Økokrim har tatt ut tiltale imot "DVD-Jon"; er de sinnforvirrede skrullinger?
Tulle
(Digital 'altmulig-lagrings-disk)
kan bestå av en film som er beskyttet
av åndsverksloven.
På DVD-platen er filmen lagret som en
lang rekke brendte korte og lange biter.
For at disse biter skal kunne opptre som
film trenger man en 'motor' som kan
oversette disse biter til bilder. Til det
trenger man et program, eller såkalt
'DVD-spiller'. Denne DVD-spiller kan
være iform av en HIFI-spiller med en
microcontroller programmert til å gjøre
en slik jobb, eller likedanne programvare
på eks.vis en PC. For å kunne nyte en
film som ligger på en DVD, må man ha
utstyr til å gjøre fire oppgaver:
1: Hente fortløpende data fra DVD-platen
2: Omdanne disse data fra CSS/MPEG-2
til ren MPEG-2
3: Omdanne MPEG-2 til opprinnelige bilder
4: Sende bilder til D/A-converter for videre
visning på monitor.
(pnkt. 2 er nødvendig kun om filmen er cryptert
med CSS, hvilket de aller fleste filmer er)
Punktene 1, 3 og 4 er kjente operasjoner hvor
algoritmen er åpen for alle å sette seg inn i, mens
CSS er filmindustriens "hemmelige" 'encoding'
-format.
For å kopiere en DVD plate har du intet behov
av å fjerne CSS fra platen, faktisk snarere tvert
imot da det for profesjonelle pirater er et poeng
å lage kopier som ligner mest mulig på orginalen,
både det som kan oppfattes visuelt, men også
det som øyet ikke kan betrakte.
Da beslutningen om å cryptere DVD (som oftest
laget i MPEG-2) ved bruk av CSS ble fattet var
dette slettes ikke motivert av å gjøre det hverken
vanskeligre eller mer tidkrevende å kopiere en
DVD plate. CSS har nemmelig ingen slik egenskap.
CSS har nemmelig ingen egenskap å hindre eller
vanskeliggjøre kopiering av DVD plater. Om
skrullingene i Økokrim bare hadde forstått dette
enkle faktum ville de aldri tatt ut tiltake imot
DVD-Jon.
Motivasjonen lå i at man ønsket å kontrollere
avspillermarkedet, såvel som innholdet av
DVD-media. Dette ved å bestemme hvem som skulle
få decrypteringsalgoritmen, følgelig hvem som skulle
få lov å lage HIFI-DVD-spillere og hvem som skulle
få lov å lage programvare på datamaskiner for
avspilling av filmindustriens DVD-filmer. Årsaken til
at man ønsket å begrense hvem som fikk lov å lage
utstyr for å avspille deres DVD-filmer er vanskelig
å forstå, da en skulle tro filmindustrien ville tjene på
at flest mulig konkurerte om dette, sørget for at prisen
ble lav, slik at DVD-spillere fortest mulig ble
allemannseie, og salget med dette øket.
Noen har foreslått at motivasjonen for å cryptere med
CSS hadde sitt opphav i å tjene penger på å lisensiere
bort retten til å lage DVD-spillere. Hvis så er tilfelle er
det svært merkelig at det aldri er levert inn i USA en
patentsøknad for å beskytte CSS.
Særlig merkelig er dette når de fleste vestlige land
erkjenner muligheten til å få programvare og algoritmer
beskyttet under patentloven. Dette er også tilfelle i
USA, og Norge. Hvorfor patenterte de ikke CSS???
Svaret er nok ganske enkelt. Det avslører kanskje
faktisk også at det har vært en viss intelligens tilstede
når kryptering ble diskutert i filmselskapene. De tekniske
rådgiverne til filmindustrien forklarte antagelig at det er
meningsløst å forsøke å kryptere noe som siden skal
dekrypteres på den samme side som krypteringen skal
beskytte opphavsretten imot, når du på toppen av det
hele har behov for å sende med oppskriften (nøkkelen)
på hvordan det scramblede skal gjøres om til 'klartekst'.
Nøkkelen for å gjøre om CSS/MPEG-2 ligger i selveste
DVD-filmen, og det i hvert eneste bilde filmen inneholder.
Det var ingen hensikt å patentere CSS fordi pirater
mister ikke lysten på å være pirater bare fordi de
skremmes med den straff for brudd imot patentloven når
de allerede har bestemt seg for å bryte åndsverkloven.
Filmindustrien forstod faktisk dette; antagelig.
Heller ikke "hjemmebrennere" lar seg skremme av brudd
imot patentloven når de allerede har bestemt seg for
å kopiere et åndsverk. Hvorfor valgte filmindustrien
likevel å kryptere DVD med CSS?
Jeg tror ikke vi skal vie filmindustrien den ære å late som
at vi intelligente mennesker tror det må ligge et rasjonelt
motiv bak et ønske om å kryptere. Svaret kan være så
enkelt at de tidlig i utviklingen av filmplaten allerede
hadde bestemt at de skulle kryptere, forut for at de hadde
sjekket om det var noen hensikt.
Hvorfor er det meningsløst å kryptere film, musikk og
alle andre typer masseproduserte data for massemarkedet?
Svaret på dette spørsmål er ikke like opp i dagen for den
som ikke har tenkt igjennom denne problemstilling.
Alle er jo enig i at det er et poeng å kryptere en epost som
inneholder svært følsomme data.
Hvordan kan det være meningsfullt å kryptere epost, men
meningsløst å kryptere film og musikk? Svaret er svært
enkelt.
Nøkkelen til å åpne en epost med sensitive data gir du kun
til de som du vil skal lese eposten i klartekst. Nøkkelen til
å se en film eller lytte til musikk i "klartekst", må deles ut
til alle, hvilket gjør at alle har nøkkelen, og nøkkelen til
å lese en kryptert DVD ligger på selveste DVD'en.
For å gjøre det klart for den største idiot. CSS er like
idiotisk som å ha kodelås på inngangsdøren sin, hvor koden
er skrevet utenpå låsen!
Hvor vanskelig er det å gjøre CSS/MPEG-2 til ren
MPEG-2? Den med litt kunnskap om programmering
under Intels prosessorer og starter SoftIce og undersøker
hva CSS egentlig er, vil få seg en skikkelig morsom
overraskelse. CSS er faktisk latterligre enn hengelåsen
på en dagbok. Den er ikke egnet til å beskytte noe som
helst. Hvemsomhelst programmerer vil med litt tålmodighet
kunne reengineere CSS, ja selv unger vil være istand til det,
hvilket unga også har vist at de er istand til, på svært kort tid.
Media har villig fulgt opp juristenes påstand om at Jon må
betraktes som et vidunderbarn, et vidunderbarn som skal
betraktes som folkefiende, en verdensfiende, en fiende av
det alle elsker, nemmelig å drømme seg bort i en søt og
virkelighetsfjern film fra Hollywood. Media har ikke stilt
ett eneste kritisk spørsmål til de påstander som verserer
om at Jon har gjort noe umoralsk eller ulovlig. NTB, NrK
og TVNorge sine tekstTVredaksjoner presterer fremdeles
å påstå at DVD-Jons program DeCSS gjør det mulig
å kopiere DVD-plater trass det er gjentatt til det
kjedsommelige i pressen at så ikke er tilfelle.
Til slutt vil jeg forsøke å rette opp det inntrykk jeg har
gitt av filmindustrien. Jeg har fremstilt dem som idioter.
Jeg er ikke den første. Det jeg har skrevet i denne artikkel
er høyst sannsynelig ikke unikt i denne sammenheng.
Du finner med stor sannsynelighet mine infantile poenger
på nettet om du søker rundt forbi. Jeg skal nu gjøre noe
svært unikt, noe du aldri har hørt om tidligre. Jeg skal
med stor presisjon vise at filmindustrien høyst sannsynelig
ikke er idioter i det hele tatt. Jeg skal derimot vise at de
har planlagt hele rettsforfølgelsen med samme presisjon
som den beste regisør ved kynisk og brutalt velge ut
nesten lemfeldige syndebukker i den hensikt å skremme
vettet av folk.
Filmindustrien består ikke kun av døgeniktere og idioter.
Filmindustrien er ikke fattige, men svært rike, rike nok
til å betale de beste kryptografer, som kunne komme opp
med krypteringsalgoritmer og modeller som ville gitt de
beste reengineers en skikkelig utfordring. Filmindustrien
består ikke kun av arrogante skrullinger hvis finner det
viktigre å vise at de klarer å gjøre alt selv, enn de finner
det viktig å tjene masse penger. Filmindustriens investorer
og fremste ledere er ikke naive mennesker, heller ei
godtroende fjols. De besluttet ikke å benytte leketøyet
CSS fordi de hadde større tillit til brushodet Woody
Allens matematiske evner enn høyt kvalifiserte kryptografer.
Det hele var derimot en nøye tilrettelagt og planlagt
konspirasjon. CSS ble besluttet benyttet, ikke fordi det
skulle ta lang tid for noen å kunne dekryptere filmer, men
for at det skulle gå KORT tid før noen klarte å gjøre dette.
Hensikten var å kunne bringe en sak for retten fortest
mulig. Ikke for å vinne, neida, men for å få mediaomtale,
mediaomtale som i sin tur skulle opparbeide en
motforestilling hos allmuen at kopiering er moralsk
forkastelig. Målet var å komme til livs den holdning som
har rådd i befolkningen i lang tid, at piratkopiering "ikke
er så farlig". Filmbransjen visste at det en dag vil komme
både brennere og billige DVD opptaksplater, hvilket ville
gjøre alle istand til å kopiere DVD-plater av naboen og
som de har leid i videobutikken og det til en svært billig
penge, så billig at det vil bli svært vanlig å kopiere, og
det uten å behøve å tenke på DVD, CSS eller MPEG.
Kun ved å plassere en orginal i den ene skuffen, og en
opptaksplate i den andre, med det resultat at man får
en nøyaktig kopi ut. Det er klart de forstod at dette ville
bli fremtiden, akkurat som dette har vært tilfelle med alle
andre formater man tidligre har lagret musikk og film.
Det er klart at de forstod at CSS ville bli cracket efter
svært kort tid. Det var også hensikten. Filmindustrien
sa til seg selv "hvis vi kan få kjørt en CSS-sak gjennom
retten før det har etablert seg en aksept for 'tjuvkopiering'
av DVD vil vi klare å skremme de aller fleste ifra så
meget som å ha en tjuvkopiert plate i huset".
DVD-Jon og de andre tiltalte er kun nyttige idioter i
denne prosess. For alt vi vet kan filmindustrien ha hatt
"agenter" ute for å hviske i øret og motivere noen til
å forsøke å finne ut hvordan CSS fungerer. Kanskje de
valgte DVD-Jon bevisst fordi de visste at det i Norge
er mulig å få en domfellelse for nesten hva enn det skulle
være, eller for å sitere journalist i New York Times
( ref: http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d222796.htm )
"'Velkommen til Norge - Vi har lover for alt' "
-Chris-
kenneth marken
nå vil jeg bare si at en ikke bør gå å tro det er konspirasjoner over alt
men til tider kan en byne å lure...
en ting er sikkert at så lenge du ikke har kontroll over maskinvaren og
produksjonen av den så kan du bare glemme å få kontroll over programvaren...
alt som er på en dvd, cd, eller hardisk er jo bare signaler som viser om en
bryter skal slåes av eller på, hvor lett er ikke dette å kopiere om det bare
leses rent?
for film, musikk og en del andre brasnjer har pcen blitt en hodepine, hadde
vi i stedet sittet med noe lignende en playstation2 og brukt det som en
hjemme datamaskin (noe en nå kan, dem har klart å kjørt linux på PS2...) så
har du ikke noen mulighet til å sette inn noen hardisk eller brenner (med
mindre du bruker usb utstyr da men jeg prøver bare å vise noe generelt her
ikke noe spesifikk med PS2en...) som ikke står i fra før av. om du så bygger
boksen til bare å kjøre programvare etter en restart så vil du kunne ha full
kontroll over hvordan programvaren blir brukt, du vil ikke ha mulighet for å
laste inn ett program som så laster inn ett annet(eller kansje det er mulig,
jeg er sikker på noen hadde klarer å skrevet ett program som lurte om ikke
boksa så ivertfall programmet til å tro at det skulle starte...). du kan
ikke kontrollere noe medie med mindre du også har full kontroll over hva
muligheter som blir bygget inn i maskinvaren, noe film og musikk og all
annen underholdnings bransje aldri har hatt... (tiden får vise med de nyeste
spill boksene og hva de vil være i stand til fremover...)
Geir Hongrø
programmer som tilfeldigvis kan brukes til å bryte internasjonale
lover. Men kanskje greit å få en rettsavgjørelse også, prinsippielt
sett?
Robert Weisz
"Geir Hongrø" <geirhon...@online.no> skrev i melding
news:3c3ebec5....@news.online.no...
> Men kanskje greit å få en rettsavgjørelse også, prinsippielt sett?
Hvor store er sjansene for at vi får en rettsavgjørelse i vår levetid?
Vi har vel noen erfaringer med alle de klagemulighetene som "de store"
benytter, der rettsvgjørelsene går mot dem.
Hvilke reelle muligheter har "DVD-Jon" til å komme seirende ut av en
rettssak?
Jeg bare lurer 8-))
Robert
Morten Skarstad
news:_DC%7.87$3mm.17...@news.telia.no...
> Hvor store er sjansene for at vi får en rettsavgjørelse i vår levetid?
> Vi har vel noen erfaringer med alle de klagemulighetene som "de store"
> benytter, der rettsvgjørelsene går mot dem.
Er Økokrim i denne sammenhengen en av "de store"? Husk at det ikke er MPAA
eller noe sånt som er saksøker. I alle fall ikke direkte.
Morten
Peter N. M. Hansteen
> Hvor store er sjansene for at vi får en rettsavgjørelse i vår levetid?
Dette er en straffesak. Når mannen nå er tiltalt, er det vel opp til
byretten å beramme saken.
> Vi har vel noen erfaringer med alle de klagemulighetene som "de store"
> benytter, der rettsvgjørelsene går mot dem.
Igjen, dette er en straffesak, så vi får nesten helt sikkert den vanlige
gangen som starter med fellende eller frifinnende dom i byretten, anke
til lagmannsretten, ny fellende eller frifinnende dom i lagmannsretten,
fulgt av anke til høyesterett. Det skulle ikke forundre meg om denne går
helt til høyesterett, siden mange har etterlyst rettspraksis.
Så kan det selvfølgelig være at de som føler seg fornærmet i saken trekker
i gang et sivilt søksmål. Og det kan sikkert tværes ut lenge.
> Hvilke reelle muligheter har "DVD-Jon" til å komme seirende ut av en
> rettssak?
Jeg er ingen jurist, men jeg tror vi vil komme til å høre en del
direkte underholdende argumenter for at JJ har brutt seg inn på
sin egen maskin. Det er på ingen måte opplagt, men jeg håper og tror
at retten kommer frem til at det JJ har gjort, ikke rammes av noen
norsk straffebestemmelse.
--
Peter N. M. Hansteen, member of the first RFC 1149 implementation team
Håvard Husevåg
Husk også på at vi befinner oss i Norge.
Håvard.
Torbjørn Sund
> partifelle Hanne Harlem uttalte om denne saken den gang hun var
> politiminister - slik hun ble gjengitt av VG og digi.no:
>
> "Noen synes kanskje dette er tøft, kult og sånt. Men dette er en
> virksomhet som er helt ødeleggende for næringslivet."
Hanne H babler. "Kodeknekkingen" er reverse engineering så
god som noen, en virksomhet som er helt essensiell for næringslivet.
Torbjørn
Jon Wikne
>
[...]
> Det spørsmålet som retten derfor
> må ta stilling til, er derfor om han _uberettiget_ har skaffet seg
> adgang til disse dataene.
>
> _Min_ rettsfølelse tilsier at svaret på det spørsmålet er "nei".
Jeg vil anta at dette gjelder for de fleste som har satt seg inn
i hva saken faktisk gjelder, og ikke sluker rått motpartens sterkt
misvisende kjør om «piratkopiering», «brudd på opphavsrett» og
lignende.
> Har man kjøpt en DVD-plate så har man også rett til å avspille
> de data som befinner seg på den, på det utstyr man _selv_ velger
> å benytte seg av - som ikke nødvenigvis er det utstyret som
> innehaver av opphavsretten til de samme data ønsker at du skal
> bruke.
En analogi som samboeren min kom med, og som med fordel kan
anvendes i pedagogisk øyemed i denne saken er som følger:
Sett at noen velger å utgi en bok som trykkes med så liten
skrift at man trenger spesialbriller for å lese den. Jeg kjøper
en slik bok, og lager mine egne briller for å lese den. Jeg
publiserer også oppskriften på hvordan disse brillene kan lages,
helt gratis. Men da er det at den som solgte meg boken kommer og
roper: «Tyveri! Man forutsettes å kjøpe briller fra Brilleland A/S
for å ha lov til å lese denne boken!»
