Kilders troverdighet
Reffo
Oppdager i et par tilfeller at gravstøtter opplyser om annen dato enn
kirkebok for samme person.
Hva mener dere jeg bør stole på, når jeg foreløpig bare har en kirkebok
referanse?
-Trond
Leif B. Kristensen
Hvis kirkebokreferansen kommer fra dåpen, vil jeg nok legge mest vekt på
den. Men hvis den er fra en senere hendelse, er det ikke sikkert at den
er til å stole på.
Jeg har også sett at gravsteinsinskripsjoner kan være unøyaktige i
forhold til fødselsdato. Her kommer opplysningene fra nærmeste familie,
men de kan jo være muntlig overlevert gjennom flere ledd. Det er ikke
alle som noterer viktige datoer i familiebibelen.
--
Leif Biberg Kristensen
http://solumslekt.org/
"Ivar S. Ertesvåg"
Du tenkjer sikkert på dato for dødsfallet(?)
Vi kunne argumentere slik at innførsla i kyrkjeboka skulle ha vore gjort
kort tid etter dødsfallet, medan gravsteinen vart laga ei tid seinare.
Det talar for at kyrkjeboka er rett. På den andre sida er det oftast
nære slektningar som har fått laga innskrifta i gravsteinen, medan ein
utanforståande har ført kyrkjeboka (presten, kontormedarbeidar på
prestekontoret, .....). Det talar mest for gravsteinen.
Til sjuande og sist er det slik at alle kan gjere feil....
Otto Jørgensen
no.fritid.slektsforsking.diverse "Reffo"
<nor...@nothinghereratall.com> wrote:
Det er jo tilfeler at jordmorsattesten viser noe annet enn det presten
har skrevet inn. Så det bør kontrolleres nøye før en er sikkert: Ikke
alltid at presten har riktig.
Mora og jordmora kan være mer riktig og bedre sanhetsvitne
--
Otto Jørgensen
http://home.online.no/~otjoerge/bk/
All email is checked by NIS2005
Ellef Ellefsen
"Reffo" skrev i melding news:
>
> Oppdager i et par tilfeller at gravstøtter opplyser om annen dato enn
> kirkebok for samme person.
>
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Har og også endel lignende. I mine tilfeller er som oftest
fødselsdagen på gravstøtten en dag før den i kirkebokens
registrerte fødselsdag.
Regner med at presten i farten har slurvet litt,
da det iblandt også er ført forskjellig fødselsdatoer ved dåp,
konfirmasjon og vielse.
Fødselsdatoen som registreres ved død, kan og variere
mellom begravelser i kirkebøker og dødsfallsprotokoller.
Jeg registrerer i alla fall etter gravstøttene.
Mvh Ellef Ellef.
Reffo
fødselsdato som er skrevet forskjellig.
Kirkebok står det født 04.09.1865
På gravstøtte står det 01.09.1865
Mvh
Trond
"Ivar S. Ertesvåg"
og når døde han/ho? (og gravstøtta vart laga)
Reffo
> og når døde han/ho? (og gravstøtta vart laga)
Han heter Hans Jensen Borch, Lyngen/Lyngseidet.
Døde 12.9.1935
-Trond
Arild Kompelien
I slike tilfeller vil det være naturlig å sjekke konfirmasjon og vielse
i tilfelle dato er oppgitt der.
Arild Kompelien
Bjørn-Helge Mevik
> Det er jo tilfeler at jordmorsattesten viser noe annet enn det presten
> har skrevet inn. Så det bør kontrolleres nøye før en er sikkert: Ikke
> alltid at presten har riktig.
> Mora og jordmora kan være mer riktig og bedre sanhetsvitne
Hvor kan man finne jordmorattester?
En av farfars søstre ble født i nordland (Gildeskål) i 1892. Ifølge
muntlige overleveringer ble hun født 29. februar, men i kirke- og
klokker-bøkene står det 1. mars. En jordmorattest kunne kastet lys
over saken, men jeg aner ikke hvor jeg evt. kan finne slike.
--
Mvh,
Bjørn-Helge Mevik
"Ivar S. Ertesvåg"
>>og når døde han/ho? (og gravstøtta vart laga)
>
>
> Han heter Hans Jensen Borch, Lyngen/Lyngseidet.
> Døde 12.9.1935
Det gjeld altså fødselsdatoen i september 1865.
Du har ei innførsle ved (eller like etter) fødselen (1865) og ei
innskrift frå 70 år seinare. Dersom du berre har desse to, kan du utan
vidare rekne den samtidige som den rette. (Du kan ikkje _vite_ - men
kyrkjeboka er ei samtidig primærkjelde; gravsteinen er korkje samtidig
eller primær.)
"Ivar S. Ertesvåg"
nei.... det vil berre fortelje om soknepresten greidde å attgje datoen
frå dåpsinnførsla rett.
Niels Hegge
En av de første personene jeg ville registrere når jeg begynte med
slektsforskning var min farmor. På gravstenen og ved dødsfall
registrert i kirken var hun født 3/3 1885. Døpsdato i kirkebok,
folketelling 1900 og andre data oppgir at hun er født 3/3 1886. Jeg
tror det siste er korrekt fordi det ville være vanskelig å føre inn
dåpen et år før hun er født!
Med andre ord, det kan lett bli feil når håndskrift skall tolkes.
mvh
Niels
--
Postet fra DIS-Norges tjeneste Slektsforum
http://www.disnorge.no/slektsforum/
Niels Hegge
Arild Kompelien
>> Reffo wrote:
>>
>>> I aktuelt tilfelle jeg ser på nå, er det
>>> fødselsdato som er skrevet forskjellig.
>>>
>>> Kirkebok står det født 04.09.1865
>>> På gravstøtte står det 01.09.1865
Arild Kompelien:
>> I slike tilfeller vil det være naturlig å sjekke konfirmasjon og
>> vielse i tilfelle dato er oppgitt der.
>
Ivar S. Ertesvåg:
> nei.... det vil berre fortelje om soknepresten greidde å attgje datoen
> frå dåpsinnførsla rett.
Tviler på du meiner det du skriver. En god regel innen slektsforskning
er å sjekke flere kilder. Det er først _etter_ kildene er sjekket man
kan komme inn med den vurderinga du gjør, ikke på forhånd.
Selvfølgelig det forholde seg med presten som du antyder, men ikke
nødvendigvis.
Arild Kompelien
"Ivar S. Ertesvåg"
Jau eg meiner det eg skriv - men med eit lite atterhald: Ulik dato kan
også tyde på at det ikkje er same person.
Men elles - når ein er viss (nok) på at det er same person:
Når presten førte inn dåps- og/eller fødselsdato ved konfirmasjonen, såg
han etter i dåpslista. Likeins ved gifte - eller i attesten som
brud/brudgom hadde fått med seg frå presten i heimesoknet med dåpsdato
henta frå kyrkjeboka der. Det var m.a. dette som var føremålet med å ha
kyrkjebok.
Dåps-/fødselsdato ved konfirmasjon og vigsel er altså ikkje ei
sjølvstendig kjelde, men attgjeving av data frå dåpsinnførsla. Dersom
det er avvik har presten ikkje attgjeve datoen frå dåpsinnførsla rett.
I motsett fall: Dersom presten skulle ha fått truverdige og overtydande
vitnemål om at dåps- eller fødselsdatoen var ein annan enn den som stod
ved dåpsinnførsla, skulle han ført inn ein merknad om dette ved sidan av
dåpsinnførsla.
