KUBUNTU: Imponerende gratis-Linux!
Trond Ruud
(KDE-Ubuntu) og regnet ikke med at den skulle være særlig nyttig. Jeg tok
virkelig feil!
Som mangeårig bruker av Mandrake/Mandriva Linux (til rundt $70 for rimligste
PowerPack-utgave i downloadversjon!), var det en overraskelse å se hvor
enkelt og intiuitivt de hadde lagt opp partisjonering og installasjon. Neste
overraskelse var hvor enkel systemoppdateringsfunksjonenen i Ubuntus Adept
Installer var, i forhold til Mandrivas litt omstendelige
systemadministrasjonssenter.
Ett stort minus er imidlertid mangel på driver til mitt Asus GeForce 7600GS
(NVIDIA motor) grafikkort og firmware definisjon for min 22" SyncMaster
225BW, som gjør at jeg må benytte defaultoppsettets oppløsning. Hvilket
betyr at både browservinduet og alle andre åpne vinduer fyller hele 22"
skjermen fra hjørne til hjørne og gjør praktisk bruk av kUbuntu relativt
umulig. Litt Googling på " Ubuntu + GeForce 7600GS + SyncMaster 225BW" ga
et skred med treff, som viste at jeg langtfra er alene om problemet, men jeg
tenkte allikevel jeg kunne spørre om noen her kjenner en løsning?
hilsen,
Trond Ruud
Morten Skarstad
> Ett stort minus er imidlertid mangel på driver til mitt Asus GeForce
> 7600GS (NVIDIA motor) grafikkort og firmware definisjon for min 22"
> SyncMaster 225BW, som gjør at jeg må benytte defaultoppsettets
> oppløsning.
Jeg vet ikke om skjermen din, men jeg installerte nettopp Ubuntu på en
maskin med 7600 GS selv her, og det fungerte helt utmerket. Du må inn og
selv si fra at det er greit å bruke lukkede drivere, men ut over det er
det tut og kjør. Bruker den til å drive en Dell 20" i 1600x1200.
Karl Ove Hufthammer
> Som mangeårig bruker av Mandrake/Mandriva Linux (til rundt $70 for
> rimligste PowerPack-utgave i downloadversjon!),
Den rimeligaste Mandriva Linux-utgåva er tilgjengelig på DVD, og kostar
ingenting. Det betalversjonane inneheld, er hovudsaklig ikkje-frie program
(som grusomme Adobe Reader) og ikkje-frie drivarar. Dei ikkje-frie
drivarane er for øvrig lett tilgjengelig på nettet.
> var det en overraskelse å se hvor enkelt og intiuitivt de hadde lagt opp
> partisjonering og installasjon.
Det undrar meg at dei har klart å gjera det enklare enn Mandriva (viss det
er det du då meiner). (Utan at eg har prøvd installasjonsprogrammet i
Kubuntu.) Kan du spesifisera?
> Neste overraskelse var hvor enkel systemoppdateringsfunksjonenen i Ubuntus
> Adept Installer var, i forhold til Mandrivas litt omstendelige
> systemadministrasjonssenter.
I Mandriva får du eit lite ikon i systemtrauet som lyser raudt når det er
nye oppdateringar tilgjengelige og grønt når det ikkje er det. Lyser det
rødt, er det berre å høgreklikka og velja «Installer oppdateringar». Eg kan
vanskelig tenka meg det enklare. Korleis er dette i Kubuntu?
> Ett stort minus er imidlertid mangel på driver til mitt Asus GeForce
> 7600GS (NVIDIA motor) grafikkort og firmware definisjon for min 22"
> SyncMaster 225BW, som gjør at jeg må benytte defaultoppsettets oppløsning.
Det med firmware har vel med distribusjonsvilkåra å gjera, og er vel ikkje
so lett for distribusjonar å gjera noko med.
--
Karl Ove Hufthammer
E-post/Jabber: ka...@huftis.org
Trond Ruud
"Karl Ove Hufthammer" <ka...@huftis.org> wrote in message
news:2159854.p...@ID-99504.news.uni-berlin.de...