Jeg tviler på at Økokrim eller særlig mange andre ville ha tatt
et slikt «tyveri» alvorlig. Men med en gang «datateknologi» er
involvert, blir visst plutselig alt mye vanskeligere.
> Geir, siden du har profilert deg såpass sterkt som AP-medlem
> så kan det være interessant å få høre din kommentar til hva din
> partifelle Hanne Harlem uttalte om denne saken den gang hun var
> politiminister - slik hun ble gjengitt av VG og digi.no:
>
> "Noen synes kanskje dette er tøft, kult og sånt. Men dette er en
> virksomhet som er helt ødeleggende for næringslivet."
> (VG - http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=7730049)
>
> "Det er mange som syntes at DVD-Jon var tøff da han knakk koden,
> men det er ødeleggende for næringslivet hvis man aksepterer den
> typen ødeleggelser" (digi.no
> http://www.digi.no/digi98.nsf/pub/dd20000529144800TKW7066758221 )
Jeg er ikke Geir, derimot Jon (!), og skulle gjerne ha sett
Hanne Harlems kommentar til ovennevnte analogi.... ;-)
-- Jon
Tulle
> "Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller på
> liknende måte skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg
> adgang til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller med
> fengsel inntil 6 måneder.
> Det samme gjelder den som ved å bryte en beskyttelse eller på
> lignende måte uberettiget skaffer seg adgang til data eller
> programutrustning som er lagret eller som overføres ved
> elektroniske eller andre tekniske midler.
> Voldes skade ved erverv eller bruk av slik uberettiget kunnskap,
> eller er forbrytelsen forøvet i hensikt å skaffe noen en
> uberettiget vinning, kan fengsel inntil 2 år anvendes.
> Medvirkning straffes på samme måte.
Er du enig i at loven er blitt praktisk talt virkningsløs nu efter at
vi har fått en høyesterettsdom som på vitale punkter sier §145
midt imot?
Det eneste som nu gjenstår er at man i høyesterett får en kjennelse
som sier at det i tillegg til å forsøke å bryte inn i andres systemer
også har talefrihet til å fortelle andre om dette.
Norman Data Defense Systems ble i høyesterett frikjent for å ha
forsøkt brudt seg inn i UiO servere med begrunnelse i at slik
aktivitet må være tillatt. Ganske komisk at Økokrim likevel vil
føre sak imot DVD-Jon for retten.
(ref: http://www.aftenposten.no/nyheter/nett/d63092.htm )
Chris Joy
Johan Poppe
>Det kuriøse her er imidlertid at de "data" han beviselig har brutt en
>beskyttelse for å få tak i, befinner seg på en DVD-plate som han på
>lovlig vis har kjøpt og betalt for. Det spørsmålet som retten derfor
>må ta stilling til, er derfor om han _uberettiget_ har skaffet seg
>adgang til disse dataene.
>
>_Min_ rettsfølelse tilsier at svaret på det spørsmålet er "nei".
>Har man kjøpt en DVD-plate så har man også rett til å avspille
>de data som befinner seg på den, på det utstyr man _selv_ velger
>å benytte seg av - som ikke nødvenigvis er det utstyret som
>innehaver av opphavsretten til de samme data ønsker at du skal
>bruke.
Hvilke data er det tiltalen sier han har skaffet seg urettmesig adgang
til? Er det selve filmen på DVD-platen, eller er det
dekrypteringsrutinen?
I det første tilfellet ligger påtalemyndighetene såvidt jeg kan se
tynt an. Såvidt jeg forstår en eller annen jurist som ble intervjuet
av digi har høyesterett tidligere ment at "data" må tolkes
innskrenkende og at digitale TV-signaler ikke er data i forhold til
strfl §145, og avvist å bruke paragrafen mot folk som lager
satelitt-dekodere. Det samme vil sannsynligvis gjelde innholdet på en
DVD-plate. I tillegg er det nokså drøyt å si at man skaffer seg
_uberettiget_ tilgang når man ser en film man har kjøpt.
(Til gjengjeld vil en eventuell fellende dom med dette som
utgangspunkt muligens skape presedens også overfor _brukere_ av deCSS.
De bryter seg jo også inn på DVDen. Akkurat det kan bli interessant.)
Hvis det derimot er dekrypteringsrutinen som er disse dataen som Jon
Johansen skal ha skaffet seg uberettiget tilgang står Økokrim kanskje
litt sterkere. Det er i hvert fall litt mere sannsynlig at det er å
regne som data, og det er ikke noe Jon i utgangspunktet har en
berettiget tilgang til. På den annen side er det litt vanskeligere å
se hvilken sperre han skal ha brutt da - åndsverkloven §§39h og 39i
gir ganske stor rett til å reverse-enginere programvare. Å dekompilere
et avspillingsprogram og skrive om koden så den kompilerer på et annet
OS vil såvidt jeg forstår være lov. Samtidig er det begrensninger her
- man har ikke lov til å videreformidle informasjonen man har skaffet
seg gjennom dekompileringen, og heller ikke til å bruke informasjonen
til å utvikle annen programvare. Og akkurat _der_ tror jeg at Jon
Johansen kan dømmes. Han har lov til å dekompilere og skrive om for
egen bruk, men da han publiserte deCSS brøt han §39i andre ledd punkt
b og c. Men Økokrim er tydeligvis ikke enig med meg, siden de ikke har
tatt det med i tiltalen..
Johan, ikke-jurist
--
Johan Utne Poppe
Odd Skjaeveland
> En analogi som samboeren min kom med, og som med fordel kan
> anvendes i pedagogisk øyemed i denne saken er som følger:
>
> Sett at noen velger å utgi en bok som trykkes med så liten
> skrift at man trenger spesialbriller for å lese den. Jeg kjøper
> en slik bok, og lager mine egne briller for å lese den. Jeg
> publiserer også oppskriften på hvordan disse brillene kan lages,
> helt gratis. Men da er det at den som solgte meg boken kommer og
> roper: «Tyveri! Man forutsettes å kjøpe briller fra Brilleland A/S
> for å ha lov til å lese denne boken!»
Det påstås vel ikke tyveri? Det sentrale ser ut til å være at det med
hensikt er lagt in en teknisk sperre som gjør at boken bare skal kunne
leses med spesialbriller fra Brilleland. Dette har rettighetshaveren gjort
nettopp for at boken ikke skal kunne leses med vanlige briller.
Hvis man foretar seg noe som setter enhver i stand til å lese boken
med vanlige briller (mot rettighetshaverens vilje), er ett av flere
vanskelige spørsmål om man ved dette bryter/omgår en sperre man ikke
har lov til å bryte/omgå.
Det kan nok bli en del diskusjon om terminologi og fakta på dette
punkt, men slik jeg ser det, ligger det sentrale og kontroversielle på
et annet plan, nemlig hvorvidt opphavsrett kan brukes som en slags
brekkstang for for å "monopolisere" utstyr og teknologi.
--
Odd Skjæveland o...@hamso.no
Espen Braathen
Gisle Hannemyr <lunch...@hannemyr.com> skrev i
meldingsnyheter:q58zb4s...@tva.ifi.uio.no...
>
> I Åndverklovens § 12 (Eksemplarfremstilling til privat bruk) står da
> vitterlig følgende:
>
> «Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et
> offentliggjort verk fremstilles til privat bruk.»
>
> Retten til å kopiere filmer (vel og merke til privat bruk) er derfor
> helt utvetydig slått fast i norsk lov.
Feilen med loven er at den ikke hindrer leverandøren fra å forsøke å stanse
denne typen eksemplarfremstilling - enten ved å kryptere det digitale
innholdet - eller som det er gjort i lang tid på ymse videokassetter: å
tilføre MacroVision-pulser som skal hindre kopiering (brukes også på den
analoge utgangen fra DVD-spillere).
--
Espen Braathen
WEB: http://espen-b.home.online.no
Tulle
> Feilen med loven er at den ikke hindrer leverandøren fra å forsøke å
stanse
> denne typen eksemplarfremstilling - enten ved å kryptere det digitale
> innholdet - eller som det er gjort i lang tid på ymse videokassetter: å
> tilføre MacroVision-pulser som skal hindre kopiering
Vil du omformulere dette er du snill?
Tulle
> >> "Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller på
> >> liknende måte skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg
> >> adgang til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller med
> >> fengsel inntil 6 måneder.
> >> Det samme gjelder den som ved å bryte en beskyttelse eller på
> >> lignende måte uberettiget skaffer seg adgang til data eller
> >> programutrustning som er lagret eller som overføres ved
> >> elektroniske eller andre tekniske midler.
> >> Voldes skade ved erverv eller bruk av slik uberettiget kunnskap,
> >> eller er forbrytelsen forøvet i hensikt å skaffe noen en
> >> uberettiget vinning, kan fengsel inntil 2 år anvendes.
> >> Medvirkning straffes på samme måte.
>
> > Er du enig i at loven er blitt praktisk talt virkningsløs nu efter
> > at vi har fått en høyesterettsdom som på vitale punkter sier §145
> > midt imot?
>
>
> > Norman Data Defense Systems ble i høyesterett frikjent for å ha
> > forsøkt brudt seg inn i UiO servere med begrunnelse i at slik
> > aktivitet må være tillatt. Ganske komisk at Økokrim likevel vil
> > føre sak imot DVD-Jon for retten.
> >
> > (ref: http://www.aftenposten.no/nyheter/nett/d63092.htm )
>
> _ikke_ brøt noen sperrer (dvs. portscanning av sockets på en maskin
> som på sedvanlig vis er koblet til nettet er _ikke_ å anse som det å
> "bryte en beskyttelse" - noe som IMHO er rimelig innlysende - og det
> eneste tragiske her var at man måtte helt til Høyesterett for å få det
> slått fast.)
Det dreide seg altså ikke om portscanning alene, men regulært forsøk
på å bryte seg inn i den aktuelle maskin. Det ble scannet efter hull i
OS'et,
hull som i praksis er å betrakte som trojanske hester, og i samme øyeblikk
som en av disse scanninger ledet til suksess ville man automatisk få tilgang
på
uberettiget informasjon.
> Men det er tullete å påstå STL § 145 av den grunn er død.
Det er altså ikke tullete.
> Paragrafen lever den, og jeg vil tippe at dersom noen bryter seg inn
> på en datamaskin tilhørende _andre_ enn dem selv ved å knekke passord
> eller lignende, så vil § 145 bite fra seg dersom vedkommende blir
> tatt.
Å skaffe seg adgang til andres eiendom ved å 'brute force' angripe
en kodelås trenger man ikke §145 for å straffe. Min påstand står fast,
§145 er efter høyesterettsdommen å regne som praktisk talt virkningsløs.
Chris Joy
Espen Braathen
Tulle <tu...@sensewave.com> skrev i
meldingsnyheter:01F%7.49$Tr2....@news2.ulv.nextra.no...
Tja: Selv om loven åpner for privat eksemplarfremstilling av audio og
videogrammer så er det ingen lov som hindrer utgiver fra å utstyre produktet
med så mange kopisperrer som mulig.
DVD-Video-plater kan i praksis ikke kopieres uten å forbigå de ulike
beskyttelsesmetodene som platen er utstyrt med. Hvilket er:
* Kryptering av det digitale innholdet hindrer kopiering til feks harddisk
(programmet Jon distribuerte åpner for dette).
* MacroVision pulser hindrer kopiering til VHS via analog signal.
* Copy Generation Management System hindrer opptak på DV-utstyr (ved hjelp
av signaler som legges til på videoutgangen og som sjekkes av
opptaksutstyret).
Dette er bare småting i sammenlikning med det som finnes på de nye
audioformatene SACD og DVD-Audio som nå er tilgjengelig på markedet.
Forøvrig vil jeg minne om at DeCSS samt en grei beskrivelse av krypteringen
på DVD-Video finnes på denne siden:
http://home.online.no/~espen-b/dvd/css/decss.html
kenneth marken
> * Kryptering av det digitale innholdet hindrer kopiering til feks harddisk
> (programmet Jon distribuerte åpner for dette).
> * MacroVision pulser hindrer kopiering til VHS via analog signal.
> * Copy Generation Management System hindrer opptak på DV-utstyr (ved hjelp
> av signaler som legges til på videoutgangen og som sjekkes av
> opptaksutstyret).
>
hindrer noe av dette at en kopierer plata bit for bit til en annen dvd?
minner meg litt om hva som har dukka opp på dataspill cder i det siste, du
trenger ikke cden for å spille i den forstand at alt på plata er kopiert til
hardisk, du trenger bare plata for å bevise at den er ekte. og for å unngå
at den blir kopiert er det introdusert feil i innholdslista til denne plata,
slik at når du setter den inn hører du at leseren jobber seg i hjel ved å
korigere for alle feila og også at når du bruker vanlig kopi funksjon på
brenner programmer så blir programmet ikke klok på plata og dytter ut ett
lass med feil meldinger...
men du kan selvsagt med ett program og rette typen utstyr lese plata bit for
bit og gi pokker i TOC infoen som pr def er feil eller direkte missvisende.
det tar bare lengre tid...
en annen ting er vel at deCSS ikke åpner for kopi av dvd plata direkte men
heller at dne dekypterer innholdet for avspilling uten å ha noen form for
forstyrrelse på den avspillingen, noe som MPAA gjerne ønsker at du skal ha
slik at du ikke kan plugge en videospiller på andre enden av tv utgangen på
sjermkortet...
men hva gjør du om plata har fått en eller annen skade, går å kjøper deg en
ny? det blir veldig mye penger til MPAAs medlemmer etter hvert det, vi viet
jo alle hvor lite som skal til i ett vanlig hjem før en cd får seg en
skavank eller 2, tenk deg da en film av ett eller annet slag på en plate som
har mye mindre spor (mindre i den forstand at de står tettere på samme
område som en cd). hvor lang tid vil det ta før en ripe gjøre deler eller
hele filmen ikke avspillbar?
er det ikke lov her i landet å ta backup av ting slik at du har den i
tilfelle orginalen går tapt? synes å huske at programmer og spill som kom på
diskett til mi nå tilårskomne amiga kom med besjeden at jeg burde ta backup
og bruke backupen slik at jeg ikek slet ut orginalene:)
så lenge du ikke har kontroll over alt fra maskinvaren som blir brukt og
produsert til måten ting blir lest på og oppbevart har du ikke noen 100%
sikkerhet for at lovbrukk ikke blir gjort. ivertfall ikke når vi snakker om
noe som egenltig bare er av og på signaler i tett forpakning:)
en annen ting er at disse produsenter holder på å prise seg selv ut av
markedet via monopol, de kan sette prisen dit de vil og samarbeider om hva
prisen bør være. jeg hadde trudd organisasjoner som MPAA burde vært
etterforsket for ulovlig pris sammarbeid...
Tulle
Sprøyt og fyllerør.
>Forøvrig vil jeg minne om at DeCSS samt en grei beskrivelse
>av krypteringen på DVD-Video finnes på denne siden:
>http://home.online.no/~espen-b/dvd/css/decss.html
Du kan ikke lest (eller forstått) hverken mitt hovedinnlegg eller
den link du selv refererer til.
Chris Joy
Tulle
>direkte men heller at dne dekypterer innholdet for avspilling uten
>å ha noen form for forstyrrelse på den avspillingen, noe som
>MPAA gjerne ønsker at du skal ha slik at du ikke kan plugge
>en videospiller på andre enden av tv utgangen på sjermkortet...
Sprøyt punktum
Steinar Haug
| > Høyesterettavgjørelsen i NDDS-saken grunner seg på det faktum at NDDS
| > _ikke_ brøt noen sperrer (dvs. portscanning av sockets på en maskin
| > som på sedvanlig vis er koblet til nettet er _ikke_ å anse som det å
| > "bryte en beskyttelse" - noe som IMHO er rimelig innlysende - og det
| > eneste tragiske her var at man måtte helt til Høyesterett for å få det
| > slått fast.)
|
| Det dreide seg altså ikke om portscanning alene, men regulært forsøk
| på å bryte seg inn i den aktuelle maskin. Det ble scannet efter hull i
| OS'et,
| hull som i praksis er å betrakte som trojanske hester, og i samme øyeblikk
| som en av disse scanninger ledet til suksess ville man automatisk få
| tilgang på uberettiget informasjon.
Hvis du hevder at NDDS-saken dreide seg om dette, har du antagelig ikke
satt deg godt nok inn i saken.
Steinar Haug, Nethelp consulting, sth...@nethelp.no
Tor Iver Wilhelmsen
Men hvorfor dette "kopiere DVDer"-maset? En MPEG videostrøm kan vel
kopieres like godt enten CSS-koden er lisensiert eller ikke?
