.Holst.Publishing.Co/JUKLEROED/arkivene.html
>On 30 Dec 2001 20:32:38 +0100, "Rolf Marvin Bøe Lindgren"
><ro...@aqualene.uio.no> wrote:
>
>>[Arne Midtbø]
>>
>>| Da er vi på linje - eller rettere; jeg er på linje med dem du jobber med.
>>| ..eller no´ sånt.
>>
>>nei, det er vi ikke, for innen «svært usikkert» regner de muligheten for
>>at det kan bli farlig.
>
>Nuvel.. Det farligste med Sellafield er den frykten den skaper - og som
>uvitende, onde mennesker bidrar til å forsterke, i hodet på mennesker som
>_tror_ men ikke _vet_.
>Sånn har det alltid vært. Vi ser det nesten daglig i "debatter" om klima
>og CO2 hvor skremselscenarier blir manet frem av onde krefter.
>Vi kan heller ikke _helt_ se bort fra at Gud finnes, ei heller det Helvete
>hvor Guds "bror" Satan bestyrer men man kan med overveiende sannsynlighet
>si at en slik påstand/tro er "svært usikker".
>Spør du meg vil jeg si at frykten for Sellafield er _nesten_ like så
>irrasjonell som frykten for å komme i et Helvete, eller en Himmel, etter
>ens død.
Jobben til Lindgren (DNV) er nesten nødt til å ha med denne
usikkerheten i sine rapporter fordi det gir deres levebrød. Statens
Strålevern, prof. Salbu ved NLH og diverse miljøfanatikere skaper seg
sin levevei og mening med livet ved å dyrke frem denne usikkerheten.
Vi vanlige mennesker kan bli kvitt denne frykten ved å søke råd hos de
som har peiling og som ikke lever av å skape usikkerhet. Prof. Tormod
Henriksen, UiO er en slik person med peiling. Han er prof.emeritus og
det gir uavhengighet. En annen ekspert som bør inngi tillit er James
Lovelock, guruen for Gaia-religionen. Vi kan stole på JL fordi han er
en fremragende vitenskapsmann. Man blir ikke en fremragende
vitenskapsmann ved å lyve. Jeg tror ikke på Gaia men jeg tror på JL.
Gjør et Google søk på "James Lovelock radiation nuclear".
En annen utvei er å søke kunnskap på egenhånd; lære seg litt fysikk.
Naturen er slik laget at den styres av enkle naturlover. Lovene er
enkle selv om de skaper et univers som kan se ganske komplisert ut på
overflaten. De enkle lovene som til eksempel Darwins evolusjonsteori
sier oss at mennesket ikke kan ha oppstårtt på jorden hvis vi ikke var
laget til å tåle naturlig stråling. Faktisk så kan vi finne områder på
jorden hvor den naturlige strålingen er ekstremt mye større enn
normalverdien og folk lever der uten å ta skade. Prøv et nytt Googler
søk på "Ramsar Iran radiation radon".
>Det vi helt sikkert vet er at du, jeg, våre ektefeller og barn - senere
>sannsynlige barnebarn og oldebarn osv har en relativt stor sannsynlighet
>for å at en av oss dør, eller blir skadet i trafikken siden ~12003
>personer _beviselig_ ble skadet eller drept bare i løpet av 2001. Dette er
>en _rasjonell_ frykt som kan gjøres noe med for å få tallene redusert - og
>en mye bedre anvendelse av tid, krefter og penger enn å jage spøkelser.
>Børge Brenne bør se på trafikksikkerhetstiltak her hjemme og la Sellafield
>være i fred.
>
>PS Jeg virket nok litt hissig nå, det er jeg også, men det er ikke
>personlig rettet mot deg men mer en generell frustrasjon over hvor gal
>verden er.
Jeg forstår deg så godt for jeg er selv frustrert. Du er forresten
altfor snill mot vår populistiske miljøvernminister.
--
ingen
"We are the children of chaos, and the deep structure of change is
decay. At the root, there is only corruption, and the unstemmable
tide of chaos. Gone is purpose; all that is left is direction. This is
the bleakness we have to accept as we peer deeply and dispassionately
into the heart of the Universe." The 2nd law, p. 200, by P. W. Atkins
> > "Vanlige" mennesker oppfører seg ikke slik verken privat
> > eller offentlig. Det er noe i veien når den slags oppførsel
> > trer i kraft.
>
> Vi lever i et farlig samfunn dersom oppførsel utenfor gjennomsnittet
> skal resultere i en alvorlig psykiatrisk diagnose.
Jeg mener her slik "oppførsel" som resulterer i fare for både
vedkommende selv og omgivelsene.
