En kritikerost debut, sadly underestimated
Ivar Bakke
Jørgen Norheim: "Liten svein i bærskog ut"
Roman.
På sporet av det tapte Norge.
Jørgen Norheim setter en anmelder i klemme. Hvordan rettferdiggjøre en
utilslørt begeistring for en roman som stiller krav til leserens
forkunnskaper ? Alle skjønner at det ikke nytter å bebreide kanobyggeren, om
du skulle få problemer med å ro farkosten hans. Ikke så med en roman som
henspiller på andre tekster og forfattere. De som ikke kjenner til tekstene
og personene kan lett føle seg ydmyket, - hvorfor ikke si tingene rett ut ?
"Det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker" - sier vi. Det er
også et litterært sitat. Selv om ikke alle kjenner til Prøysens visetekst,
aksepterer de fleste at slike vendinger øker språkets meningsfylde og
assosiasjonsrikdom. Denne boka har terskel, -men for et rom å komme inn i !
Kan du se for deg en pensjonert lektor, en enkemann som etter tapet av sin
kone vil skaffe seg et prosjekt som opptar sinn og tanke. Noe som kan kaste
et blaff av mening over den korte rest av tid som var - og er tilbake.
" Sjølv i det avsjela hundreåret til Hans Nordberg strevar folk flest etter
meining.(..)Særleg når eit hektisk arbeidsliv er slutt og ein får tid til å
tenkje over meininga med å ha vore kasta inn i livet. Difor ser ein hjå
pensjonistar, alt etter evne og arbeidskraft, ein frenetisk trong til å
gjere seg udøyelege."
Hans Nordberg velger slektsgransking. Når en intellektuell, en spørrer,
begynner å dra i den tråden, dukker det gjerne opp flere spørsmål.
Hvordan ble det moderne Norge som de ble ? Kan vi skjønne noe av hva det vil
si å være norsk for 100 år siden ? Hva er balansepunktet mellom det allmenne
og det personlige - forandres menneskenes hjerter alle dage, i takt med sin
tids skiftende horisont, materielle og åndelige kår ?
Hans Nordberg ser bakover, til det spede oppbruddet fra fattig-Norges
fastlåste sosiale lagdeling. Til sitt eget sprang inn i en verden som var
uoppnåelig for de fleste med hans bakgrunn. Møtet med studentene fra den
trygge overklassen anno 1920.
"Ettersom dei ikkje kjende seg truga, såg dei heller ikkje på seg som noka
gruppe, dei trong ikkje definere sine interesser i forhold til andre, dei
berre var "
Hans Nordberg tilhører minoriteten, den oppvakte bygdeungdom som avanserte
sosialt og intellektuelt, dømt til dobbelt ensomhet.
"Men fordi minoriteten ikkje kan oppfylle grunnleggjande behov innanfor sitt
eige, blir han besett av eit driv til å søkje utanfor seg sjølv: lesa,
studere, reise, samanlikne, alltid vidare. Det er eit slitsamt arbeid både
for kjensler og intellekt å måtte finne seg sjølv i stadig kamp mot ei
overmakt, til og med mot ei overmakt som ofte ikkje erkjenner at ho er ei
makt. Den som må gå ein så tungvint veg for å finne seg sjølv, vil alltid få
brodd mot dei mange og dei mektige.(..)Majoriteten manglar dette drivet til
å orientere seg utover sitt eige, ettersom dei får stetta alle sine behov
innanfor gruppa. Er det kanskje difor målfolk millom sine bakkar og berg,
med sitt lass av kunnskapar, er så sære og vanskelege å vera i lag med,
alltid klare med hoven, medan fruene i hovudstaden er joviale, verdensvante
og kunnskapslause ? "
Boka er full av slike refleksjoner. Det er kanskje noe av det mest
personlige, noe av det nærmeste du kan komme en intellektuell
(roman)figur, - at han eller hun deler tankene sine med deg ?