--
Tor Iver Wilhelmsen <to...@chello.no>
Within the valley of shadowless death they pray for thunderclouds and rain;
But to the multitude who stand in the rain Heaven is where the Sun shines.
- Tony Banks: Mad Man Moon
Espen Braathen
Tulle <tu...@sensewave.com> skrev i
meldingsnyheter:RWG%7.103$Tr2....@news2.ulv.nextra.no...
> >DVD-Video-plater kan i praksis ikke kopieres uten å forbigå
> >de ulike beskyttelsesmetodene som platen er utstyrt med. (...)
>
> Sprøyt og fyllerør.
Not.
> >Forøvrig vil jeg minne om at DeCSS samt en grei beskrivelse
> >av krypteringen på DVD-Video finnes på denne siden:
> >http://home.online.no/~espen-b/dvd/css/decss.html
>
> Du kan ikke lest (eller forstått) hverken mitt hovedinnlegg eller
> den link du selv refererer til.
Vel, jeg har selv skrevet det...
Tror jeg vet mer om DVD enn du gjør.
Sprøytet er ditt hovedinnlegg som i naivitetens verden tror at hensikten med
CSS er å hindre profesjonell piratvirksomhet. Det er selvfølgelig ikke
tilfelle. Hensikten er å stoppe ulike former for _hjemmekopiering_. Dette er
den eneste oppgaven til CSS, MacroVision og CGMS. Disse tre finesser finnes
på DVD kun for å stoppe ting som er lovelig i henhold til norsk lov.
Tulle
> >
> > Du kan ikke lest (eller forstått) hverken mitt hovedinnlegg eller
> > den link du selv refererer til.
>
> Vel, jeg har selv skrevet det...
>
> Tror jeg vet mer om DVD enn du gjør.
;-)
> Sprøytet er ditt hovedinnlegg som i naivitetens verden tror at hensikten
med
> CSS er å hindre profesjonell piratvirksomhet.
Jeg opprettholder påstanden om at du hverken har lest mitt første innlegg
som
i prinsipp er en drøfting av tema, eller forstått innholdet.
Jeg ber deg med dette, å forlate denne tråd.
Tulle
hva de gjør galt.
tag
Gisle Hannemyr wrote:
> "Chris Joy" skrev:
>
>>Gisle Hannemyr skrev:
>>
>
>>>Høyesterettavgjørelsen i NDDS-saken grunner seg på det faktum at NDDS
>>>_ikke_ brøt noen sperrer (dvs. portscanning av sockets på en maskin
>>>som på sedvanlig vis er koblet til nettet er _ikke_ å anse som det å
>>>"bryte en beskyttelse" - noe som IMHO er rimelig innlysende - og det
>>>eneste tragiske her var at man måtte helt til Høyesterett for å få det
>>>slått fast.)
>>>
>
>
>>Det dreide seg altså ikke om portscanning alene, men regulært forsøk
>>på å bryte seg inn i den aktuelle maskin. Det ble scannet efter hull
>>i OS'et, hull som i praksis er å betrakte som trojanske hester, og i
>>samme øyeblikk som en av disse scanninger ledet til suksess ville
>>man automatisk få tilgang på uberettiget informasjon.
>>
>
> Du vet da nok om dette til å vite bedre? Det er ingen ting som skjer
> "automatisk" som følge av en portscan.
>
> Nedenfor er førstevoterende (Dommer Tjomsland) sin begrunnelse for
> å stemme for frifinnelse:
>
> "Jeg er kommet til at ingen av de handlinger som A foretok, innebar
> et forsøk på å få tilgang til beskyttet datalagret
> informasjon. Jeg kan heller ikke se at disse handlinger samlet
> vurdert kan bedømmes som et forsøk på en slik overtredelse. Selv
> om en handlingsrekke samlet vurdert skulle fremtre som kvalifisert
> uberettiget eller meget klanderverdig, rammes den ikke av
> straffeloven § 145 annet ledd dersom den ikke retter seg mot
> datalagret informasjon eller programutrustning som er gitt en form
> for beskyttelse."
>
> Jeg synes det framgår rimelig klart av dette at frifinnelsen grunner
> seg på at det i denne saken aldri ble brutt noen beskyttelse, og at de
> eneste tingene de fiklet med var komponenter som ikke var gitt noen
> beskyttelse.
>
>
Sitat fra digno hvor det hevdes at Inger Marie Sunde har følgende syn.
-Når du kjøper en DVD-plate så kjøper du en avspillingsrett og ingen
kopirett, sa Sunde.
Er det ikke avspillingsretten han har brukt? Det blir spenne å følge
denne saken.
Tulle
> > på å bryte seg inn i den aktuelle maskin. Det ble scannet efter hull
> > i OS'et, hull som i praksis er å betrakte som trojanske hester, og i
> > samme øyeblikk som en av disse scanninger ledet til suksess ville
> > man automatisk få tilgang på uberettiget informasjon.
>
> "automatisk" som følge av en portscan.
Det dreide seg ikke om portscanning alene, men også scanning efter
trojanske hester, hvor flere av dem har den egenskap at de gir informasjon
tilbake når noen kaller på dem. Denne informasjon kan være en fil
som ligger på masjonen, eller en liste over filer.
> Nedenfor er førstevoterende (Dommer Tjomsland) sin begrunnelse for
> å stemme for frifinnelse:
>
> "Jeg er kommet til at ingen av de handlinger som A foretok, innebar
> et forsøk på å få tilgang til beskyttet datalagret
> informasjon. Jeg kan heller ikke se at disse handlinger samlet
> vurdert kan bedømmes som et forsøk på en slik overtredelse. Selv
> om en handlingsrekke samlet vurdert skulle fremtre som kvalifisert
> uberettiget eller meget klanderverdig, rammes den ikke av
> straffeloven § 145 annet ledd dersom den ikke retter seg mot
> datalagret informasjon eller programutrustning som er gitt en form
> for beskyttelse."
>
> Jeg synes det framgår rimelig klart av dette at frifinnelsen grunner
> seg på at det i denne saken aldri ble brutt noen beskyttelse, og at de
> eneste tingene de fiklet med var komponenter som ikke var gitt noen
> beskyttelse.
Jeg har ikke uttrykt noe om premissene for dommen. Du er usaklig.
Jeg har kun hevdet at §145 er praktisk talt virkningsløs efter frifinnelsen
i høyesterett. Og dette uten behov for å ta hensyn til at premissene for
frifinnelsen er feil eller riktig iforhold til aktors påstand om lovbrudd
eller
den faktiske handling den anglegede har bevirket.
Det er tilstrekkelig at jeg vet at de som skal lage programmer
for å avsløre sikkerhetshull (for så å tilby løsninger for å rette opp i
dette)
i datasystemer nødvendigvis er nødt til å få fatt i uberettiget informasjon
fra andre for at de skal kunne vite at de faktisk har funnet et
sikkerhetshull.
Dette er så innlysende at jeg finner det tragisk at jeg må forklare deg
dette.
Min påstand om at §145 er virkningsløs står sterkere som aldri før.
Chris Joy
Tulle
Les hovedinnlegget omigjen.
Steinar Haug
| Det dreide seg ikke om portscanning alene, men også scanning efter
| trojanske hester, hvor flere av dem har den egenskap at de gir informasjon
| tilbake når noen kaller på dem. Denne informasjon kan være en fil
| som ligger på masjonen, eller en liste over filer.
Kanskje du kan gi eksempel på hvilke trojanske hester du mente det ble
scannet etter? Jeg har ikke sett noe informasjon som antyder dette.
Tulle
> scannet etter?
Jeg foreslår at du tar kontakt med selskapet, så får du kanskje en liste
over
hva deres sikkerhetssystemer tester.
Espen Braathen
Tulle <tu...@sensewave.com> skrev i
meldingsnyheter:E%H%7.128$Tr2....@news2.ulv.nextra.no...
Her var det mye tungtveiende argumentasjon å gripe fatt i...
Tulle
> straffelovens §145 virkningsløs.
Nesten riktig. Like viktig er det at selskapet har innrømmet at de har
forsøkt å skaffe seg uberettiget informasjon.
> Da burde du også tatt deg bryet med å se på premissene - de er nemlig
> ikke helt uten betydning i akkurat en slik sammenheng,
>
> Hvis jeg, for eksempel, blir tiltalt for tjueri, for så å bli
> frikjent - der premisset for frikjennelsen er at retten ikke kan
> se at noe tjueri har funnet sted - så innebærer nok ikke det at
> straffelovens § 258 (om tjueri) heretter er å anse som virknings-
> løs. Men det er akkurat en slik bisarr logikk du ser ut til å
> argumentere for.
Selskapet har innrømmet at de har forsøkt å bryte seg inn i et
datasystem hvilket §145 søker å regulere. Analogien din stinker.
> Og i din alternative verden så er vel også det faktum at to personer
> den 10. januar 2001 ble dømt til hhv. 45 og 29 dagers betinget fengsel
> og kr. 4000 i bot for brudd på nettopp den "virkningsløse" § 145 i
> straffeloven rett og slett noe som man kan velge å ikke forholde seg
> til?
Hvis disse personer skaffet seg uberettiget informasjon fra andre,
ville andre paragrafer kunne benyttes. På denne måte ville man slippe
å få en slik effekt at to relativt like tilfeller får radikalt forskjellig
utfall.
Jeg kjenner ikke til de to saker du sikter til så du får svare for dette.
Jeg oppretholder min påstand. §145 er virkningsløs, og efter dette ditt
eksempel er den i praksis selvmotsigende.
Chris
Tulle
> opplyses at han nok har rimelig god oversikt over både hva det
> ble scannet etter og hvordan det foregikk i akkurat denne
> saken.
>
> Og det er også rimelig klart for folk som kjenner til denne saken at
> _du_ ikke har den samme oversikt (for å si det på en høflig måte).
Jeg trenger ikke å kjenne vedkommende person, eller vedkommende
selskap for å forstå at et selskap innen ITsikkerhet har behov for
å teste sine verktøy i praksis for å finne ut hvor gode de er, hvilket
nettopp inkluderer innbrudd i andres datasystemer. Når et ITselskap
kan gå fri efter å ha bevirket et datainnbrudd mens en person (efter
din påstand) får straff efter §145 viser ikke bare at denne paragrafen
er virkningsløs, men også i tillegg svært urettferdig. Det var allerede
før §145 ulovlig urettmessig å forsøke å skaffe seg informasjon ifra
andre i vinnings hensikt.
Jeg opprettholder påstanden om at §145 er virkningsløs, trass du
forteller om dommen under denne lov. Feil bruk av paragrafer er
ganske vanlig innen rettsvesenet, men disse feilskjær har en tendens
til ikke å bli rettet, snarere innlemmet som presidens. Dette er også
selve fundamentet for min kritikk, den ulne §145 som gjør det mulig
at to likeverdige saker får fullstendig forskjellig utfall, ved at en
velkjent
bedrift innen ITsikkerhet går fri fra dom, mens en unggutt som har lyst
å lære om ITsikkerhet (for siden å kunne lage et produkt som beskytter)
ved å studere hull i datasystemer blir straffet. Dette er hva §145 vil
besørge når en bedrift som oppfyller premissene for å rammes av en
lov går fri, mens andre går ikke fri.
(bare for å ha sagt det slik at nye lesere ikke tror jeg er en regelfriker:
Jeg er for at hvemsomhelst skal få lov å forsøke å skaffe seg
informasjon fra andres datasystemer. Det er først når informasjonen
benyttes i vinnings hensikt eller kommer på ytterligre avveie at en bør
kunne straffe noen. Dette er et viktig fordi det ligger så meget med
sensitive data om mennesker på dataanlegg rundt om i verden som
ikke er ment å komme alle for øyet, og derfor er det vi trenger regler
som åpner for at alle kan få lov å lete efter sikkerhetshull uten å risikere
straff for dette. Det er når hvemsomhelst kan søke efter hull at
sannsyneligheten for at det er en person av integritet som finner svakhet,
mens det ved forbud hovedsaklig er mennesker med onde hensikter
som vil velge den risiko det er å bli tatt for datainnbrudd, og da vet vi
med sikkerhet at sjansen er null for at disse vil gjøre det aktuelle selskap
oppmerksom på sikkerhetshullet.)
Hvis du ikke forstår problemet med §145, Gisle, må jeg spørre om
ribbefettet har lagt seg på hjernebarken efter julen, og nu er også jeg,
i likhet med deg høflig, for ikke si elskverdig.
Chris
Tulle
>tror at hensikten med CSS er å hindre profesjonell
>piratvirksomhet.
Det er mulig jeg skal tillegge denne opplagte misforståelse
dine manglende evner til å lese og forstå det du leser.
Steinar Haug
| Jeg trenger ikke å kjenne vedkommende person, eller vedkommende
| selskap for å forstå at et selskap innen ITsikkerhet har behov for
| å teste sine verktøy i praksis for å finne ut hvor gode de er, hvilket
| nettopp inkluderer innbrudd i andres datasystemer. Når et ITselskap
| kan gå fri efter å ha bevirket et datainnbrudd mens en person (efter
| din påstand) får straff efter §145 viser ikke bare at denne paragrafen
| er virkningsløs, men også i tillegg svært urettferdig.
Men i NNDS-saken ble det konkludert med at de *ikke* har foretatt et
innbrudd.
Jeg er klart med på at Norman har behov for å teste sine verktøy. Men
jeg har som sagt ikke sett noe informasjon som tyder på at de scannet
etter trojanske hester, som du hevder. Siden det er du som påstår det
ble scannet etter trojanske hester, er det opp til deg å vise det
(ikke at jeg har noen som helst tro på at det vil skje).
Tulle
> innbrudd.
Det har vel ikke noe med saken å gjøre. Hvis det i pressen er gjengitt
nogelunde korrekt, så har selskapet erkjent forsøk på å bane seg vei inn
i annens datautstyr, og det er akkurat hva §145 søker å regulere.
Foresten, en bedrift innen ITsikkerhet vil miste all tiltro i markedet om
de forsøker å overbevise sine potensielle kunder om at de aldri har søkt
erfaring ved å lete efter sikkerhetshull i andres datautstyr, helst så ofte
som mulig.
Bare skrullinger føler behov for å gjøre en distinkt forskjell mellom
"scanning" og gjennomført "innbrudd". Det er opplagt at bedrifter
innen ITsikkerhet må bryte seg inn i andres datautstyr og det hver
eneste dag, for å kunne utvikle et produkt som virker efter hensikten.
Det er like klart at de også må gjennomføre innbruddene ved å ta med
seg noe ut (eller putte noe inn) for med dette om ikke annet vise for
seg selv at de faktisk har funnet et hull.
Kunder av selskaper innen sikkerhet har sikkert forståelse for at
man forsøker å unngå en domfellelse for slike innbrudd, men om
hensikten var å ivareta sin integritet burde man selvfølgelig ha
forklart kjøtthuene som opererer innen jura at fravær av forbud
imot datainnbrudd er en opplagt nødvendighet for å ivareta
sikkerheten, og særlig er dette sant nu i ITbransjens fødsel.
La oss nu vendte tilbake til trådens tema.
Steinar Haug
Jeg bør vel også legge til: I denne saken ble det såvidt jeg vet aldri
hevdet fra påtalemyndighetens side at Norman Data benyttet egenutviklede
verktøy for scanning eller forsøk på innbrudd - og jeg har heller ikke
sett tekniske indikasjoner på at slike egenutviklede verktøy ble brukt.
Tulle
Steinar Haug
| Bare skrullinger føler behov for å gjøre en distinkt forskjell mellom
| "scanning" og gjennomført "innbrudd".
Da tror jeg det er mange skrullinger i IT-bransjen.
Jeg ser mange eksempler på portscanning hver eneste dag. De var ikke
like vanlige den gangen Norman Data portscannet mot UiO, men i dag er
de en del av hverdagen. Hvis jeg ikke skulle skille på portscanning og
innbrudd, ville jeg sovet meget dårlig om natten (og politiet ville
hatt vesentlig mer å gjøre).
Terje Kvernes
> Jeg ser mange eksempler på portscanning hver eneste dag. De var ikke
> like vanlige den gangen Norman Data portscannet mot UiO, men i dag
> er de en del av hverdagen. Hvis jeg ikke skulle skille
> på portscanning og innbrudd, ville jeg sovet meget dårlig om natten
> (og politiet ville hatt vesentlig mer å gjøre).
AOL. postscanning er noe som ikke plager meg overhodet egentlig.
dersom jeg ser aktive angrep på tjenester derimot, det er noe verre.
--
Terje
aron
Håvard Husevåg Garnes skrev i meldingen <3C3EFEE6...@enter.vg>...
>Morten Skarstad wrote:
>Husk også på at vi befinner oss i Norge.
Meget godt poeng! Her er det ikke lett å slippe unna hvis STATEN er ute
etter hue ditt.
Tor Iver Wilhelmsen
> Kan du gjøre et forsøk på å være saklig?
