UiOs maskinhistorie
Lars A Gronningsater
er det noen som har greie på maskinhistorien til Universitetet i Oslo.
Jeg tenker på de som står/stod i kjellern på Niels Henrik Abels hus.
Har ikke klart å finne noe på UiOs sider.
Lars A Grønningsæter
Tørla, Ålesund
l...@world-online.no
Knut Borge
>Hei,
>er det noen som har greie på maskinhistorien til Universitetet i Oslo.
>Jeg tenker på de som står/stod i kjellern på Niels Henrik Abels hus.
>Har ikke klart å finne noe på UiOs sider.
>
Hva er det du er interessert i å vite? Det er ganske mange mennesker som
har greie på hele eller deler av denne historien, men langt fra alle
leser news. Bjørn Larsen er vel den personen jeg vet om som leser news
som hadde lengst fartstid på EDB-senteret, men jeg er ikke sikker på om han
leser denne gruppen (Hei, Bjørn!).
Knut
Kjetil Torgrim Homme
> er det noen som har greie på maskinhistorien til Universitetet i
> Oslo. Jeg tenker på de som står/stod i kjellern på Niels Henrik
> Abels hus.
Så vidt eg veit har det aldri vore noko maskinrom der (men der er
framleis ei terminalstove med 100 plassar). Dei gamle DEC-systema
stod i kjellaren på Fysisk.
> Har ikke klart å finne noe på UiOs sider.
Det kan hende du får fleire svar om du kjem med konkrete spørsmål, i
det minste tidsrom du er interessert i :-)
Kjetil T.
Bjørn Hell Larsen
Kjetil Torgrim Homme <kjet...@haey.ifi.uio.no> writes:
> [Lars A. Gronningsater]
>
> > er det noen som har greie på maskinhistorien til Universitetet i
> > Oslo. Jeg tenker på de som står/stod i kjellern på Niels Henrik
> > Abels hus.
>
> Så vidt eg veit har det aldri vore noko maskinrom der (men der er
> framleis ei terminalstove med 100 plassar). Dei gamle DEC-systema
> stod i kjellaren på Fysisk.
Nei, det er nok ikke helt rett.
I kjelleren på fysisk sto det to stykker DEC-2065 som kjørte TOPS-20.
De ble brukt av studentene på informatikk og ble innkjøpt i '83 og
'84. Jeg var på TOPS-20-kurs (Monitor Structures/Monitor Internals)på
DECs kurssenter i Boston sommeren '83 og hadde ansvaret for drift og
systemprogrammering på disse maskinene.
I kjelleren i Abel sto det et stykk DECsystem-1099, en to-CPUs SMP
maskin som kjørte TOPS-10, og som betjente hele resten av Blinderen,
med 150 samtidige brukere. Jeg ble deltids studentoperatør på denne
maskinen på nyåret '81, og endte opp som systemsjef da vi skrudde den
av i '87.
DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til
regnekraft (alle 4 CPUer var KL1-modeller av PDP-10), men DEC-10 gikk
vesentlig bedre rundt, hovedsakelig fordi den kjørte et eldre og
dermed mindre krevende OS.
Rundt denne maskinen sto det en samling av PDP11-maskiner som fungerte
som kommunikasjonsmoduler og CPU-frontends. I tillegg hadde vi en
Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en
X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de
første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av
nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).
I tillegg sto det en Nord-1 der med en kortleser som gjorde det mulig
å submitte jobber mot Cyber-anlegget ved FFI på Kjeller. (Denne
koblingen var kjent som RBK - Regnesambandet Blindern-Kjeller.)
Utover 80-tallet dukket det også opp en rekke andre maskiner nede i
kjelleren på Abel, blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX
11/750 som etterhvert ble erstattet med en VAX 8810. Og så sto Unni
der, en VAX 11/780 som kjørte 4.2BSD.
Hvis mere info ønskes så kan jeg sikkert dregge hukommelsen.