Ellef Ellefsen
""Ivar S. Ertesvåg"" skrev i melding news:
>
Klippet.
>
> Når presten førte inn dåps- og/eller fødselsdato ved konfirmasjonen, såg
> han etter i dåpslista. Likeins ved gifte - eller i attesten som
> brud/brudgom hadde fått med seg frå presten i heimesoknet med dåpsdato
> henta frå kyrkjeboka der. Det var m.a. dette som var føremålet med å ha
> kyrkjebok.
>
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Enig i at presten burde gjort så. Men montro hvor ofte
det ikke ble gjort, eller for raskt gjort. Datoen avviker
iblandt mellom hva forgjengeren skrev ved dåpen og
hva som ble notert ved konfirmasjon eller vielse.
Ja, endog fødselsåret kan være forskjellig registrert ved de
ulike handlinger. Dette så langt opp mot vår tid som
på slutten av 1800-tallet.
Denne kontrollrutinen ble vel ikke tatt nøyere enn
hva der iblandt ble gjort når ministerialboka skulle
sammenlignes med klokker/kirkesangers bok. Her
finner man en sjelden gang enda større avvik.
Etter min erfaring har oftest klokkerboka rett.
Mvh Ellef Ellef.
Arild Kompelien
> Men elles - når ein er viss (nok) på at det er same person:
> Når presten førte inn dåps- og/eller fødselsdato ved konfirmasjonen, såg
> han etter i dåpslista. Likeins ved gifte - eller i attesten som
> brud/brudgom hadde fått med seg frå presten i heimesoknet med dåpsdato
> henta frå kyrkjeboka der. Det var m.a. dette som var føremålet med å ha
> kyrkjebok.
> Dåps-/fødselsdato ved konfirmasjon og vigsel er altså ikkje ei
> sjølvstendig kjelde, men attgjeving av data frå dåpsinnførsla. Dersom
> det er avvik har presten ikkje attgjeve datoen frå dåpsinnførsla rett.
>
> I motsett fall: Dersom presten skulle ha fått truverdige og overtydande
> vitnemål om at dåps- eller fødselsdatoen var ein annan enn den som stod
> ved dåpsinnførsla, skulle han ført inn ein merknad om dette ved sidan av
> dåpsinnførsla.
At det var tenkt slik, og slik de fleste praktiserte,har jeg ingen grunn
til å betvile, men å tro at det _alltid_ var slik, blir rett og slett
for firkantet.
Jeg har for eksempel hatt mye ekstraarbeid med forholdet
døpte/konfirmerte i Hof, Hedmark, særlig fra 1816 og framover. Ved
konfirmasjon står fødselsdato, men ved dåp kun dåpsdato. Hvor kan da
fødselsdatoen komme fra? I noen tilfeller har faktisk dåpsdatoen vært
tidligere enn fødselsdatoen.
I samme konfirmasjonsliste er det et flertall av foreldrene som ikke
stemmer med foreldre oppgitt ved dåp. Hadde han sjekket dåpslistene
ville det ikke vært mulig å gjøre så mange feil.
Arild Kompelien
Reffo
Noen dager fra og til i dato er ikke av største betydning.
Vi feirer ikke døde fofredres datoer?!
Men dette er en interessant diskusjon.
Jeg hadde bare 2 kilder som bakgrunn. 1. kirkebok med fødselsdato, 2.
Gravstøtte.
Kan vi konkludere med at vi bør la slike datoer være åpne inntil vi
finner flere kilder? Eventuelt sette det som notat, da de fleste programmer
tillater slikt?
Regner med at det ikke finnes noen "standard svar" for hva man bør velge av
kilder.
Joda, jeg har sett flere tilfeller der jeg vet at datoer er skrevet feil i
kirkebøker også,
men, det får bli et annet tema.
Jeg finner det verre når årstall ikke stemmer. Jeg har jo sett tilfeller da
jeg ikke finner
årstall for død i samsvar med kirkebok og gravsten. Da må jeg nesten tro at
gravstenen
er laget i senere tid uten å vite....?
Mvh
Trond
Kjell Skåden
På et eller annet sted har jeg lest at dataene i Klokkerboken er mer
nøye ført enn føringer gjort av presten (??)
--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/index.html
E-mail controlled by Norton 2006
-------
Totti's Galleri
http://home.online.no/~old.navy/Totti/
-------
Ellef Ellefsen
"Reffo" skrev i melding news:
>
>
> Jeg hadde bare 2 kilder som bakgrunn. 1. kirkebok med fødselsdato, 2.
> Gravstøtte.
>
> Kan vi konkludere med at vi bør la slike datoer være åpne inntil vi
> finner flere kilder? Eventuelt sette det som notat, da de fleste
> programmer tillater slikt?
>
= = = = = = = = = = = = = = = = =
Helt enig i at vi så bør gjøre, i våre egne slektsprogrammer
og notater.
(Hva som bør gjøres i slektshefter/bøker blir en helt annen
skål. Det kan vi heller kan diskutere i en annen tråd. Her holder
jeg meg til gravstøttene, når de samme opplysninger også er
er innhentet fra etterkommere.
Tror ikke mange av leserne er døyten interessert i hverken
kildehenvisninger eller slike og lignende merknader. Blir bare
et rotete hefte utav det. Etter min mening hører den slags hjemme i
genealogiske artikkler og egne notater, ikke i slektshefter.
Nok om dette, som ble langt utenfor sidelinja.)
Mvh Ellef Ellef.
Ellef Ellefsen
"Kjell Skåden" skrev i melding news:
>
Klippet
>
> På et eller annet sted har jeg lest at dataene i Klokkerboken er mer nøye
> ført enn føringer gjort av presten (??)
>
= = = = = = = = = = = = = = = = =
Min erfaring er også at Klokkerboka er den mest pålitelige.
Undrer meg over hvorfor det ikke er den som skal nyttes
når kirkebøker skal transkriberes og digitaliseres.
Mvh Ellef Ellefsen.
Arild Kompelien
> Til alt som tidligere har blitt sagt.
>
> Noen dager fra og til i dato er ikke av største betydning.
> Vi feirer ikke døde fofredres datoer?!
>
> Men dette er en interessant diskusjon.
>
> Jeg hadde bare 2 kilder som bakgrunn. 1. kirkebok med fødselsdato, 2.
> Gravstøtte.
>
> Kan vi konkludere med at vi bør la slike datoer være åpne inntil vi
> finner flere kilder? Eventuelt sette det som notat, da de fleste programmer
> tillater slikt?
Når man finner forskjellige opplysninger om samme hendelse, er det vel
en selvfølge at man opplyser om dette i tekst til personen det gjelder.
Når det er sagt, er jeg enig i at den nøyaktige datoen sjelden er
vesentlig. Om min tipp-tipp ble født 6. eller 8 januar, eller døpt 25.
eller 23 februar spiller liten rolle. Heller ikke forandrer det på mye
om han ble født 1820 eller 1821. Men når vi en gang skal notere
fødselsdato, ønsker vi helst den skal være riktig, hvis den riktige er å
oppdrive.
Arild Kompelien
Otto Jørgensen
no.fritid.slektsforsking.diverse "Ellef Ellefsen" <ell...@online.no>
wrote:
>
>Min erfaring er også at Klokkerboka er den mest pålitelige.
>Undrer meg over hvorfor det ikke er den som skal nyttes
>når kirkebøker skal transkriberes og digitaliseres.