> Trond Ruud skreiv:
>
>> Som mangeårig bruker av Mandrake/Mandriva Linux (til rundt $70 for
>> rimligste PowerPack-utgave i downloadversjon!),
>
> Den rimeligaste Mandriva Linux-utgåva er tilgjengelig på DVD, og kostar
> ingenting. Det betalversjonane inneheld, er hovudsaklig ikkje-frie program
> (som grusomme Adobe Reader) og ikkje-frie drivarar. Dei ikkje-frie
> drivarane er for øvrig lett tilgjengelig på nettet.
Tja?,
Om du er fornøyd med ikke å få bug fixes og sikkerhetsoppgraderinger, så.
Det fikk ihvertfall ikke jeg etter å ha installert en "gratis" Mandrake. Jeg
fikk imidlertid kjøpt en tidsbegrenset supportavtale for ca. 20 euro fra
Mandrake store, som lot meg laste ned oppgraderinger på vanlig måte, såvidt
jeg husker (dette er en stund siden). Men da er det jo ikke gratis lenger.
Ubuntu er, såvidt jeg har funnet ut virkelig gratis. Også hva
vedlikeholdsoppdateringer angår.
>
>> var det en overraskelse å se hvor enkelt og intiuitivt de hadde lagt opp
>> partisjonering og installasjon.
>
> Det undrar meg at dei har klart å gjera det enklare enn Mandriva (viss det
> er det du då meiner). (Utan at eg har prøvd installasjonsprogrammet i
> Kubuntu.) Kan du spesifisera?
Grafisk gjengivelse av alle 3 diskene mine samtidig, med alle eksisterende
partisjoner og formater. Altså funksjonalitet på høyde med en god
partisjonsmanager. Det gjorde partisjoneringen i Ubuntu oversiktlig. Ikke
noe du ikke kan gjøre i Mandriva, men der må du bla frem og tilbake mellom
diskene. Kun én disk vises av gangen.
Det jeg ikke likte fullt så mye, var at jeg kun fikk ett intetsigende
spørsmål om jeg ville installere Grub på hd0 uten noen forklaring , eller
veiledning. Jeg gjettet at hd0 var bootsektor og endret det til sda5
(rotpartisjonen min), fordi jeg har en boot manager for Windows Vista,
Win2000 og Solaris 10 i bootsektoren. En stakkars nybegynner, som ikke aner
hva Grub, eller hd0 er, må nok derfor antagelig belage seg på å reinstallere
evt. andre systemer og bootmanagere etter Ubuntu. Der har Mandriva en langt
mer forklarende installasjonssekvens for bootloaderen.
Og: For ordens skyld, så er jeg IKKE misfornøyd med Mandriva. Bare imponert
over hva jeg fikk gratis fra Ubuntu. Den er virkelig verdt et forsøk. :-)
Trond Ruud
Torfinn Ingolfsen
> Det var med en god porsjon skepsis jeg installerte gratislinuxen kUbuntu
> (KDE-Ubuntu) og regnet ikke med at den skulle være særlig nyttig. Jeg
Det kan forøvrig nevnes at også "vanlig" Ubuntu (bruker vel Gnome) of
Xubuntu (Xfce) funker like bra, og er like enkelt å installere.
så da får de fleste det brukergrensesnittet de liker....
--
Torfinn Ingolfsen
Karl Ove Hufthammer
>> Den rimeligaste Mandriva Linux-utgåva er tilgjengelig på DVD, og kostar
>> ingenting. Det betalversjonane inneheld, er hovudsaklig ikkje-frie
>> program (som grusomme Adobe Reader) og ikkje-frie drivarar. Dei
>> ikkje-frie drivarane er for øvrig lett tilgjengelig på nettet.
>
> Tja?,
> Om du er fornøyd med ikke å få bug fixes og sikkerhetsoppgraderinger, så.
> Det fikk ihvertfall ikke jeg etter å ha installert en "gratis" Mandrake.