> Det var en samlivskonflikt, og barna tok morens parti.
Ja, og hvorfor gjorde de det?
> Det var familien som begjærte tvangsinnleggelse,
Ja, og hvorfor gjorde de det?
> og det når det var en konflikt sier litt om hvordan
> psykiatri fungerer i Norge.
Hvordan kunne det være sååå lettvint å få en "frisk" person
tvangsinnlagt? Blir jo sittende igjen med spørsmålet om at
da kunne jo noen og enhver gjort det samme om de ønsket
å kvitte seg med "brysom" person!
Vet ikke helt hva jeg skal tro om psykiatrien i Norge verken
nå eller før. Glipp gjøres tydelig begge veier. Slapp ut/sendte
hjem/erklært som frisk ekstrem farlig person, så der måtte
den/de "syndige" psykologen(e) erklære at de nok hadde
gjort en grov feil. Ett ungt menneskeliv gikk tapt pga. den
feilen.
>
> Om Juklerød var en drittsekk mot familien eller ikke angår
> ikke saken om hvordan han ble behandlet av norsk psykiatri.
Så sant, så sant, men jeg og sikkert mange flere med
meg lurer nok på den egentlige årsaken til det.
(Jeg er ikke kranglete om dette, men veldig nysgjerrig.)
ObFrust: Twistposens innhold er jo ikke til å kjenne
igjen - leite etter "mine".
--
ken
Ovid: "Dråpen uthuler ikke steinen ved makt, men ved stadig å falle"
| Jobben til Lindgren (DNV) er nesten nødt til å ha med denne
| usikkerheten i sine rapporter fordi det gir deres levebrød.
DNV trenger ikke skape noen risiko. det er nok risiko i verden og det
er helt unødvendig å lage mer. DNV har såvidt jeg vet ikke gått ut
offentlig med noen vurdering av farene. jeg referer til interne
diskusjoner.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
evigvarende. det er lenge, det.
skulle ønske det var meg.
>[Arild Karlsen]
>
>| Har du virkelig gått på limpinnen til Nils Adolf Retterstøl? Han
>| sammenliknet også en psykiatrisk diagnose med en kreftdiagnose.
>
>neida. jeg brukte sammenligningen fra filmen «Til Ditt Eget Beste»
>eller hva den nå het.
Filmen het "Til ditt eget beste" og det var der Nils Adolf Retterstøl
uttalte seg.
> Det ville være interessant å vite _hvem_ det er som mener at
> Karlsen har skapt en "martyr". Og selv om du eventuelt ikke kan
> røpe hvem kilden din er, bør du som et minimum opplyse _hvorfor_
> vedkommende mener at Karlsen har skapt en martyr.
Akkurat den utsegna kjem frå meg. Eg har ikkje lyst å namngje kjelda
mi, men han var m.a. vitne til fjerninga av Karlsen frå brakka. Han
seier at Karlsen hadde mykje av ansvaret for konfrontasjonslinja som
vart fulgt, og at Juklerød miste mykje goodwill i opinionen pga.
Karlsens strategi. Som ein vanleg mediebrukar i denne perioden er det
mitt syn at media slett ikkje var på Juklerød si side, han vart
faktisk latterleggjort. Eg vil sjølvsagt ikkje forsvare ei slik
framstilling, men Karlsen forsterka dette inntrykket med sine utspel.
> På den annen side: Ut fra Karlsens skriverier på web og på news
> oppfatter jeg Karlsens engasjement i Juklerød-saken som ekte og
> velment. I utgangspunktet er det derfor vanskelig for meg å tro
> at Karlsen har brukt Juklerød på en slik måte som du antyder.
Det var ikkje slik meint, og eg ber om orsaking for mistydinga. Eg
trur ikkje Karlsen brukte Juklerød for å fremje seg sjølv, men som ein
brikke i kampen mot institusjonspsykiatrien. Det var kanskje i beste
meining, men resultatet er ein tragedie som Karlsen må ta sin del av
ansvaret for.
>[Arild Karlsen]
>
>> Etter at jeg brutalt ble slått ned på Gaustad etter ordre fra Edna
>> Fallan Rød
>
>Det var merkeleg at skrika og dunkinga i veggen ein kunne høyre frå
>utsida byrja _før_ vektaren hadde kome inn døra. Med kreativ
>kryssklipping av videomaterialet (teke på oppdrag av deg) kan ein nok
>få det til å sjå ut som noko anna enn dårleg skodespel frå di side,
>utan at det gjer historia di sann.