>
Det kan være at det også finnes jordmorprotokoller eller
legeprotokoller. De er vanligvis enda bedre for de var gjerne tilstede
ved selve fødsel: det var hvert prest elller klokker ;)
"Ivar S. Ertesvåg"
> Ivar S. Ertesvåg:
>
>> Men elles - når ein er viss (nok) på at det er same person:
>> Når presten førte inn dåps- og/eller fødselsdato ved konfirmasjonen,
>> såg han etter i dåpslista. Likeins ved gifte - eller i attesten som
>> brud/brudgom hadde fått med seg frå presten i heimesoknet med dåpsdato
>> henta frå kyrkjeboka der. Det var m.a. dette som var føremålet med å
>> ha kyrkjebok.
>> Dåps-/fødselsdato ved konfirmasjon og vigsel er altså ikkje ei
>> sjølvstendig kjelde, men attgjeving av data frå dåpsinnførsla. Dersom
>> det er avvik har presten ikkje attgjeve datoen frå dåpsinnførsla rett.
>>
>> I motsett fall: Dersom presten skulle ha fått truverdige og
>> overtydande vitnemål om at dåps- eller fødselsdatoen var ein annan enn
>> den som stod ved dåpsinnførsla, skulle han ført inn ein merknad om
>> dette ved sidan av dåpsinnførsla.
>
>
> At det var tenkt slik, og slik de fleste praktiserte,har jeg ingen grunn
> til å betvile, men å tro at det _alltid_ var slik, blir rett og slett
> for firkantet.
... nei - det er ikkje _alltid_ slik det vanlegvis er/skulle vere. Det
gjeld her som elles.
>
> Jeg har for eksempel hatt mye ekstraarbeid med forholdet
> døpte/konfirmerte i Hof, Hedmark, særlig fra 1816 og framover. Ved
> konfirmasjon står fødselsdato, men ved dåp kun dåpsdato. Hvor kan da
> fødselsdatoen komme fra?
Foreldra, naurlegvis (evt. andre som står konfirmanten nær). Konfirmerte
frå 1816 og utover vart døypte (og førte i kyrkjeboka) på ei tid då
fødselsdato ikkje vart ført i kyrkjeboka. På den andre sida hadde
presten då fått føresegner om korleis boka skulle førast m.a. med
dåpsdato v. konfirmasjon. Då måtte presten finne dette på anna vis.
I noen tilfeller har faktisk dåpsdatoen vært
> tidligere enn fødselsdatoen.
... og det fortel at oppgåvene han henta inn ikkje alltid var pålitande;
- og kanskje også at denne presten ikkje tok saka særleg nøye?
>
> I samme konfirmasjonsliste er det et flertall av foreldrene som ikke
> stemmer med foreldre oppgitt ved dåp. Hadde han sjekket dåpslistene
> ville det ikke vært mulig å gjøre så mange feil.
... eit fleirtal var litt i meste laget. (Då reknar eg med at du ikkje
reknar ulike skriftformer av same namn som "feil", og tek omsyn til at
somme har flytta på seg.) Men uansett fortel dette noko om éin prest for
eit tidsrom - og ikkje noko særleg om kva ein kan rekne med i eit
vilkårleg valt anna tilfelle.
"Ivar S. Ertesvåg"
> "Kjell Skåden" skrev i melding news:
>>På et eller annet sted har jeg lest at dataene i Klokkerboken er mer nøye
>>ført enn føringer gjort av presten (??)
> = = = = = = = = = = = = = = = = =
> Min erfaring er også at Klokkerboka er den mest pålitelige.
> Undrer meg over hvorfor det ikke er den som skal nyttes
> når kirkebøker skal transkriberes og digitaliseres.
Klokkarbøker er vanskelege kjelder. Det var berre nokre få år (1812-20)
klokkarane var pålagde å føre duplikatbøker, og det var føresegner om
korleis dette skulle gjerast og bøkene handsamast. Mange stadar finst
det ikkje klokkarbøker frå denne tida. Andre stadar heldt klokkaren fram
med å føre bok også etter 1820, men det var altså ingen gjeldande
retningslinjer for dette.
Frå ca. 1890 kom det oppmoding i delar av landet om at klokkarane skulle
føre eiga bok. Dei fleste klokkarbøkene er frå etter 1890.
Kor nøyaktige klokkarbøkene er, og korleis dei vart førte kan altså ymse
mykje. Sannsynlegvis er ein del av dei sjølvstendige kjelder. Men ein
del av dei er sikkert også rein avskrift etter presten si bok - altså
ein "backup" i tilfelle noko skjedde med presteboka. I ettertid vil ein
vanlegvis ikkje kunne seie kva og korleis ting har skjedd.
Når du (Ellef) seier det du seier, må vi nesten rekne med at du har
halde oppteljing over avvik mellom dei to, og sjekka kvart avvik mot
andre sjølvstendige kjelder. Har du ikkje gjort undersøkinga så nøye,
burde du ikkje skrive det du skriv - andre kan legge meir i det enn du
tenkte.
Kjell Skåden
Ellef Ellefsen
""Ivar S. Ertesvåg"" skrev i melding news:
>
Klippet
> Når du (Ellef) seier det du seier, må vi nesten rekne med at du har halde
> oppteljing over avvik mellom dei to, og sjekka kvart avvik mot andre
> sjølvstendige kjelder. Har du ikkje gjort undersøkinga så nøye, burde du
> ikkje skrive det du skriv - andre kan legge meir i det enn du tenkte.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Jeg skrev kun hva min erfaring var. Og det var at klokkerbøkene
var langt mer pålitelige enn ministerialbøkene.
Rett nok har jeg ikke holdt "opptelling". Men har balet såpass
mye med etterslekter at dette er ikke noe jeg kun tror. Jeg vet.
Kan trekke fram Norderhov prestegjeld, hvor jeg har undersøkt mye.
Sognepresten og kappelanene i dette store prestegjeldet hadde
på langt nær den lokalkunnskapen som kirkesangerne hadde.
Sisnevnte førte som oftest klokkerbøkene her.
Ministerialbøkene kan iblandt ha feil foreldre til brudeparet,
feil navn på dåpsbarnets mor, større avvik i alder, for ikke
å nevne de ganger der faddere har fått feil navn eller adresse.
Sjølsagt forekommer det også feil i klokkerbøkene. Men min
erfaring er, som sagt, at feil forekommer langt sjeldnere der.
Dersom andre har motsatt erfaring, vil jeg tippe på det kanskje er
fra mindre prestegjeld hvor presten var bedre kjent med folket?
Mvh Ellef Ellefsen.
"Ivar S. Ertesvåg"
> ""Ivar S. Ertesvåg"" skrev i melding news:
>
> Klippet
>
>>Når du (Ellef) seier det du seier, må vi nesten rekne med at du har halde
>>oppteljing over avvik mellom dei to, og sjekka kvart avvik mot andre
>>sjølvstendige kjelder. Har du ikkje gjort undersøkinga så nøye, burde du
>>ikkje skrive det du skriv - andre kan legge meir i det enn du tenkte.
>
> Klippet
>
>
> - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
> Jeg skrev kun hva min erfaring var. Og det var at klokkerbøkene
> var langt mer pålitelige enn ministerialbøkene.
> Rett nok har jeg ikke holdt "opptelling". Men har balet såpass
> mye med etterslekter at dette er ikke noe jeg kun tror. Jeg vet.
