"Ved og pellets mye billigere enn strøm"
Joakim Hansen
ble tatt med i sammenligningen??
Torbjørn Kravdal
> Noen som leste artikkelen i VG idag?
Nei, jeg leser aldri VG!
> Er det ikke utrolig at ikke varmepumpe ble tatt med i sammenligningen?
Jo, enda et godt eksempel på VG er en søppelavis.
Jostein Berrefjord
jeg ikke artikkelen (men det kan ha å gjøre med at jeg heller ikke
bruker unødig *tid* på VG heller!)
Men: Varmepumpe er jo ikke i seg selv noen energikilde; det er å
"konsentrere" lavverdig energi til mer høyverdig. Og pris/tilgang på
lavverdig energi som kan effektivt utnyttes kan skifte *enormt*. For
grunn/jordbasert varme avhenger alt av hvor du bor, for luft-basert av
typisk klima på stedet, og vann-basert (sjø/elv) er bare tilgjengelig
for en liten brøkdel av oss.
For å ta ett konkret eksempel: Jeg kom i snakk med en som hadde
brønnborere i gang utenfor huset sitt, for å hente grunnvarme. De
fant fjell på sytti meters dyp - og borefirmaet tar tusen kroner
meteren for å bore i løsmasse/leire. Boring i fjell er mye billigere,
men jeg vil nok tro at boringen alene koster ham hundre tusen kroner.
Legg på kostnad til kjele, reguleringssystem osv, og du nærmer deg
raskt hundeogfemti tusen. Og du kan får store tilleggskostnader hvis
du må gjøre bygningsmessige ting, f.eks. legge nytt golv for å få
inn golvvarme, for å kunne utnytte varmepumpen - som har høy
virkningsgrad bare dersom den må løfte temperaturen *lite* - du
bruker ikke varmepumpe for å holde varmvannstanken din på 95 grader!
Har du gamle radiatorer som fungerer best med 60-70 graders temperatur
på vannet, er heller ikke varmepumpe særlig effektivt.
I dag betaler man vel typisk totalt rundt 75 øre/kWh i marginalpris
for strømmen - kraftpris og linjeleie til sammen. Hundreogfemti tusen
kroner er 200.000 kWh, som er ti års *totalforbruk* i en typisk
moderne, velisolert bolig. Varmepumpen kan ikke hjelpe til med
matlaging, klesvask, kjøleskap og fryser, belysning, PC, TV... Du får
*aldri* strømforbruket ned fra 20.000 kWh til under 10.000 kWh bare
med en varmepumpe. Kommer du ned på 10.000 kWH sparer du 7500 kr i
året. 150.000 kr til 5% annunitet på 20 år koster deg rett oppunder
12000 i året!
Nå regnet sikkert ikke mannen som bygde sitt hus på leir med *de*
utgiftene. Man kan være heldigere. Men det er lett å undervurdere
investeringskostnadene. For et vannbasert anlegg kommer du neppe under
50.000 i investering (og da har du kjørt et billig løp!). Skal du gå
i balanse, må du da spare 4000 kr/år på strømregningen (antatt 5%,
20 år annunitet) i året, elller bortimot 5500 kWh/år. Det er ikke
sikkert du vil oppnå det!
For luft-luft-varmepumper er investeringen mye lavere - men mulighetene
for besparelse er som regel mye dårligere. Du har ingen hjelp når du
trenger det mest - i verste sprengkulda - og med mindre du har en
svært så åpen bolig må andre rom ihvertfall delvis varmes på annen
måte. Du kan ikke bruke pumpa til forvarming av varmvann (i
vannbaserte systemer bruker man ofte varmepumpe for den første
oppvarmingen, og tar de siste stegene med et elektrisk element eller
med gass). Og luft-luft-systemene har kortere levetid enn de som
baserer seg på jord/grunnvarme, og må avskrives over kortere tid.
Investerer du 30.000 og betaler det ned på 15 år til 5%, så koster
det deg rundt 2800 i året, eller godt over 3500 kWh. Sett at du bruker
anlegget 70 dager i året - da må det spare inn 50 kWh/døgnet i den
perioden. Eller 25 kWh/døgn 140 dager i året. 50 kWh/døgn er mer enn
mitt totale strømforbruk selv nå i oktober, med tre-fire varmegrader
ute. Og så er det *støyen* fra de der sakene - jeg vil ikke ha den!