Det er ingen skrik og dunking i veggen fra min side før jeg
overraskende ble grepet i et favntak bakfra. Geir Storvann (35) fra
Svelvik skrek ikke og dunket ikke i veggene. Det første utropet som
kom var da jeg skrek om hjelp i det kraftkaren omtrent hadde klemt
pusten ut av meg. Han holdt meg også rundt halsen slik at jeg ble
skadet, men han kvelte meg ikke. Jeg opplevde ham som kontrollert, men
det samme kan jeg ikke si om de andre vaktene som plaget Juklerød.
Hvorfor lyver du om noe som er lett å kontrollere? Kan du forklare
nærmere hvordan det er mulig å kryssklippe frem den brutale
nedslagningen vi ser på filmen? Nedslagningen er vist både på TV2 og
TV Norge samt at Håkon Sandøy har med episoden i sin neste film. Har
du fantasi nok til å forestille deg at disse tre instansene prøver å
lure deg? Hvorfor har ikke Geir Storvann fulgt opp dette? Han ga jo et
langt intervju til Drammens Tidende og Buskerud Blad den 06.11.92,
side 26, om saken hvor han kom med homme trusler.
>> fikk Juklerød flytte inn i den brakken hvor Gaustad oppbevarte
>> alle de tingene som ulovlig var blitt tatt fra ham. Det gledet
>> Arnold Juklerød mest å få igjen brillene sine fordi han kunne
>> nesten ikke se uten briller.
>
>Denne brakka vart sett i stand for fleire hundre tusen kroner med
>innspel og ønskje frå AJ. Det kan neppe reknast som urimeleg at
>Gaustad flytta sakene hans inn i denne brakka framfor å ha det
>liggjande under trappeoppgangen. Det var du som var i mot at AJ
>skulle flytte inn i brakka, du meinte vel at bilete av ein gammal mann
>sitjande på ein pinnestol i sprengkulda ville gjere seg betre på TV
>enn bilete frå ei varm og lys brakke. Til sist lukkast du i å skape
>ein martyr. Var det i AJ si interesse eller di eiga?
BRILLLENE! Hvorfor kommenterer du ikke brillene? Du kunne ha skrevet:
"Det kan neppe reknast som urimeleg at Gaustad flytta brillene hans
inn i denne brakka framfor å ha dei hengande på nasetippen til
Juklerød." Du griper ikke det moralske poenget. Skjønner du ikke at
det er dypt umoralsk å frata den alderspensjonerte mannen brillene
hans? Du ser heller ingen betenkeligheter ved å stjele sakene hans.
Husk at de stjal sovepose etter sovepose hver natt slik at han skulle
fryse. Vi som ga ham soveposer ville være sammen med ham og beskytte
ham, men han ville være alene.
Hvor har du opplysninger om at brakken ble satt i stand for flere
hundre tusen kroner? Toalettet som sto inntil brakken kan ha kostet en
del, men jeg betviler at du snakker sant. Brakken var nemlig svært
spartansk.
Du kjente nok ikke Juklerød. Han fulgte aldri andres taktikk. Han
bestemte selv hva han ville gjøre. Når det gjaldt forhandlingene i
forbindelse med brakken var det stortingsrepresentant Åge Hovengen og
advokat Knut Rognlien som var involvert i disse. Innbiller du deg at
noen vil tro at disse to ville godta å leke med den gamle mannens liv?
Det var kun Gaustads ledelse som var i stand til det! Menneskeverdet
har aldri stått særlig høyt innen en psykiatri som har skåret i
stykker hjernen på sine ofre og som i dag faktisk elektrosjokker
hjerner. Vi må heller ikke glemme dagens kjemiske lobotomi.
Du kan vri og vrenge på fakta i denne saken så mye du vil, men det
gjenstår å forklare hvorfor Oslo kommune betalte over 1 million kroner
til politiet for å holde en drapsfarlig sinnssyk utenfor
sinnssykehuset. Er det slik du vil at psykiatrien skal hjelpe de
menneskene som tvinges til å leve bak låste dører og som påtvinges
skadende diagnoser? Arnold Juklerød ba aldri om å få en diagnose som
han ikke kunne leve med i det lille bygdesamfunnet han kom fra. Arnold
Juklerød kunne ikke avdiagnostiseres av den stupide psykiatrien som
hadde låst seg i en evig maktkamp mot ham.
Arnold Juklerød stakkarsliggjorde seg aldri. Martyrer må dø for å bli
martyrer. I dag vil han kanskje oppnå martyrstatus, men Juklerød
kjempet for å avsløre umoralen. Han ønsket ikke å dø! Vi som var hans
venner ønsket heller ikke at han skulle dø for på den måten å tjene
sin sak.