Då må det vere ei enkel sak å halde oppteljing i resultatet frå "balet":
Forstår eg deg rett, har du alt framskaffa det materialet du treng for
ei kvantitativ undersøking. Det er berre å setje det opp systematisk, og
sjå kva det faktisk viser.
(kor mange tilfelle av ulike "handlingar" du har undersøkt; kor mange du
fann avvik ved; kva slag avvik det er; osv.. det bør sorterast i sokn og
i høvelege tidsrom -t.d. 5-års-bolkar, og naturlegvis skilje mellom
ulike prestar.)
Eg oppfattar deg også slik at du har andre kjelder som er pålitande og
sjølvstendige nok til at du kan seie noko om kva som er rett/gale (jf.
nedanfor) der det er avvik mellom dei to bøkene. Dette må du ta med i
oppsettet.
Om du kunne seie noko kvantitativt om kor pålitande kyrkjeboka for eit
sokn er for eit visst tidsrom, vil det vere interessant for alle som
granskar slekt i området.
Ellef Ellefsen
"Otto Jørgensen" skrev i melding news:
>
Klippet
>
> Det kan være at det også finnes jordmorprotokoller eller
> legeprotokoller. De er vanligvis enda bedre for de var gjerne tilstede
> ved selve fødsel: det var hvert prest elller klokker ;)
>
= = = = = = = = = = = = = = =
Godt tips. Har aldri vært borti disse protokollene.
Vet noen hvor sådanne befinner seg?
Er sperregrensen 60, 80 eller 100 år?
Eller kanskje de aldri blir tilgjengelige for oss,
da de muligens også inneholder opplysninger
om barnefaren som ellers ikke har sluppet ut.
Ligger de i et kommunalt arkiv, er nok sjansen stor
for at vi slektsgranskere ikke får tilgang, sjøl om
sperregrensen er utgått.
Mvh Ellef Ellef.
Anne Lise Hovdal
"Arild Kompelien" <ak...@broadpark.no> skrev i melding news:
> Ivar S. Ertesvåg:
>
> > Men elles - når ein er viss (nok) på at det er same person:
>>
> døpte/konfirmerte i Hof, Hedmark, særlig fra 1816 og framover. Ved
> konfirmasjon står fødselsdato, men ved dåp kun dåpsdato.
> I samme konfirmasjonsliste er det et flertall av foreldrene som ikke
> stemmer med foreldre oppgitt ved dåp. Hadde han sjekket dåpslistene
> ville det ikke vært mulig å gjøre så mange feil.
I de kirkebøkene jeg har sett for Helgeland fra 1820 og fremover
står det det på skjemaet for konfirmanter blant annet "foreldre eller
steforeldre". Det hendte jo at barn ble "bortsatt", og kanskje er det
steforeldrene som er ført istedet for foreldrene? Jeg har også vært
borti at det har vært samme far på barn som konfirmant og ved
dåpen, men forskjellige mødre. Det aktuelle tilfellet var i 1822 på
Træna på Helgeland, og en nærmere sjekk viste at den egentlige
moren døde i 1818 og faren hadde giftet seg pånytt igjen med den
som da av presten var ført som mor.
Anne Lise Hovdal
Anne Lise Hovdal
> vesentlig.
Det har du vel rett i, men jeg iallefall vil helst ha det så riktig som
mulig. Har også opplevd at det i kirkeboka har stått både dato
og tidspunkt ellers, mens det samme tidspunktet ifølge Bauers
kalender er en dag før eller dag etter det som står i kirkeboka.
Da har jeg valgt den datoen som står i kirkeboka.
Anne Lise Hovdal
Ellef Ellefsen
""Ivar S. Ertesvåg"" skrev i melding news:
>> - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
>> Jeg skrev kun hva min erfaring var. Og det var at klokkerbøkene
>> var langt mer pålitelige enn ministerialbøkene.
>> Rett nok har jeg ikke holdt "opptelling". Men har balet såpass
>> mye med etterslekter at dette er ikke noe jeg kun tror. Jeg vet.
>
> Då må det vere ei enkel sak å halde oppteljing i resultatet frå "balet":
> Forstår eg deg rett, har du alt framskaffa det materialet du treng for ei
> kvantitativ undersøking. Det er berre å setje det opp systematisk, og sjå
> kva det faktisk viser.
> (kor mange tilfelle av ulike "handlingar" du har undersøkt; kor mange du
> fann avvik ved; kva slag avvik det er; osv.. det bør sorterast i sokn og i
> høvelege tidsrom -t.d. 5-års-bolkar, og naturlegvis skilje mellom ulike
> prestar.)
>
= = = = = = = = = = = = = = = = = =
Så enkelt er det desverre ikke. Jeg er langtfra noen forsker, kun en
som har slektsgranskning som hobby. Disse avvikene har jeg kun
registrert en brøkdel av i slektsprogrammene.
Storparten var rett og slett noe jeg bare hadde for hånden mens jeg
kryss-sjekket forskjellige innførsler og kilder. Når svaret var funnet,
kasserte jeg mange av kladdepapirene. De som er tilbake er stuet bort,
hult om bult i esker og skap. En annen sak er at jeg i dag angrer på jeg
ikke har ført grundige nok kildehenvisninger, slik dette kan dokumenteres
Mange av etterslektene dreier seg ikke om egen slekt, men er
undersøkelser jeg har gjort for andre. Et fåtall av disse har jeg
lagt inn i slektsprogrammene. Hadde jeg tatt betalt for "arbeidet"
ville jeg nok vært nøye med kildene. Men har aldri tatt ei krone
for jobben, da jeg synes det er en artig hobby.
Mitt syn, og erfaring med klokkerbøker kontra ministerialbøker er
fortsatt det samme. Om du har liten tro på at det er slik, kan jeg
som sagt ikke jeg dokumentere. Like lite som jeg kan dokumentere
mange av ekteskapene. En god del av disse har jeg ikke engang
årstallet på. Av den enkle grunn at mange godt voksne damer ble
svært så flaue når jeg spurte etter dette. Førstefødte kort etter
ekteskap, i alla fall lenge før 9 måneder var gått. Nok om det siste.
Mvh Ellef Ellefsen.
Pudde Fjord
Eller fra dåpsattest om konfirmasjon er i et annet prestegjeld...
Jeg har sett at både dåpsinnførsel og konfirmasjon har feil fødselsdato,
mens fødselsattest og familiens feiring av dag har vært korrekt. Jeg er
ikks sikker på hva som står på den sktuelle gravsteinen, men
sannsynligvis er her rett fødselsdato.
Uansett vil silke datoer måtte regnes som mer unøyaktig jo eldre de er
(f.eks. min tipp-oldefar i forhold til min bestefar.). Og til syvende og
sist vil et avvik på et par dager ha forholdsvis liten betydning i
forhold til årstallet.
En tilsvarende problemstilling er med de ulike folketellingene, der det
gjerne er brukt ulike måter å registrere alder/fødselsdato på.
Jeg registrerer alltid alle opplysninger, og legger inn anmerkning om
hvor de stammer fra, dersom flere kilder oppgir samme dato, blir som
regle denne den "gyldige", om ikke det er en kilde fra den aktuelle
hendelsen (f.eks. fødselsattest mot dåp og konfirmasjon som i tilfellet
over.)
Pudde.
Berit Gullbekk
og en egen minnestøtte som er satt opp opererer med feil dato og år.
Trolig sammenblanding av to forskjellige personer.