Det er en roman, bevares, med en lys levende hovedperson det er lett å fatte
respekt og sympati for. En bok med farger, lukt og følelse. Den kommer ikke
i konflikt med romankunstens første bud: Unngå å kjede leseren. Bidrag i
samme retning er den burlesk-melankolske humor som preger skildringa av det
moderne fenomen som heter jakten på identitet. På tur med gelãnderwagen til
de norske dalfører. Å hei hvor er det vel friskt og light, ekte og koselig,
oppå fjellet. En ekte 68'er skriver nidportrett av sin egen generasjon,
bruker latteren i stedet for å skjelle og smelle. Ironi, grensende til
nihilisme, er kanskje et nødvendig verneutstyr for 40-åringer ? Men her er
også et mildt og forsonende blikk på den oppvoksende slekt, betraktet
gjennom den aldrende farens øyne. Her skriver en som ikke bare kan
overbevise, men også bevege.
Skjønner ikke riktig hvordan forfatteren får plass til mye mer enn det
nevnte uten at boka virker overlesset. Men det gjør han. Her møter en Karl
12. og hans banemann, forfedre og formødre av forskjelligste slag.
Mini-portrett av personer og historisk sammenheng. Uhyre krevende
presisjonsarbeid hvis en skal unngå klisjeens likegyldighet. Men språket er
duggfriskt, frekt lekende med gamle mønstre og tema. Selve det
kompositoriske grepet er så stramt og dyktig, vi mister verken tråden eller
interessen. Like mye en bok til å bli spesielt interessert av, som for
spesielt interesserte.
Ivar Bakke
_______________________________
Don't you wanna come to my place ?
http://IvarBakke.com
M Haugen
Ivar Bakke <ivar....@everyday.no> wrote in message
news:LeL04.11$I96....@juliett.dax.net...
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Jørgen Norheim setter en anmelder i klemme. Hvordan rettferdiggjøre en
| utilslørt begeistring for en roman som stiller krav til leserens
| forkunnskaper ?
det gjør da Umberto Eco også, men jeg har aldri hørt noen klandre ham
for dét.
--
Rolf Lindgren http://www.uio.no/~roffe/
ro...@tag.uio.no
les dette før du svarer på meldinger i dette forumet:
http://home.sol.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
Ivar Bakke
news:lbzso1l...@morgoth.uio.no...
> [Ivar Bakke]
>
> | Jørgen Norheim setter en anmelder i klemme. Hvordan rettferdiggjøre en
> | utilslørt begeistring for en roman som stiller krav til leserens
> | forkunnskaper ?
>
> for dét.
Gjør han ? Kanskje det. Men jeg har en beklemmende følelse av at
i vårt land er det ikke den selvtilfredse uvitenheten som kjenner seg
utilpass, men de som sysler med noe som ikke er direkte økonomisk
rentabelt men likevel krever dannelse og erfaring. Produsenter av
glanset papir med lam livsynspropaganda og reportasjer fra
navleregionen synes å gå skuddfri fra et hvert krav til legitimering.
Men det er kanskje den sedvanlige kulturpessimismen som er
ute og går i desembernatten.
Mvh Ivar Bakke
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Gjør han ? Kanskje det.
vel, jeg tror det hjelper på «Focaults pendel» å vite noe om hvilke
kilder han bruker som er historiske, oppdiktede, og hentet fra annen
fiksjon. jeg syntes i hvert fall at det var hysterisk morsomt 1) _at_
sjefen blant tempelridderne påkalte den Store Cthulhu, _og_ at 2) de
færreste norske lesere av boka sannsynligvis tok referansen. å føle seg
eksklusiv kan være morsomt (om enn det er ensomt).
| Men jeg har en beklemmende følelse av at i vårt land er det ikke den
| selvtilfredse uvitenheten som kjenner seg utilpass, men de som sysler
| med noe som ikke er direkte økonomisk rentabelt men likevel krever
| dannelse og erfaring.