Sidan du snakkar om «Mandrake», og ikkje «Mandriva», reknar eg med du
snakkar om versjonar før år 2005. Men pakkar med tryggleiksoppdateringar
har so vidt eg veit *alltid* vore fritt og gratis tilgjengelig over
Internett.
> Jeg fikk imidlertid kjøpt en tidsbegrenset supportavtale for ca. 20 euro
> fra Mandrake store, som lot meg laste ned oppgraderinger på vanlig måte,
> såvidt jeg husker (dette er en stund siden). Men da er det jo ikke gratis
> lenger.
For å oppklara: Før hadde Mandrake/Mandriva ei ordning der du kunne betala
for å få varsel om nye oppdateringar. Dette føregjekk ved at eit program
lasta opp oversikta over alle pakkane du hadde installert til ein tenar hos
Mandriva, som då kunne gje beskjed til deg når det var oppdateringar
tilgjengelig.
Men merk alle desse oppdateringane var òg tilgjengelig frå offentlig
tilgjengelige Mandriva-pakkelager over heile verda; du måtte berre
sjølv oppdaga når det kom oppdateringar.
(Dette gjorde du ved å skriva «urpmi.update -a» etterfølgt av for
eksempel «urpmi --auto-select», eller bruka det grafiske verktøyet,
etter at du hadde lagt til pakkekjeldene, for eksempel via urpmi.org).
Nytt med dei nyaste Mandriva-versjonane er at Mandriva tok til vettet, la
ned denne betaltenesta, og heller la til eit praktisk og gratis og fritt
systemtrauprogram som automatisk sjekker etter oppdateringar (frå dei
nemnte pakkelagera).
For å oppsummera og oppklara: Alle oppdateringar frå Mandriva er gratis,
og du vert automatisk varsla når dei kjem.
Nytt av året er for øvrig at du òg kan få (igjen gratis) «backports» av
nokre av dei meste populære pakkane (som Firefox og Amarok), utan å måtte
venta eit halvt år til neste Mandriva-utgåva.
>>> var det en overraskelse å se hvor enkelt og intiuitivt de hadde lagt opp
>>> partisjonering og installasjon.
>>
>> Det undrar meg at dei har klart å gjera det enklare enn Mandriva (viss
>> det er det du då meiner). (Utan at eg har prøvd installasjonsprogrammet i
>> Kubuntu.) Kan du spesifisera?
>
> Grafisk gjengivelse av alle 3 diskene mine samtidig, med alle eksisterende
> partisjoner og formater.
Det hørest praktisk ut, ja.
> Altså funksjonalitet på høyde med en god partisjonsmanager. Det gjorde
> partisjoneringen i Ubuntu oversiktlig. Ikke
> noe du ikke kan gjøre i Mandriva, men der må du bla frem og tilbake mellom
> diskene. Kun én disk vises av gangen.
Eg kan stadfesta at det òg i nyaste versjon installasjonsprogrammet til
Mandriva berre vert vist éin disk om gangen (kvar partisjon vert vist
grafisk, med fargar og namn, og kvar disk eksisterer som ein eigen fane).
> Det jeg ikke likte fullt så mye, var at jeg kun fikk ett intetsigende
> spørsmål om jeg ville installere Grub på hd0 uten noen forklaring , eller
> veiledning. Jeg gjettet at hd0 var bootsektor og endret det til sda5
> (rotpartisjonen min), fordi jeg har en boot manager for Windows Vista,
> Win2000 og Solaris 10 i bootsektoren. En stakkars nybegynner, som ikke
> aner hva Grub, eller hd0 er, må nok derfor antagelig belage seg på å
> reinstallere evt. andre systemer og bootmanagere etter Ubuntu. Der har
> Mandriva en langt mer forklarende installasjonssekvens for bootloaderen.
Ja. Kan for øvrig melda av Mandriva nylig har gått over frå LILO til GRUB
som standard. (LILO er framleis tilgjengelig for dei som ønskjer, dog berre
i ein tekstmodusversjon.)