Sammenlign lyden fra en knitrende vedovn med lyden fra ei luft-luft
varmepumpe. Hvis det er likeverdig for deg, så er det greit. Ikke for
meg.
Nå har jeg i mangel år avlest strømmåleren ukentlig, for å ha en
viss ide om hvor forbruket ligger. Selv på sommeren krever matlaging,
vask, varmvann, elektronikk osv i overkant av 20 kWh/døgn når jeg er
hjemme (ikke på ferie). På den tiden av året vi nå er, har det
øket til 40-45 kWh, men en god del av økningen skyldes bruk av lys,
ikke oppvarming. Typisk vinterforbruk er 70-80 kWh/døgn, opp til
drøyt 100 i hardere kulde-perioder. Totalen ligger på snaut 20.000
kWh/år. "Sommer-tallene" mine viser at mer enn 7000 av dette (20
kWh/døgn * 365 døgn) er "basisforbruk" som jeg ikke får gjort stort
med (uten betydelige investeringer, f.eks. i en ny fryser). Omtrent
like mye, røfft regnet, erl "sesongavhengig" forbruk som jeg heller
ikke kan gjøre mye med - lys og denslags. Mitt innsparingspotensiale
er teoretisk og maksimalt 6-7000 kWh/år. Husk at varmepumpa også
trekker ikke ubetydelig strøm - det er bare at du får så mye mer
varme tilbake for hver kWh!
En investering som koster meg mer enn 5000 kr/år er ikke lønnsom.
Hvis jeg får tatt ut *hele* sparepotensialet for en investering på
55.000 kr (5%, 15 år), går jeg i balanse. Likedan om jeg får tatt ut
halve potensialet til 25000 kr. Men faktum er at 25000 kr renner
utrolig fort ut når man begynner med slike ting. Ihvertfall bør du
være forsiktig med å betale kvalifiserte håndverkere for jobben, om
budsjettet skal holde :-)
Varmepumpe er en god ide - men man skal vite hva man gjør, hvis det er
for å spare penger. Det finnes en del *andre* argumenter for dem -
f.eks. kan det hende du ikke sparer penger, men får høyere
varmekomfort for samme mengde penger. Eller at du investerer masse i
dag som du har godt betalt jobb, så har du billigere energi når du
blir pensjonist. Du blir noe mindre følsom for prisvariasjoner i
markedet. -- Og det finnes sikkert andre grunner.
Uten å ha lest VG-artikkelen: De fleste som *kan* benytte ved/pellets
har allerede en ovn i huset. Om den er gammel og ineffektiv, så koster
en ny, effektiv rentbrennende godt under ti tusen (om du ikke skal ha
en "designer"-utgave, da!). Så kapitalkosten blir *betydelig* lavere
enn for varmepumpe, selv om du må kjøpe ovn. Og *hyggen* med ovnen er
verd investeringen... (Har ikke kjøpt selv, men det blir innen få
år. For hyggens del.). Og energien er fritt tilgjengelig akkurat når
du trenger den mest - i sprengkulde-periodene. (Om en generasjon, når
alle vi som i dag er villig til å investere i varmepumpe har gjort
jobben, så kan neste generasjon komme og si at "vi *har* jo
varmepumpe; den koster ingenting i investering!)
Hvis VG presenterte saken som "en bred jamnføring av ulike
oppvarmings-alternativer" burde de sikkert hatt med varmepumpe, i alle
sine mange varianter. Og solpaneler. Og gass. Og olje. Og parafin. Og
bedring av husets isolasjon. Hvis de presenterte det som en
sammenligning mellom el og ved/pellets, og ikke pretenderte å
jamnføre alle alternativene, da var det vel kanskje greit?
Tobias Brox
> Men: Varmepumpe er jo ikke i seg selv noen energikilde;
Nåja, i offentlige statistikker regnes varmepumper som en energikilde
nå. Pøs på en kilowatt med elektrisitet og få tre kilowatt med varme
ut - det er klart at man har en ren gevinst på 2 kW da, særlig dersom
alternativet er å "fyre" med panelovner (disse 2 kW taes selvfølgelig
fra utsiden av huset - akkurat som at vindmøller "stjeler" energi fra
vinden).