jeg vet ikke hvordan det er med deg, men _jeg_ holder helt klart med
Erasmus. faens dumme bønder, ..., øh, jeg mener, det finnes smarte
bønder også, men ikke de i Jeppe paa Bjerget, som dreit ut Erasmus fordi
han ikke drev med noe som var matnyttig.
| Produsenter av glanset papir med lam livsynspropaganda og reportasjer
| fra navleregionen synes å gå skuddfri fra et hvert krav til
| legitimering. Men det er kanskje den sedvanlige kulturpessimismen som
| er ute og går i desembernatten.
jaja. alt er bare rævva og det er sørgelig få som tenker sånn som oss.
Geir Lyngstad Strøm
> faens dumme bønder, ..., øh, jeg mener, det finnes smarte
> bønder også, men ikke de i Jeppe paa Bjerget, som dreit ut Erasmus fordi
> han ikke drev med noe som var matnyttig.
Faens dumme akademikere, som ikke kan skille Jeppe paa Bjerget fra
Erasmus Montanus. :>
--
Adjunkt Strøm gei...@iname.com
"Things fall apart; the centre cannot hold -
Mere anarchy is loosed upon the world." - W.B. Yeats
Ivar Bakke
> [Geir Lyngstad Strøm]
>
> | Faens dumme akademikere, som ikke kan skille Jeppe paa Bjerget fra
> | Erasmus Montanus. :>
>
> steder.
>
> OK da, det var nok ikke de samme Jeppe og Mor Nille.
Var det bare bøndene som ble hold til beste, eller finnes det andre
samfunnsgrupper som framstår ufrivillig komisk i f.eks Erasmus Montanus ?
Eller ble ironien for subtil for disse enkle menneskene på Blindern ?
Ivar Bakke
Tord Akerbæk
<ivar....@everyday.no>:
>Var det bare bøndene som ble hold til beste, eller finnes det andre
>samfunnsgrupper som framstår ufrivillig komisk i f.eks Erasmus Montanus ?
Tja, det var jo Per Degn, da..
Tord
--
Meg --> http://home.sol.no/~takerbak/
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Var det bare bøndene som ble hold til beste, eller finnes det andre
| samfunnsgrupper som framstår ufrivillig komisk i f.eks Erasmus Montanus ?
| Eller ble ironien for subtil for disse enkle menneskene på Blindern ?
det er ingen Holberg ikke fremstiller komisk i Erasmus Montanus. det
interessante er at det går mange hus forbi at han lar det gå ut over
bøndene også.
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Tja, det var jo Per Degn, da..
den snørrhovne blæra, som beordrer Erasmus Montanus til å lære seg noe
han kan tjene penger på, i steden for disse fullstendig upraktiske
universitetsstudiene? blæh.
Nils Christian Framstad
"Ivar Bakke" <ivar....@everyday.no> writes:
> Var det bare bøndene som ble hold til beste, eller finnes det andre
> samfunnsgrupper som framstår ufrivillig komisk i f.eks Erasmus
> Montanus ?
For ikke å si, i Jeppe?
> Eller ble ironien for subtil for disse enkle menneskene på Blindern
> ?
eyh!
--
«Dette samfunnet er så sykt at ingenting, ingenting av det dere gjør kan
være verre enn det dette samfunnet gjør mot dere, hva dette samfunnet
gjør mot Sverige, hva dette samfunnet gjør mot Europa, hva dette
samfunnet gjør mot den hvite rasen» -- Erik Blücher, nazist
Tord Akerbæk
<ro...@morgoth.uio.no>:
>[Tord Akerbæk]
>
>| Tja, det var jo Per Degn, da..
>
>den snørrhovne blæra, som beordrer Erasmus Montanus til å lære seg noe
>han kan tjene penger på, i steden for disse fullstendig upraktiske
>universitetsstudiene? blæh.
