Hvilke lover regulerer slike tilbehør ?
Hva kan jeg regne i bot ?
Hva skal til for at politet skal få lov til og se inni bilen min, eventuelt
ta den med til videre undersøkelser ?
Har vi noen tidligere dommer på dette ?
Ulf
Bruk av laser/radar detektor og laserjammer er nå forbudt.
> Hvilke lover regulerer slike tilbehør ?
Vegtrafikkloven?
> Hva kan jeg regne i bot ?
>
> Hva skal til for at politet skal få lov til og se inni bilen min,
eventuelt
> ta den med til videre undersøkelser ?
De vanlige detektorene må plasseres i frontvinduet og vil være lett å
se dersom du ikke rekker å fjerne den når du evt blir stoppet i en
kontroll. Sjansen for å bli tatt holder jeg for å være ekstremt liten
da detektoren kan fjernes fra vinduet og skjules med en rask
håndbevegelse. Mer avanserte modeller har separate sensorer som kan
plasseres på bilens frontparti.
Kjører du rundt med en laserjammer og passerer en kontroll der
politiet ikke klarer å få avlest hastigheten på bilden din vil jeg tro
at du får ekstra stor oppmerksomhet. Slie jammere er plassert på
utsiden av bilen og vil være enkle å finne dersom man vet hva man
leter etter.
Esp1
Espen Braathen <esp...@online.no> wrote in message
news:uQcS4.968$C9.1...@news1.online.no...
>
> TigerGutt <tige...@birrabrothers.com> wrote in message
> news:bl1S4.6177$gy4.9...@juliett.dax.net...
> > Jeg vurderer og anskaffe en slik.
> Kjører du rundt med en laserjammer og passerer en kontroll der
> politiet ikke klarer å få avlest hastigheten på bilden din vil jeg tro
> at du får ekstra stor oppmerksomhet. Slie jammere er plassert på
> utsiden av bilen og vil være enkle å finne dersom man vet hva man
> leter etter.
Radar detektorer/jammere reguleres av telegrafiloven, hvis jeg ikke husker
helt feil. Kort fortalt innebærer det at det gis tillatelse for hva slags
frekvenser som det tillates mottakerutstyr til, og radarfrekvensene er ikke
et offentlig frekvensområde. I praksis henvises det til denne paragrafen
dersom du har en radarvarsler.
Laser derimot er jo lys (nær grenseområdet mellom lys og radiobølger
riktignok, men likevel lys). Formelt sett finnes det derfor ingen regler om
dette, og ingen kan nekte deg å bruke hverken laserjammer eller -detektor.
Lagde en slik for noen år siden, men turde aldri å teste den ordentlig...
-Rolf
--
Røykfri til sommeren? Røykfri uten røyksug med hypnose. www.alfahypnose.com
> Laser derimot er jo lys (nær grenseområdet mellom lys og radiobølger
> riktignok, men likevel lys). Formelt sett finnes det derfor ingen regler om
> dette, og ingen kan nekte deg å bruke hverken laserjammer eller -detektor.
Det er da ingen teknisk forskjell mellom laser og radar, bortsett fra
frekvensen!? Hvorfor skulle ikke telegrafiloven gjelde også ved høyere
frekvenser?
ka
Mange typer automatiske døråpnere på shoppingsentre, bensinstasjoner
etc er basert på radar (og gir de med detektorer i bilen feilvarsel i
tide og utide...)
> I praksis henvises det til denne paragrafen
> dersom du har en radarvarsler.
Det finnes garantert andre forskrifter som rammer bruk (og salg) av
slikt utstyr i/til bilen.
> Laser derimot er jo lys (nær grenseområdet mellom lys og radiobølger
> riktignok, men likevel lys). Formelt sett finnes det derfor ingen
regler om
> dette, og ingen kan nekte deg å bruke hverken laserjammer
eller -detektor.
> Lagde en slik for noen år siden, men turde aldri å teste den
ordentlig...
Laserjammer ble forbudt ved en egen forskrift for 1-2 år siden
(sikkert fordi de faktisk virker). Før den tid var det flere
(overprisede) dingser på markedet i Norge - som stort sett ikke besto
av noe annet enn haug IR-dioder støpt inn i en plastlinse (politiets
laser funker i området rundt 900 nm).
