Sivilingeniør (NTNU)
Thomas Hermansen
aksepterte søkere) på Sivilingeniør studiet for Industriell Økonomi, 67
konkuransepoeng. Dvs et Videregående gjennomsnitt på ca 5,5-5,7. Kan dette
være korrekt.? Er det ikke på tide å åpne flere studie plasser. ?
Rolf Marvin Bøe Lindgren
| Dvs et Videregående gjennomsnitt på ca 5,5-5,7. Kan dette være
| korrekt.? Er det ikke på tide å åpne flere studie plasser. ?
la meg gjette - du fikk ikke 5 i norsk?
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
sjekk om du gjør rett når du svarer på andres innlegg:
http://home.sol.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
Ivar Svensson
He-he, fikk fire til eksamen i norsk hovedmål i sin tid (i 1983, etter å ha
fått 5 hele tiden i 2. og 3. klasse), og måtte gå omveien om
ingeniørhøgskolen for å komme inn på elektro på Gløshaugen videregående. Kom
inn på bygg, men det var jeg ikke interessant nok.
Men! Siden dette er en skolefaglig gruppe, må jeg nevne at dette fikk jeg
uttelling for tilsettingsmessig. Med ingeniørutdanning hadde jeg 5,5 års
normert studietid for å bli siv.ing. Og med ett års videreutdanning i
eksportmarkedsføring kom jeg inn under regelen (som kom i 1996) om at alle
med utdanning på hovedfagsnivå med minst 6 års utdanning tilsettes som
lektor _med opprykk_!!! Uten ekstraåret hadde jeg blitt tilsatt som først
adjunkt med opprykk, og så etter noe tid lektor. Men uten opprykk, og med
mindre betalt.
Uten 4 i norsk hadde jeg kanskje fått mindre betalt! Men hvorfor gjetter du
ikke på 4 i kroppsøving samtidig?
Og skulle man en gang få en gravstein, kunne det vært fett å hatt nettopp
innskripsjonen lektor med opprykk ... men bare for effektens skyld! (Den ene
grunnen til å bli religiøs?)
Mvh
Ivar Svensson
Bård Kjos
>
> Ifølge Dagen Næringsliv hadde den siste søkeren (dvs.den dårligste av
> aksepterte søkere) på Sivilingeniør studiet for Industriell Økonomi, 67
> være korrekt.?
Hmmm... Inntil 60 karakterpoeng + inntil 8 fordypningspoeng = inntil 68
skolepoeng + inntil 12 tilleggspoeng = inntil 80 konkurransepoeng. Jo - det er
i hvert fall teoretisk mulig.
> Er det ikke på tide å åpne flere studie plasser. ?
Antall studieplasser bør etter mitt syn primært styres av landets langsiktige
behov - alle studier sett under ett. Under veis må man justere for
lærestedenes evne til å omstille seg til disse behovene (rekruttering av
vitenskapelig personell og omfordeling av midler). Sistnevnte egenskap er IKKE
spesielt godt utviklet ved de statlige universiteter og høgskoler.
Det er en interessant diskusjon om det er hensiktsmessig å bruke studentenes
ønsker som indikator på hva landets behov er. Indirekte vil jo studentenes
ønsker være et uttrykk for markedets behov, fordi det gjerne er det godt
betalte jobbene (der det er underskudd på kvalifisert arbeidskraft) som også
er populære blant studentene.
--
Bård Kjos | http://www.idi.ntnu.no/~baardkjo/
Department of Computer and | ____
Information Science, Norwegian | \ / The heart is a small
University of Science and Technology | \/ indomitable muscle...
Bjørn Remseth
=?iso-8859-1?Q?B=E5rd?= Kjos <Baard...@idi.ntnu.no> writes:
> Antall studieplasser bør etter mitt syn primært styres av landets
> langsiktige behov - alle studier sett under ett.
Hehe. Og nøyaktig hvordan har du tenkt å forutse landets behov?
Personlig tror jeg f.eks. ikke Norge hadde hatt vondt av å ha ti
ganger så mange leger som det har i dag, men jeg tror heller ikke at
lege-yrket hadde sett likt ut med ti ganger så mange leger som det
gjør nå. Er det derfor et legitimt behov for ti ganger så mange leger?
Hvem vet?
> Det er en interessant diskusjon om det er hensiktsmessig å bruke
> studentenes ønsker som indikator på hva landets behov er. Indirekte
> vil jo studentenes ønsker være et uttrykk for markedets behov, fordi
> det gjerne er det godt betalte jobbene (der det er underskudd på
> kvalifisert arbeidskraft) som også er populære blant studentene.