Nettop ham. Klokkere får i det hele tatt gjennomgå hos Holberg. I
"Jeppe" er det Mads Degn som blir beskyldt for å være far til Jeppes
barn. Det må være klokkere som er samfunnsgruppen Ivar sikter til:
halvstuderte røvere med elendige latinkunnskaper.
Tord
--
"Domus? Det bøyes som Remus: Rema Rimi Epa Prix!"
Nils Ole Oftebro som Per Degn i Erasmus Montanus.
Ivar Bakke
news:lbziu2f...@morgoth.uio.no...
> [Ivar Bakke]
>
> | Var det bare bøndene som ble hold til beste, eller finnes det andre
> | samfunnsgrupper som framstår ufrivillig komisk i f.eks Erasmus Montanus
?
>
> interessante er at det går mange hus forbi at han lar det gå ut over
> bøndene også.
Det gikk faktisk meg hus forbi - at det hadde gått mange hus forbi,
mener jeg. Lyder ikke det passe Erasmus'k ?
Mvh Ivar Bakke
Ivar Bakke
news:38483bb1...@news.online.no...
> 03 Dec 1999 19:46:35 +0100, skrev "Rolf Marvin Bøe Lindgren"
> <ro...@morgoth.uio.no>:
>
> >[Tord Akerbæk]
> >
> >| Tja, det var jo Per Degn, da..
> >
> >den snørrhovne blæra, som beordrer Erasmus Montanus til å lære seg noe
> >han kan tjene penger på, i steden for disse fullstendig upraktiske
> >universitetsstudiene? blæh.
>
> Nettop ham. Klokkere får i det hele tatt gjennomgå hos Holberg. I
> "Jeppe" er det Mads Degn som blir beskyldt for å være far til Jeppes
> barn. Det må være klokkere som er samfunnsgruppen Ivar sikter til:
> halvstuderte røvere med elendige latinkunnskaper.
>
> Tord
Hva med hovedpersonen selv ? Jeg trodde forresten det var
forfengeligheten i største alminnelighet som var temaet, hvor
ulikt den enn måtte te seg, betinget av sosiolekt m.m.
For de gruppene hvis arbeid fordrer at en er anerkjent er
naturligvis behovet for anerkjennelse desperat. Noe fribrev
til sosial forakt tror jeg ikke forfatteren har utstedt.
Mvh Ivar Bakke
Geir Lyngstad Strøm
> --
> "Domus? Det bøyes som Remus: Rema Rimi Epa Prix!"
> Nils Ole Oftebro som Per Degn i Erasmus Montanus.
Hehe. En uvanlig vellykket tekstoppdatering det der.
Frisk oppsetning også, men sjøl VK1-elevene syntes det ble litt _vel_
mye skrik og skrål da vi så et opptak av den i forrige uke.
Geir Lyngstad Strøm
> noe av det mest ignorante jeg hører er at en snakker om Erasmus-logikk
> når en mener misforstått logikk. Erasmus visste hva han snakket om,
> han. jeg gjetter på at Erasmus ikke er så veldig ulik den unge Ludvig
> Holberg.
Hm. Jo, når du sier det, tror jeg faktisk du kan ha rett i det!
> Erasmus Montanus er et forsøk på å utforske noe av det som skjer når
> mennesker med forskjellige idealer og/eller kulturer møtes.
[klipt interessant tolkning av Mor Lille er en sten-scenen]
> stykket _kunne_ altså ha vært oppfattet som en ganske spennende og
> veldig på kornet illustrasjon av hva som kan skje når kulturer møtes. i
> vår norske bajas-kultur er det i stedet redusert til en ureflektert
> utdriting,
Enig. Første gang jeg viste stykket (hadde bare lest utdrag og i
littraturhistorien om det før, tror jeg) for en klasse holdt jeg en kort
innledning der jeg sa et eller annet om at Rasmus var en dott som
forsøkte å briefe med en del ting han hadde misforstått på
universitetet. Etter at vi hadde sett ferdig var jeg nødt til å
korrigere den uttalelsen en smule i retningen du antyder.