> Og: For ordens skyld, så er jeg IKKE misfornøyd med Mandriva. Bare
> imponert over hva jeg fikk gratis fra Ubuntu. Den er virkelig verdt et
> forsøk. :-) Trond Ruud
Det eg misliker med *buntu er det fullstendig hjernedøde, usosiale systemet
dei har for (øydelegging av) programomsettingar. Eg driv sjølv med
omsetting av ein del fri programvare til nynorsk, og dette systemet er
grunn nok til at eg aldri vil bruka Ubuntu (eller *buntu-variantar), og
heller ikkje anbefala andre som ønskjer eit (norsk) Linux-system å prøva
Ubuntu.
Andre negative ting er at iallfall i tidligare versjonar var «Start-menyen»
fullstendig overfylt og uoversiktlig. Eg synest ein slik programmeny bør ha
maks 5 toppkategoriar. Men dette er kanskje forbetra i nyare versjonar av
*buntu?
--
Karl Ove Hufthammer
Trond Ruud
Etter en del søking rundt i kUbuntu help fant jeg noe om installasjon av
drivere fra "restricted repositories", som jeg antar er det samme, som du
kaller "lukkede drivere"(?) men skjermbildene jeg får frem gjennom Ubuntu
installer, stemmer ikke med opsjonene beskrevet om installasjon fra
"restricted repositories" i help. Så jeg lurte på om du kunne være mer
spesifikk på hvordan du sa fra at det er greit å bruke lukkede drivere?
Trond Ruud
"Morten Skarstad" <`whoami`@localhost> wrote in message
news:46b7...@news.broadpark.no...
Peter N. M. Hansteen
> Etter en del søking rundt i kUbuntu help fant jeg noe om installasjon
> av drivere fra "restricted repositories", som jeg antar er det samme,
> som du kaller "lukkede drivere"(?) men skjermbildene jeg får frem
> gjennom Ubuntu installer, stemmer ikke med opsjonene beskrevet om
> installasjon fra "restricted repositories" i help. Så jeg lurte på om
> du kunne være mer spesifikk på hvordan du sa fra at det er greit å
> bruke lukkede drivere?
En del variasjoner er mulige, men hvis du går til
http://www.albertomilone.com/nvidia_scripts1.html, finner du script og
råd. Cluet er at du trenger både universe og multiverse aktivert i
APT-oppsettet ditt for å få inn de ufrie driverne, så kan du
installere og kjøre scriptene, og kort tid etter har du alt på plass.
--
Peter N. M. Hansteen, member of the first RFC 1149 implementation team
http://bsdly.blogspot.com/ http://www.datadok.no/ http://www.nuug.no/
"Remember to set the evil bit on all malicious network traffic"
delilah spamd[29949]: 85.152.224.147: disconnected after 42673 seconds.
Kai Stian Olstad
> Ett stort minus er imidlertid mangel på driver til mitt Asus GeForce
> 7600GS (NVIDIA motor) grafikkort
> langtfra er alene om problemet, men jeg tenkte allikevel jeg kunne
> spørre om noen her kjenner en løsning?
I et terminalvindu skriv følgende:
sudo apt-get update
sudo apt-get install nvidia-glx
sudo nvidia-xconfig
Etter det nå du enten reboote eller trykke Ctrl+Alt+Backspace for å
benytte den nye driveren.
Du trenger ikke å endre noe på apt oppsettet da det du trenger allerede
ligger inne.
--
Kai Stian Olstad
Salve Håkedal
Det tror jeg ikke er riktig.
Ubuntuinstallasjonen ville sikkert finne de andre OSene dine og lage et
oppstartsalternativ for dem i Grub's oppstarts-meny. At du eventuelt
heller vil beholde den boot manageren du allerede har, er vel en annen
sak? (Jeg har aldri brukt noe annet enn Grub, så jeg er på tynn is her..)
> Der har Mandriva en langt
> mer forklarende installasjonssekvens for bootloaderen.
(Det høres bra ut.)