Faktisk tviler jeg på at det er mange indikatorer som er mye bedre.
--
(Rmz)
Bj\o rn Remseth !Institutt for Informatikk !Net: r...@ifi.uio.no
Phone:+47 91341332!Universitetet i Oslo, Norway !ICBM: N595625E104337
Thomas Hermansen
Realfag/Kjønns/Alders/Arbeid/Militær poeng?
Bård Kjos
>
> Er det ikke 60 poeng + maksimum 12? dvs max 72?. 8 Fordypnings poeng + 4
> Realfag/Kjønns/Alders/Arbeid/Militær poeng?
Nei - det er "nesten" som jeg sa.
Det er 8 fordypnings-/realfagspoeng, 8 alderspoeng og 3 poeng for ENTEN
folkehøgskole ELLER ett års studier (20 vt) ELLER sivil-/militærtjeneste.
Toatlt max 19 poeng ut over den vanlige 10*Snittkarakter (ikke 20 som jeg
først skrev).
Bård Kjos
>
> =?iso-8859-1?Q?B=E5rd?= Kjos <Baard...@idi.ntnu.no> writes:
>
> > Antall studieplasser bør etter mitt syn primært styres av landets
> > langsiktige behov - alle studier sett under ett.
>
> Hehe. Og nøyaktig hvordan har du tenkt å forutse landets behov?
Har ikke påstått at jeg er noen guru i så måte.
> > Det er en interessant diskusjon om det er hensiktsmessig å bruke
> > studentenes ønsker som indikator på hva landets behov er. Indirekte
> > vil jo studentenes ønsker være et uttrykk for markedets behov, fordi
> > det gjerne er det godt betalte jobbene (der det er underskudd på
> > kvalifisert arbeidskraft) som også er populære blant studentene.
>
> Faktisk tviler jeg på at det er mange indikatorer som er mye bedre.
Vel - det kan jo f.eks. være et problem at studentene er for TREGE i forhold
til landets behov. Jeg mener å vite at det ble anslått et behov for
studieplasser i informatikk for 5 år siden fra "eksperthold" som var langt
høyere enn antall søkere som hadde slike studier som sine
førsteprioritetsvalg. Med sterkere styring kunne man f.eks. ha styrt flere av
de som hadde informatikk/datateknikk som andrevalg inn på disse linjene.
Jeg synes - som allerede sagt - at dette er en interessant diskusjon. Hva skal
styre opptakstall og ressurstildeling innenfor U&H-sektoren?
Jeg kjenner ikke tilstandene ved andre universiteter enn ved NTNU så voldsomt
godt, men her på haugen er det i hvert fall en rimelig tett og god dialog
mellom faglærere og de som fastsetter markedsprisen for kandidatene (og dermed
også regulerer studenttilstrømmingen og opptakskravene). En slik tett kobling
henger sammen med NTNUs stilling som hovedbastion for sivilingeniørutdanning.
Man får ENTYDIGE råd fra næringslivet om hva behovene er, og det selvsamme
næringslivet evner også å mene noe om balanse (selv om de selvsagt har "mer av
alt" som primært utgangspunkt).
Du kan imidlertid "ta gift på" at det er umulig - av universitetspolitiske
årsaker - å få reelt gehør for disse rådene. Det gjør nemlig SKREKKELIG vondt
å skjære ned på de feltene som ikke er i en like ekspansiv fase (for å si det
forsiktig). Med "reelt gehør" mener jeg her selvsagt PENGER, snarere enn
forståelsesfulle og samtykkende nikk.
Ole Tjensvold Johannessen
> Ifølge Dagen Næringsliv hadde den siste søkeren (dvs.den
> dårligste av aksepterte søkere) på Sivilingeniør studiet for
> Industriell Økonomi, 67 konkuransepoeng. Dvs et Videregående
> gjennomsnitt på ca 5,5-5,7. Kan dette være korrekt.? Er det
> ikke på tide å åpne flere studie plasser. ?
Industiell Økonomi er et av de vanskeligste å komme inn på. Det
finnes mange andre studieprogrammer som er nesten åpne, og du
lærer mye av det samme.
--
Ole Tjensvold Johannessen
Voll Studentby, Vegamot 1 / Hybel H11, 7048 TRONDHEIM
Mobil: 93815550 http://www.stud.ntnu.no/~oletjens/ ICQ:22285967
"Trying is the first step towards failure."
-Homer Simpson