> ala det idiotiske Dusteforbundet i Dagbladet,
Pøh! Darwin P. ruler! :>
> av en stølling som har lært seg ting som en ikke kan tjene penger på.
Hehe. Ikke så vanskelig å identifisere seg med slike, nei!
--
Adjunkt Strøm gei...@iname.com
"What show of soul are we gonna get from you?
It could be Deliverance or History under these skies so blue
But if I know you you'll bang the drum like monkeys do." - Mike Scott
Lars Bjønnes
> Rolf Marvin Bře Lindgren skreiv:
>
> > ala det idiotiske Dusteforbundet i Dagbladet,
>
> Přh! Darwin P. ruler! :>
Tiltredes. :-)
--
Lars
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Pøh! Darwin P. ruler! :>
Pøh. dusteforbundets hemmelige motto var: «dette skjønner jeg ikke, så
da må det være dumt.»
Maikki
Geir Lyngstad Strøm <gei...@iname.com> wrote in message
news:1e2apq0.1hr...@t8o202p31.telia.com...
>
> [klipt interessant tolkning av Mor Lille er en sten-scenen]
>
Er det ikke mor Nille hun heter?
:) mAikki
Geir Lyngstad Strøm
> Geir Lyngstad Strøm skreiv:
> > [klipt interessant tolkning av Mor Nille er en sten-scenen]
>
> Er det ikke mor Nille hun heter? :)
Jovisst! Har noen vært dumme nok til å skrive noe annet?!? ;>
*supersede og sitatforfalske av all kraft*
Geir Lyngstad Strøm
> noe av det mest ignorante jeg hører er at en snakker om Erasmus-logikk
> når en mener misforstått logikk. Erasmus visste hva han snakket om,
> han. jeg gjetter på at Erasmus ikke er så veldig ulik den unge Ludvig
> Holberg.
Hm. Jo, når du sier det, tror jeg faktisk du kan ha rett i det!
> Erasmus Montanus er et forsøk på å utforske noe av det som skjer når
> mennesker med forskjellige idealer og/eller kulturer møtes.
[klipt interessant tolkning av Mor Nille er en sten-scenen]
> stykket _kunne_ altså ha vært oppfattet som en ganske spennende og
> veldig på kornet illustrasjon av hva som kan skje når kulturer møtes. i
> vår norske bajas-kultur er det i stedet redusert til en ureflektert
> utdriting,
Enig. Første gang jeg viste stykket (hadde bare lest utdrag og i
littraturhistorien om det før, tror jeg) for en klasse holdt jeg en kort
innledning der jeg sa et eller annet om at Rasmus var en dott som
forsøkte å briefe med en del ting han hadde misforstått på
universitetet. Etter at vi hadde sett ferdig var jeg nødt til å
korrigere den uttalelsen en smule i retningen du antyder.
> ala det idiotiske Dusteforbundet i Dagbladet,
Pøh! Darwin P. ruler! :>
> av en stølling som har lært seg ting som en ikke kan tjene penger på.
Hehe. Ikke så vanskelig å identifisere seg med slike, nei!
--
Tord Akerbæk
<ivar....@everyday.no>:
>Hva med hovedpersonen selv ? Jeg trodde forresten det var
>forfengeligheten i største alminnelighet som var temaet, hvor
>ulikt den enn måtte te seg, betinget av sosiolekt m.m.
litt naiv og uerfaren, men kunnskapsrik ung mann som blir overmannet
av majoritetens kompakte dumhet.