Berit Gullbekk
Niels Hegge
inn i datasystem. Hovedsakelig tall med kort beskrivelse. Det blir
mye feil. På samme måte så må vi anta att når informasjon sendes
mellom kirkene ved flytt, så kan det bli feil når det føres inn i
kirkebøkene på det nye stedet. Eller når en prest eller klokker
skriver et slurvete 4 som blir 7 eller 9 ved neste persons tolkning.
De hadde sikkert like store problem som oss noen ganger med tolkning
av eldre innførsler.
Det jeg vil si med dette, ta ikke noen informasjon som 100% riktig.
Det blir alltid feil på noen av dine aner.
Mvh
Niels
Otto Jørgensen
det er nevnt jordmorsprotokoller som eksempelt eller anteginger fra
lege som var til stede. Det siste kan både være ved fødsel og død
"Ivar S. Ertesvåg"
> Ivar S. Ertesvåg wrote:
>
>> Arild Kompelien:
>>
>>> Reffo wrote:
>>>
>>>> I aktuelt tilfelle jeg ser på nå, er det
>>>> fødselsdato som er skrevet forskjellig.
>>>>
>>>> Kirkebok står det født 04.09.1865
>>>> På gravstøtte står det 01.09.1865
>>>
>>>
>>>
>>>
>>> I slike tilfeller vil det være naturlig å sjekke konfirmasjon og
>>> vielse i tilfelle dato er oppgitt der.
>>
>>
>>
>> nei.... det vil berre fortelje om soknepresten greidde å attgje datoen
>> frå dåpsinnførsla rett.
>
>
> Eller fra dåpsattest om konfirmasjon er i et annet prestegjeld...
>
> Jeg har sett at både dåpsinnførsel og konfirmasjon har feil fødselsdato,
> mens fødselsattest og familiens feiring av dag har vært korrekt. Jeg er
> ikks sikker på hva som står på den sktuelle gravsteinen, men
> sannsynligvis er her rett fødselsdato.
Vansken er når du skal avgjere kva som er rett dato. Om vi ser bort frå
dei siste tiåra (då du likevel ikkje får tilgang til kyrkjeboka) er
fødselattest ei utskrift frå kyrkjeboka. Og det er ikkje sikkert
familien hugsar rett i alle tilfelle. Jørn Sandnes skriv i "Handbok i
lokalhistorie" (Univ. forl., 1990, s.49, i kapitlet om kjeldekritikk) at
oldemora hans " ... feiret i 1933 sin hundreårsdag i en aldre av 98 år
og 11 1/2 måned." Det han poengterer er at sjølv inn på 1900-talet var
ikkje folk så opptekne av nøyaktige fødselsdatoar for voksne/gammalt folk.
>
> Uansett vil silke datoer måtte regnes som mer unøyaktig jo eldre de er
> (f.eks. min tipp-oldefar i forhold til min bestefar.). Og til syvende og
> sist vil et avvik på et par dager ha forholdsvis liten betydning i
> forhold til årstallet.
Det siste er naturlegvis rett. Det første er berre kanskje rett. Fram
til tidleg på 1800-talet skulle borna døypast innan åtte dagar, og det
ser ut til at dei (mange stadar iallfall) heldt seg til det. Inntil åtte
dagar er ikkje så vanskeleg å halde styr på. Seinare, med dåp både éin
og fleire månader etter fødselen, kunne det verte meir unøyaktig.
"Ivar S. Ertesvåg"
> Nå vet vel snart mange at det også finnes bedre kilder enn kirkebok;
> det er nevnt jordmorsprotokoller som eksempelt eller anteginger fra
> lege som var til stede. Det siste kan både være ved fødsel og død
...veit og veit... Jordmorprotokollane er sjeldan eldre enn 1901 (det
var då jordmødrene fekk pålegg om å føre protokoll). Og dei er ikkje
alltid så lette å få tilgang til reint praktisk. Det er heller ikkje
like visst at alle jordmødre var like nøye med å føre fødslane
fortløpande. Eg tvilar på at dei hadde med seg boka når dei var ute i
oppdrag.
Anne Lise Hovdal
"Otto Jørgensen" <otjo...@online-dot-no.no-spam.invalid> skrev i melding
news:
> Nå vet vel snart mange at det også finnes bedre kilder enn kirkebok;
> det er nevnt jordmorsprotokoller som eksempelt eller anteginger fra
> lege som var til stede. Det siste kan både være ved fødsel og død
Er jordmorprotokoller mikrofilmet, eller må man på arkiv for å
få lest dem? Fra når ble jordmorprotokollene ført? Det ble vel
ikke ført noe særlig av dette på 1700-tallet kan jeg tenke meg.
Når det gjelder primærkilder så holder jeg meg av flere grunner
stort sett til det som er mikrofilmet. Hittil har det for det meste
vært kirkebøker, men jeg er i begynnerfase med å lese skifter på
mikrofilm og kommer til å lese mer og mer av dette. Det gjelder vel
i første omgang områder utenfor Helgeland siden vi har Svein
Edvardsens utmerkede bøker med skifter der. Regner også
med å lese andre kilder på mikrofilm etterhvert(f.eks. jordmor-
protokoller hvis de er mikrofilmet).
Anne Lise Hovdal
Otto Jørgensen
no.fritid.slektsforsking.diverse "Ivar S. Ertesvåg"
<ivar.s....@ntnu.no> wrote:
Jeg tror vel heller ikke prest eller andre hadde med seg sine bøker.
Ikke at det finnes andre, men de er minst like gode som prestens
antegning i mange tilfeller.
På samme måte kan gjerne klokkerboka være mer riktig enn prestens.
Vi kan i hvertfall ikke si at den ene er mer riktig enn andre;
Hva med at barnefaren skriver inn fødsel i familiebiblem som har gått
i arv i familien ;)
"Ivar S. Ertesvåg"
> On Tue, 14 Mar 2006 17:55:05 +0100, in
> no.fritid.slektsforsking.diverse "Ivar S. Ertesvåg"
> <ivar.s....@ntnu.no> wrote:
>
>
>>Otto Jørgensen:
>>
>>
>>>Nå vet vel snart mange at det også finnes bedre kilder enn kirkebok;
>>>det er nevnt jordmorsprotokoller som eksempelt eller anteginger fra
>>>lege som var til stede. Det siste kan både være ved fødsel og død
>>
>>...veit og veit... Jordmorprotokollane er sjeldan eldre enn 1901 (det
>>var då jordmødrene fekk pålegg om å føre protokoll). Og dei er ikkje
>>alltid så lette å få tilgang til reint praktisk. Det er heller ikkje
>>like visst at alle jordmødre var like nøye med å føre fødslane
>>fortløpande. Eg tvilar på at dei hadde med seg boka når dei var ute i
>>oppdrag.
>
>
> Jeg tror vel heller ikke prest eller andre hadde med seg sine bøker.
Tja... Det kan nok ha vore ymse praksis. Men sidan fleirtalet av
hedingane vanlegvis låg til hovudkjyrkja (det var difor ho var
hovudkyrkje), og presten oftast budde like ved denne, var det ikkje
lenger vegen.
Det andre er at jordmora oftast "rykte ut" i hui og hast - og då er det
godt å ikkje ha for mykje med seg. Presten kunne reise litt meir makeleg
til gudsteneste - ofte dagen før til anneksa.
> Ikke at det finnes andre, men de er minst like gode som prestens
> antegning i mange tilfeller.
...hm - her trur eg det fall ut minst eitt ord..... :-)
>
> På samme måte kan gjerne klokkerboka være mer riktig enn prestens.