Håvard Moen
> Det eg misliker med *buntu er det fullstendig hjernedøde, usosiale systemet
> dei har for (øydelegging av) programomsettingar. Eg driv sjølv med
> omsetting av ein del fri programvare til nynorsk, og dette systemet er
> grunn nok til at eg aldri vil bruka Ubuntu (eller *buntu-variantar), og
> heller ikkje anbefala andre som ønskjer eit (norsk) Linux-system å prøva
> Ubuntu.
*buntu bruker da akkurat samme programmer og dermed samme oversetting
som alle andre distribusjoner? De har da ikke egen oversetting av
programmene, eller er det noe jeg har gått glipp av her?
--
Håvard
Laws are like sausages, it is better not to see them being made.
-- Bismarck
Karl Ove Hufthammer
> Karl Ove Hufthammer <Karl.Hu...@math.uib.no> wrote:
>> Det eg misliker med *buntu er det fullstendig hjernedøde, usosiale
>> systemet dei har for (øydelegging av) programomsettingar. Eg driv sjølv
>> med omsetting av ein del fri programvare til nynorsk, og dette systemet
>> er grunn nok til at eg aldri vil bruka Ubuntu (eller *buntu-variantar),
>> og heller ikkje anbefala andre som ønskjer eit (norsk) Linux-system å
>> prøva Ubuntu.
>
> *buntu bruker da akkurat samme programmer og dermed samme oversetting
> som alle andre distribusjoner? De har da ikke egen oversetting av
> programmene, eller er det noe jeg har gått glipp av her?
Ja. I motsetning til alle andre distribusjonar, brukar *buntu eit
kvalitetshemmande og usosialt system for omsetting av program. La meg
illustrera, med utgangspunkt i det norske omsettingsprosjektet.
Me er ein gjeng med entusiastar som på frivillig basis omset store mengder
fri programvare, inkludert skrivebordsmiljø (KDE og GNOME),
kontorprogramvare, pedagogisk programvare, systemadministrasjonsprogram og
spel, til bokmål og nynorsk (og nordsamisk). For å sikra omsettingar av
høgast mulig kvalitet, og med konsistent terminologi både innad og på tvers
av programma, har me utvikla språklege retningslinjer
http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html og ei fellesordliste:
http://i18n.skolelinux.no/nb/Fellesordl.eng-no.html
Dei fleste omsettingane vert lagra i SVN-arkivet til Skulelinux, og so sendt
vidare til dei ulike programprosjekta. Lagring av alle dei norske
omsettingane éin plass er med på å sikra høg grad av konsistens på tvers av
program, då me kan bruka omsettingsdatabasefunksjonalitet i
omsettingsprogramma for enkelt å sjå kva ord og uttrykk har blitt omsett
med i andre program, eller på den andre målforma (bokmål/nynorsk). I
tillegg gjer det det lett å utføra språkvask av omsettingane.
*buntu tar utgangspunkt i dei offisielle omsettingane, men har i tillegg
sitt eige system, Rosetta, som er lukka programvare. Dei har ei nettside
der kven som helst kan komma med omsettingar av (alle) programma som vert
brukt i distribusjonen. Denne nettsida er visstnok òg tilgjengelig
via «Translate this application»-menyvalet i Kubuntu. (Dette har eg ikkje
sjekka sjølv, då eg ikkje brukar Kubuntu.)
Det er fleire problem med dette systemet:
1 Omsettingane i *buntu overskriv dei offisielle
-------------------------------------------------
Sjølv me i det norske omsettingsprosjektet skulle ønskja me hadde all fri
programvare fullstendig omsett til norsk, er ikkje dette situasjonen i dag,
rett og slett fordi me er for få, og med for lite tid. Derfor er det gjerne
tekstar i program som ikkje er omsette. Når nokon omset desse i Rosetta,
vert omsettingane brukt i *buntu til evig tid. Når me får omsett dei same
tekstane, vert ikkje desse brukt i *buntu*, då dei Rosetta-baserte
overskriv dei offisielle.
Derfor hindrar Rosetta språklige forbetringar.