Mener å huske at en av de kjente forsvarsadvokatene (Wiik/Wiig?)
kjører rundt med en radar/laser-detektor i bilen i ren protest.
Esp1
Jeg hadde en liten diskusjon med en hos Statens Teleforvaltning om dette.
Det var da ikke noe klart defininert grense for hva som er lys og hva som er
radiobølger. Øvre delen av IR spekteret ligger nærmere radio enn lys. Men på
det tidspunktet var laserjammer pr definisjon en liten lykt.
Men hvis nå reglene er endret, og slike innretninger klart definert i
lovteksten, så er vel saken klar, enten det er en lykt eller radio.
-Rolf
Hvor finner jeg mere informasjon om denne ?
hvis jeg ikke husker
> helt feil. Kort fortalt innebærer det at det gis tillatelse for hva slags
> frekvenser som det tillates mottakerutstyr til, og radarfrekvensene er
ikke
> et offentlig frekvensområde. I praksis henvises det til denne paragrafen
> dersom du har en radarvarsler.
>
> Laser derimot er jo lys (nær grenseområdet mellom lys og radiobølger
> riktignok, men likevel lys). Formelt sett finnes det derfor ingen regler
om
> dette, og ingen kan nekte deg å bruke hverken laserjammer eller -detektor.
> Lagde en slik for noen år siden, men turde aldri å teste den ordentlig...
Da ser det ut som jeg går for Laserjammer/Dectector.
Forslag ?
Den Laser/Radar digsen jeg har nå piper i uvær.
Men jeg fikk testa lasern ifall :)
Så, kommer spørsmålet:
Hvor mye bot får jeg ?
Redder jeg lappen casher jeg gjerne ut noen lapper..
--
Ulf
Som bytta plugger til BMW'n i dag og racet litt :)
Humz, han er jo i "omgangskretsen" til svigerfar :)
Spørra han neste gang på hytta.
Han er dritkul.
--
Ulf
> Jeg hadde en liten diskusjon med en hos Statens Teleforvaltning om dette.
> Det var da ikke noe klart defininert grense for hva som er lys og hva som er
> radiobølger.
Juridisk sett var det ingen tvil dengang vi hadde et telemonopol (og
det er ikke *så* lenge siden): Om du ville sende elektromagnetiske
signaler gjennom metalliske ledere eller gjennom glassfiber kom ut på
ett: Elektromagnetisk kommunikasjon var regulert av loven. Jeg har
ikke hørt om noe mellomstadium siden den tid der ulike deler av det
elektromagnetiske frekvensspekteret blir behandlet forskjellig.
Kuriosa:
Da NTNU (dengang NTH m.fl) fikk sin nye telefonsentral, som også var
felles med Sintef, eksisterte enda telemonpolet, og Televerket (jeg
tror det fortsatt het det dengangen) måtte godkjenne det, siden Sintef
og NTH var forskjellioge juridiske personer og sentralen gjorde mulig
direkte kommunikasjon mellom disse utenom Televerket. (Det var vel
mest en formsak, siden det var samarbeidet ganske tett med Televerket,
og også den gamle felles-sentralen var godkjent av Televerket.)
Men *hvis* Televerket hadde protestert, hadde folk på Sintef ELAB over
kaffekoppen diskutert en løsning: MD110-sentralen er distribuert, den
består av et antall geografisk spredde bokser. Sintef kunne eie noen
av disse boksene, NTH noen andre. Disse kunne være koblet sammen med
*mekaniske* forbindelser: Å bruke en transducer for å modulere
digitale signaler opp til diverse megabits/sek som støtpulser i en
krystall er, ifølge de ELAB-folkene jeg snakket med, en smal sak med
moderne teknologi. Hvis bare NTH stod som eier av alt fram til den ene
enden av krystallen, Sintef som eier av alt på den andre siden, kunne
ingen lov hindre kommunikasjon mellom partene ved mekaniske
støtbølger...
Ikke forstå meg dit hen at dette noensinne var et seriøst ment
alternativ i praksis, og det var aldri i nærheten av å bli behov for
det. Men det viser en interessant grenselinje mot hva som er lov og
hva som ikke er lov. (Eller *var* lov, dengang.)
ka
> Det er da ingen teknisk forskjell mellom laser og radar, bortsett
> fra frekvensen!? Hvorfor skulle ikke telegrafiloven gjelde også ved
> høyere frekvenser?