Når skal det gå opp for deg at folk har langt større tiltro til
Steinar Haug enn til en psevdonym-poster som kommer med patetiske
forsøk på å være overlegen?
--
Tor Iver Wilhelmsen <to...@chello.no>
Shit happens. Everything else is illusion.
Tollef Fog Heen
| Det er på ingen måte opplagt, men jeg håper og tror at retten kommer
| frem til at det JJ har gjort, ikke rammes av noen norsk
| straffebestemmelse.
IANAL. Særlig ikke med tanke på at man eksplisitt gis rett til å bryte
beskyttelser på databaser og programmer for å bruke dem til det
tiltenkte formålet.
--
Tollef Fog Heen
Unix _IS_ user friendly... It's just selective about who its friends are.
Tollef Fog Heen
| Likevel, dersom det er så greit som du fremstiller det, er det jo
| forferdelig rart at Økokrim velger å ta ut en tiltale som de _må_ tape?
Økokrim kan være interessert i å få klarlagt hvordan loven skal
tolkes, uten at de nødvendigvis tror de vil få JJ dømt.
Tollef Fog Heen
| "Espen Braathen" <esp...@online.no> wrote in message news:SnG%7.87>
| > * Kryptering av det digitale innholdet hindrer kopiering til feks harddisk
| > (programmet Jon distribuerte åpner for dette).
| > * MacroVision pulser hindrer kopiering til VHS via analog signal.
| > * Copy Generation Management System hindrer opptak på DV-utstyr (ved hjelp
| > av signaler som legges til på videoutgangen og som sjekkes av
| > opptaksutstyret).
| >
|
| hindrer noe av dette at en kopierer plata bit for bit til en annen dvd?
afaik, nei.
Tollef Fog Heen
| Sitat fra digno hvor det hevdes at Inger Marie Sunde har følgende syn.
|
| -Når du kjøper en DVD-plate så kjøper du en avspillingsrett og ingen
| kopirett, sa Sunde.
Dersom IMS har dette synet tror jeg at jeg ville vurdert å be henne
lese åndsverksloven på nytt. Særlig det som dreier seg om rett til
eksemplarfremstilling, samt anledning til reverse-engineering.
| Er det ikke avspillingsretten han har brukt? Det blir spenne å følge
| denne saken.
Definitivt.
Geir Hongrø
wrote:
>Det er det inntrykket jeg sitter igjen med også - likevel kan jeg ikke
>begripe at Økorkrim vil legge såpass mye arbeid, tid og penger ned i
>fortolkningen av en lov som, dersom man kjøper Hannemyrs fortolkning (som
>jo virker helt grei), sannsynligvis sjelden vil komme til anvendelse her i
>landet.
Det er vel en mulighet for at ved å bruke ressurser på denne saken nå
for å få en rettsavgjørelse, så sparer de langt større ressurser i
fremtiden...
Lars Gaarden
> Og med det forbehold at Sunde kan være feilsitert, så stusser over hva
> slags kunnskap om norsk lov man har nede på Økokrim. I følge sigi.no
> uttalernemlig førstestatsadvokat Inger Marie Sunde uttaler følgende:
>
> «Når du kjøper en DVD-plate så kjøper du en avspillingsrett og
> ingen kopirett.»
> http://www.digi.no/dtno.nsf/pub/dd20020111085709_pcs_52146944
Den stusset jeg også over, hvilket ga meg inspirasjon til å skrive
følgende:
Hva Inger Marie ikke vil forstå.
"Når du kjøper en DVD-plate så kjøper du en avspillingsrett og
ingen kopirett"
Dette sier Førstestatsadvokat Inger Marie Sunde i Økokrim når
hun skal forklare hvorfor de har tatt ut tiltale mot Jon Johansen.
Jeg håper Inger Marie prøver å si at piratkopiering er ulovlig, noe jeg
er fullstendig enig i. Men det virker desverre som om hun mener at det
ikke er lov til å se en DVD-film på utstyr som ikke er godkjent av den
amerikanske filmbransjen. Det har jeg betydelig vanskeligere for å
svelge.
Hvilke rettigheter har man til en DVD-plate?
Hvis jeg går i butikken og kjøper en DVD-plate, så skriver jeg ikke
under på noen kontrakt. Jeg signerer ingen lisens. Som et vanlig
lovlydig menneske regner jeg dermed med at det er åndsverkloven som
bestemmer hva jeg har lov til å gjøre med den plata jeg har kjøpt.
Hva er det så åndsverkloven sier? Den sier at den som skaper et åndsverk
skal ha opphavsrett til dette. Denne retten gir opphavsmannen en del
eksklusive rettigheter når det gjelder bruk av verket.
Opphavsmannen har i utgangspunktet enerett til å:
- fremstille eksemplarer
- gjøre verket tilgjengelig for almenheten
- oversette eller omgjøre verket til et annen kunstart (f.eks.
filmatisering av en bok)
Åndsverkloven setter en del begrensninger på disse rettene. Blant annet
er det en del unntak for biblioteker og for bruk i utdanningsvirksomhet,
man har siteringsrett m.v. For privatpersoner er paragraf 12 av særlig
interesse:
"Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et
offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke
utnyttes i annet øyemed."
Hvis man eier et eksemplar har man altså rett til å ta kopier av dette
til privat bruk
Det står ikke i åndsverkloven at jeg er bundet ved lov til å kun spille
av en DVD-plate på en "godkjent" DVD-spiller.
Det står ikke at det er ulovlig å konvertere en DVD-film jeg har kjøpt
til et annet format slik at jeg kan se filmen på VHS-spilleren eller på
den bærbare PC'en min.
Det står ikke at det er ulovlig å sitte i sofaen i Norge og se en
DVD-film jeg har kjøpt i USA.
Jeg vil være veldig interessert i å høre hvorfor IMS mener at jeg kun
har en "avspillingsrett [på godkjente DVD-spillere]" når jeg kjøper en
DVD-film. Den delen av åndsverkloven mangler visst i den tykke røde boka
i bokhylla mi, kanskje hun kan låne meg sitt eksemplar?
Innbrudd på åndsverk.
Men kanskje åndsverkloven ikke spiller noen rolle. Det er som kjent ikke
brudd på opphavsretten Johansen har blitt tiltalt for. Han har isteden
blitt tiltalt for brudd på straffelovens $145, ofte kalt "hacker-
paragrafen". Denne sier at det er ulovlig å bryte en beskyttelse eller
på lignende måte skaffe seg uberettiget adgang til data.
Spørsmålet blir så om Jon har skaffet seg "uberettiget" adgang til de
DVD-filmene han har på gutterommet. Det høres sært ut - hvis man har
kjøpt en bok, musikk eller en film så har man vel berettiget adgang
til materialet? Det høres vitterlig ut som om han er tiltalt for
innbrudd på egen eiendom.
Hvis Jon blir dømt for å ha brutt seg inn i en DVD-film han eier, hvilke
følger vil det få for hvilke rettigheter vi har til bruk av digitale
åndsverk i fremtiden?
For å ta en lovlig kopi av en DVD-film eller overføre den til et annet
format for å kunne spille den av på annet utstyr, eller sågar for å lage
sin egen DVD-spiller så må man foreta slike "innbrudd på egen eiendom".
Hvis dette er ulovlige "innbrudd", så betyr det i praksis at vi kun har
lov til å bruke spillere godkjent av den amerikanske filmindustrien for
å kunne se DVD-filmer.
Åndsverkloven, Hollywood style.
Det feilskjæret Inger Marie begår, er at hun ikke ser at åndsverkloven
og teknologi ikke passer sammen. Ved å nikke lydig når filmbransjen
hevder at den eneste lovlige måten å aksessere en DVD-film på er via en
godkjent DVD-spiller så gir hun i praksis filmbransjen lov til å bruke
sonesperra som sin egen importlov. Hun gir dem lov til å nekte unge
utviklere i å skrive en gratis DVD-spiller for Linux. Hun gir dem lov
til å nekte meg i å ta en sikkerhetskopi av DVD-platene i bokhylla mi.
Hvis det kun er Hollywood-godkjente spillere som har lov til å spille av
DVD-filmer, så betyr det i praksis at hun gir Hollywood makt til å
bestemme hvordan alle DVD-spillere skal oppføre seg - de får med andre
ord mulighet til å skrive sin egen åndsverklov.
--
LarsG
Tulle
> Steinar Haug enn til en psevdonym-poster som kommer med patetiske
> forsøk på å være overlegen?
Når skal det gå opp for deg at det ikke er nytt for meg at
det finnes skrullinger på alle bauger og kanter?
Lars Gaarden
> On 11 Jan 2002 18:09:57 +0100, Gisle Hannemyr <lunch...@hannemyr.com>
> wrote:
>>
>>Det tolker jeg dithen at han sier at det er _sannsynlig_ at den
>>forståelse av § 145 som jeg legger til grunn (du kan ikke dømmes for å
>>bryte en sperre dersom denne sperren blokkerer for adgang til en
>>dingsboms som du _selv_ eier) - er den riktige.
>
> Jo, det ser jo absolutt slik ut - og det er da jeg begynner å lure enda
> mer. Jon Bing er vel ansett som en av de fremste (den fremste?) fortolker
> av jus og IT her i landet og jeg ville jo trodd at Økokrim absolutt ville
> benyttet seg av den ekspertise som vi vitterlig har tilgjengelig, før de
> kjører en slik sak for retten.
>
> Jeg kjenner ikke Økokrims arbeidsmetoder og må derfor ta utgangspunkt i
> hva jeg selv ville gjort dersom jeg hadde jobbet i Økokrim og skulle ført
> en sak mot DVD-Jon. Jeg ville jo naturligvis konsultert tilgjengelig
> ekspertise på IT-jus området. Derfor regner jeg også med at en sådan
> sondering er foretatt, spesielt siden dette er et område som ligger
> utenfor det vanlig økokrimområde som man vanligvis arbeider med. Når
> Økokrim velger å kjøre saken, vil jeg - naturlig nok - tenke meg at den
> IT-jusekspertisen Økokrim benytter seg av, mener seg at dette er en sak
> som er verdt å kjøre - og vinne.
Hvis Økokrim skulle vinne denne saken så vil det føre til at de forbruker-
rettighetene vi har til digitale åndsverk uthules. Hvilket gjør at jeg
stiller meg veldig tvilende til at en domstol vil gi dem medhold.
I tillegg er det som nevnt vanskelig å svelge Økokrims påstand om at $145
gjør det straffbart å begå innbrudd på egen eiendom.
Det er vanskelig å vite hvorfor Økokrim har tatt ut tiltale. Kanskje det
bare er et skudd fra hofta - fra mitt ståsted så virker det lite
sannsynlig at de skal vinne, men det er jo ikke 100% sikkert.
Selv om de skulle tape, og derved risikerer å skape mer presedens som
svekker $145 så er det ikke noe stort tap for dem da de har flere
våpen å støtte seg på - tenker da på den nylige utvidelsen av $262,
samt de lovendringer som vil komme i 2003 på grunn av Art. 6 i EUs
opphavsrettsdirektiv.
--
LarsG
Lars Gaarden
> On Sat, 12 Jan 2002 20:00:33 +0100, Lars Gaarden
> <lars_g...@hotmail.com> wrote:
>
> Snip
>
>>Selv om de skulle tape, og derved risikerer å skape mer presedens som
>>svekker $145 så er det ikke noe stort tap for dem da de har flere
>>våpen å støtte seg på - tenker da på den nylige utvidelsen av $262,
>>samt de lovendringer som vil komme i 2003 på grunn av Art. 6 i EUs
>>opphavsrettsdirektiv.
>
> De kan i alle fall ikke dømme DVD-Jon etter lover som er kommet- og vil
> komme til - etter at det påståtte kriminelle forholdet ble begått! Og det
> vel rundt to år siden nå..
En eller annen gang i fremtiden vil vi få en 'DVD-Jon 2'.
--
LarsG
Håvard Husevåg
Særlig når vi tenker på at det er nedsatt en komite som skal jobbe med å
"skjerpe" datakrimlovene i Norge, bestående av bl.a. Inger Marie Sunde.
Kilde:
http://www.digi.no/dtno.nsf/pub/eb20020111133244_er_97250629
Håvard.
Georg Korycki
news:%Av%7.26410$KQ3.4...@news1.oke.nextra.no...
> En DVD (Digital Versatile Disk -
> (Digital 'altmulig-lagrings-disk)
> kan bestå av en film som er beskyttet
> av åndsverksloven.
>
> På DVD-platen er filmen lagret som en
> lang rekke brendte korte og lange biter.
> For at disse biter skal kunne opptre som
> film trenger man en 'motor' som kan
> oversette disse biter til bilder. Til det
> trenger man et program, eller såkalt
> 'DVD-spiller'. Denne DVD-spiller kan
> være iform av en HIFI-spiller med en
> microcontroller programmert til å gjøre
> en slik jobb, eller likedanne programvare
> på eks.vis en PC. For å kunne nyte en
> film som ligger på en DVD, må man ha
> utstyr til å gjøre fire oppgaver:
*klipp*
> -Chris-
Smart kar , han Jon. Hehe. Selskaper som lager dvd filmer har aldri trodd at
de deres dvd filmer var så godt beskyttet mot piratkopi . Men nå ser vi
ja....
Bra jobba det :)
De får et problem til da.
--
Hilsen / Regards
Georg Korycki
ICQ - 132798508
Petter Reinholdtsen
[Kenneth Marken]
> er det ikke lov her i landet å ta backup av ting slik at du har den i
> tilfelle orginalen går tapt? synes å huske at programmer og spill som kom på
> diskett til mi nå tilårskomne amiga kom med besjeden at jeg burde ta backup
> og bruke backupen slik at jeg ikek slet ut orginalene:)
Nei, det er ikke lov å ta backup av programvare her i landet. Nylig
endret lov, tror den trådte i kraft høsten 2001.
<URL:http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-004.html>
> Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).
>
> § 12. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av
> et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar
> må ikke utnyttes i annet øyemed.
>
> Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å
[...]
> b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram,
Tarjei Straume
Petter Reinholdtsen wrote:
> Nei, det er ikke lov å ta backup av programvare her i landet. Nylig
> endret lov, tror den trådte i kraft høsten 2001.
Lar seg vanskelig håndheve uten regelmessige razziaer i tilfeldig utvalgte norske
hjem, med spesiell fokus på CD-hyllene....
--
Tarjei
Håvard Husevåg
Du glemmer dette:
§ 39h. Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille
eksemplar av, endre og bearbeide programmet i den utstrekning det er
nødvendig for å bruke programmet i samsvar med dets formål,
herunder også for å rette feil i programmet.
---> Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille
sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen
av programmet.
Den som har rett til å bruke et eksemplar av et datamaskinprogram
kan, i forbindelse med slik lesning, fremvisning på skjerm, kjøring,
overføring eller lagring av programmet som brukeren er berettiget til å
utføre, iaktta, undersøke eller prøve ut hvordan programmet virker for å
fastslå idéene og prinsippene som ligger til grunn for de enkelte deler
av programmet.
(---> Den som har rett til å bruke en database, kan foreta slike
handlinger som er nødvendig for tilgang til databasens innhold og normal
utnyttelse av denne.
(har kanskje ingen rellevans i DVD-Jon-saken, men den er likevel
interessant, og burde vært omskrevet til å gjelde alle elektroniske
"verk"))
---> Bestemmelsene i andre, tredje og fjerde ledd kan ikke fravikes
ved avtale.
Tilføyd ved lov 4 des 1992 nr. 128 som § 39b, omnummerert 2 juni 1995
nr. 27 (i kraft 30 juni 1995), endret ved lov 16 april 1999 nr. 19 - se
dens II med overgangsregler.
Håvard.
Espen Braathen
Lars Gaarden <lars_g...@hotmail.com> skrev i
meldingsnyheter:3C408DBE...@hotmail.com...
>
> En eller annen gang i fremtiden vil vi få en 'DVD-Jon 2'.
DVD-Jon, er egentlig DVD-Video-Jon.
I fremtiden kommer det kanskje en DVD-Audio-Jon eller en SACD-Jon.
--
Espen Braathen
WEB: http://espen-b.home.online.no
Per Inge Oestmoen
> Du glemmer dette:
> § 39h. Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille
> eksemplar av, endre og bearbeide programmet i den utstrekning det er
> nødvendig for å bruke programmet i samsvar med dets formål,
> herunder også for å rette feil i programmet.
> ---> Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille
> sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen
> av programmet.
Så enkelt er det nok ikke.