> Vi kan i hvertfall ikke si at den ene er mer riktig enn andre;
>
> Hva med at barnefaren skriver inn fødsel i familiebiblem som har gått
> i arv i familien ;)
Det var dei som gjorde det - og då er det ei god primærkjelde. Dei
fleste som brydde seg med slikt, var også kalendarkyndige.
Men det ser ikkje ut til at det er nokon stor del av folket som er førte
inn i slike private bøker (Biblar og andre) som er tekne vare på.
>
Anne Lise Hovdal
"Ivar S. Ertesvåg" <ivar.s....@ntnu.no> skrev i melding
news:dv6sa2$64h$1...@orkan.itea.ntnu.no...
>
> Fram
> til tidleg på 1800-talet skulle borna døypast innan åtte dagar, og det
> ser ut til at dei (mange stadar iallfall) heldt seg til det.
Hvordan kan du påstå det? I de kirkebøkene jeg har lest så
er det heller sjelden at fødselsdato er oppgitt på barnet frem
til 1820, selv om det innimellom er noen få prester som har
skrevet dette. Da er det jo vanskelig å vite når barna ble født.
I de få tilfellene jeg har notert så har det vært ca 11-14 dager
fra fødsel til dåp.
Jeg trodde forresten at 8-dagersregelen varte lengre enn til
begynnelsen av 1800-tallet.
Anne Lise Hovdal
"Ivar S. Ertesvåg"
> "Ivar S. Ertesvåg" <ivar.s....@ntnu.no> skrev i melding
> news:dv6sa2$64h$1...@orkan.itea.ntnu.no...
>
>>Fram
>>til tidleg på 1800-talet skulle borna døypast innan åtte dagar, og det
>>ser ut til at dei (mange stadar iallfall) heldt seg til det.
>
>
> Hvordan kan du påstå det? I de kirkebøkene jeg har lest så
> er det heller sjelden at fødselsdato er oppgitt på barnet frem
> til 1820, selv om det innimellom er noen få prester som har
> skrevet dette.
Det om inn i det trykte skjemaet frå 1812; og dermed seinast frå den
første boka i prestegjeldet etter dette. (Somme prestar teikna inn
skjemaet i protokollar som ikkje var utskrivne).
Eg gjekk gjennom nokre årsklasser kring 1820 i nokre prestegjeld på
Sunnmøre, og fann nesten ingen som var døypte seinare enn 8 dagar. Andre
har også sagt/skrive slike ting, utan at eg kan hoste opp referansane
her og no.
Praksisen med tidleg dåp kom dels av kongens pålegg, men også etter
tradisjon og folketru om at barnet var "heidning" før det vart døypt.
Da er det jo vanskelig å vite når barna ble født.
> I de få tilfellene jeg har notert så har det vært ca 11-14 dager
> fra fødsel til dåp.
>
> Jeg trodde forresten at 8-dagersregelen varte lengre enn til
> begynnelsen av 1800-tallet.
Det spørs vel kva du (eg) legg i "tidleg" ...
I "våre røtter" (Stoa/Sandberg) 1.utg, s.47, står det at frå 1814 var
fristen var 9 månader. (Det kan vere ei mistyding, så om du har andre
kjelder...)
Ellef Ellefsen
""Ivar S. Ertesvåg"" skrev i melding news:
Klippet
>> Jeg trodde forresten at 8-dagersregelen varte lengre enn til
>> begynnelsen av 1800-tallet.
>
> Det spørs vel kva du (eg) legg i "tidleg" ...
> I "våre røtter" (Stoa/Sandberg) 1.utg, s.47, står det at frå 1814 var
> fristen var 9 månader. (Det kan vere ei mistyding, så om du har andre
> kjelder...)
>
= = = = = = = = = = = = = = = = = = =
Virker ikke som dette er en missforståelse.
Undersøkte nettopp i kirkeboka fra Hole i Buskerud.
Tok en tilfeldig dag: 5.sept.1880 da der var døpt 5 barn.
Disse var født 1.feb., 26.mars, 10.apr., 4.mai og 7.aug.
Ingen merknad om hjemmedåp.
Tok så en rask titt i et par andre mikrofilmruller jeg har for hånden.
Denne gang på 1820-tallet fra Nes og Sigdal i Buskerud, Her virker
det som de var flinke til å overholde 8-dagersregelen.
Gikk som oftest ikke mange dager over de 8.
Sveivet så på 1830-tallet i Ådalen, Buskerud. Tok en tilfeldig
dag - 5.sept.1833. 8 stykker døpt. Var født 3.des.(1832), 9.jan.,
15.febr., 24.febr., 8.mars, 27.mars, 28.mai og 28.mai.
OBS: Var anmerket at de 5 første var hjemmedøpte, uten angitt dato.
Dette ar sjølsagt ikke på langt nær nok til å danne seg et bilde. Men
montro om denne 8-dagers regelen ble fulgt nøyere de første tiårene,
for siden å vike for 9 måneders fristen.
Mvh Ellef Ellefsen.
Ellef Ellefsen
"Ellef Ellefsen" skrev i melding news:
Klippet
> Sveivet så på 1830-tallet i Ådalen, Buskerud. Tok en tilfeldig
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Denne "tilfeldige dag - 5.sept.1833" skal vęre 16.JUNI 1833.
(Ellers det samme). Mvh fra "den samme".
Kjell Ove Hattrem
> I de kirkebøkene jeg har sett for Helgeland fra 1820 og fremover
> står det det på skjemaet for konfirmanter blant annet "foreldre eller
> steforeldre". Det hendte jo at barn ble "bortsatt", og kanskje er det
> steforeldrene som er ført istedet for foreldrene?
Jeg har sett tilfeller av at vedkommende som konfirmanten tjente hos er
ført som far i konfirmasjonslisten.
--
Kjell Ove Hattrem
A poet? No. A fool? I hope not. A bum? ... No, I'm only me.
Anne Lise Hovdal
"Kjell Ove Hattrem" <hat...@start.no> skrev i melding
news:dv9iaf$n0g$1...@orkan.itea.ntnu.no...
> Anne Lise Hovdal:
> > I de kirkebøkene jeg har sett for Helgeland fra 1820 og fremover
> > står det det på skjemaet for konfirmanter blant annet "foreldre eller
> > steforeldre". Det hendte jo at barn ble "bortsatt", og kanskje er det
> > steforeldrene som er ført istedet for foreldrene?
>
> Jeg har sett tilfeller av at vedkommende som konfirmanten tjente hos er
> ført som far i konfirmasjonslisten.
Ja det har jeg også sett når jeg tenker meg om.
Anne Lise Hovdal
Anne Lise Hovdal
"Ellef Ellefsen" <ell...@online.no> skrev i melding
news:u7qdnRTnB46...@telenor.com...
>
> ""Ivar S. Ertesvåg"" skrev i melding news:
> > Anne Lise Hovdal:
> Klippet
> >> Jeg trodde forresten at 8-dagersregelen varte lengre enn til
> >> begynnelsen av 1800-tallet.
> -----------------------------------
> >
> > Det spørs vel kva du (eg) legg i "tidleg" ...
> > I "våre røtter" (Stoa/Sandberg) 1.utg, s.47, står det at frå 1814 var
> > fristen var 9 månader. (Det kan vere ei mistyding, så om du har andre
> > kjelder...)
> >
>
> = = = = = = = = = = = = = = = = = = =
> Virker ikke som dette er en missforståelse.