Bjørn
--
DoD#2537 / Senior MC - '90 FZ750 (Fizz) / '99 VT750C2 (Brumm)
Bjørn Hell Larsen
bla...@nonews.net (Bjørn Hell Larsen) writes:
> I kjelleren i Abel sto det et stykk DECsystem-1099, en to-CPUs SMP
> maskin som kjørte TOPS-10, og som betjente hele resten av Blinderen,
Hm, ser at noen ville kunne bli såra hvis de leste dette. I tillegg
hadde vi en Cyber og i alle fall en PR1ME-boks stående i kjelleren i
admin-bygget som kjørte ADB-saker, lønn og studentregister og personal
og sånt noe.
Bjørn
Bjørn Hell Larsen
bla...@nonews.net (Bjørn Hell Larsen) writes:
> DEC-20-clusteret og DEC-10 SMPen var ca likeverdige mht. til
> regnekraft (alle 4 CPUer var KL1-modeller av PDP-10), men DEC-10 gikk
> vesentlig bedre rundt, hovedsakelig fordi den kjørte et eldre og
> dermed mindre krevende OS.
Sukk. _KL10_. PDP-10 var en videreutvikling av PDP-6, og besto av
modellene KA10, KI10, KL10 og KS10, i den rekkefølgen.
Knut Borge
>blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX 11/750 som etterhvert ble
>erstattet med en VAX 8810.
VAX 8650, såvidt jeg husker.
>Og så sto Unni der, en VAX 11/780 som kjørte 4.2BSD.
Forøvrig mer kjent i sitt tidligere liv som oslo-vax.arpa.
Knut
Tollef Fog Heen
Den Cyber-boksen ble vel, så vidt jeg husker, skrudd av i mai i fjor
eller noe sånt.
--
Tollef Fog Heen
Unix _IS_ user friendly... It's just selective about who its friends are.
Ole W. Saastad
>
> Utover 80-tallet dukket det også opp en rekke andre maskiner nede i
> kjelleren på Abel, blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX
> 11/750 som etterhvert ble erstattet med en VAX 8810. Og så sto Unni
> der, en VAX 11/780 som kjørte 4.2BSD.
Jeg er nesten sikker på at denne Unni var den maskinen vi
fikk på massespektroskopi på kjemisk en gang i 88(?).
Dette var en 11/780 som hadde merker at den var betalt av
NAVF og den hadde en "komfyr" RP6 tror jeg den het.
Denne maskinen kjørte vi Gaussian 86 på, men som sommeren var
det problemer, da kunne den ikke kjøre. Om vinteren åpnet
vi vinduet. Det er kanskje ikke noen bombe at den døde, det
ble noe galt med minnekortet og kontrolleren. Refresh kom
for ofte og så trakk minnekortet så mye strøm at poweret
gav opp og trodde det var kortslutning og slo seg av. Dette var
lineært power med 32 A kapasitet, men det var mange power.
Et power for hver hylleinndeling. Det var flere av dem bortover,
FPU, CPU, RAM, IO og enda var det noe bortover. 11/780 var en
fin maskin.
Det var trist de de kjørte den bort.
PS: Jeg har et hefte om UiOs maskihhistorie her hjemme.
--
Ole W Saastad
Linuxhjelp og brukerstøtte http://lin-hlp.no
Lars A Gronningsater
wrote:
> Hva er det du er interessert i å vite?
Alt, selvfølgelig.
Jeg var ikke bruker selv, men kikket interessert på mens bror min Tore
leverte inn kortbunken midt på '70-tallet.
Fant ut at det var en IBM 1620 maskin på den tiden. Mener at den stod
i
Matte-byningen.
Har funnet en liten side om Bradhe på
http://www.usit.uio.no/it/avis/nr6-95/brahde.html
Ellers takk til Bjørn og dere som har kommet med innlegg.
Dette er kjempemoro for meg.
Hilsen Lars A Grønningsæter.
l...@world-online.no
Lars A Gronningsater
wrote:
> Hvis mere info ønskes så kan jeg sikkert dregge hukommelsen.
Takk så meget,
dette er flott, men jeg sier ikke nei til alt du husker.
Håper å kunne lage meg en side om dette emnet, selv om jeg aner at UiO
også
har planer om en slik side.
Hilsen Lars
Lars A Grønningsæter
l...@world-online.no
Lars A Gronningsater
wrote:
> Det var trist de de kjørte den bort.
very bad!
>
> PS: Jeg har et hefte om UiOs maskihhistorie her hjemme.
Ååå? Er det mulig å få oversendt en scannet kopi?