Hva som står der, er at sikkerhetseksemplar er tillatt dersom det er
nødvendig for utnyttelsen av programmet, og bare da. Lovteksten gir
ingen som helst eksplisitt rett til å foreta sikkerhetskopiering for å
tilgjengeliggjøre, sikre og bevare dataprogrammet for fremtiden. Det
er bare etter en svært snill og forbrukervennlig lovfortolkning (som
muligens kan sies å ha fått karakter av presedens i norsk rett) at man
vurderer det dithen at det er nødvendig for utnyttelsen at man har en
kopi for å sikre også fremtidig utnyttelse uansett hva som skjer med
originalen. Dette er imidlertid ikke gitt. Etter en strengere
lovfortolkning er det ingenting som tilsier at en bruker av et
dataprogram trenger noen kopi for selve utnyttelsen av programmet.
"Utnyttelse" er noe annet enn "sikring av kopi for fremtiden."
Dessuten: Hvis du kopierer etter å ha brutt en kopisperre, er du
automatisk og utvilsomt en forbryter. Konklusjon: Åndsverklovens §39h,
2. ledd gir ikke forbrukeren noen ukrenkelig og utvilsom
rett til sikkerhetskopiering. Å tro noe annet er selvbedrag.
Den store svakheten i loven, sett fra et forbrukersynspunkt, er at den
ikke eksplisitt fastslår retten til sikkerhetskopiering uansett
omstendigheter. Når lovteksten ikke gjør dette, finnes en åpning til
en strengere og for forbrukeren disfavoriserende tolkning. Dessverre.
--
Per Inge Oestmoen, Norway
http://www.coldsiberia.org/
Øyvind Matheson Wergeland
> Særlig merkelig er dette når de fleste vestlige land
> erkjenner muligheten til å få programvare og algoritmer
> beskyttet under patentloven. Dette er også tilfelle i
> USA, og Norge. Hvorfor patenterte de ikke CSS???
Jeg trodde rene algoritmer ikke var patenterbare her i landet.
Ref. at IDEA ikke er patentert i Norge.
Oppfølgere til: no.fag.jus.it
--
Øyvind Matheson Wergeland Just Another Virtual Application
Senior System Developer
Manamind AS
Per Inge Oestmoen
> Nå er Jon Johansen heller ikke tiltalt for "å bryte _internasjonale_
> lover" - men for å ha forbrutt seg mot § 145 i den norske straffeloven
> (den såkalte "hacker-paragrafen"),
Vel, her er Økokrims egen beskrivelse:
http://www.digi.no/digi98.nsf/pub/dd20020111104009_pcs_15035934
"Trondheim (10.01.2002) - Folk som selger
digitalt innhold trenger å beskytte det ved å
bruke slike tekniske sperrer som Jon Lech
Johansen har brutt. Derfor er saken viktig,
mener Økokrim."
En klar stillingstagen for innholdsleverandørens og industriens rett
til å begrense vår adgang til å kopiere og bevare digital informasjon,
en klar stillingstagen mot befolkningens interesser, med straff og
trusler om straff som virkemiddel. Hvorfor skjer dette?
Men det blir ennå mye verre:
"- Han har vært med og ødelagt beskyttelsen CSS som
er laget for å verne DVD-filmer, og derved skaffet seg
adgang til å kopiere DVD-filmer. De som selger digitalt
innhold trenger å beskytte dette ved hjelp av slike
tekniske sperrer, enten innholdet er opphavsrettslig
beskyttet eller ikke, uansett hva slags innhold det er
snakk om, sier Sunde."
Man ryster på hodet i vantro, og må lese én gang til: "De som selger
digitalt innhold trenger å beskytte dette ved hjelp av slike tekniske
sperrer, enten innholdet er opphavsrettslig beskyttet eller ikke,
uansett hva slags innhold det er snakk om."
Men det er i det minste godt å få bekreftet at det er kopieringen og
folks muligheter til å ta vare på digitalt materiale man vil angripe.
Vi er i ferd med å entre et straffepolitisk redselskabinett,
iscenesatt av internasjonal digital innholdsindustri, som av
uforståelige grunner er understøttet av et rettsapparat som
utvetydig tar parti med dem som ønsker å regulere borgernes bruk av
alt digitalt materiale. (Kanskje er ikke grunnene helt
uforståelige, det dreier seg om hvem som har fått lov til å sitte
rundt bordene da lovene ble utformet, og hvem som ble holdt utenfor,
og hvilke interesser som derfor av rettsapparatet regnes som
legitime).
Når 16-åringer forsøkes kastet i fengsel for at de har gjort noe
industrien misliker, er det så skremmende og barbarisk at det bør få
selv den fredeligste borger til å forstå hva som er i ferd med å skje.
Her er det viktig at vi er konstruktive og forstår at hva som er
nødvendig er bred og internasjonal politisk mobilisering med
informasjonsvirksomhet som når flest mulig. Folk flest er lykkelig
uvitende om at vi står overfor en uhellig allianse av en bransje som
gjør alt de kan for å kontrollere vår bruk av digitalt materiale, og
rettsinstanser som villig går denne industriens ærend.
Et samfunn som holder den menneskelige ånd, skaperkraft og vår felles
kulturelle arv i hevd kan ikke i lengden leve med bransjer og
institusjoner som ønsker å regulere vår adgang til alt digitalt
materiale, "enten innholdet er opphavsrettslig beskyttet eller ikke,
uansett hva slags innhold det er snakk om."
Det som nå foregår er jo fantastisk, nærmest apokalyptisk!
Økokrim er ikke sinnsforvirrede skrullinger. Ondskap er ikke det
samme som dumskap, og de vet utmerket godt hva de gjør.
--
Per Inge Oestmoen, Norway
Jon Wikne
>
> Jon Wikne <wi...@lynx.uio.no> writes:
>
> > Sett at noen velger å utgi en bok som trykkes med så liten
> > skrift at man trenger spesialbriller for å lese den. Jeg kjøper
> > en slik bok, og lager mine egne briller for å lese den. Jeg
> > publiserer også oppskriften på hvordan disse brillene kan lages,
> > helt gratis. Men da er det at den som solgte meg boken kommer og
> > roper: «Tyveri! Man forutsettes å kjøpe briller fra Brilleland A/S
> > for å ha lov til å lese denne boken!»
>
> Det påstås vel ikke tyveri?
Det påstås i hvertfall at det er _ulovlig_. Jeg brukte «tyveri»
for enkelhets skyld.
> Det sentrale ser ut til å være at det med
> hensikt er lagt in en teknisk sperre som gjør at boken bare skal kunne
> leses med spesialbriller fra Brilleland. Dette har rettighetshaveren gjort
> nettopp for at boken ikke skal kunne leses med vanlige briller.
Jepp. Så blir spørsmålet om dette er en selvfølgelig konsekvens
av opphavsretten. I tilfellet «briller» ville sannsynligvis «nei»
være et mer opplagt svar for mange enn når det gjelder dekryptering
av et bitmønster på en DVD.
> Hvis man foretar seg noe som setter enhver i stand til å lese boken
> med vanlige briller (mot rettighetshaverens vilje),
Er det _rimelig_ at en rettighetshaver skal kunne bestemme slikt?
> er ett av flere
> vanskelige spørsmål om man ved dette bryter/omgår en sperre man ikke
> har lov til å bryte/omgå.
Etisk sett er ikke dette spørsmålet det minste vanskelig slik
jeg ser det. Rettsvesenet skal snart si sitt om det juridiske.
Dersom DVD-Jon får en fellende dom mot seg til slutt, har jeg
håp om at Stortinget endrer loven.
> Det kan nok bli en del diskusjon om terminologi og fakta på dette
> punkt, men slik jeg ser det, ligger det sentrale og kontroversielle på
> et annet plan, nemlig hvorvidt opphavsrett kan brukes som en slags
> brekkstang for for å "monopolisere" utstyr og teknologi.
Nettopp.
-- Jon
Jarle H Knudsen
<pe...@td.org.uit.no> wrote:
>Nei, det er ikke lov å ta backup av programvare her i landet. Nylig
>endret lov, tror den trådte i kraft høsten 2001.
Hvilken lov og paragraf er det?
--
Jarle H. Knudsen
Håvard Husevåg
> Dessuten: Hvis du kopierer etter å ha brutt en kopisperre, er du
> automatisk og utvilsomt en forbryter. Konklusjon: Åndsverklovens §39h,
> 2. ledd gir ikke forbrukeren noen ukrenkelig og utvilsom
> rett til sikkerhetskopiering. Å tro noe annet er selvbedrag.
>
> Den store svakheten i loven, sett fra et forbrukersynspunkt, er at den
> ikke eksplisitt fastslår retten til sikkerhetskopiering uansett
> omstendigheter. Når lovteksten ikke gjør dette, finnes en åpning til
> en strengere og for forbrukeren disfavoriserende tolkning. Dessverre.
>
Noe bør så absolutt gjøres.
Håvard.
Per Inge Oestmoen
(Per Inge Østmoen):
Det vi kan og må gjøre, som også vil være effektivt og gi oss seieren,
er å informere om disse tingene nasjonalt og internasjonalt. Vi må
ganske enkelt fortelle alle vi snakker med om hva som skjer. Det er de
store internasjonale leverandørene av digitalt materiale, f.eks.
e-bøker, programvare, musikk og film, som konsekvent har drevet et
spill bak de lukkede dører i form av lobbyvirksomhet overfor
politikere og lovgivere for å overbevise dem om at denne industrien
trenger beskyttelse i form av lover som går fullstendig på tvers av
befolkningens interesser.
Innholdsindustriens representanter gjør alt de kan for å forhindre
at folk får mulighet til å kopiere, lagre og bevare informasjon. Det
er de som er distributører av eksempelvis filmer, dataprogramvare,
musikk og e-bøker som ønsker å regulere borgernes adgang til dette
materialet, og de gjør det fordi de gjennom digital teknologi har fått
muligheter som de ikke tidligere hadde til å restriksjonsbelegge folks
adgang til informasjon.
Deres visjon er å kontrollere og helkommersialisere internett, og
bruke internett som sin kanal for å distribuere så mye som mulig av
den fremtidige informasjon. Denne informasjonen ønsker de så å
kryptere og forsyne med streng kopikontroll som så gis ryggdekning i
form av drakoniske lover som tilsvarer dem som i tidligere tider
formastet seg til å utbre bøker der hvor myndighetene ønsket å
forhindre det.
Innholdsleverandørenes og distributørinteressenes ønskemål er at alt
digitalt makeriale, hva enten det dreier seg om filmer, bøker, musikk,
tekster eller annen informasjon, samt de verktøyene som vi trenger for
å behandle, kopiere og lagre informasjon, skal tilbys kommersielt
etter prinsippet om at dette alt sammen skal befinne seg hos
tilbyderen/distributøren og altså ikke være legalt eller teknisk mulig
å kopiere eller lagre for den enkelte bruker. Brukerens tilgang tenkes
gjennomført på en leie eller "pay-per-view" basis, og man vil ved å
overta kontrollen over maskinvareprodusentene kunne gjennomføre at det
produseres datamaskiner som ikke kan lagre lokalt hverken programvare
eller andre typer informasjon, men som bare kan motta tjenerbasert
programvare og tjenerbasert informasjon som er forsynt med
kopieringssperrer av teknisk og legal art.
En slik modell er ekstremt kontrollfiksert, men er den logiske
konsekvens av den sentraliserte utviklingsmodell som dagens store
leverandører baserer seg på. De er nødt til å søke å eliminere så mye
som mulig av den private besittelse av uavhengige, selvstendige
datamaskiner som kan kopiere, lagre, bevare og videresende
informasjon. Det vil de gjøre fordi dette er den eneste metoden for å
skaffe seg kontroll over informasjonsbehandlingen og -bruken. Med
andre ord: De ønsker at alt fra programvare (verktøy) til alle andre
typer av informasjon bare skal være tilgjengelige i form av
betalingstjenester som ikke kontrolleres eller kan lagres hos og av
brukerne.
Et slikt scenario vil dersom det blir virkelighet medføre at både
datasikkerheten (du kan aldri ha sikkerhet for noe du ikke selv
kontrollerer helt og fullt) og borgernes muligheter til å bygge opp og
vedlikeholde private informasjonsbanker blir borte, og dét er nettopp
hva de internasjonale distributørene ønsker å gjennomføre. De vil
gjøre dette fordi de er store og på grunn av sin størrelse alltid må
ha store inntekter for å overleve. Microsofts .NET er det mest kjente
forsøk på å lokke forbrukerne i denne retningen, men det finnes en
rekke andre initiativer i samme gate. Felles for dem alle er at det
dreier seg om at store innholdsleverandører, programvarefirmaer og
distributører som alle sitter fast i den gamle sentraliserte
utviklings- og produksjonsmodellen, og som har forstått at dersom de
skal kunne fortsette på samme måten må de sikre seg ved å skaffe seg
full kontroll over all informasjonsbehandling.
Hva som må gjøres dersom vi skal møte og motvirke disse planene, er å
bryte med og bryte ned disse sentraliserende og hierarkiske
strukturene, og i stedet tillempe en modell for desentralisert
utvikling og distribusjon av alle typer digitalt materiale som må være
basert på Open Source-prinsippet. Bare på den måten kan vi sikre
brukerkontroll, selvstendighet og valgmuligheter for fremtiden.
Mange mennesker er lykkelig uvitende om at i forhold til
store internasjonale innholdsleverandører gjelder ikke almene
menneskelige oppfatninger om hva som er "rettferdig." Distributørene
ønsker å i maksimal grad innskrenke vår mulighet til selv å ta vare på
digitalt materiale, og de sørger for å opprettholde kanaler til
politikere og lovgivere i alle land og spesielt til overnasjonale
organer for å få sin vilje igjennom. Borgernes interesser er ikke
tilsvarende representert. Situasjonen er at det går en mengde
mennesker rundt og tror at de har rettigheter som de ikke har. Det er
derfor avgjørende viktig at vi klarer å informere befolkningen om hva
som er i ferd med å skje, slik at de kan begynne å kjempe for sine
rettigheter i digitalsamfunnet.
Fordi verden er i endring og alltid vil være det, er det
vesentlig at vi hele veien har rett og mulighet til kopiering, lagring
og viderekopiering til de medier vi finner hensiktsmessige for
bevaring av den aktuelle informasjonen, nå og i tiden som kommer. Hva
vi absolutt bør søke å oppnå i den stadig fluktuerende virkeligheten
vår, er å vinne og befeste retten til privat kopiering og egen lagring
av digital informasjon. Hvorvidt vi kommer til å lykkes i dette, er
utelukkende opp til oss. Vi har alltid bare rettigheter i den
utstrekning vi klarer å etablere og hevde dem, og når det gjelder
retten til å sikre informasjon bør vi ha svært høye ambisjoner.
Per Inge Oestmoen
(Per Inge Østmoen):
Det vi kan og må gjøre, som også vil være effektivt og gi oss seieren,
er å informere om disse tingene nasjonalt og internasjonalt. Vi må
ganske enkelt fortelle alle vi snakker med om hva som skjer. Det er de
store internasjonale leverandørene av digitalt materiale, f.eks.
e-bøker, programvare, musikk og film, som konsekvent har drevet et
spill bak de lukkede dører i form av lobbyvirksomhet overfor
politikere og lovgivere for å overbevise dem om at denne industrien
trenger beskyttelse i form av lover som går fullstendig på tvers av
befolkningens interesser.
Innholdsindustriens representanter gjør alt de kan for å forhindre
at folk får mulighet til å kopiere, lagre og bevare informasjon. Det
er de som er distributører av eksempelvis filmer, dataprogramvare,
musikk og e-bøker som ønsker å regulere borgernes adgang til dette
materialet, og de gjør det fordi de gjennom digital teknologi har fått
muligheter som de ikke tidligere hadde til å restriksjonsbelegge folks
adgang til informasjon.
Deres visjon er å kontrollere og helkommersialisere internett, og
bruke internett som sin kanal for å distribuere så mye som mulig av
den fremtidige informasjon. Denne informasjonen ønsker de så å
kryptere og forsyne med streng kopikontroll som så gis ryggdekning i
form av drakoniske lover som tilsvarer dem som i tidligere tider
formastet seg til å utbre bøker der hvor myndighetene ønsket å
forhindre det.
Innholdsleverandørenes og distributørinteressenes ønskemål er at alt
digitalt materiale, hva enten det dreier seg om filmer, bøker, musikk,
--
Trond Endrestøl
Les innlegget til Petter Reinholdtsen en gang til, og denne gangen se
på linken rett over sitatet fra §12 i åndsverkloven.
--
----------------------------------------------------------------------
Trond Endrestøl | tr...@ramstind.gtf.ol.no
Patron of The Art of Computer Programming| FreeBSD 3.5-S & Pine 4.33
Carsten J. Arnholm(sr)
Geir Hongrø wrote in message <3c40596a...@news.online.no>...
>Det er vel en mulighet for at ved å bruke ressurser på denne saken nå
>for å få en rettsavgjørelse, så sparer de langt større ressurser i
>fremtiden...
Mulig er det, men det blir jo ikke bedre for det. Her dreier det seg tross alt
om å tiltale en person for et straffbart forhold.