Som psykolog er jeg alltid opptatt av å forstå atferd. Jeg kjenner
ikke deg, men kan du fortelle meg litt om de betingelsene som forelå
for deg da du begynte å skrive ditt alldeles tåpelige innlegg? Er du
løpegutt for noen?
Du må selvfølgelig bare fortsette med tøvet ditt. Det er ganger da det
er fordelaktig å ha idiotene imot seg og ikke med seg. Jeg lurer på om
psykiatrien er glad for din bistand?
> Du kan vri og vrenge på fakta i denne saken så mye du vil, men det
> gjenstår å forklare hvorfor Oslo kommune betalte over 1 million kroner
> til politiet for å holde en drapsfarlig sinnssyk utenfor
> sinnssykehuset.
En dag ble AJ arrestert to ganger på hverandre med få timers mellomrom.
Første gang var han blitt fraktet til politiet, avhørt og sluppet fri. Han
kom seg så opp til Gaustad igjen og ble atter arrestert og fraktet ned til
politiet igjen. Da han ble avhørt av den samme politimannen for annen gang
iløpet av dennes vakt samme dag, begynte denne å sukke tungt og kom med
spørsmålet "Hva skal vi _gjøre_ med deg, Juklerød?" Da trakk Juklerød frem
papiret der det stod bevitnet av landets presumtvt fremste psykiatriske
ekspertise at han var uhelbredelig og alvorlig sinnslidende og til
vesentlig fare for andre. Juklerød sa da til politimannen at det var hans
plikt å bringe en uhelbredelig og alvorlig sinnslidende som ovenikjøpet var
til vesentlig fare for andre tilbake til det eneste stedet han hørte hjemme
- nemlig asylet. Juklerød ble så kjørt tilbake av politiet.
>[Hugo Berg Otterlei]
>
>> Det ville være interessant å vite _hvem_ det er som mener at
>> Karlsen har skapt en "martyr". Og selv om du eventuelt ikke kan
>> røpe hvem kilden din er, bør du som et minimum opplyse _hvorfor_
>> vedkommende mener at Karlsen har skapt en martyr.
>
>Akkurat den utsegna kjem frå meg. Eg har ikkje lyst å namngje kjelda
>mi, men han var m.a. vitne til fjerninga av Karlsen frå brakka. Han
>seier at Karlsen hadde mykje av ansvaret for konfrontasjonslinja som
>vart fulgt, og at Juklerød miste mykje goodwill i opinionen pga.
>Karlsens strategi. Som ein vanleg mediebrukar i denne perioden er det
>mitt syn at media slett ikkje var på Juklerød si side, han vart
>faktisk latterleggjort. Eg vil sjølvsagt ikkje forsvare ei slik
>framstilling, men Karlsen forsterka dette inntrykket med sine utspel.
Det er feigt og nedrig av deg at du ikke oppgir en kilde som åpenbart
lyver om hendelsesforløpet. Da jeg kjenner samtlige tilstedeværende
betyr det at du prøver å kaste mistanke på samtlige. Den eneste
tilstedeværende som jeg vet har løyet tidligere heter Geir Storvann.
Dette var mannen som angrep meg bakfra.
Geir Storvann påsto han så meg løpe inn i brakken og at han advarte
meg. Dette er blank løgn! Jeg fikk ingen advarsel av ham. Han ble
tilkalt etter at jeg var kommet inn i brakken og lempet ut alle de
tingene som Gaustadledelsen hadde stjålet fra Arnold Juklerød. Jeg ble
angrepet bakfra og trodde faktisk at det var en galning fra
sinnsykehuset som tok meg.
Juklerød befant seg rett utenfor døren og tok imot tingene sine. Jeg
husker tydelig hvor glad han ble da han fikk igjen brillene og
tannbørstene sine.
Geir Storvann fingerte også et bilde som ble offentliggjort. Bildet
skulle liksom vise hva han gjorde. Absolutt alle som har studert
Storvanns arrangerte bilde opp mot videofilmen har avslørt Storvanns
bløff.
Geir Storvann startet med å argumentere for sin rett til å ta et
låsegrep rundt halsen min for siden å benekte at han utførte et slikt
grep. Storvanns beskrivelser avviker fra videofilmen. Mine
beskrivelser, og Juklerøds beskrivelser, er i overenstemmelse med
videoen. Å tro at Arnold Juklerød ville lyve for å hjelpe meg kan bare
hevdes av folk som ikke kjenner Juklerød.