Lars A Gronningsater
<kjet...@haey.ifi.uio.no> wrote:
> Det kan hende du får fleire svar om du kjem med konkrete spørsmål, i
> det minste tidsrom du er interessert i :-)
Takk for svar,
jeg er som sagt i follow-up til en melding over interessert i hele
historien
fram til idag.
Hilsen Lars
l...@world-online.no
Ketil Albertsen
> I tillegg hadde vi en
> Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som fungerte som en
> X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41). X.25-implementasjonen var en av de
> første i landet (lenge før Televerket tilbød sånt), og var skrevet av
> nettverksgruppa ved EDB-sentret (senere USE, senere USIT).
ND var jo ganske tidlig ute med ulike typer nettverksprotokoller,
blant dem X.25 på "kommersielt" nivå. Vet du om den implementasjonen
du refererer til på noen måte lå til grunn for NDs kommersielle X.25,
eller var den helt uavhengig?
Du skriver "spesialskrevet OS" - var dette en utgave av Sintran RT,
eller var det overhodet ikke Sintran/Norsk Data i det idetheletatt?
Hva var i så fall begrunnelsen for å spesialskrive? - Sintran var da
tross alt et rimelig RT-rettet OS (langt mer enn Unix noensinne har
vært), spesielt med Nord-10s avbruddssystem!
ka
Lars A Gronningsater
wrote:
> Tviler på om det noen gang kommer noe skikkelig historieside fra
> UiO, selv om det nok kommer noen "drypp" nå og da. Ville være
> veldig fint om noen grep fatt i dette. Bare en lenkefarm til de
> ulike "dryppene" som finnes på USITs sider om dette ville være
> nyttig.
Enig,
jeg synes dette er veldig interessant og viktig enda jeg bare er en
gammel lavere grads avhopper fra Mat-Nat.
Håper å få til en side, om enn privat.
Jeg har kikket på Heidelberg universitetets historieside. Den er ikke
så stor, men
de har iallfall ikke kastet alt de har kjøpt. En annen god side er
slik som
http://www.iser.uni-erlangen.de/iser/Virtuell3300/background.html
Jeg har sett noen containerlaster med
diverse maskiner utenfor bedriftene her på Sunnmøre som får midt
hjerte til å blø.
Noen kastet ikke ND maskinene sine før tusevårskiftet.
På tide å prøve å gjøre noe med det..
Takk for alle innspill og stikkord så langt.
Hilsen Lars A Grønningsæter
l...@world-online.no
Runar Myklebust
"Lars A Gronningsater" <l...@not-world-online.no> wrote in message
news:f8e5qQ8z4hOF-p...@98.ppp1-14.osl2.world-online.no...
Hør ihvertfall med eks Teknisk Museum før de ryker ut. I Akershus
fylkeskommune hadde vi en gammel Sintran maskin som var oppegående og i
daglig bruk med Notis-WP og annet snæx helt til den i februar 2000 ble kjørt
til lykkelige mottagere på Teknisk Museum (den så forøvrig ikke ut til å bry
seg spesielt mye om Y2K-problemene). Vet ikke hva de gjør med de, men håpet
om at historien kompletteres er ihvertfall der.
-
.runarM
Bjørn Hell Larsen
Tollef Fog Heen <tolle...@add.no> writes:
> * (Bjørn Hell Larsen)
>
> | bla...@nonews.net (Bjørn Hell Larsen) writes:
> |
> | > I kjelleren i Abel sto det et stykk DECsystem-1099, en to-CPUs SMP
> | > maskin som kjørte TOPS-10, og som betjente hele resten av Blinderen,
> |
> | Hm, ser at noen ville kunne bli såra hvis de leste dette. I tillegg
> | hadde vi en Cyber og i alle fall en PR1ME-boks stående i kjelleren i
> | admin-bygget som kjørte ADB-saker, lønn og studentregister og personal
> | og sånt noe.
>
> Den Cyber-boksen ble vel, så vidt jeg husker, skrudd av i mai i fjor
> eller noe sånt.
Nei, den ble skrudd av like etter at Informatikk-bygget ble innviet, og
erstattet av Star Wars-lokomotivet som ble skrudd av i fjor.
Bjørn Hell Larsen
"Ole W. Saastad" <ole...@online.no> writes:
> Jeg er nesten sikker på at denne Unni var den maskinen vi
> fikk på massespektroskopi på kjemisk en gang i 88(?).
Mulig, på den tiden kjøpte USIT inn MIPS-bokser en masse,
og Unni ble erstattet av Xantos, tror jeg.
> Dette var en 11/780 som hadde merker at den var betalt av
> NAVF og den hadde en "komfyr" RP6 tror jeg den het.
I så fall var det nok en RP06, en disktype som også var vanlig
på PDP-11 og PDP-10.
Bjørn Hell Larsen
Knut Borge <knut....@usit.uio.no> writes:
> >blant annet Vera og Victor, et cluster med VAX 11/750 som etterhvert ble
> >erstattet med en VAX 8810.
>
> VAX 8650, såvidt jeg husker.
Ja, det høres mye rettere ut.
Jeg har huet i T-10-mode for tiden. Sjekk alt.sys.pdp10 hvis du ikke
har gjort det i det siste.
Bjørn Hell Larsen
Gisle Hannemyr <lunch...@hannemyr.com> writes:
> l...@not-world-online.no (Lars A Gronningsater) writes:
> > Håper å kunne lage meg en side om dette emnet, selv om jeg aner at
> > UiO også har planer om en slik side.
>
> Tviler på om det noen gang kommer noe skikkelig historieside fra
> UiO, selv om det nok kommer noen "drypp" nå og da. Ville være
> veldig fint om noen grep fatt i dette. Bare en lenkefarm til de
> ulike "dryppene" som finnes på USITs sider om dette ville være
> nyttig.
Vel, ryktene sier at det skal jubileres i de kanter om ikke så lenge,
og at en av de derboende skribenter visstnok har blitt skremt ut for å
skrive noe. Jeg kommer til å ta en prat med ham snart, kan sikkert
lekke litt mer her etterhvert.
Bjørn Hell Larsen
l...@not-world-online.no (Lars A Gronningsater) writes:
> On Sun, 6 Mar 3901 00:45:20, Knut Borge <knut....@usit.uio.no>
> wrote:
>
> > Hva er det du er interessert i å vite?
>
> Alt, selvfølgelig.
> Jeg var ikke bruker selv, men kikket interessert på mens bror min Tore
> leverte inn kortbunken midt på '70-tallet.
> Fant ut at det var en IBM 1620 maskin på den tiden. Mener at den stod
> i
> Matte-byningen.
Åh, så langt tilbake. :) Jeg ankom UiO sommeren '80, så min
hukommelse starter ca. der.
DEC-10 ble anskaffet i løpet av '76 (først en CPU, så en til et par år
etter). Før den var det sentrale systemet en CDC3300, som jeg tror
utelukkende hadde kortlesere/printere som IO-enheter for vanlige
brukere. DEC-10 markerte overgangen til terminaler og interaktiv bruk.
Bjørn Hell Larsen
Tom Ivar Helbekkmo <tih...@kpnQwest.no> writes:
> bla...@nonews.net (Bjørn Hell Larsen) writes:
>
> > I tillegg hadde vi en Nord-10 med spesialskrevet programvare/OS som
> > fungerte som en X.25-frontend mot DEC-10 (UNI41).
>
> Jeg var i Orakeltjenesten til RUNIT, ved NTH, på den tiden. Vi hadde
> fri bruk av X.25 -- inntil den første regningen fra Televerket etter
> at vi hadde oppdaget at den DEC-10-maskinen var tilgjengelig, og
> kjørte MUD... :-)
Det er vel ingen som har kildekoden til MUD liggende, forresten? Jeg
har fremdeles BCPL-manualene, men det var alt jeg hadde vett til å ta
vare på, dusten.
Bjørn Hell Larsen
"Ketil Albertsen" <ketil.a...@telelogic.com> writes:
Jeg tror X.25-implementasjonen var skrevet relativt rett på jernet, i
Pascal og med lavnivå støtterutiner i assembly. Med trykk på "tror",
men jeg er temmelig sikker på at det ikke var noe som helst spor av
SINTRAN på boksen. Dette ble gjort før jeg kom inn i bildet, så jeg
vet lite om grunnene til at det ble gjort på den måten. (Men flere av
dem som var sentrale i bildet er jo fremdeles med oss, om enn noe
spredt, så hvis det er sterkt ønske om å få vite mer er det sikkert
mulig.)
Jørgen Andreas Bangor
Runar Myklebust:
| Hør ihvertfall med eks Teknisk Museum før de ryker ut.
Jeg vet ingenting om museets interesse for sånt nå, men da
Oslostudentenes Dataforening måtte bli kvitt restene av
DEC-10-anlegget, m/det som var igjen av pdp-11 og NORD-
maskiner (nevnt tidligere i tråden), var de i alle fall ikke
særlig interesserte.
Ikke at jeg bebreider dem... Det var jo stort sett bare en
haug med skrot igjen av det.
JAB
Bjørn Hell Larsen
Når det gjalt DEC-10 så var det vel heller ikke store muligheter for
at noen, inkludert OD, skulle kunne få den i live igjen. Da den ble
flyttet i '87 så hadde MASSBUS-kablene ligget urørt under datagulvet i
nærmere åtte år, og da de løftet på dem sprakk isolasjonen av i store
flak.
Men hva gjør vel det i dag? I går installerte jeg TOPS-10 7.03 på
en laptop som står ved siden av meg, og alt er bare lykke:
.systat u
Status of KS10 at 11:23:04 on 14-Mar-101
Uptime 1:44:01, 82% Null time = 82% Idle + 0% Lost, 13% Overhead
12 Jobs in use out of 35. 12 logged in, 11 detached.
Job Who User Line# What Size(P) State Run Time
1 [OPR] TTY STOMPER DET41 STOMPR 9+8 SL 28 01
2 11,2537 BLARSEN CTY SYSTAT 21+SPY RN 20 $
3 [OPR] SYSJOB DET41 FILDAE 17 HB 11
4 [OPR] SYSJOB DET41 QUASAR 60+39 SL 19
6 [OPR] SYSJOB DET41 PULSAR 65+39 HB 6
7 [OPR] SYSJOB DET41 ACTDAE 54+39 SL 54
8 [OPR] SYSJOB DET41 CATLOG 30+39 HB 7
9 [OPR] SYSJOB DET41 ORION 16+39 SL 34
10 [OPR] SYSJOB DET41 BATCON 45+39 SL 8
11 [OPR] SYSJOB DET41 LPTSPL 59+39 HB 7
12 [OPR] SYSJOB DET41 MIC 5+15 SL 13
26 [OPR] SYSJOB DET41 DAEMON 20+SPY SL 20
$ means Execute Only n means job runs in HPQ n
High Segments:
Program Device Owner High(P) Users
INITIA DSKB [SYS] 8 1
GLXLIB DSKB [SYS] 39 7
MIC DSKB [SYS] 15 1
Swapping space used = 427/2000 = 21%
Virt. Core used = 463/2000 = 23%
312P Core left
Active swapping ratio = 21/775 = .02
Virt. Core saved by sharing = 234/(234+463) = 34%
Average job size =401/12 = 33.4P+296/12 = 24.6P Total=697/12 = 58.0P
No busy devices
System File Structures:
Name Free Mount
DSKB 156350 1
Total Free 156350
.kjob
Job 2 User BLARSEN [11,2537]
Logged-off CTY at 11:24:12 on 14-Mar-1
Runtime: 0:00:36, KCS:418, Connect time: 0:01:30
Disk Reads:243, Writes:1, Blocks saved:0
.
(Ok, så er den ikke _helt_ y2k-problemløs, da. :)
Kjetil Torgrim Homme
> Det er vel ingen som har kildekoden til MUD liggende, forresten?
> Jeg har fremdeles BCPL-manualene, men det var alt jeg hadde vett
> til å ta vare på, dusten.
Tvilar på at teipen ville vere lesbar i dag, uansett. Richard
A. Bartle og Roy Trubshaw sit framleis på koden, men ein dedikert sjel
har porta det til C++ på Windows 2000:
http://www.british-legends.com/
Sjå også http://www.mud2.com
Kjetil T.
Bjørn Hell Larsen
Kjetil Torgrim Homme <kjet...@haey.ifi.uio.no> writes:
Takker, men det var altså original-koden jeg var mest interessert i.