> det er å
> "konsentrere" lavverdig energi til mer høyverdig. Og pris/tilgang på
> lavverdig energi som kan effektivt utnyttes kan skifte *enormt*.
Dét er et poeng. Jeg husker ikke om det var Panasonics websider jeg
var inne på, de hadde en "sparekalkulator" - den tok én eneste
innparameter, dagens strømforbruk målt i kroner, og gav tilbake hvor
mye penger man kunne spare, maken til vås!
...men det er klart at varmepumpe er et alternativ til f.eks.
pelletskamin dersom man skal "installere mer varme" i boligen. Hva
som er best av pelletskamin og varmepumpe avhenger selvfølgelig av
lokale forhold, men det er fullt mulig for en avis å uttale seg litt
generelt om det.
> Uten å ha lest VG-artikkelen: De fleste som *kan* benytte ved/pellets
> har allerede en ovn i huset. Om den er gammel og ineffektiv, så koster
> en ny, effektiv rentbrennende godt under ti tusen (om du ikke skal ha
> en "designer"-utgave, da!). Så kapitalkosten blir *betydelig* lavere
> enn for varmepumpe, selv om du må kjøpe ovn.
I dag kan man komme seg ned til 15.000 for en luft-til-luft-varmepumpe
så vidt jeg har forstått.
--
This signature has been virus scanned, and is probably safe to read
Tobias Brox, 69°42'N, 18°57'E
T. Knutsen
"Tobias Brox" skrev i melding
> I dag kan man komme seg ned til 15.000 for en luft-til-luft-varmepumpe
> så vidt jeg har forstått.
>
Når media omtaler priser på varmepumper vet ikke jeg hvor de tar prisene
fra.
Panasonic selges nå til 12 500 ferdig montert på vestlandet.
Jeg har nå en Panasonic E9 på 3 året. Varmer opp 80 - 90 m2.
Og på det kaldeste var det -15 den brukte da ca. 1000 W, kan bruke opp til
1400 W max.
Før jeg hadde varmepumpe kunne du bare glemme og varme opp huset med kun
1000 W.
Jeg fyrte da i tillegg med ved hvær dag + ca. 2 KwH om natten.
Nå fyrer jeg kanskje 3 - 5 dager i løpet av vinteren. Slipper alt maset med
å få ved til hus + stabling, henting av ved hvær dag og rengj. av ovn.
I tillegg til at jeg ikke kjøper ved har strømforbruket gått ned med ca. ca.
4000 KwH pr. år.
Bruker sparepærer alle plasser det kan brukes. Eneste plassen jeg har
tilleggsvarme er på badet.
Har nå ca. 2,5 år igjen av garantien. Hvis den går dunken da er det bare å
kjøpe en ny en, har da allerede spart den inn. + at det i løpet av disse 5
årene har jeg hatt en mye behagligere og jevnere temperatur. På sommertid
brukes den ikke ofte til kjøling, men du verden så behagelig det er når det
trengs.
Jon Petter
Jostein Berrefjord wrote:
> For å ta ett konkret eksempel: Jeg kom i snakk med en som hadde
> brønnborere i gang utenfor huset sitt, for å hente grunnvarme. De
> fant fjell på sytti meters dyp - og borefirmaet tar tusen kroner
> meteren for å bore i løsmasse/leire. Boring i fjell er mye billigere,
> men jeg vil nok tro at boringen alene koster ham hundre tusen kroner.
> Legg på kostnad til kjele, reguleringssystem osv, og du nærmer deg
> raskt hundeogfemti tusen. Og du kan får store tilleggskostnader hvis
> du må gjøre bygningsmessige ting, f.eks. legge nytt golv for å få
> inn golvvarme, for å kunne utnytte varmepumpen - som har høy
> virkningsgrad bare dersom den må løfte temperaturen *lite* - du
> bruker ikke varmepumpe for å holde varmvannstanken din på 95 grader!
> Har du gamle radiatorer som fungerer best med 60-70 graders temperatur
> på vannet, er heller ikke varmepumpe særlig effektivt.
Det er klart at dette sjelden lønner seg i privatboliger, selv ikke
på nybygg.