Carsten Arnholm
Jarle H Knudsen
Endrestøl) wrote:
>Jarle H Knudsen <jh...@jarle.com> writes:
>
>> On 13 Jan 2002 23:40:34 +0100, Petter Reinholdtsen
>> <pe...@td.org.uit.no> wrote:
>>
>> >Nei, det er ikke lov å ta backup av programvare her i landet. Nylig
>> >endret lov, tror den trådte i kraft høsten 2001.
>>
>> Hvilken lov og paragraf er det?
>
>Les innlegget til Petter Reinholdtsen en gang til, og denne gangen se
>på linken rett over sitatet fra §12 i åndsverkloven.
Paragraf 12 gjelder jo bare privat bruk. Og det står at de siste
endringen skjedde ved LOV-1999-04-16-19 som trådte i kraft 1999-04-16.
Altså ikke noen endringer i den paragrafen i 2001 som Reinholdtsen
hevder. Jeg lurer derfor fremdeles på hvilken paragraf/lov han mener.
I $39 h står det bl.a. at "Den som har rett til å bruke et
datamaskinprogram, kan fremstille sikkerhetseksemplar i den
utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen av programmet."
Altså er det stort sett lov å ta sikkerhetskopier slik jeg tolker det.
--
Jarle H. Knudsen
ikke jurist
Per Inge Oestmoen
> I $39 h står det bl.a. at "Den som har rett til å bruke et
> datamaskinprogram, kan fremstille sikkerhetseksemplar i den
> utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen av programmet."
> Altså er det stort sett lov å ta sikkerhetskopier slik jeg tolker det.
Det er ingenting i veien for at §39h, 2. ledd kan tolkes i en retning
som favoriserer opphavsrettsinnehaverne. Etter en restriktiv
lovfortolkning er det fullt mulig å hevde at sikkerhetskopi ikke er en
forutsetning for utnyttelsen av programmet.
Så lenge retten til kopi for fremtidig bevaring av programmet ikke er
konkret og ubetinget fastslått i lovteksten, har ikke forbrukeren noen
som helst sikkerhet for at slik kopiering vil betraktes som lovlig.
Per Inge Oestmoen
> I $39 h står det bl.a. at "Den som har rett til å bruke et
> datamaskinprogram, kan fremstille sikkerhetseksemplar i den
> utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen av programmet."
> Altså er det stort sett lov å ta sikkerhetskopier slik jeg tolker det.
Det er ingenting i veien for at §39h, 2. ledd kan tolkes i en retning
som favoriserer opphavsrettsinnehaverne. Etter en restriktiv
lovfortolkning er det fullt mulig å hevde at sikkerhetskopi ikke er en
forutsetning for utnyttelsen av programmet.
Så lenge retten til kopi for fremtidig bevaring av programmet ikke er
konkret og ubetinget fastslått i lovteksten, har ikke forbrukeren noen
som helst sikkerhet for at slik kopiering vil betraktes som lovlig.
Imidlertid vil det fra et forbrukersynspunkt være sterkt ønskelig å få
denne rettigheten fastslått ved en slik konkretisering av lovteksten.
Jon Haugsand
Så lenge denne passusen finnes i lovteksten, har den en misjon, en
hensikt, og kan du tenke ut et eneste tilfelle der man _har_ lov til å
ta sikkerhetskopi, selv med en streng lovtolkning som du skriver?
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 95 21 52
Jarle H Knudsen
<pi...@coldsiberia.org> wrote:
>Jarle H Knudsen wrote:
>
>> I $39 h står det bl.a. at "Den som har rett til å bruke et
>> datamaskinprogram, kan fremstille sikkerhetseksemplar i den
>> utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen av programmet."
>
>> Altså er det stort sett lov å ta sikkerhetskopier slik jeg tolker det.
>
>Det er ingenting i veien for at §39h, 2. ledd kan tolkes i en retning
>som favoriserer opphavsrettsinnehaverne. Etter en restriktiv
>lovfortolkning er det fullt mulig å hevde at sikkerhetskopi ikke er en
>forutsetning for utnyttelsen av programmet.
Hva med denne tolkningen:
Man kjøper et program på CD. Man oppdager at CDen er skadet når man
skal foreta reinstallasjon. Da vil det ta noen dager før man får et
nytt eksemplar fra leverandøren. Det er derfor nødvendig å ha en
sikkerhetskopi for å kunne utnytte programmet mens man venter på ny
original-CD.
>Så lenge retten til kopi for fremtidig bevaring av programmet ikke er
>konkret og ubetinget fastslått i lovteksten, har ikke forbrukeren noen
>som helst sikkerhet for at slik kopiering vil betraktes som lovlig.
>
>Imidlertid vil det fra et forbrukersynspunkt være sterkt ønskelig å få
>denne rettigheten fastslått ved en slik konkretisering av lovteksten.
Det er jeg enig i. Men retten bør ikke være begrenset til forbrukere,
alle bør ha rett til å ta sikkerhetskopi.
--
Jarle H. Knudsen
Per Inge Oestmoen
Det har du helt rett i.
Per Inge Oestmoen
> Så lenge denne passusen finnes i lovteksten, har den en misjon, en
> hensikt, og kan du tenke ut et eneste tilfelle der man _har_ lov til å
> ta sikkerhetskopi, selv med en streng lovtolkning som du skriver?
Etter en streng tolkning vil opphavsrettsinnehaverne kunne hindre
kopiering under de aller fleste omstendigheter, hvilket er helt i tråd
med innholdsleverandørenes stadig mer fremtrendende ønske om å innføre
og dernest lovbeskytte ulike former for kopisperrer. Når det gjelder
unntak etter en maksimalt streng lovfortolkning, kan man tenke seg
slike vil kunne utgjøres av materiale som ikke er beregnet på å
installeres permanent på datamaskinens lagringsenhet, men som likevel
er nødvendig for å utnytte programmet.
Et annet spørsmål er hvor lett det ville være for industrien i dag å
vinne en piratsak i Norge mot en person som har kopiert et program han
eller hun har lovlig rett til å bruke, og her avgjør ikke minst
presedens i norsk rett. Den kan endres i takt med andre endringer på
opphavsrettens område, og lovteksten slik den er i dag gir adgang til
en strengere tolkning.
Man kan vanskelig hevde at det er påkrevet med noen
tilleggs/sikkerhetskopi for selve utnyttelsen av programmet, selv om
slik kopiering er nødvendig for å sikre seg at man kan bruke det også
i fremtiden. Dermed blir det sikkerhetskopiering av digitalt materiale
for fremtidig bevaring som er relevant og som vi må slåss for. Denne
retten mangler vi i dag. Utnyttelse av et program er ikke det samme
som bevaring av det, og dersom innholdsindustrien i større eller
mindre grad gjennomfører sine hensikter med å gjøre digitalt innhold
nettbasert og umulig å laste ned og kopiere til individuelle
datamaskiner, er det sannsynlig at dette vil influere på
lovfortolkningen i et lovverk som på forhånd favoriserer den
internasjonale innholdsindustrien. (Her er det selvsagt ingen
prinsipiell forskjell mellom filmer, e-bøker, dataprogramvare og
musikk)
Jon Haugsand
> Jon Haugsand wrote:
>
> > Så lenge denne passusen finnes i lovteksten, har den en misjon, en
> > hensikt, og kan du tenke ut et eneste tilfelle der man _har_ lov til å
> > ta sikkerhetskopi, selv med en streng lovtolkning som du skriver?
>
> unntak etter en maksimalt streng lovfortolkning, kan man tenke seg
> slike vil kunne utgjøres av materiale som ikke er beregnet på å
> installeres permanent på datamaskinens lagringsenhet, men som likevel
> er nødvendig for å utnytte programmet.
Jeg leser og leser og finner ikke ut hva du prøver å si her. Mener du
at programmer som ikke skal installeres permanent er naturlig å unnta?
Javel, det gjelder absolutt alle CD-spill.
Men denne tolkningen er mildt sagt pussig. Jeg er overbevist om at du
tar feil. Men jeg er også helt enig med deg i at industrien ikke
liker paragrafen og vil sloss for "ditt" syn.
Per Inge Oestmoen
> * Per Inge Oestmoen
>>>Jon Haugsand wrote:
>>>og kan du tenke ut et eneste tilfelle der man _har_ lov til å
>>>ta sikkerhetskopi, selv med en streng lovtolkning som du skriver?
> > Når det gjelder
> > unntak etter en maksimalt streng lovfortolkning, kan man tenke seg
> > slike vil kunne utgjøres av materiale som ikke er beregnet på å
> > installeres permanent på datamaskinens lagringsenhet, men som likevel
> > er nødvendig for å utnytte programmet.
> Jeg leser og leser og finner ikke ut hva du prøver å si her. Mener du
> at programmer som ikke skal installeres permanent er naturlig å unnta?
> Javel, det gjelder absolutt alle CD-spill.
Muligens er spill det mest nærliggende her, men hva jeg forsøkte å
kommunisere var at strengt tatt er det vanskelig å se noen situasjoner
hvor man etter en restriktiv tolkning ubetinget har lov til å kopiere.
> Men denne tolkningen er mildt sagt pussig. Jeg er overbevist om at du
> tar feil. Men jeg er også helt enig med deg i at industrien ikke
> liker paragrafen og vil sloss for "ditt" syn.
Dessverre er jeg redd for at jeg neppe tar feil her, men jeg skulle
virkelig ønske at så hadde vært tilfelle. Tro meg.
Paragrafen slår ikke fast at vi har rett til back-up kopi, men at
sikkerhetskopi kan tas hvis det er nødvendig for utnyttelsen av
programmet. At du og jeg og de fleste som har datamaskin vet at man må
ta slik kopi for å ha sikkerhet for å kunne fortsette å bruke
programmet, endrer ikke på at industrien vil hevde at kopi ikke er
nødvendig for utnyttelsen av programmet. Og lovteksten åpner for en
slik tolkning, dessverre. Da bør vi konsentrere oss om å mobilisere
mot loven, i stedet for å narre oss selv til å tro at vi har
lovfestede rettigheter som vi ikke har.
Paragrafen lyder altså:
§ 39h, 2. ledd:
"Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille
sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen
av programmet."
Her er selve stridens kjerne: "I den utstrekning det er nødvendig..."
Sikkerhetskopi er ikke nødvendig for den øyeblikkelige utnyttelsen av
et dataprogram, altså har man etter denne teksten ingen ubetinget rett
til kopiering. Hvis retten tolker det dithen at backup faller under
denne bestemmelsen fordi den er nødvendig for bevaring og dermed
sikringen av den _fremtidige_ utnyttelsen av programmet, er dette en
mulig, men meget liberal fortolkning. Det burde være uproblematisk å
se at en langt mer restriktiv tolkning er mulig med dekning i teksten,
og at en slik streng tolkning er minst like nærliggende. Loven må
endres dersom retten til egen kopiering skal være hevet over tvil,
fordi her foreligger en åpning til en svært restriktiv lovtolkning.
Noe som er meget betenkelig, ettersom innholdsleverandører og
programvareindustri må forventes å drive et kontinuerlig lobbyistpress
for å drive gjennom de strengest mulige tolkninger av også allerede
eksisterende lover. Vi må kreve ubetingede retter; "i den
utstrekning..." åpner for flere tolkninger, og det er ikke godt nok.
Odd Skjaeveland
> § 39h, 2. ledd:
>
> "Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille
> sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen
> av programmet."
>
> Her er selve stridens kjerne: "I den utstrekning det er nødvendig..."
>
> Sikkerhetskopi er ikke nødvendig for den øyeblikkelige utnyttelsen av
> et dataprogram, altså har man etter denne teksten ingen ubetinget rett
> til kopiering.
Kan du angi hvor du henter konklusjonen fra: at utnyttelse skal leses
som "øyeblikkelig utnyttelse"?
Med hensyn til stridens kjerne, kan du peke meg til en link hvor det
har vært strid (= rettsak med dom) om akkurat dette?
--
Odd Skjæveland o...@hamso.no
Per Inge Oestmoen
> Per Inge Oestmoen <pi...@coldsiberia.org> writes:
> > § 39h, 2. ledd:
> > "Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille
> > sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen
> > av programmet."
> > Her er selve stridens kjerne: "I den utstrekning det er nødvendig..."
> > Sikkerhetskopi er ikke nødvendig for den øyeblikkelige utnyttelsen av
> > et dataprogram, altså har man etter denne teksten ingen ubetinget rett
> > til kopiering.
> Kan du angi hvor du henter konklusjonen fra: at utnyttelse skal leses
> som "øyeblikkelig utnyttelse"?
Poenget er at dette nettopp er stridens kjerne, og jeg sier heller
ikke at teksten _skal_ forstås som "øyeblikkelig utnyttelse," men at
det er en mulig tolkning i restriktiv retning, og at teksten følgelig
ikke anviser noen ubetinget rett.
> Med hensyn til stridens kjerne, kan du peke meg til en link hvor det
> har vært strid (= rettsak med dom) om akkurat dette?
Nei, dessverre. Og dét er noe som på samme måte også har vist seg i
DVD-saken og diskusjonen rundt hvorvidt paragraf 145 som Jon Johansen
tiltales etter gir mulighet for dom i saken; her er tolkninger ute og
går. Derfor har vi heller ingen grunn til å føle oss spesielt
komfortable med en lovtekst som sier "i den utstrekning det er
nødvendig," fordi dette synes å reise et fortolkningsspørsmål som kan
slå ut begge veier.
Hvis du (eller andre) mener å lese noe i §39h, 2. ledd som tilsier at
sikkerhetskopi alltid er lovlig fordi "utnyttelsen av programmet" pr.
definisjon også innebefatter bevaringen av dette for den fremtidige
bruk, vil jeg og ganske sikkert mange andre bli svært takknemlig.
Odd Skjæveland
Jeg er sannsynligvis ikke like binær som deg. Ordlyden i loven er
neppe tilfeldig valgt. Jeg tror ikke at man kan regne med å slippe
unna med enhver type kopiering under dekke av sikkerhetskopi.
Jeg tror heller ikke på at man kan innføre "øyeblikkelig" slik du
gjør, og dermed trekke det til den andre ytterkant.
Reelle sikkerhetskopier tror jeg er problemfritt inntil jeg ser
en konkret sak hvor rettighetshaver hevder noe annet.
--
Odd Skjæveland o...@hamso.no
Per Inge Oestmoen
> Per Inge Oestmoen <pi...@coldsiberia.org> writes:
> > Hvis du (eller andre) mener å lese noe i §39h, 2. ledd som tilsier at
> > sikkerhetskopi alltid er lovlig fordi "utnyttelsen av programmet" pr.
> > definisjon også innebefatter bevaringen av dette for den fremtidige
> > bruk, vil jeg og ganske sikkert mange andre bli svært takknemlig.
> Jeg er sannsynligvis ikke like binær som deg.
> Ordlyden i loven er neppe tilfeldig valgt.
> Jeg tror ikke at man kan regne med å slippe
> unna med enhver type kopiering under dekke av sikkerhetskopi.
> Jeg tror heller ikke på at man kan innføre "øyeblikkelig" slik du
> gjør, og dermed trekke det til den andre ytterkant.
Jeg tror at vi gjør klokt i å se på hva Olav Torvund sier om dette:
http://www.torvund.net/artikler/art-opphav.html#dataprogrammer
Sitat:
9.2 Sikkerhetskopi
"Åndsverkloven § 39h annet ledd gir hjemmel for å fremstille
sikkerhetskopi av et program. Bestemmelsen lyder:
«Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille
sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig
for utnyttelsen av programmet.»
Torvund sier:
"Igjen får man spørsmålet om hva som er nødvendig for utnyttelsen. Man
må her også se på hva som er nødvendig for å få hensiktsmessige
back-up rutiner. Men heller ikke dette spørsmålet går jeg nærmere inn
på."
I min bok betyr dette at Torvund erkjenner at dette er et uløst
problem - spørsmålet om hva som er "nødvendig for utnyttelsen" er
altså på ingen måte juridisk avklart, og dermed overlates det til den
til enhver tid gjeldende rettspraksis å avgjøre det.
> Reelle sikkerhetskopier tror jeg er problemfritt inntil jeg ser
> en konkret sak hvor rettighetshaver hevder noe annet.
Jeg bestrider som tidligere nevnt ikke at gjeldende rettspraksis
tilsier at det pr. i dag ikke er nærliggende å få noen dømt for å ha
sikkerhetskopiert et dataprogram man har lovlig lisens på. Ei heller
er det sannsynlig at distributørene har dette som førsteprioritet å
slå ned på. Men det betyr ikke at innehaveren av opphavsrett, gitt en
restriktiv tolkning, ikke vil vinne frem i kommende rettsavgjørelser,
eller at rettspraksis ikke vil kunne skjerpes med bakgrunn i den
eksisterende lov. Det er de vide fortolkningsmulighetene som også
Torvund klart antyder, som gir denne muligheten.