I det jeg er blitt slengt brutalt i steinene på bakken og Storvann har
låst meg fast med sitt såkalte lovlige låsegrep, hevdet jeg at han
kvalte meg. Jeg mente aldri med det at han hindret meg i å puste, og
har derfor beskrevet det slik det var. Det vil være helt dumt av meg
som offer å fremstille saken galt. Det var jo flere vitner tilstede og
hele sekvensen ble videofilmet uten at Geir Storevann og jeg visste
det. Jeg oppdaget kameraet et par sekunder før Storvann. Den andre
gangen han slenge meg i bakken var jeg altså klar over at vi ble
filmet.
Fotografen klarte med nød og neppe å stikke av fra stedet da Storvann
øyeblikkelig forlangte å få filmen.
>> På den annen side: Ut fra Karlsens skriverier på web og på news
>> oppfatter jeg Karlsens engasjement i Juklerød-saken som ekte og
>> velment. I utgangspunktet er det derfor vanskelig for meg å tro
>> at Karlsen har brukt Juklerød på en slik måte som du antyder.
>
>Det var ikkje slik meint, og eg ber om orsaking for mistydinga. Eg
>trur ikkje Karlsen brukte Juklerød for å fremje seg sjølv, men som ein
>brikke i kampen mot institusjonspsykiatrien. Det var kanskje i beste
>meining, men resultatet er ein tragedie som Karlsen må ta sin del av
>ansvaret for.
Ro, ro til Fiskeskjær!
>[Arild Karlsen]
>
>| Arnold Juklerød ble tvangsinnlagt på Gaustad. Når han til sist ble
>| tvangsutkastet så skjedde dette med beskjed om at han var å regne som
>| drapsfarlig sinnssyk.
>
>har du et referat å vise til her?
Journalen som Gaustads fagfolk skrev om Juklerød legges ut på nettet
den 25. januar. Begrepet "drapsfarlig" ble ikke lansert på bakgrunn av
at Juklerød hadde drept noen, truet med å drepe noen eller på andre
måter hadde oppført seg farlig. Begrepet "drapsfarlig" lå til selve
den diagnosen psykiatrien hadde gitt ham. Det var overlege Bård Brekke
som var ivrigst til å forklare meg "logikken" bak dette, men da jeg
aldri forsto at Juklerød rent logisk måtte betraktes som drapsfarlig
ga han opp å overbevise meg om at Juklerød var drapsfarlig.
Den samme overlege Bård Brekke satte professor Leo Eitinger i
forlegenhet da han i Eitingers og mitt nærvær mente at jeg led av
Folies a deux (folies betyr gal og deux betyr to på fransk). Eitinger
og Retterstøl hadde introdusert denne litt spesielle diagnosen i
Norge, men jeg betviler at Eitinger godtok at diagnosen kunne slenges
ut som et skjellsord mot en som holdt med Arnold Juklerød.
("Dobbeltgalskap" har å gjøre med at mennesker som lever tett innpå
et menneske med vrangforestillinger vil kunne innta de samme
vrangforestillingene). Jeg besvarte Bård Brekkes tåpelighet ved å si
at han burde bruke uttrykket Folies a mille. (Mille betyr 1000 på
fransk). Vi var jo minst 1000 stykker som holdt med Juklerød og som
sådan hadde blitt "smittet" av Juklerøds vrangforestillinger.
>[Arild Karlsen]
>
>| Jo, jo. Du tok vel ditt psykiatrikurs der som psykologistudent ved
>| UiO?
>
>stemmer det. jeg ble kjent med en rekke av de mer markante
>personlighetene mens jeg var på Blindern (jeg var visst en av dem sjøl,
>har jeg latt meg fortelle), men Juklerød var en av dem jeg aldri hadde
>noe med å gjøre. det var ikke med vilje, det ble liksom aldri sånn.
Jeg tok også mitt psykiatrikurs på Gaustad, men det var flere år før
deg. En av pleierne, Tormod, "viste" meg Arnold Juklerød, men for meg
var Juklerød bare en av gærningene på Gaustad. "Gærningene" var slike
mennesker jeg hevet meg over. Jeg skammer meg over den måten jeg
reagerte på den gang. Jeg hadde i en periode på ca10 år blitt påvirket
av Anders Lange og hans Hundeavisa. Jeg måtte bruke lang tid på å
løsrive meg fra hans politiske syn. (For de som ikke vet det: Anders
Langes parti endte opp i Fremskrittspartiet. "Hundegutten" hans sitter
i dag som leder av dette partiet.)
Jeg har alltid regnet deg som en markant personlighet, og da særlig på
grunn av ditt arbeid med Impuls og dine glimrende faglige innlegg på
behav-an. Du skriver meget godt på engelsk.