> For luft-luft-varmepumper er investeringen mye lavere - men mulighetene
> for besparelse er som regel mye dårligere. Du har ingen hjelp når du
> trenger det mest - i verste sprengkulda - og med mindre du har en
> svært så åpen bolig må andre rom ihvertfall delvis varmes på annen
> måte.
Moderne lut-luft vp er effektive ned til 7 blå, og gir fremdeles
positivt bidrag ved -15. Men det er klart man må ha tilleggsvarme for
å ta toppene. Avhengig av hvor man bor er det ikke så mange dagene.
> Du kan ikke bruke pumpa til forvarming av varmvann (i
> vannbaserte systemer bruker man ofte varmepumpe for den første
> oppvarmingen, og tar de siste stegene med et elektrisk element eller
> med gass).
Det går fint å bruke en luft-vp til å forvarme vann, men det er ikke
så vanlig. Egentlig burde det være bra - vannforbruket og
inntemperaturen på tappevannet er tilnærmet konstant hele året, dvs
at man får fin effekt på varmepumpen gjennom varme årstider.
Problemet er at det ikke lønner seg medmindre du dusjer mye.
> Og luft-luft-systemene har kortere levetid enn de som
> baserer seg på jord/grunnvarme, og må avskrives over kortere tid.
> Investerer du 30.000
Det er en dyr pumpe.
> Og så er det *støyen* fra de der sakene - jeg vil ikke ha den!
> Sammenlign lyden fra en knitrende vedovn med lyden fra ei luft-luft
> varmepumpe. Hvis det er likeverdig for deg, så er det greit. Ikke for
> meg.
Støy er ikke et tema på Ordentlige Varmepumper(TM). Jeg hører ikke
min (medmindre jeg setter viften på full pupp), og utedelen bråker
langt mindre enn gresshopper og andre natt-lyder.
Ketil Malde
> Du kan ikke bruke [den luftbaserte] pumpa til forvarming av varmvann
IVT selger en slik løsning.
> Investerer du 30.000 og betaler det ned på 15 år til 5%
Typiske luft-til-luft pumper koster vel under 20K, ferdig montert, og
populære modeller 12-13K, tror jeg. Har sett billigmerker helt ned i
7-8000 (med gjør-det-selv-montering).
> Sammenlign lyden fra en knitrende vedovn med lyden fra ei luft-luft
> varmepumpe. Hvis det er likeverdig for deg, så er det greit. Ikke for
> meg.
Samt stygg hvit boks på veggen.
> En investering som koster meg mer enn 5000 kr/år er ikke lønnsom.
Ellers en fornuftig analyse; det kan godt være at en billigere og
dårligere pumpe er mer fornuftig fra et økonomisk perspektiv.
> Det finnes en del *andre* argumenter for dem -
> f.eks. kan det hende du ikke sparer penger, men får høyere
> varmekomfort for samme mengde penger. Eller at du investerer masse i
> dag som du har godt betalt jobb, så har du billigere energi når du
> blir pensjonist. Du blir noe mindre følsom for prisvariasjoner i
> markedet. -- Og det finnes sikkert andre grunner.
Du er mer miljøvennlig? (I.e. kraftkrevende industri kan få mer
subsidiert kraft, og naboen betaler litt mindre for å ha oppvarmet
innkjørsel og terrassevarmere :-)
Jeg vet ikke hvor avanserte varmepumpene er, men det kan vel tenkes at
de kan programmeres til å gå for fullt i en time før du står opp, slik
at mens du sitter og banner og stabler ved med blå fingre og
istapper i skjegget, kan jeg spise frokost i underbukse og tøfler. :-)
Eller de kan holde huset ditt frostfritt mens du er på vinterferie.
> Og energien [fra ved] er fritt tilgjengelig akkurat når
> du trenger den mest - i sprengkulde-periodene.
Perfekt å kombinere med varmepumpe, spør du meg. :-)
-k
--
If I haven't seen further, it is by standing in the footprints of giants
Jon Petter
Ketil Malde wrote:
>
> Samt stygg hvit boks på veggen.
Vel, den kan felles inn i veggen eller kasses inn. Panelovner,
radiatorer, oljeovner, parafinover er også sjelden forskjønnende. Man
slipper i hvert fall unna med en vp, panelovner må man stort sett ha
flere av. En vedovn kan være pen, men den tar mye plass, både ovnen
og at man må ha plass rundt.