Så det er utvilsomt: ordlyden i §39h er ikke tilfeldig valgt.
Odd Skjaeveland
> I min bok betyr dette at Torvund erkjenner at dette er et uløst
> problem - spørsmålet om hva som er "nødvendig for utnyttelsen" er
> altså på ingen måte juridisk avklart, og dermed overlates det til den
> til enhver tid gjeldende rettspraksis å avgjøre det.
Det betyr akkurat det Torvund sier det betyr. Man må se på hva som
er hensiktsmessig.
Torvunds utsagn gir etter min oppfatning ikke dekning for å
påstå at dette er stridens kjerne, og slett ikke i saken som
denne tråden angår.
Torvunds utsagn gir etter min oppfatning heller ikke dekning for
å trekke inn ytterliggående tolkninger som at §39 skal forstås
som kun "øyeblikkelig" sikkerhetskopi, slik du gjør.
> Jeg bestrider som tidligere nevnt ikke at gjeldende rettspraksis
> tilsier at det pr. i dag ikke er nærliggende å få noen dømt for å ha
> sikkerhetskopiert et dataprogram man har lovlig lisens på. Ei heller
> er det sannsynlig at distributørene har dette som førsteprioritet å
> slå ned på. Men det betyr ikke at innehaveren av opphavsrett, gitt en
> restriktiv tolkning, ikke vil vinne frem i kommende rettsavgjørelser,
> eller at rettspraksis ikke vil kunne skjerpes med bakgrunn i den
> eksisterende lov. Det er de vide fortolkningsmulighetene som også
> Torvund klart antyder, som gir denne muligheten.
Rene spekulasjoner kan sikkert være underholdende.
Torvund sier etter mitt syn heller ikke at det er rom for en vid
fortolkning av det aktuelle punktet. Han sier, så vidt jeg kan se av
sitatet ditt, kort og godt at man må se på hva som er hensiktsmessig,
og at han ikke vil gå nærmere inn på det i den aktuelle boken. Jeg
syns Torvunds ord om det hensiktsmessige svarer godt til lovtekstens
"i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen av programmet".
--
Odd Skjæveland o...@hamso.no
Per Inge Oestmoen
> Det betyr akkurat det Torvund sier det betyr. Man må se på hva som
> er hensiktsmessig.
Javisst, og hva som er ansett som hensiktsmessig avgjøres av en
rekke rammebetingelser og av gjeldende praksis.
> Torvunds utsagn gir etter min oppfatning ikke dekning for å
> påstå at dette er stridens kjerne,
I forhold til sikkerhetskopiering er denne hensiktsmessighet nettopp
stridspunket.
> og slett ikke i saken som
> denne tråden angår.
Nå hadde vi gått over til å diskutere videre fra det opprinnelige
temaet, og over på sikkerhetskopiering.
> Torvunds utsagn gir etter min oppfatning heller ikke dekning for
> å trekke inn ytterliggående tolkninger som at §39 skal forstås
> som kun "øyeblikkelig" sikkerhetskopi, slik du gjør.
Nei, men her blir du opptatt av mitt enkeltstående eksempel som er
valgt for å vise hvilke tolkninger som i verste fall er mulige, i
stedet for å drøfte hva som var utgangspunktet og bakgrunnen for dette
mitt provoserende eksempel, nemlig om paragrafen faktisk gir en
ubetinget adgang til sikkerhetskopiering av programvare som man på
forhånd har lovlig lisens på. Gjør den det?
> > Jeg bestrider som tidligere nevnt ikke at gjeldende rettspraksis
> > tilsier at det pr. i dag ikke er nærliggende å få noen dømt for å ha
> > sikkerhetskopiert et dataprogram man har lovlig lisens på. Ei heller
> > er det sannsynlig at distributørene har dette som førsteprioritet å
> > slå ned på. Men det betyr ikke at innehaveren av opphavsrett, gitt en
> > restriktiv tolkning, ikke vil vinne frem i kommende rettsavgjørelser,
> > eller at rettspraksis ikke vil kunne skjerpes med bakgrunn i den
> > eksisterende lov. Det er de vide fortolkningsmulighetene som også
> > Torvund klart antyder, som gir denne muligheten.
> Rene spekulasjoner kan sikkert være underholdende.
Sikkert.
> Torvund sier etter mitt syn heller ikke at det er rom for en vid
> fortolkning av det aktuelle punktet. Han sier, så vidt jeg kan se av
> sitatet ditt, kort og godt at man må se på hva som er hensiktsmessig,
> og at han ikke vil gå nærmere inn på det i den aktuelle boken. Jeg
> syns Torvunds ord om det hensiktsmessige svarer godt til lovtekstens
> "i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen av programmet".
Hva avgjør så det hensiktsmessige? Torvunds sitat lyder:
"Igjen får man spørsmålet om hva som er nødvendig for utnyttelsen. Man
må her også se på hva som er nødvendig for å få hensiktsmessige
back-up rutiner. Men heller ikke dette spørsmålet går jeg nærmere inn
på."
Spørsmålet er altså hva som er nødvendig for utnyttelsen, og i og med
at dette gjøres til et åpent spørsmål er det åpnet for fortolkninger.
Setningen om hensiktsmessighet kan også forstås som at back-up rutiner
kan overflødiggjøre sikkerhetskopiering av det enkelte program, særlig
fordi Torvund også gir uttrykk for at dette er et spørsmål atskilt fra
hva som er nødvendig for utnyttelsen av programmet. ("Men heller ikke
dette spørsmålet...")
Sannsynligheten for at noen pr. i dag vil bli dømt for å ta kopi av
materiale de har lovlig lisens på, er bare én side av saken. Vår
problemstillig var hvorvidt "39, 2. ledd kan sies å gi forbrukeren en
ubestridelig rett til sikkerhetskopiering. Jeg kan dessverre ikke se
at så er tilfelle, og sett fra et forbrukersynspunkt er ikke en
generell "hensiktsmessighet" godt nok, spesielt ikke i en situasjon
hvor sterke interesser må antas å ønske seg, og også utøve press for å
få drevet gjennom, en strengere praksis.
Jon Wikne
>
[...]
> Sannsynligheten for at noen pr. i dag vil bli dømt for å ta kopi av
> materiale de har lovlig lisens på, er bare én side av saken. Vår
> problemstillig var hvorvidt "39, 2. ledd kan sies å gi forbrukeren en
> ubestridelig rett til sikkerhetskopiering. Jeg kan dessverre ikke se
> at så er tilfelle, og sett fra et forbrukersynspunkt er ikke en
> generell "hensiktsmessighet" godt nok, spesielt ikke i en situasjon
> hvor sterke interesser må antas å ønske seg, og også utøve press for å
> få drevet gjennom, en strengere praksis.
Jeg mistenker (ren spekulasjon, men dog) at den angjeldende
formuleringen i §39 om «nødvendig for utnyttelsen» i utgangspunktet
er tatt inn for å kunne ramme tenkte tilfeller der noen blir tatt
med 50 CD'er med ett og samme innhold, og påberoper seg «backup
til eget bruk». Dette vil retten kunne konstatere at ikke er
«nødvendig for utnyttelsen». At man kunne, sågar burde ha oppnådd
dette med andre formuleringer, er ikke usannsynlig.
Jeg skulle likevel likt å se den copyrightinnehaver som faktisk
ville anmeldt / gått til sak mot privatpersoner som praktiserer
normal sikkerhetskopiering med bakgrunn i denne paragrafen.
Hva skulle de oppnå? Dårlig PR er bare fornavnet. Jeg velger
i det lengste å håpe på at din frykt for dette er ubegrunnet.
-- Jon
Per Inge Oestmoen
> Per Inge Oestmoen <pi...@coldsiberia.org> writes:
> > Det er ingenting i veien for at § 39h, 2. ledd kan tolkes i en
> > retning som favoriserer opphavsrettsinnehaverne.
> Selvsagt er det ikke det. Alt som lar seg uttrykke på ordinært språk
> gir rom for tolkning.
Det er ikke så selvsagt at den som lovlig erverver noe kopiérbart ikke
skal ha en uttrykt ubetinget rett til å sikkerhetskopiere for
bevaring.
> Men den _blir_ ikke tolket slik.
Ikke i dag, nei. Akkurat dét tror jeg vi alle er klar over. Men det
var heller ikke poenget. Jeg tror heller ikke at noen står klar til å
iverksette rettslig forfølgelse mot de som sikkerhetskopierer
materiale de på forhånd har i sin lovlige besittelse.
> Og inntil evt. noen anmeldes for og dømmes for ordinær sikkerhets-
> kopiering så mener jeg det er _rimelig_ å anta at $ 39 h gir hjemmel
> for ordinær sikkerhetskopiering, slik god skikk innen databransjen
> tilsier. Det er slik jeg, som datamann, forstår den - og det er slik
> (er jeg rimelig sikker på) at minst 99,9% av mine kolleger forstår
> den.
Hvis poenget er å hjemle sikkerhetskopiering, dvs. bevarelse av
programmet, ville det ikke da være ønskelig med en klart uttrykt
adgang til det? Merk at jeg heller ikke bestrider den gjengse
oppfatningen at det ingen grunn er til å bry seg med folk som lager
egne kopier - det er da heller ikke mye å tjene på en forfølgelse av
disse. Det er heller ikke her problemet ligger, svakheten er at retten
til kopiering til eget bruk ikke fastslås. Hvilket er problematisk av
flere grunner.
> Det finnes nok av _reelle_ trussler mot våre rettigheter på dette
> feltet -
Det virker litt vel lettvint å være tilfreds med en hevdvunnen
tolkning av en paragraf som bare virker som et vern for forbrukeren
fordi det har blitt skapt (en foreløpig) presedens for den. En grunn
til at dette er betenkelig, er at når retten til sikkerhetskopiering
ikke er utvetydig fastslått, vil det dertil være langt lavere terskler
for innholdsleverandører mot å introdusere diverse tekniske sperrer.
Dersom retten til sikkerhetskopiering av materiale man hadde lovlig
rett til hadde vært utvilsomt fastslått, ville det være et argument
for at kopieringssperrer i neste omgang burde erklæres eller gjøres
ulovlige.
Teksten i 39h kombinert med dagens tolkning tilsier at brukeren har
hevd på å kunne sikkerhetskopiere, men når loven ikke gir denne retten
utvetydig er det utilfredsstillende. Når enkelte nå hevder at
kopieringssperrer bryter mot loven fordi man har rett til å kopiere,
tar de feil. Loven gir ikke en slik rett, og derfor har man da fått en
situasjon hvor en fleksibel lov i alminnelig tolkes slik at det ikke
gripes inn mot den som kopierer, men ettersom loven ikke slår fast at
det foreligger en rett til sikkerhetskopiering, kan man oppleve at den
loven som etter en snill tolkning tillater sikkerhetskopiering ikke
samtidig verner retten til å gjøre dette. Her ser vi kanskje den
største svakheten: Ettersom retten til slik kopi ikke er fastslått som
utvilsom, blir det svært mye vanskeligere å med rimelighet hevde at
kopisperrer er eller burde være lovstridige. Dette er en problematikk
som blir stadig mer aktuell i og med at det nå har vokst frem en hel
industri hvis eneste formål er å utvikle systemer for
tilgangskontroll.
> slik at det burde ikke være nødvendig å lete etter
> vindmøller.
Noe som også burde være unødvendig, er å lulle seg inn i troen på at
man har rettigheter som når det kommer til stykket kanskje ikke er så
utvilsomme som man lenge trodde.
Per Inge Oestmoen
> Per Inge Oestmoen <pi...@coldsiberia.org> writes:
> > Det er ingenting i veien for at § 39h, 2. ledd kan tolkes i en
> > retning som favoriserer opphavsrettsinnehaverne.
> Selvsagt er det ikke det. Alt som lar seg uttrykke på ordinært språk
> gir rom for tolkning.
situasjon hvor en fleksibel lov i alminnelighet tolkes slik at det
ikke gripes inn mot den som kopierer, men ettersom loven ikke slår
fast at det foreligger en rett til sikkerhetskopiering, kan man
oppleve at den loven som etter en snill tolkning tillater
sikkerhetskopiering ikke samtidig verner retten til å gjøre dette. Her
øyner vi den kanskje største svakheten: Ettersom retten til slik kopi
ikke er fastslått som utvilsom, blir det svært mye vanskeligere å med
rimelighet hevde at kopisperrer er eller burde være lovstridige. Dette
er en problematikk som blir stadig mer aktuell i og med at det nå har
vokst frem en hel industri hvis eneste formål er å utvikle systemer
for tilgangskontroll.
> slik at det burde ikke være nødvendig å lete etter
> vindmøller.
Noe som også burde være unødvendig, er å lulle seg inn i troen på at
man har rettigheter som når det kommer til stykket kanskje ikke er så
utvilsomme som man lenge trodde.
--
Odd Skjaeveland
[...]
> men ettersom loven ikke slår fast at det foreligger en rett til
> sikkerhetskopiering, kan man oppleve at den loven som etter en snill
> tolkning tillater sikkerhetskopiering ikke samtidig verner retten
> til å gjøre dette.
I en tidligere melding siterte du fra §39:
> "Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille
> sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen
> av programmet."
Jeg leser dette slik det står; at man faktisk har anledning til å
"fremstille sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for
utnyttelsen av programmet"
Eventuell usikkerhet ligger etter mitt skjønn ikke på anledningen til
å fremstille sikkerhetseksemplar av datamaskinprogram, men heller i en
vurdering av hva som er nødvendig. Du har sitert Torvund på dette, og
du trakk etter mitt syn hans uttalelse om at man må se på hva som er
hensiktsmessig, til grensen av universet, uten at jeg helt forstår hva
du mener å oppnå.
Det er uklart for meg om du diskuterer filmer levert på media med
lesesperre, hvor innholdet bare er tilgjengelig med spesiell hardware,
eller om du diskuterer anledning til å lage sikkerhetskopier av
datamaskinprogram, som lovteksten du siterer angår. Av og til virker
det som om du prøver å projisere et potensielt problem ved det første
over på det siste.
--
Odd Skjæveland o...@hamso.no
Per Inge Oestmoen
> Per Inge Oestmoen <pi...@coldsiberia.org> writes:
> > [...]men ettersom loven ikke slår fast at det foreligger en rett til
> > sikkerhetskopiering, kan man oppleve at den loven som etter en snill
> > tolkning tillater sikkerhetskopiering ikke samtidig verner retten
> > til å gjøre dette.
> > I en tidligere melding siterte du fra §39:
> > "Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille
> > sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen
> > av programmet."
> Jeg leser dette slik det står; at man faktisk har anledning til å
> "fremstille sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for
> utnyttelsen av programmet"
Slik kan vi nok regne med at de fleste leser det.
> Eventuell usikkerhet ligger etter mitt skjønn ikke på anledningen til
> å fremstille sikkerhetseksemplar av datamaskinprogram, men heller i en
> vurdering av hva som er nødvendig.
Hele kjernen i dette blir dermed vurderingen av hvorvidt
sikkerhetseksemplar er nødvendig.
> Du har sitert Torvund på dette, og
> du trakk etter mitt syn hans uttalelse om at man må se på hva som er
> hensiktsmessig, til grensen av universet, uten at jeg helt forstår hva
> du mener å oppnå.
Jeg tror vel ikke jeg tøyde Torvunds utsagn spesielt langt; han
understreker som vi så at han ikke går nærmere inn på spørsmålet
om hva som er hensiktsmessig, men nøyer seg å konstatere at vi får
spørsmålet om hva som er nødvendig for utnyttelsen. Da gjør vi på vår
side klokt i å være oppmerksomme på muligheten for at selve spørsmålet
om hensiktsmessighet under gitte omstendigheter kan tolkes
restriktivt. Min hensikt var å peke på akkurat det forholdet, uten at
jeg av den grunn bestrider at det er en meget liten mulighet for at
noen rettighetsinnehaver eller distributør pr. i dag skal gå til sak
mot noen fordi de har tatt sikkerhetskopi. Problemstillingen har en
mye større prinsipiell rekkevidde enn som så.
> Det er uklart for meg om du diskuterer filmer levert på media med
> lesesperre, hvor innholdet bare er tilgjengelig med spesiell hardware,
> eller om du diskuterer anledning til å lage sikkerhetskopier av
> datamaskinprogram, som lovteksten du siterer angår. Av og til virker
> det som om du prøver å projisere et potensielt problem ved det første
> over på det siste.