Tja. Laserlys er jo i fase...
... synlig lys er også elektromagnetiske bølger. Så kan du påstå at
det ikke er noen teknisk forskjell på en radarvarsler og et
solcellepanel, men jeg tviler på om du får Lovens Lange
Elektromagnetiske Bølger med på dette.
--
mailto:n...@math.uio.no
Vegetarian Antichrist is 'walking among us':
http://www.the-times.co.uk/news/pages/tim/2000/03/06/timfgneur01004.html
>Så, kommer spørsmålet:
>
>Hvor mye bot får jeg ?
>Redder jeg lappen casher jeg gjerne ut noen lapper..
>
>--
>Ulf
>Som bytta plugger til BMW'n i dag og racet litt :)
>
Politi flest pleier vel bare å beslaglegge utstyret. Er du skikkelig
uheldig så får du vel bot også, men jeg vet ikke hvor mye.
Ole H.
> ... synlig lys er også elektromagnetiske bølger.
Nettopp. Og under telemonopolet var det *ikke* fritt fram for å legge
optisk fiber til tredjemann. Nå brukes det rett nok usynlig lys, i
det infrarøde området, ved fiberkommunikasjon, men selv om du hadde
akseptert den mye større dempingen ved å bruke synlig lys ville det
ikke gått greit juridisk sett.
> Så kan du påstå at
> det ikke er noen teknisk forskjell på en radarvarsler og et
> solcellepanel,
Jeg ser ikke så mye *informasjonsformidling* gjennom et solcelle-
panel. Det er (eller var) jo ikke forbudt å formidle informasjon
optisk, heller - vi er ikke påbudt å være ikke-reflekterende legemeer,
for eksempel, og trenger ikke dekke til øynene. Men å se noe med
øynene er jo ikke å formidle informasjon for tredjemann.
Jeg påstår slett ikke at loven er (eller var, for telemonopolet)
glassklar og entydig mhp hva som var tillatt og ikke. Men selv om det
finnes grensetilfeller, betyr det slett ikke at *alt* kan bestrides.
Fiber-kommunikasjon er uten tvil kommunikasjon ved elektromagnetisk
stråling, og det er ingen tvil om at et solcellepanel ikke utfører
noen slik kommunikasjon.
ka
Ketil Albertsen wrote:
>
> "Nils Chr. Framstad" <n...@math.uio.no>:
>
> > ... synlig lys er også elektromagnetiske bølger.
>
> Nettopp. Og under telemonopolet var det *ikke* fritt fram for å legge
> optisk fiber til tredjemann. Nå brukes det rett nok usynlig lys, i
> det infrarøde området, ved fiberkommunikasjon, men selv om du hadde
> akseptert den mye større dempingen ved å bruke synlig lys ville det
> ikke gått greit juridisk sett.
>
> > Så kan du påstå at
> > det ikke er noen teknisk forskjell på en radarvarsler og et
> > solcellepanel,
>
> Jeg ser ikke så mye *informasjonsformidling* gjennom et solcelle-
> panel.
[SNIP]
Koble eit solcelle panel til ein diode/lyspære og du ha
informasjon om at panelet blir/ikkje blir truffet av lys.
Kan radarvarslere skille mellom laser og annet lys på samme
bølgelengde?
KenR
Det avgjørende ved lovtolkning - som dette vel dreier seg om - er da heller
ikke den tekniske forskjellen. Utgangspunktet ved all tolkning er den
alminnelige språkforståelsen. Og etter den alminnelige språkforståelse er
det vel ingen tvil om at det er en forskjell på radiobølger og laser.
Siden det er snakk om bøter, som jo er straff, kommer grunnlovens §§ 96 og
97 inn som en skranke for utvidende tolkning, altså å la loven omfatte mer
enn det som fremgår av den alminnelige språkforståelsen. Dersom Tumerts
fortusetning stemmer - det finnes ingen regler om laser - vil jeg tro at
man straffritt kan inneha en slik laser-jammer. Et straffebud som retter seg
mot radiobølger, kan neppe omfatte en laserlykt - selv om en 17 fots passbåt
i 1973 var et "skip" i Høyesteretts øyne.