2 Omsettingane held låg kvalitet
---------------------------------
Dette er basert på empiri og ikkje teori. «Enkle» vevbaserte omsettings-
grensesnitt som Rosetta ser ut til å vera veldig tiltrekkande på folk utan
elementær kunnskap om rettskriving og grammatikk, og utan særlig teknisk
innsikt. I tillegg har brukarane ikkje tilgjengelig dei verktøya
me «offisielle» har, med oversikt over tidligare omsettingar
(omsettingsdatabase), og tilsvarande omsettingar på motsett målform
(jamføringsomsettingar), som gjer at *buntu-omsettingane brukar ueinsarta
og forvirrande terminologi.
Dette ser faktisk ut til å gjelda for dei fleste språk. Eg har sett mange
omsettingsprosjekt for ulike språk klaga over dei forferdelig dårlige
kvaliteten på omsettingane gjort i Ubuntu. Når i tillegg omsettingane til
evig tid vil overstyra dei seinare offisielle (og for det meste gode,
konsistente og korrekte), vert dette veldig uheldig for stakkars
*buntu-brukarar, som må ta til takke med dårlig språk i programma dei
brukar. Dette er god nok grunn til å halda seg vekke frå *buntu om ein
ikkje føretrekker å bruka programma på engelsk.
Derfor er Rosetta språklig øydeleggande.
3 Rosetta er usosialt
----------------------
Sjølv om dei «private» omsettingane i *buntu gjerne held dårlig kvalitet,
finst det unntak, og det hadde vore fint om andre òg kunne dra nytte av
dei. Slik er det ikkje. Om du for eksempel omset eit KDE-program via
Rosetta, vil omsettinga aldri nå oss i det norske omsettingsprosjektet, og
heller aldri nå KDE-prosjektet, og altso aldri finna vegen til andre
distribusjonar.
Dette går på tvers av ideala med fri programvare, der nokons forbetringar
kjem alle andre til nytte.
Derfor er Rosetta eit usosialt system.
Dei som måtte vera interessert, kan søka på Internett for å finna meir
informasjon, og for å oppdaga kor irriterte (for ikkje å seia forbanna)
omsettarar og utviklarar frå heile verda er på korleis *buntu organiserer
omsettingsprosjekta sine.
Eg oppdaga først problemet med Rosetta då det dukka opp ein feilrapport om
veldig merkelig språk i dei norske omsettingane av Amarok:
http://thread.gmane.org/gmane.comp.internationalization.norwegian/3743/focus=3759
For øvrig treng me alltid nye folk som er interesserte i å omsetta fri
programvare, eller å språkvaska omsettingane våre, både for nynorsk og
bokmål. Sjå (den noko utdaterte) nettsida http://i18n.skolelinux.no/
Spesielt er me interesserte i folk som kunne tenkt seg å omsetta eller
språkvaska KDE. Ta kontakt med for eksempel meg på ka...@huftis.org om dette
hørest interessant ut.
--
Karl Ove Hufthammer
Ketil Wendelbo Aanensen
> *buntu tar utgangspunkt i dei offisielle omsettingane, men har i tillegg
> sitt eige system, Rosetta, som er lukka programvare. Dei har ei nettside
> der kven som helst kan komma med omsettingar av (alle) programma som vert
> brukt i distribusjonen. Denne nettsida er visstnok òg tilgjengelig
Bare en liten kommentar: Du må være offisielt medlem av oversettergruppe
for å faktisk få dine forlag tatt endelig inn.
--
Mvh Ketil Wendelbo Aanensen
--> <http://anotherugly.wordpress.com>
--> E-post: ketil...@broadpark.no
--> Jabber: ke...@jabber.no
09-f9-11-02-9d-74-e3-5b-d8-41-56-c5-63-56-88-c0
Trond Ruud
"Kai Stian Olstad" <kai.stia...@gmail.com> wrote in message
news:f9ak08$l8s$1...@news.netpower.no...
Takker!
Det funket med en gang!
Har du noe lignende forslag for en Epson V350 scanner, som
kooka/Xsane/Ubuntu ikke finner?
Trond Ruud