Prinsipielt er det liten eller ingen forskjell mellom ulike former for
digitalt materiale. Selv om §39h omhandler programvare, bør det ikke
herske tvil om at de forskjellige formene for distribuérbart digitalt
innhold har så mange tekniske og praktiske likhetspunkter at det er
berettiget å trekke inn problematikken vedrørende tilgangssperrer i
forhold til både datamaskinprogrammer og det meste av annet digitalt
innhold. Skal man dømme etter hvilke utspill som har kommet fra
enkelte sentrale aktører i DVD-saken, er jeg på ingen måte alene om å
gjøre dette:
http://www.digi.no/digi98.nsf/pub/dd20020111104009_pcs_15035934
Økokrim: DVD-saken en milepæl
"Trondheim (10.01.2002) - Folk som selger
digitalt innhold trenger å beskytte det ved å
bruke slike tekniske sperrer som Jon Lech
Johansen har brutt. Derfor er saken viktig,
mener Økokrim."
"- Han har vært med og ødelagt beskyttelsen CSS som
er laget for å verne DVD-filmer, og derved skaffet seg
adgang til å kopiere DVD-filmer. De som selger digitalt
innhold trenger å beskytte dette ved hjelp av slike
tekniske sperrer, enten innholdet er opphavsrettslig
beskyttet eller ikke, uansett hva slags innhold det er
snakk om, sier Sunde."
Slik jeg leser Sunde, snakker hun generelt på vegne av
innholdsleverandører av høyst forskjellige typer digitalt materiale.
Det må derfor anses som vedkommende å betrakte ulike typer innhold
under ett, og trekke inn i diskusjonen at slike holdninger som Sunde
gir uttrykk for høyst sannsynlig er representative for (deler av)
leverandørbransjene, uansett hvilken type innhold de distribuerer.
Hva er så poenget med dette? - I et rettspolitisk klima hvor systemer
for aksess-kontroll og beskyttelse av disse legges stor vekt på, og
hvor muligheten for privat kopiering (selv om det dreier seg om
materiale som er betalt) av distributørene oppfattes som en så stor
trusel at man i liten grad ønsker å skjelne mellom piratkopi og
sikkerhetskopi, synes det realistisk å forutse muligheten for at
reguleringen av sikkerhetskopiering av både dataprogrammer og andre
former for materiale vil kunne bli restriktiv, hva enten de er
forsynt med aksess-sperrer eller ei. Sett i lys av dette er det slett
ikke gitt at tolkningen av §39h alltid vil være så liberal som den er
i dag, spesielt når paragrafen i utgangspunktet ikke utvetydig
fastslår forbrukernes rett til sikkerhetskopi av dataprogramvare som
man har lovlig lisens på. En slik eksplisitt uttrykt rett ville være
av stor betydning for forbrukerinteressene, både praktisk og symbolsk.
Den ville også ha en oppvekkende effekt på folk, fordi de i neste
omgang ville spørre seg: "Hvorfor skal vi finne oss i e-bøker som ikke
kan kopieres"? - Men nå er det rimeligvis ikke alle som ville være
like tilbøyelige til å se det positive i en slik effekt.
(At DVD-saken i det hele tatt ikke engang dreide seg om kopiering, og
at Sunde like fullt trekker inn kopiering som et vesentlig moment, er
etter mitt skjønn bare et eksempel på hvor umulig det er å diskutere
disse tingene veldig langt uten å trekke forbindelseslinjene mellom
ulike former for digitalt innhold. Det var følgelig heller ikke uten
grunn at denne diskusjonen beveget seg fra DVD-saken til spørsmålet om
sikkerhetskopi av programvare, uten at dét dermed var noen avsporing.)
Men nå er det kanskje på tide å foreslå en bok for andre som måtte
lese dette, for å avslutte denne ørkesløse drøvtyggingen. Litt svak på
historikken, men god i diskusjonen om hvilke krefter og faktorer som
internasjonalt påvirker opphavsrettslovene og hvordan det skjer:
Digital Copyright
Jessica Litman
Prometheus Books
ISBN: 1573928895
Har ikke innholdet i en amerikansk bok noen relevans til norske
forhold, DVD og 39h, sier du? Tja, mon det?
Per Inge Oestmoen
> Per Inge Oestmoen wrote:
> >
> [...]
> > Sannsynligheten for at noen pr. i dag vil bli dømt for å ta kopi av
> > materiale de har lovlig lisens på, er bare én side av saken. Vår
> > problemstillig var hvorvidt "39, 2. ledd kan sies å gi forbrukeren en
> > ubestridelig rett til sikkerhetskopiering. Jeg kan dessverre ikke se
> > at så er tilfelle, og sett fra et forbrukersynspunkt er ikke en
> > generell "hensiktsmessighet" godt nok, spesielt ikke i en situasjon
> > hvor sterke interesser må antas å ønske seg, og også utøve press for å
> > få drevet gjennom, en strengere praksis.
> Jeg mistenker (ren spekulasjon, men dog) at den angjeldende
> formuleringen i §39 om «nødvendig for utnyttelsen» i utgangspunktet
> er tatt inn for å kunne ramme tenkte tilfeller der noen blir tatt
> med 50 CD'er med ett og samme innhold, og påberoper seg «backup
> til eget bruk». Dette vil retten kunne konstatere at ikke er
> «nødvendig for utnyttelsen». At man kunne, sågar burde ha oppnådd
> dette med andre formuleringer, er ikke usannsynlig.
Men la oss anta at din mistanke treffer ganske bra: Hvis
utgangspunktet er å ramme tilfeller av noe som er ulovlig, gjelder at
den som distribuerer/gir videre slikt materiale vi snakker om, eller
som har kopi av noe hen ikke har lisens på, utvilsomt rammes av loven.
Det er derfor ingen god grunn til at ikke retten til
sikkerhetskopiering skal fastslås eksplititt i lovtekstens
formulering. Når den likevel ikke gjør det, forteller det jo egentlig
at loven i langt høyere grad forsvarer
innholdsleverandør/opphavsrettsinnehaver enn forbrukerinteressene. Og
det er jo interessant, er det ikke?
> Jeg skulle likevel likt å se den copyrightinnehaver som faktisk
> ville anmeldt / gått til sak mot privatpersoner som praktiserer
> normal sikkerhetskopiering med bakgrunn i denne paragrafen.
> Hva skulle de oppnå? Dårlig PR er bare fornavnet. Jeg velger
> i det lengste å håpe på at din frykt for dette er ubegrunnet.
Jeg er enig med ditt resonnement, men vi bør nok generelt være
forutseende i forhold til digitalt innhold.
Per Inge Oestmoen
> Per Inge Oestmoen wrote:
> >
> [...]
> > Sannsynligheten for at noen pr. i dag vil bli dømt for å ta kopi av
> > materiale de har lovlig lisens på, er bare én side av saken. Vår
> > problemstillig var hvorvidt "39, 2. ledd kan sies å gi forbrukeren en
> > ubestridelig rett til sikkerhetskopiering. Jeg kan dessverre ikke se
> > at så er tilfelle, og sett fra et forbrukersynspunkt er ikke en
> > generell "hensiktsmessighet" godt nok, spesielt ikke i en situasjon
> > hvor sterke interesser må antas å ønske seg, og også utøve press for å
> > få drevet gjennom, en strengere praksis.
> Jeg mistenker (ren spekulasjon, men dog) at den angjeldende
> formuleringen i §39 om «nødvendig for utnyttelsen» i utgangspunktet
> er tatt inn for å kunne ramme tenkte tilfeller der noen blir tatt
> med 50 CD'er med ett og samme innhold, og påberoper seg «backup
> til eget bruk». Dette vil retten kunne konstatere at ikke er
> «nødvendig for utnyttelsen». At man kunne, sågar burde ha oppnådd
> dette med andre formuleringer, er ikke usannsynlig.
Men la oss anta at din mistanke treffer ganske bra: Hvis
utgangspunktet er å ramme tilfeller av noe som er ulovlig, gjelder at
det ikke er noen tvil om hva som utvilsomt rammes av loven.
Det er derfor ingen god grunn til at ikke retten til
sikkerhetskopiering skal fastslås eksplisitt i lovtekstens
formulering. Når den likevel ikke gjør det, forteller det jo egentlig
at loven i langt høyere grad forsvarer
innholdsleverandør/opphavsrettsinnehaver enn forbrukerinteressene. Og
det er jo interessant, er det ikke?
> Jeg skulle likevel likt å se den copyrightinnehaver som faktisk
> ville anmeldt / gått til sak mot privatpersoner som praktiserer
> normal sikkerhetskopiering med bakgrunn i denne paragrafen.
> Hva skulle de oppnå? Dårlig PR er bare fornavnet. Jeg velger
> i det lengste å håpe på at din frykt for dette er ubegrunnet.
Jeg er enig med ditt resonnement, men vi bør nok generelt være
forutseende i forhold til digitalt innhold.
--
Ola Trygve Kvitle
Er du sikker på at det er dette lovgiver har ment?
Ola Trygve Kvitle
Per Inge Oestmoen
> Per Inge Oestmoen wrote:
> > Sannsynligheten for at noen pr. i dag vil bli dømt for å ta kopi av
> > materiale de har lovlig lisens på, er bare én side av saken. Vår
> > problemstillig var hvorvidt "39, 2. ledd kan sies å gi forbrukeren en
> > ubestridelig rett til sikkerhetskopiering. Jeg kan dessverre ikke se
> > at så er tilfelle, og sett fra et forbrukersynspunkt er ikke en
> > generell "hensiktsmessighet" godt nok, spesielt ikke i en situasjon
> > hvor sterke interesser må antas å ønske seg, og også utøve press for å
> > få drevet gjennom, en strengere praksis.
> Jeg mistenker (ren spekulasjon, men dog) at den angjeldende
> formuleringen i §39 om «nødvendig for utnyttelsen» i utgangspunktet
> er tatt inn for å kunne ramme tenkte tilfeller der noen blir tatt
> med 50 CD'er med ett og samme innhold, og påberoper seg «backup
> til eget bruk». Dette vil retten kunne konstatere at ikke er
> «nødvendig for utnyttelsen». At man kunne, sågar burde ha oppnådd
> dette med andre formuleringer, er ikke usannsynlig.
Vi antar at din mistanke treffer ganske bra, det gjør den sikkert,
men: hvis utgangspunktet er å ramme tilfeller av ulovligheter,
beskriver loven hvilke handlinger som faktisk og utvilsomt er
straffbare. Det er derfor ingen god grunn til at ikke retten til
sikkerhetskopiering i samme grad skal uttrykkes eksplisitt i en
lovteksts formulering. Når den likevel ikke gjør dette, forteller
det at loven favoriserer innholdsleverandør/opphavsrettsinnehaverne
mot forbrukerinteressene. Og det er jo meget interessant, er det ikke?
> Jeg skulle likevel likt å se den copyrightinnehaver som faktisk
> ville anmeldt / gått til sak mot privatpersoner som praktiserer
> normal sikkerhetskopiering med bakgrunn i denne paragrafen.
> Hva skulle de oppnå? Dårlig PR er bare fornavnet. Jeg velger
> i det lengste å håpe på at din frykt for dette er ubegrunnet.
Jeg deler ditt resonnement, men vi bør se litt videre enn som så. Det
er viktig å være forutseende i forhold til hvilke bestemmelser som kan
komme til å gjøres gjeldende overfor digitalt innhold, og hvordan de
kan komme til å tolkes og praktiseres av domstolene. Rettsapparatet
opererer aldri i et vakuum, men er deltaker i den politiske prosess.
Noe som ikke minst vises i den DVD-saken som ga støtet til denne
tråden.
Per Inge Oestmoen
(Per Inge Oestmoen):
> > Paragrafen lyder altså:
> > § 39h, 2. ledd:
> > "Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille
> > sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen
> > av programmet."
> > Her er selve stridens kjerne: "I den utstrekning det er nødvendig..."
> > Sikkerhetskopi er ikke nødvendig for den øyeblikkelige utnyttelsen av
> > et dataprogram, altså har man etter denne teksten ingen ubetinget rett
> > til kopiering. Hvis retten tolker det dithen at backup faller under
> > denne bestemmelsen fordi den er nødvendig for bevaring og dermed
> > sikringen av den _fremtidige_ utnyttelsen av programmet, er dette en
> > mulig, men meget liberal fortolkning. Det burde være uproblematisk å
> > se at en langt mer restriktiv tolkning er mulig med dekning i teksten,
> > og at en slik streng tolkning er minst like nærliggende. Loven må
> > endres dersom retten til egen kopiering skal være hevet over tvil,
> > fordi her foreligger en åpning til en svært restriktiv lovtolkning.
> Er du sikker på at det er dette lovgiver har ment?
Saken er at hverken lovene eller lovpraksis fungerer i et vakuum.
Domstolenes oppgave er å fortolke lovene, og slike tolkninger er hele
tiden gjenstand for tolkninger som i høy grad er av politisk art.
Derfor er det så viktig fra forbrukernes synsvinkel å få rettigheter
klart fastslått.
Ola Trygve Kvitle
Mener du med dette å si at det ikke på noen måte fremgår av
forarbeidene til loven hva lovgiver mener utover lovteksten?
Ola Trygve Kvitle
Per Inge Oestmoen
> > Saken er at hverken lovene eller lovpraksis fungerer i et vakuum.
> > Domstolenes oppgave er å fortolke lovene, og slike tolkninger er hele
> > tiden gjenstand for tolkninger som i høy grad er av politisk art.
> > Derfor er det så viktig fra forbrukernes synsvinkel å få rettigheter
> > klart fastslått.
> Mener du med dette å si at det ikke på noen måte fremgår av
> forarbeidene til loven hva lovgiver mener utover lovteksten?
Nei, selvfølgelig ikke. Forarbeidene er som kjent alltid et meget
tungtveiende moment når en lov senere skal tolkes, så det ville vært
interessant å få trukket dem inn i en diskusjon som denne. Jeg skulle
ikke bli lei meg dersom forarbeidene gir føringer for å tolke loven i
forbrukerinteressenes retning, for å si det slik. Hvis det er
tilfellet, er det nemlig et sterkt argument.
boskar
"Petter Reinholdtsen" <pe...@td.org.uit.no> wrote in message
news:2fl3d19...@saruman.uio.no...
>
> [Kenneth Marken]
> > er det ikke lov her i landet å ta backup av ting slik at du har den i
> > tilfelle orginalen går tapt? synes å huske at programmer og spill som
kom på
> > diskett til mi nå tilårskomne amiga kom med besjeden at jeg burde ta
backup
> > og bruke backupen slik at jeg ikek slet ut orginalene:)
>
> Nei, det er ikke lov å ta backup av programvare her i landet. Nylig
> endret lov, tror den trådte i kraft høsten 2001.
>
> <URL:http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-004.html>
> > Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).
> >
> > § 12. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av
> > et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar
> > må ikke utnyttes i annet øyemed.
> >
> > Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å
> [...]
> > b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram,
Dette vil da også si når det gjelder programvare at når Windows spør deg om
du vil lage en oppstartsdiskett så oppfordrer de deg til ulovligheter?
Ny rettsak mot Microsoft i vente?
Atluxity
>Jeg har en brannmur her i heimen som varsler meg hver gang noen "sniffer"
>på en av mine porter. Sådanne "sniffinger" skjer hver eneste dag - opptil
>flere ganger for dagen.
>Dette er et skarve hjemmenettverk og dersom jeg hadde hatt paranoide
>tendenser, ville jeg blitt en plage for vårt lokale politi - og meg selv.
>- Jeg ville sannsynligvis fått et nervøst sammenbrudd en dag.
>
Unnskyld at jeg bryter inn, men det er stor forsjell på
sniffing og scanning.
Scanning er å teste hver port om det er mulig å få kontakt.
Sniffing er å lese pakker som flyr rundt i nettverket for å
skaffe informasjon
om forskjellige ip-adresser. Dette er veldig nyttig for
hackere, men det
fungerer kun på veldig begrensede nettverk.
Steinar Haug
| Sniffing er å lese pakker som flyr rundt i nettverket for å
| skaffe informasjon
| om forskjellige ip-adresser. Dette er veldig nyttig for
| hackere, men det
| fungerer kun på veldig begrensede nettverk.
Hvordan definerer du "begrenset"? Hvis man setter inn en sniffer på et
sentralt sted i nettet til en ISP, kan man se *mye*.
Steinar Haug, Nethelp consulting, sth...@nethelp.no
Atluxity
>Hvordan definerer du "begrenset"? Hvis man setter inn en sniffer pĺ et
>sentralt sted i nettet til en ISP, kan man se *mye*.
>
>Steinar Haug, Nethelp consulting, sth...@nethelp.no
Jeg har bare kjennskap til at dette gĺr an pĺ f.eks LAN-fester og
hjemmenettverk. Jeg viste ikke at dette ogsĺ funka i nette til
ISP-en. Takk for infoen. Alltid noe nytt ĺ lćre.
Det andre var vel sĺnn ca riktig?
Forresten sĺ mener jeg at nĺr jeg har kjřpt en CD- eller DVD-plate,
sĺ har jeg kjřpt retten til ĺ se og hřre det som er pĺ den. Jeg
bestemmer vel selv i hvilket format jeg řnsker ĺ nyte innholdet.
Atluxity