Hvilken lesemåte man velger avhenger av så mye. Jeg hører vanligvis
ikke til dem som mener at det forfatteren skriver inn i teksten er mer
interessant enn det mottakeren leser ut. Akkurat i dette tilfellet
mener jeg det likevel. :)
Holberg opplevde nemlig selv det han beskriver i Erasmus. Ikke når han
som ung student vendte hjem til Bergen med hodet fullt av syllogismer
(kanskje da også, men det er ikke så viktig), men da han etter lengre
studieopphold i utlandet, blant annet ved Oxford, kom tilbake til
København og ble utnevnt til professor ved universitetet.
Det danske universitetet var på det tidspunktet akterutseilt i forhold
til resten av Europa. I utlandet hadde Holberg møtt et akademisk miljø
som i stigende grad var opptatt av naturvitenskap og empiri. I
København befattet man seg med skolastikk og teologi. Holberg forsøkte
å reformere det danske universitetet, men ble møtt med en proteststorm
fra sine kolleger.
I denne situasjonen er det han skriver "Erasmus", og på den bakgrunnen
blir stykket mye mer spennende. For da kan man nemlig se Jeppe, mor
Nille og Per Degn med sin klokkertro på at jorda er flat, som en
parodi, *ikke* på danske bønder, men på det akademiske kollegium. Og
når han utstyrer sitt alter ego Erasmus med de samme holdningene som
sine akademiske motstandere så blir resultatet ganske utspekulert. Det
han sier til sine kolleger er i praksis:
"Jeg i forhold til dere, er som dere i forhold til en forfyllet
klokker"
(Og her er det ikke Holberg som lanserer den sosiale forakten, den var
en del av tidsånden. Klokkere sto virkelig lavt i kurs:)
Forfengelig? Javisst, men forfengeligheten blir ikke så veldig
vesentlig. Det som er viktig er at noe står på spill for Erasmus, som
det gjorde for Holberg. Han slåss for sannhet, fremskritt og
opplysning mot dumhet, bakstreveri og uvitenhet - og han taper.
Hvis Holberg hadde utstyrt Erasmus med sine egne standpunker så hadde
stykket sannsynligvis blitt ulidelig kjedelig og direkte
propagandistisk. Det geniale består i at han lar helten ha sine
motstanderes trekk og lar ham møte motstandere som er enda verre. På
den måten får han ikke bare fortalt, men demonstrert, sin egen
situasjon.
Det finnes flere paralleller. Erasmus ga opp overfor overmakten. Det
gjorde Holberg også. Han holdt stykket tilbake. Det ble ikke oppført
før i 1747, 24 år etter at det var skrevet og da var ikke konflikten
lenger aktuell.
Så kan vi velge å lese avslutningen som et uttrykk for at Erasmus, og
Holberg, tar til fornuft. Stilt overfor den kompakte dumheten bør man
gå stille i dørene og gjerne innrømme at jorda er flat. Man oppnår
mest med det i det lange løp. Slik sett blir "Erasmus Montanus" en
moralsk komedie av samme slag som "Den stundesløse" og "Den politiske
kannestøper".
Eller vi kan se det som et nederlag. Da er "Erasmus Montanus" en
tragedie.
Personlig syns jeg den virker sterkest som tragedie.
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Det finnes flere paralleller. Erasmus ga opp overfor overmakten. Det
| gjorde Holberg også. Han holdt stykket tilbake. Det ble ikke oppført
| før i 1747, 24 år etter at det var skrevet og da var ikke konflikten
| lenger aktuell.
dette var veldig interessant, og ikke _helt_ i tråd med hva jeg har
trodd om stykket (men helt inkompatibler er vi da ikke - stykket kan
godt ha hatt dobbel bunn).
| Så kan vi velge å lese avslutningen som et uttrykk for at Erasmus, og
| Holberg, tar til fornuft. Stilt overfor den kompakte dumheten bør man
| gå stille i dørene og gjerne innrømme at jorda er flat. Man oppnår
| mest med det i det lange løp. Slik sett blir "Erasmus Montanus" en
| moralsk komedie av samme slag som "Den stundesløse" og "Den politiske
| kannestøper".