> Jeg vet ikke hvor avanserte varmepumpene er, men det kan vel tenkes at
> de kan programmeres til å gå for fullt i en time før du står opp, slik
> at mens du sitter og banner og stabler ved med blå fingre og
> istapper i skjegget, kan jeg spise frokost i underbukse og tøfler. :-)
De flest vp har avansert elektronikk som gjør at du kan styre
temperatur, vifte, støy etc som det passer best. Sett temperaturen og
den passer seg selv. I tillegg sirkuleres og filtreres luften. Altså
komfort.
> > Og energien [fra ved] er fritt tilgjengelig akkurat når
> > du trenger den mest - i sprengkulde-periodene.
>
> Perfekt å kombinere med varmepumpe, spør du meg. :-)
Jepp, grunnoppvarming med vp pga av økonomi og komfort,
tilleggsoppvarming med ved som gir mye varme og hygge. Tror ikke jeg
starter oljefyren i år.
Jostein Berrefjord
> positivt bidrag ved -15. Men det er klart man må ha tilleggsvarme for
> å ta toppene. Avhengig av hvor man bor er det ikke så mange dagene.
De har blitt bedre etterhvert, men leverandører (og protagonister :-))
holder seg fortsatt til hel-generelle, ikke tallfestede formuleringer
som "effektive" og "gir positivt bidrag". Virkningsgraden går ikke
under 1, men hvor stor er den ved minus femten? Får du ut 1,05 kWh for
hver kWh du dytter inn? Du *har* du et "positivt bidrag", men ikke et
betydelig ett.
Som hovedregel kan man vel si at luft-luft kan ha bra virkningsgrad i
kyststrøk fra Trøndelag og sørover. I innlandet og i den nordligste
halvdelen av landet bør man undersøke betydelig grundigere før man
satser på en slik løsning. (Tror det er få på Tynset som har reelt
spart penger på å kjøpe luft-luft VP til vinteroppvarming!)
> Det går fint å bruke en luft-vp til å forvarme vann, men det er ikke
> så vanlig.
Og da snakker du ikke om de billigste løsningene, de til 12-15.000
kroner. Du snakker heller ikke om noe du monterer selv (med mindre du
er rørlegger av fag), og det er betydelig mer jobb enn bare å strekke
etpar rør mellom en inne- og en ute-enhet!
>at man får fin effekt på varmepumpen gjennom varme årstider.
Men fortsatt er løftet ganske høyt, for en varmepumpe, og det betyr
at virkningsgraden blir betydelig lavere enn for f.eks. golvvarme.
Pumpen bør absolutt holde temperaturen i tanken på minst 60 grader
(vi har vel hørt nok om legionella i år; det er unødvendig å gå i
detaljer), og det er noe helt annet mhp virkningsgrad enn 30-35 grader
for golvvarme. Dette gjelder selvsagt for alle VPer, uansett om de er
luft- eller vann-baserte. Men vinterstid er det stadig plussgrader i en
grunnvarme-kilde, også når lufftemperaturen er tjue grader lavere.
> Problemet er at det ikke lønner seg medmindre du dusjer mye.
Jeg kikket på det fra en annen side: Gjenvinning av varme fra grå
kloakk. Hvis jeg likevel investerer i vannbåren VP vil kostnaden ved
å benytte dette som tilleggs-energikilde være adskillig lavere enn
for et separat anlegg. En typisk dusj-runde: 60 liter vann varmet 50
grader = 3 kWh, en pris på ca. 2,50 kr. En daglig dusj = Snaut 1000
kr/år. For det kan jeg få omlag 13.000 kr til 5% på 20 år. Så hvis
det er fire personer som dusjer daglig i huset, da kan du akseptere en
tilleggskostnad på 50.000 kr uten å gå i tap - forutsatt at du får
kjølt ned avfallsvannet til 3-4 grader før du slipper det ut. Dette
er et noe optimistisk regnestykke, siden det forutsetter at du har
varmepumpa i drift hele året, og de tapene du alltid har kommer ikke
boligen til gode som (ønsket) oppvarming. Den største positive(?)
effekten av en slik løsning er at du kan bli stående tre ganger så
lenge under dusjen fordi du vet at den energien det koster vil bli
gjenvunnet...