> Undersøkte nettopp i kirkeboka fra Hole i Buskerud.
> Tok en tilfeldig dag: 5.sept.1880 da der var døpt 5 barn.
> Disse var født 1.feb., 26.mars, 10.apr., 4.mai og 7.aug.
> Ingen merknad om hjemmedåp.
>
> Tok så en rask titt i et par andre mikrofilmruller jeg har for hånden.
> Denne gang på 1820-tallet fra Nes og Sigdal i Buskerud, Her virker
> det som de var flinke til å overholde 8-dagersregelen.
> Gikk som oftest ikke mange dager over de 8.
En rask titt på noen av mine på 1820-tallet i en søskenflokk
på Frosta(Hovdalen):
-Ole født 19.01 og døpt 17.03 eller 17.05.1819
-Mons født 31.05.1820 og døpt 09.07.1820
-Henrik født 25.01 og døpt 03.03.1822
-Helge født 16.06 og døpt 25.06.1824
-Gunder født 09.06 og døpt 26.08.1827
-Martin Jørgen født 25.11.1828 og døpt 11.01.1829
-Ingeborg Maria født 15.08 og døpt 12.09.1832
-Gunder født 23.06 og døpt 19.08.1837
Det er ikken merknad om hjemmedåp, og her har de iallefall ikke
fulgt 8-dagersregelen, men de greide det jo nesten med barnet Helge.
Så kan jeg ta noe på Helgeland(Rødøy) på samme tid:
-Svend født 29.02 og døpt 14.05.1824
-Berith Elisabeth født 22.10.1826 og døpt 03.06.1827
-Berit Elisabeth født 22.10.1827 og døpt 30.10.1827
-Olava født 12.10.1828 og døpt 10.05.1829. Hun var hjemmedøpt
tidligere.
Bortsett fra for 1 barn så er jo ikke 8-dagersregelen fulgt her heller.
Kan jo ta noen fra Ål i Hallingdal også:
-Birgit født 14.12 og døpt 26.12.1813
-Knut født 03.01 og døpt 21.01.1816
-Anders født 02.05 og døpt 30.05.1822
-Hans født 03.09 og døpt 29.09.1822.
Konklusjonen må iallefall bli at det ser ut som om de var raskere til
å døpe barna sine i Ål i Hallingdal enn i Trøndelag og på Helgeland
i disse familiene iallefall.
>
> Sveivet så på 1830-tallet i Ådalen, Buskerud. Tok en tilfeldig
> dag - 5.sept.1833. 8 stykker døpt. Var født 3.des.(1832), 9.jan.,
> 15.febr., 24.febr., 8.mars, 27.mars, 28.mai og 28.mai.
> OBS: Var anmerket at de 5 første var hjemmedøpte, uten angitt dato.
>
> Dette ar sjølsagt ikke på langt nær nok til å danne seg et bilde. Men
> montro om denne 8-dagers regelen ble fulgt nøyere de første tiårene,
> for siden å vike for 9 måneders fristen.
Det er mulig du har rett, og jeg har noen få eksempler fra
1700.tallet som iallfall viser dette tilnærmelsesvis:
-Lorents født 25.08.1779 og døpt 05.09.1779 i Rana på Helgeland
-Erik Olsen Lillevannet født 22.06.1794 og døpt 06.07.1794 i Rana(fra en
annen familie enn den forrige). Erik hadde søsken hvor jeg mangler
fødselsdato eller dåpsdato.
Anne Lise Hovdal
Reffo
>
> Konklusjonen må iallefall bli at det ser ut som om de var raskere til
> å døpe barna sine i Ål i Hallingdal enn i Trøndelag og på Helgeland i
> disse familiene iallefall.
> Anne Lise Hovdal
>
Det er jo ikke alle steder det var like greit å komme seg til prest, eller
at prest komm til gårdene.
Noen måtte jo eventuelt ro mange km av og til mil.
Dette sees tydlig av min slektsforsking hvor jeg vet det var lant til
nærmeste prest.
Det som igjen er tydlig er at hjemmedåp ofte ble foretatt av Lekfolk,
likevell ofte mye senere enn reglene det her henvises til.
-Trond Johansen
Ellef Ellefsen
"Pudde Fjord" skrev i melding news:
>
Klippet
>
> En tilsvarende problemstilling er med de ulike folketellingene, der det
> gjerne er brukt ulike måter å registrere alder/fødselsdato på.
>
- - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Ja, nok av problemstillinger både i folketellinger og kirkebøker.
Tilbake til overskriften: *Kilders troverdighet*
Jeg synes det er tragisk at der ved begravelser i kirkebøker
er registrert "Fattiglem" under "Borgelig stand og stilling".
Har sagt det i andre debatter, men gjentar det:
Det virker som alle som mottok et bidrag fra fattigkassa
er registrert med denne lite hederlige betegnelsen.
Dette kan være folk som ellers hadde slitt i en mannsalder.
Endog bønder som måtte se gården og livsverket sitt bli
slått konkurs av grådige utlånere, o.s.v.
Ja, alle som var kommet i en så uheldig situasjon at
de trengte et bidrag fra en det offentlige.
Nå som kirkebøkene blir scannet og lagt ut på nettet,
samtidig som denne "stillingsbeskrivelsen" også
henger ved i enkelte av de digitaliserte kirkebøkene,
blir nå disse uheldige sjeler for evig og alltid svevende
ute på åpent nett med dette "yrket" klistret på seg.
Mvh Ellef Ellef.
Anne Lise Hovdal
"Reffo" <nor...@nothinghereratall.com> skrev i melding news:
> ...Klippet
> >
> Det er jo ikke alle steder det var like greit å komme seg til prest, eller
> at prest komm til gårdene.
Avstandene geografisk mellom folk og prest var iallefall
store i Rødøy på Helgeland hvor ett av mine eksempler
var fra, men på Frosta var ikke avstanden mellom presten
og folket stor. Har for lite kjennskap til avstander i Ål her.
> Det som igjen er tydlig er at hjemmedåp ofte ble foretatt av Lekfolk,
> likevell ofte mye senere enn reglene det her henvises til.
Ja det har jeg også sett, men nå er vi visst på siden av temaet
her og det er vel min skyld.
Anne Lise Hovdal
"Ivar S. Ertesvåg"
> ...Klippet
>
>>Konklusjonen må iallefall bli at det ser ut som om de var raskere til
>>å døpe barna sine i Ål i Hallingdal enn i Trøndelag og på Helgeland i
>>disse familiene iallefall.
>
> ...klippet
>
>
>>Anne Lise Hovdal
>>
>
> Det er jo ikke alle steder det var like greit å komme seg til prest, eller
> at prest komm til gårdene.
Presten kom ikkje (eller iallfall svært sjeldan) til gards for barnedåp;
og dersom det skulle vere slik, er det ikkje "heimedåp" (eigentleg nauddåp).
Derimot har eg sett at barn er førte med dåp i prestegarden i
nabogjeldet (når heimegjeldet mangla prest).
> Noen måtte jo eventuelt ro mange km av og til mil.
> Dette sees tydlig av min slektsforsking hvor jeg vet det var lant til
> nærmeste prest.
> Det som igjen er tydlig er at hjemmedåp ofte ble foretatt av Lekfolk,
... ja - det er det som er "heimedåp".
> likevell ofte mye senere enn reglene det her henvises til.
Regelen (før 1814) var dåp i kyrkja innan åtte dagar - eller heimedåp.