Marcus T. C.
| selv om en 17 fots passbåt i 1973 var et "skip" i Høyesteretts øyne.
Dette er ikke noe spesielt for HR.
Brækhus definerer skip som "flytende innretninger som er beregnet på og i
stand til å bevege seg på eller i vannet". Omsetning og kreditt 2 (1994),
s. 31.
I "International Convention on Civil Liability for Oil Pollution Damage"
er "ship" definert som "any sea-going vessel".
http://fletcher.tufts.edu/multi/texts/64ajil.txt
(Mens Webster sier at en "vessel" er "a watercraft bigger than a rowboat;
especially : SHIP")
--
thomas.s...@jusstud.uio.no
http://www.filmtilsynet.no/Film/Ytringsfrihetskommisjonen.htm
http://www.courtservice.gov.uk/judgments/qb_irving.htm (schvær)
http://www.tvistemalsutvalget.net/søksmålsgjenstand_og_rettslig_interesse.htm
Lønner seg med andre ord :-)
Får vel kjøpe en såkaløt politi radio også.
De er vel også "ulovelige"
Hvordan skal jeg forholkde meg hvis politiet bråker da ?
Kan jeg nekte dem etc ?
> | selv om en 17 fots passbåt i 1973 var et "skip" i Høyesteretts øyne.
>
> Dette er ikke noe spesielt for HR.
>
> Brækhus definerer skip som "flytende innretninger som er beregnet på og i
> stand til å bevege seg på eller i vannet". Omsetning og kreditt 2 (1994),
> s. 31.
Det spesielle er at man tolket dette begrepet
så vidt i en _straffesak_. At man legger til grunn en enda videre forståelse
ifm tolkningen av privatrettslige regler ang. pantsettelsesadgangen ol, er
en helt annen historie, som ikke har noe med Grl §§ 96 og 97 å gjøre.
Marcus T. C.
> Hvordan skal jeg forholkde meg hvis politiet bråker da ?
>
> Kan jeg nekte dem etc ?
For det første vil jeg understreke at jeg tok forbehold Tumerts forutsetning
var riktig. Det er jeg slett ikke _sikker_ på at den er.
Uavhengig av om politiet har rett eller ikke til å beslaglegge denne
gjenstanden, er det klart at du ikke har adgang til å gjøre fysisk motstand.
Du bør bare gjøre oppmerksom på at du ikke er overbevist om at politimennene
har rett til dette, og at du kommer til å undersøke dette i ettertid, for så
å eventuelt forfølge saken videre.
Marcus T. C.
| Det spesielle er at man tolket dette begrepet
| så vidt i en _straffesak_.
Jeg ser fremdeles ikke at begrepet er blitt tolket noe spesielt vidt.
Faktisk er denne "vide" fortolkningen helt vanlig i andre juridiske
sammenhenger.
Som Fleischer sier: "Selv oppfatter jeg "passbåtdommen" i Rt. 1973 s. 4[3]3
som et nokså typisk eksempel på en -- ikke særlig vidtrekkende --
utvidende fortolkning. ... Dommen var uttrykk for en _høyst naturlig_
utvidende fortolkning. Den stemmer ... med lovens formål ...", Rettskilder
og juridisk metode s. 144-45 (min uthevelse). (Rettskilder, 1995, s. 130)
Boe, Innføring i juss 1 (1993) s. 272: "I passbåtdommen dreide det seg om
en beskjeden utvidelse."
Jeg er ikke uenig med de uthevde delene av sitatet fra Fleischer. Dette var
selvfølgelig i samsvar med lovens formål osv. Hvorvidt begrepet ble tolket
"spesielt vidt" avhenger av hva man sammenligner med. I forhold til
sivilrettslige tolkninger er det ikke spesielt vidt, men at man gikk lenger
utenfor ordlyden enn man pleier i strafferetten, er det overhodet ikke noe
tvil om - selv om tolkningen var "høyst naturlig".
Og i _den_ sammenheng var det derfor spesielt vidt, atså videre enn man
pleier å strafferetten.