det har forundret meg litt - henvisningene i Erasmus Montanus til at de
dengang trodde at jorda er flat. at folk (i alle fall øvrighet og
akademia) i middelaldreren trodde at jorda var flat, er en
vandrehistorie som ble satt ut av progressive krefter, såvidt jeg vet på
attenhundretallet, for å få middelalderen til å virke enda mørkere enn
den var. er det tidspunktet for vandrehistoriens tilblivelse som er
feil, eller er det noe annet? i alle fall ble ingen noengang brent på
bålet for å hevde at jorda var rund (selv om mange tror at det var det
Galileo var tiltalt for å hevde), for Aristoteles mente at jorda var
rund, og i 1492 var det ikke lov å tvile på Aristoteles.
dersom stykket er en slags fordekt kritikk av samtidas akademikere er
det lettere å forstå.
Tord Akerbæk
<ro...@morgoth.uio.no>:
>det har forundret meg litt - henvisningene i Erasmus Montanus til at de
>dengang trodde at jorda er flat.
Det er nok ment som satire.
Anne Eilertsen
wrote:
>
>Geir Lyngstad Strøm <gei...@iname.com> wrote in message
>news:1e2apq0.1hr...@t8o202p31.telia.com...
>>
>> [klipt interessant tolkning av Mor Lille er en sten-scenen]
>>
>
>Er det ikke mor Nille hun heter?
Hun het vel Nille, men jeg syns jeg husker at Erasmus brukte
"Morlille" som kjælenavn på henne? Det ville jo være pussig om han
brukte fornavn på moren sin. Eller kanskje ikke.
mvh,
--
anei...@sol.no
http://home.sol.no/~aneilert
Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.
Ivar Bakke
> Fri, 03 Dec 1999 23:12:31 GMT, skrev "Ivar Bakke"
> <ivar....@everyday.no>:
>
> >Hva med hovedpersonen selv ? Jeg trodde forresten det var
> >forfengeligheten i største alminnelighet som var temaet, hvor
> >ulikt den enn måtte te seg, betinget av sosiolekt m.m.
>
> Du kan velge å lese det på den måten. Selv tror jeg det handler om en
> litt naiv og uerfaren, men kunnskapsrik ung mann som blir overmannet
> av majoritetens kompakte dumhet.
Det er jeg ikke uenig i, men jeg kan ikke se at disse to lesemåtene
utelukker hverandre, synes snarere ditt perspektiv utfyller det andre.
> Hvilken lesemåte man velger avhenger av så mye. Jeg hører vanligvis
> ikke til dem som mener at det forfatteren skriver inn i teksten er mer
> interessant enn det mottakeren leser ut. Akkurat i dette tilfellet
> mener jeg det likevel. :)
Ja takk, begge deler. Forfatterintensjon og samtiden kontekst er
interessant, selv om det ikke er det eneste interessante.
> Det danske universitetet var på det tidspunktet akterutseilt i forhold
> til resten av Europa. I utlandet hadde Holberg møtt et akademisk miljø
> som i stigende grad var opptatt av naturvitenskap og empiri. I
> København befattet man seg med skolastikk og teologi. Holberg forsøkte
> å reformere det danske universitetet, men ble møtt med en proteststorm
> fra sine kolleger.
> I denne situasjonen er det han skriver "Erasmus", og på den bakgrunnen
> blir stykket mye mer spennende. For da kan man nemlig se Jeppe, mor
> Nille og Per Degn med sin klokkertro på at jorda er flat, som en
> parodi, *ikke* på danske bønder, men på det akademiske kollegium.
