Ser psykiatrien selv at feilaktige tvangsvedtak begås?

[Jan Olaf Ellefsen]

Finnes det i det hele tatt noen eksempler på tvangsinnleggelser som
psykiatrien selv i ettertid selv ser at var feilaktige? Jeg vil sette
pris på å få noen navngitte eller anonyme historier der psykiatrien
selv i ettertid iallefall har innsett at de ikke skulle begått
tvangsinnleggelse likevel. Eller har vi å gjøre med et i egne øyne
fullstendig feilfritt system? Jeg bare spør...

Tidligere helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen sa i en debatt
(i 2004/2005) angående psykiatrien, at alle kan gjøre feil, men at man
i ettertid må sette seg ned og lære av sine feil. Hva slags opplegg
har psykiatrien for å lære av sine feil? Første punkt må jo være at de
selv ser sine feil, også når det gjelder tvangsvedtak. Kan noen klare
å skaffe dokumentasjon på hva slags opplegg psykiatrien som system har
for å lære av sine feil, spesielt når det gjelder tvangsinnleggelser
og tvangsmedisineringer? Og for såvidt hva som helst annet også i
psykiatrien også. Hva slags opplegg har man i det hele tatt for å
forsøke å finne sine egne feil? Som tvangspsykiatrisk pasient gjorde
jeg selv mange feil, men det så jeg da også selv, og lærte av det til
neste gang jeg ble utsatt for det undertrykkende tvangspsykiatriske
regimet. Jeg spør altså: Hva slags opplegg har tvangspsykiatrien for å
lære av sine feil? Og hva slags opplegg har tvangspsykiatrien for i
det hele tatt å se sine egne feil?

(Se også: http://stomm-blog.blogspot.com/2009/05/juklerds-journal.html
)

[Mispel]

Hei!

Jeg har hørt noen få eksempler på det.

1) Fagfolk som har møtt mennesker i krise har sagt at de har begjært
tvang der frivillighet har vært mulig, fordi det ellers var umulig
eller svært vanskelig å få et tilbud. Dette har de sagt er feil bruk,
og unødvendig tvang. Dette har også en del fagfolk forsøkt å rette på,
sånn at mennesker som vil ha et tilbud i psykisk helsevern, og ikke
andre forhold som for eksempel fare taler for noe annet, så skal de få
det uten tvangsparagraf.

2) En leder i en psykisk helsevern-virksomhet fortalte at de hadde en
langtidsavdeling der de aller fleste var underlagt tvang. Så begynte
de å diskutere om det var nødvendig, det var i og for seg ingen som
var der som var særlig aktivt i mot å være der. Etter en stund
opphevet de vedtakene for alle eller de aller fleste, og det gikk bra.
Ingen rømte, ingen bråsluttet med medisiner og gikk tilbake i akutt
psykose. Noen fikk det betydelig bedre. Tvangsparagrafene var ikke
nødvendige, og dermed feil anvendt.


En del slike historier kommer der ansatte selv mener at de har
forandret noe dårlig til noe bedre. Derfor kommer det sjelden som
historier der man ga etter for brukerviljen eller innrømmer at
skadevirkningene overskred positiv behandlingseffekt, eller mener at
forsøket på behandling gjorde vondt værre.


Mispelen


On Jun 4, 9:27 am, Jan Olaf Ellefsen <jan.olaf.ellef...@getmail.no>
wrote:

[Maria]

Jeg tror ikke psykiatrien vil innrømme feil. De kaller det "manglende
sykdomsinnsikt" hvis pasienten har en annen oppfatning. Dette er
skumle greier. Vi er mange som vet med sikkerhet at psykiatrien tar
feil.

"Maria"

On 4 Jun, 09:27, Jan Olaf Ellefsen <jan.olaf.ellef...@getmail.no>
wrote: