Patronymikon
Johnny
til å bli den lengst grønne forskeren i norges historie. Nå har det dukket
opp noen uklarheter (igjen).
1. Etter som jeg forstår er bruken av, som oftest fars, fornavn noe
mer lavstatus betingende. Selv om gårds-/stedsnavn som etternavn
ikke ser ut som å skille personer i noe høyere klasse. Patronymikon
kan ikke akurat kalles slektsnavn da de skiftet etter en temmelig kort
periode?
Hva regler gikk de etter om en ikke brukte farsnavnet? Hvem bestemte
hva etternavn en kunne bruke?
2. I noen bygdebøker heter alle -son, som i sønn, dette er nynorske
bøker. Går man derimot inn i f.eks. digitalarkivet heter de samme -sen.
Er det rivende likegyldig om en fører opp f.eks. Hanson eller Hansen?
3. I de kildene jeg har lest ser det ut som patronymikon slutter rundt
1870, stemmer dette?
MVH
Johnny
Reidar Strřmsře
klikke på "patrynomikon". Beklageligvis kun på engelsk, men dog..
mvh
Reidar
Johnny <meth...@internetaddress.com> wrote in message
news:9_i64.2306$lM5....@news1.online.no...
Ellef Ellefsen
Johnny skrev i meldingen <9_i64.2306$lM5....@news1.online.no>...
>Klippet
>3. I de kildene jeg har lest ser det ut som patronymikon slutter rundt
>1870, stemmer dette?
>
>MVH
> Johnny
Patronymikon var ikke uvanlig frem til vi fikk navneloven av 1923.
Den påbød at alle skulle ha et slektsnavn.
Men du har rett i at mange alt hadde tatt i bruk slektsnavn på
slutten av 1800-tallet, også når det gjaldt rene -sen- navn.
I 1900-tellingen har jeg sett eksempler på forskjell innad i
samme søskenflokk, hvor noen kun er reg. med med farens
fornavn som sitt etternavn, mens andre bare er reg. med
samme -sen- navn som faren.
( En av brødrene kalles f.eks. Hansen, en annen Olsen ). Hva de
sjøl skrev seg, er en annen sak. Og hustruer kan også være reg.
med samme etternavn som mannen.
Hvis ikke nye regler har kommet de siste årene er det fortsatt
mulig å bruke patronymikon som mellomnavn.
Mvh Ellef Ellefsen.
Marianne Grønvold
Ellef Ellefsen <ell...@online.no> wrote in message
news:_nB64.2921$lM5....@news1.online.no...
(klippe-klippe)
> I 1900-tellingen har jeg sett eksempler på forskjell innad i
> samme søskenflokk, hvor noen kun er reg. med med farens
> fornavn som sitt etternavn, mens andre bare er reg. med
> samme -sen- navn som faren.
> ( En av brødrene kalles f.eks. Hansen, en annen Olsen ). Hva de
> sjøl skrev seg, er en annen sak. Og hustruer kan også være reg.
> med samme etternavn som mannen.
Min svigermor hadde 9 søsken. Det merkelige her er at alle jenten i
søskenflokken brukte Kristiansen som etternavn, mens alle guttene brukte
Olafsen. Faren het Olaf Kristiansen. Disse søskenen var født i tidsrommet
1905 - 1930.
Hvorfor de ble gjort på denne måten er det ingen i familien som vet. Noen
som har vært borti noen lignende og har en god forklaring?
Mvh
Marianne G
Trond Pedersen
Min farmor ble født Anderdatter. Hun var født i 1887. Hennes far het
Anders Nikolaisen. Når hun ble konfimert kalte hun seg Andersen, men
når hun giftet seg i 1912 het hun Nikolaisen. Hun var den eldste av
søskenflokken. Broren som kom etter henne kalte seg Andersen. Resten
av barna kalte seg Nikolaisen både gutter og jenter. Den forklaringen
jeg har fått er at hun ikke kunne kalle seg Andresen fordi at hun var
en datter og dermed ikke kunne ta navnet etter faren og føye -sen til
det. Men det var iorden at hun tok etternavnet som faren hadde.
Mvh
Trond Pedersen
Høvik
Arne Langås
> søskenflokken brukte Kristiansen som etternavn, mens alle guttene brukte
> Olafsen. Faren het Olaf Kristiansen. Disse søskenen var født i tidsrommet
> 1905 - 1930
Mi oldemor, Anna Gunelie, f. 1875, var datter av Ole Andres Gunnarsen og
kona Dortea. I flere folketellinger og kirkebøker kalles oldemor Anna
Andreasdatter, men den skrivemåten har jeg aldri sett henne bruke sjøl. I ei
skolebok som har tilhørt henne, står navnet som Anna Olsdatter. Fra omkring
1890 skreiv hun seg som Anna Olsen Fåren, senere Anna Olsen Skjesol etter
som de flytta. Delvis kalte hun seg også bare Anna Olsen. Etter at hun gifta
seg med oldefar Odin Langås i 1905, skreiv hun Anna Olsen Langås. Også
hennes søster Dina skreiv seg som Olsen i stedet for Olsdatter.
Mvh
Arne Langås
visit http://home.c2i.net/olangaas
Helge.D...@informatics.sintef.no
>
> Min farmor ble født Anderdatter. Hun var født i 1887. Hennes far het
> Anders Nikolaisen. Når hun ble konfimert kalte hun seg Andersen, men
> når hun giftet seg i 1912 het hun Nikolaisen. Hun var den eldste av
> søskenflokken. Broren som kom etter henne kalte seg Andersen. Resten
> av barna kalte seg Nikolaisen både gutter og jenter. Den forklaringen
> jeg har fått er at hun ikke kunne kalle seg Andresen fordi at hun var
> en datter og dermed ikke kunne ta navnet etter faren og føye -sen til
> det. Men det var iorden at hun tok etternavnet som faren hadde.
Og så kommer spørsmålet: Hvordan registerer man det?
Vedkommende kan i barndommen ha brukt farens fornavn+son/dtr
for siden bruke farens etternavn. Så kan man igjen f.eks ved
folketelling blir registrert med -sen/dtr.-navn fordi man med
repekt for en øvrighetsperson ikke motsetter seg hans mening
om hva etternavnet skal være.
Mvh. Helge