Det er noe av dette som jeg synes er det spennende ved forfattere av
dette formatet: At deres tekst kan forståes og anvendes innefor flere
sammenhenger, at den ikke dør ut med den aktuelle konflikt den er
skrevet ut fra. Dumhet, forfengelighet, flokkmentalitet og mangel av
intellektuell redelighet er dessverre aktuelle størrelser, selv om
sammenhengen varierer. Forøvrig synes det meg som om det atter
er blitt god tone innenfor akademia å omtale seg selv om høyt hevet
over en uvitende plebs (slå opp ordet om nødvendig, her er det
dannet tale for ville satan), man skriver "siviliserte strøk" - men uten
anførselstegn. Det kan godt være at Holberg mente seg å være
kringsatt av duster, at han gikk inn i sin tid som en av "the happe few"
som hadde sett forstandens lys. Jeg tror ikke det, han virker litt mer
intelligent enn som så. Aldeles for egen regning vil jeg tilføye, at av
alle former for dumhet, er arrogansen den verste. Og at Holberg selv
i følge dagens krav er "oerhörd obildad", uegnet til å passere dagens
akademiske krav til relevant kunnskap. Likevel synes han å ha noe
å lære bort til både lek og lærd.
Mvh Ivar Bakke
Tord Akerbæk
<ivar....@everyday.no>:
>Det er noe av dette som jeg synes er det spennende ved forfattere av
>dette formatet: At deres tekst kan forståes og anvendes innefor flere
>sammenhenger, at den ikke dør ut med den aktuelle konflikt den er
>skrevet ut fra. Dumhet, forfengelighet, flokkmentalitet og mangel av
>intellektuell redelighet er dessverre aktuelle størrelser, selv om
>sammenhengen varierer.
Jo, men stykket handler ikke om forfengelighet. De fleste av Holbergs
komedier finnes i denne kategorien: ta et par enkle typer, utstyr dem
med noen grotesk overdrevne dårlige egenskaper og still dem ut på
scenen til almenn latterliggjørelse og la dem til slutt bli straffet
og lutret og innse sine ville veier. "Erasmus Montanus" og "Jeppe på
Bjerget" står i en egen klasse blant Holbergs komedier fordi det er
mulig å føle med personene. De er mer enn utstillingsfigurer for
menneskelige feil. Erasmus må foreta noen valg, noen ganske desperate
valg, og uansett går det galt. Tenk på scenen der Erasmus disputerer
med Per Degn og taper i alles øyne. Dette er sårt og vondt og
hjerteskjærende. Det stiller spørsmål til tilskueren som det ikke er
lett å svare på. Hva gjør man i sånne situasjoner? Hva gjør du? Det
handler ikke om å vise fram en dust og si "se han er dum" eller "se
han er forfengelig". Holberg har skrevet et slikt stykke også: Jacob
von Tyboe handler om forfengelighet; en forfengelig soldat og en
forfengelig akademiker. Det er en relativt uinteresant fortelling.
Erasmus er også forfengelig, men det er ikke det stykket handler om.
>Det kan godt være at Holberg mente seg å være
>kringsatt av duster, at han gikk inn i sin tid som en av "the happe few"
>som hadde sett forstandens lys.
At Holberg var et unntak tror jeg ikke det er tvil om. Han var neppe
særlig happy med situasjonen, men bevisst den var han.
>Jeg tror ikke det, han virker litt mer
>intelligent enn som så. Aldeles for egen regning vil jeg tilføye, at av
>alle former for dumhet, er arrogansen den verste.
Ja, det for stå for din regning og ikke for Holbergs. Sosial arroganse
var en del av tidsånden. Les for eksempel epilogen i "Jeppe på
Bjerget".
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Ja, det for stå for din regning og ikke for Holbergs. Sosial arroganse
| var en del av tidsånden. Les for eksempel epilogen i "Jeppe på
| Bjerget".
mener du monologen til slutt, hvor det blir malt med svært brede strøk
at bønder har vær så god å forbli bønder? denne monologen, og «Den
politiske kannestøper» viser vel også at Holberg slett ikke var fri for
sosial arroganse?