Om du vil motbevise at dette var spesielt vid tolkning i strafferettslig
kontekst, inviterer jeg det til å finne andre dommer fra strafferetten hvor
Høyesterett i like stor grad fraviker en naturlig ordforståelse.
Marcus T. C.
Kan jeg nekte dem i bilen min før de viser til ransakelse ordre etc, kan de
tvinge meg til og gå ut av bilen etc ?
> Du bør bare gjøre oppmerksom på at du ikke er overbevist om at
politimennene
> har rett til dette, og at du kommer til å undersøke dette i ettertid, for
så
> å eventuelt forfølge saken videre.
Jada, tenker de bryr seg.
Vil jeg få kvitering etc ?, bør jeg har kamera liggende til undsetting og
dokumentere deres plydring ?
Takker for informasjon så langt.
--
Uffe
Uetisk råkjører
Bruk av laserjammer _er_ forbudt.
Esp1
> Bruk av laserjammer _er_ forbudt.
Ja, jeg har som sagt ikke tatt stilling til dette spørsmålet, bare til
spørsmålet om et forbud mot radiomottakere kan ramme laserjammere. Har du
kanskje noe lovsted å vise til?
Marcus T. C.
| Om du vil motbevise at dette var spesielt vid tolkning i strafferettslig
| kontekst, inviterer jeg det til å finne andre dommer fra strafferetten
| hvor Høyesterett i like stor grad fraviker en naturlig ordforståelse.
Telefonsjikanedommen, hvor HR ikke vil tolke «den alminnelige fred og
orden» som den grad av fred og orden som folk i alminnelighet bør ha krav
på. (jf Eckhoff/Helgesen, Rettskildelære s. 130)
Men som sagt, og som minst to jusprofessorer har sagt: passbåtdommen
representerte overhodet ingen vidtgående utvidende fortolkning.
> | Om du vil motbevise at dette var spesielt vid tolkning i strafferettslig
> | kontekst, inviterer jeg det til å finne andre dommer fra strafferetten
> | hvor Høyesterett i like stor grad fraviker en naturlig ordforståelse.
>
> Telefonsjikanedommen, hvor HR ikke vil tolke «den alminnelige fred og
> orden» som den grad av fred og orden som folk i alminnelighet bør ha krav
> på. (jf Eckhoff/Helgesen, Rettskildelære s. 130)
Du kan da virkelig ikke mene at
"den almindelige Fred og Orden" = "den grad av fred og orden som folk i
alminnelighet bør ha krav på"
er like utvidende som at
"skip" = en 10 for fots båt med 20 hk.! (Rt 1982.808)
Dessuten er dommen ikke et eksempel på at noen er straffedømt etter en
utvidende fortolknig. Den tiltalte ble jo frikjent, nettopp fordi hans
handling ikke var omfattet av ordlyden - til tross for at den var klart
straffverdig.
> Men som sagt, og som minst to jusprofessorer har sagt: passbåtdommen
> representerte overhodet ingen vidtgående utvidende fortolkning.
Du virker veldig opptatt av hva jusprofessorene har sagt om dette. Selv
synes jeg det har begrenset verdi, men siden du er i gang, kan jeg jo
henvise til Eckhoff som ser ut til å mene at dommene gir uttrykk for en
tøying av begrepet skip. Han sier at når "Høyesterett har tøyet begrepet så
langt, kan nok..." (s. 128 4. utgave av Rettskildelære)
Allikevel tror jeg det en viss skinnuenighet mellom oss. Jeg sier nemlig
ikke at fortolkningen av ekstremt utvidende el. Og jeg er helt enig i at det
var i overensstemmelse med lovens formål og at det var i og for seg var
"naturlig".
Jeg sier bare at det SETT I SAMMENHENG MED ANNEN PRAKSIS er noe av det mest
utvidende vi har sett i moderne strafferett i Norge, SELV OM det ikke var en
"vidtgående utvidende tolkning" el. Og DET antar jeg vi kan være enige om,
med mindre du kan vise til andre dommer hvor noen er _dømt_ etter en mer
utvidende tolkning (og jeg håper du ikke trekker frem saken om
frelsesarmeens "drikkemøte" i 18-et-eller-annet, siden vi snakker om moderne
strafferett).
Marcus T. C.