Legg merke til at regnestykket er annerledes for gjenvinning av varmen
i dusjvann og for ren oppvarming. Ved gjenvinning er energien ideelt
sett gratis; det er kun investeringen som koster. Ved ren oppvarming
slipper du energi ut av huset (i form av varmt avløpsvann). Hvis VPen
din gir 2 kW ut for hver du dytter inn, har du et "overskudd" på 500
kr/år pr daglige dusj til investering.
> > Investerer du 30.000
>
> Det er en dyr pumpe.
Ikke for *to* pumper. Hos meg, som hos mange andre, vil den ene L-L
VPen på stua i 1.etg ikke være tilstrekkelig for å varme opp de tre
soverommene og badet i 2.etg (og vil ha null positivt bidrag til
hjemmekinoen og kjellerstua). Så jeg gikk ut fra at jeg ville ha ei
pumpe i hver etasje. Selv med to pumper vil jeg trolig måtte ha
tilleggsvarme (f.eks. golvvarme på bad og i kjellerstue).
Selv om man har en mer åpen bolig, og alle rom på ett plan, vil en
løsning med én eneste varmekilde i ett rom, og alle de andre rommene
kun oppvarmet via lufstrømming, gi en lavere varmekomfort. Også på
stua, der det kan føles som et kaldt gufs hver gang en dør åpnes,
når det er iskaldt i resten av huset (med mindre man holder samme
temperatur i alle rom, fra vindfang til soverom til stue). Regulering
av temperaturen i de enkelte rom ved å åpne og lukke dører er ikke
verdens mest fleksible/effektive! En vann-basert VP med golvvarme gir
både langt høyere komfort og lettere regulering - men så er
investerinene *betydelig* mye høyere, også.
Jostein Berrefjord
> dårligere pumpe er mer fornuftig fra et økonomisk perspektiv.
... eller at investeringen ikke lønner seg i det hele tatt. Som jeg
skrev i et annet innlegg, om gjenvinning av varme fra avløpsvann: Det
virker så ideelt, du får tilbake *all* energien; det blir "gratis" å
stå en halvtime under dusjen - men kapitalkosten blir kjapt større
enn innsparingen. Så det mest økonomiske *kan* være å slippe all
varmen rett i kloakken :-), og *ikke* investere i energigjenvinnning.
> Eller de kan holde huset ditt frostfritt mens du er på vinterferie.
Hvis det er noe du *ikke* gjorde før du fikk varmepumpe, så er det i
klassen "more bang for the buck". Ikke for å spare penger, men for å
få mer for de samme kronene. Som kan være en veldig god ide, hvis du
tidligere har latt huset fryse ned i vinterferien.
> > Og energien [fra ved] er fritt tilgjengelig akkurat når
> > du trenger den mest - i sprengkulde-periodene.
>
> Perfekt å kombinere med varmepumpe, spør du meg. :-)
Klart. Så sant investeringen er liten. Hvis du gjør nevneverdig
investering *kun* for toppene, da har du lite å avskrive på. Da jeg
kikket på gass var prisen på gassen levert til nedgravd tank ca. 10
øre/kWh billigere enn el (det skifter naturligvis over tid). Skal jeg
ha gassoppvarming på toppene, kan jeg kanskje spare 2000 kWh/år i
aller beste fall. Besparelsen på 200 kr/år skal finansiere en
investering på... Minst 50.000 kr. *Ikke* aktuelt. Så jeg kan vurdere
billigere løsninger: Portable gassovner til etpar tusenlapper. Slippe
nedgraving av tank, røropplegg og sånt. Men gass på 11 kg beholdere
koster det firedobbelte - mer enn tre ganger strømprisen pr kWh.
Jeg vet ikke hva ved typisk koster pr kWh (sa den VG-artikkelen noe om
det?), men tilsvarende betraktninger gjelder jo der. Hvis kuldetoppene
er alt du sikter mot, kan du ikke regne med å spare mer enn 2000 kWh
(i en typisk bolig), og det er trivielt ut fra vedprisen å regne ut
hvor mye du har tilgjengelig for investering.
Jon Petter
Jostein Berrefjord wrote:
> > Moderne lut-luft vp er effektive ned til 7 blå, og gir fremdeles
> > positivt bidrag ved -15. Men det er klart man må ha tilleggsvarme for
> > å ta toppene. Avhengig av hvor man bor er det ikke så mange dagene.