Heimedåp skulle stadfestast i kyrkja seinare, men då galdt ikkje 8-d.
fristen.
Otto Jørgensen
no.fritid.slektsforsking.diverse "Reffo"
<nor...@nothinghereratall.com> wrote:
Det er i hverfall ikke uvanlig med hjemmedåp, uansett hva en legger
til grunn og det kunne gå lang tid fra Hjemmedåp til bekreftelsen i
kirken
Barnet ble jo ikke døpt på nytt !!!
Det kunne være dager, ja også år mellom.
Det var ikke alle steder det var prest, ei heller i nabokirka
Et annet bevis på det er dagboka til presten hvor en kan lese mye
informasjon om hvor presten beveget seg
Oftest var det folket som måtte bevege seg til presten og ikke
omvendt. Presten hadde ikke tjeneste i hver kirke den gang og heller
ikke i dag; i gamle dager var det vanskeligere å komme seg til "rett"
kirke både for prest og folk
Dag T. Hoelseth
>
> "Reffo" skrev i melding news:
> >
> Klippet
> >
> > Jeg hadde bare 2 kilder som bakgrunn. 1. kirkebok med fødselsdato, 2.
> > Gravstøtte.
> >
> > Kan vi konkludere med at vi bør la slike datoer være åpne inntil vi
> > finner flere kilder? Eventuelt sette det som notat, da de fleste
> > programmer tillater slikt?
> >
> Klippet
>
>
> = = = = = = = = = = = = = = = = =
> og notater.
>
> (Hva som bør gjøres i slektshefter/bøker blir en helt annen
> skål. Det kan vi heller kan diskutere i en annen tråd. Her holder
> jeg meg til gravstøttene, når de samme opplysninger også er
> er innhentet fra etterkommere.
> Tror ikke mange av leserne er døyten interessert i hverken
> kildehenvisninger eller slike og lignende merknader. Blir bare
> et rotete hefte utav det. Etter min mening hører den slags hjemme i
> genealogiske artikkler og egne notater, ikke i slektshefter.
> Nok om dette, som ble langt utenfor sidelinja.)
Er overhodet ikke enig i det du skriver. Noter hvor man diskuterer spørsmål
ved enkelte datoer etc. bør så absolutt med i et slektshefte, men notene bør
nok komme bakerst i heftet.
--
Dag T. Hoelseth
dh...@nospam.online.no
http://www.geocities.com/dagtho/genealogy.html
Kjetil Dillan
jeg oppgir begge.
Jeg vil ikke sette meg til dommer over verken steinhugger eller prest, men
heller akseptere at begge kan ta feil.
Jeg diskuterte skrivefeil i kirkeboka med en tidligere prost i Sør-Innherred
prosti, (Stiklestad), vedkommende påsto hardnakket at "kirkeboka har ALDRI
feil." Så kategorisk vil vel svært få være.
Kjetil Dillan.
"Reffo" <nor...@nothinghereratall.com> skrev i melding
news:441307a6$0$22982$c83e...@nn1-read.tele2.net...
>I aktuelt tilfelle jeg ser på nå, er det
> fødselsdato som er skrevet forskjellig.
>
> Kirkebok står det født 04.09.1865
> På gravstøtte står det 01.09.1865
>
> Mvh
> Trond
>
Bjørn Larsen
"Bjørn-Helge Mevik" <use...@mevik.net> skrev i melding
news:m07j70hk...@bar.nemo-project.org...
> Otto Jørgensen wrote:
>
>
> En av farfars søstre ble født i nordland (Gildeskål) i 1892. Ifølge
> muntlige overleveringer ble hun født 29. februar, men i kirke- og
> klokker-bøkene står det 1. mars. En jordmorattest kunne kastet lys
> over saken, men jeg aner ikke hvor jeg evt. kan finne slike.
Var det skuddår i 1892?
"Ivar S. Ertesvåg"
>>En av farfars søstre ble født i nordland (Gildeskål) i 1892. Ifølge
>>muntlige overleveringer ble hun født 29. februar, men i kirke- og
>>klokker-bøkene står det 1. mars. En jordmorattest kunne kastet lys
>>over saken, men jeg aner ikke hvor jeg evt. kan finne slike.
>
>
> Var det skuddår i 1892?
>
>
Ja, naturlegvis. 1892 kan delast på 4.
Trond Engen
> Var det skuddår i 1892?
Ææh... 1892 delt på 4 er ... Å, pokker ta Cæsar som gjorde det så vanskelig!
--
Trond Engen
Gregorianer
Bjørn-Helge Mevik
--
Bjørn-Helge Mevik
Judith Parelie Mortensen
Februar 1892
Ma Ti On To Fr Lø Sø
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29
judith
--
Et fyselig, humsk, hyrlig, smakelig, forskammet og behøvlet tøy
med fattelig mange bønnhørlige lemper.
Bjørn Larsen
Da har vel ikke den som skrev i bøkene vært klar over dette, siden det
skulle vært 1. mars om det ikke var skuddår.
Bjørn
Bjørn-Helge Mevik
> Da har vel ikke den som skrev i bøkene vært klar over dette, siden det
> skulle vært 1. mars om det ikke var skuddår.
Hm. Jeg kjenner ikke til hvor god kunnskapen om kalendere og skuddår
var blant prester og klokkere på den tiden, men rent umiddelbart syns
jeg det låter litt rart at presten ikke skulle vite hvilken dato det
er «i dag».
--
Bjørn-Helge Mevik
"Ivar S. Ertesvåg"
Eg trur ikkje kjennskapen til kalendaren i 1892 var så mykje annleis enn
i dag. ... men det hender at folk skriv feil i dag også. Du kan sikkert
sjekke om dato og vekedag stemmer i andre innførsler i boka.
Men her kan det vere så enkelt som
- at tidspunktet er uklart for den som hugsar eller for den som skriv.
- at det er ulike tankar om når på natta datoen skiftar
Ellef Ellefsen
""Ivar S. Ertesvåg"" skrev i melding news:
>
Klippet
>
> Men her kan det vere så enkelt som
> - at tidspunktet er uklart for den som hugsar eller for den som skriv.
> - at det er ulike tankar om når på natta datoen skiftar
>
>
Men på lensmannens dødsattest og skifteattesten er fødselsdatoen
skrevet 01.03.1916. Likeledes på et skjøte, hvor han i sin tid
kjøpte en parsell av bruket jeg nå har. (Disse papirer har jeg
foran meg).
Likeså andre papirer jeg har sett var fødselsdagen 01.03.1916.
Denne dato fikk vi også hugget inn på gravstøtten. Som karer flest,
brydde han seg mindre om fødselsdager. Men flere
familiemedlemmer, deriblandt noen som husket at han ble født,
fortalte at han fikk oppgitt 1.mars som fødselsdag, slik at han også
kunne feire fødselsdag hvert år.
(Kirkeboka fra såpass ny tid har jeg enda ikke underesøkt, men
tipper på den har 1.mars som fødselsdag.
Mvh Ellef Ellefsen.
Ellef Ellefsen
"Ellef Ellefsen" skrev i melding news:
>
>
> (Kirkeboka fra såpass ny tid har jeg enda ikke underesøkt, men
> tipper på den har 1.mars som fødselsdag.
>
>
i dag lagt ut på nettet (Digitalarkivet).
Kilden er som jeg tippet: "Ikke troverdig". Har 1.mars
feilaktig som fødselsdag.
Mva Ellef Ellefsen.