>
> De har blitt bedre etterhvert, men leverandører (og protagonister :-))
> holder seg fortsatt til hel-generelle, ikke tallfestede formuleringer
> som "effektive" og "gir positivt bidrag". Virkningsgraden går ikke
> under 1, men hvor stor er den ved minus femten? Får du ut 1,05 kWh for
> hver kWh du dytter inn? Du *har* du et "positivt bidrag", men ikke et
> betydelig ett.
Klart, blir det kaldere enn 7 blå synker effektiviteten og
varmebehovet øker. Men man kommer ikke lavere enn 1, og elektriske
ovner koster omtrent ikke noe i investering.
> Som hovedregel kan man vel si at luft-luft kan ha bra virkningsgrad i
> kyststrøk fra Trøndelag og sørover. I innlandet og i den nordligste
> halvdelen av landet bør man undersøke betydelig grundigere før man
> satser på en slik løsning. (Tror det er få på Tynset som har reelt
> spart penger på å kjøpe luft-luft VP til vinteroppvarming!)
Tja, en ting er midtvinters, noe annet er høst og vår, hvor man også
har oppvarmingsbehov. Effektiviteten synker også når det er kaldt og
fuktig, da trenger pumpen avriming oftere. Men bor man et iskaldt sted
er det kanskje mer å hente på etterisolering.
> > Det går fint å bruke en luft-vp til å forvarme vann, men det er ikke
> > så vanlig.
>
> Og da snakker du ikke om de billigste løsningene, de til 12-15.000
> kroner. Du snakker heller ikke om noe du monterer selv (med mindre du
> er rørlegger av fag), og det er betydelig mer jobb enn bare å strekke
> etpar rør mellom en inne- og en ute-enhet!
Jepp, det er derfor det sjelden svarer seg.
> >at man får fin effekt på varmepumpen gjennom varme årstider.
>
> Men fortsatt er løftet ganske høyt, for en varmepumpe, og det betyr
> at virkningsgraden blir betydelig lavere enn for f.eks. golvvarme.
> Pumpen bør absolutt holde temperaturen i tanken på minst 60 grader
> (vi har vel hørt nok om legionella i år; det er unødvendig å gå i
> detaljer), og det er noe helt annet mhp virkningsgrad enn 30-35 grader
> for golvvarme. Dette gjelder selvsagt for alle VPer, uansett om de er
> luft- eller vann-baserte. Men vinterstid er det stadig plussgrader i en
> grunnvarme-kilde, også når lufftemperaturen er tjue grader lavere.
Det er jeg ikke helt sikker på at jeg skjønte. Du løfter tappevannet
fra ca 4 grader til 40-50 grader med varmepumpen. Så må man ha
tilleggsvarme for å løfte opp til 70-80 for å unngå algevekst og
legionella.
> > Problemet er at det ikke lønner seg medmindre du dusjer mye.
>
> Jeg kikket på det fra en annen side: Gjenvinning av varme fra grå
> kloakk. Hvis jeg likevel investerer i vannbåren VP vil kostnaden ved
> å benytte dette som tilleggs-energikilde være adskillig lavere enn
> for et separat anlegg. En typisk dusj-runde: 60 liter vann varmet 50
> grader = 3 kWh, en pris på ca. 2,50 kr. En daglig dusj = Snaut 1000
> kr/år. For det kan jeg få omlag 13.000 kr til 5% på 20 år. Så hvis
> det er fire personer som dusjer daglig i huset, da kan du akseptere en
> tilleggskostnad på 50.000 kr uten å gå i tap - forutsatt at du får
> kjølt ned avfallsvannet til 3-4 grader før du slipper det ut. Dette
> er et noe optimistisk regnestykke, siden det forutsetter at du har
> varmepumpa i drift hele året, og de tapene du alltid har kommer ikke
> boligen til gode som (ønsket) oppvarming. Den største positive(?)
> effekten av en slik løsning er at du kan bli stående tre ganger så
> lenge under dusjen fordi du vet at den energien det koster vil bli
> gjenvunnet...
>
> Legg merke til at regnestykket er annerledes for gjenvinning av varmen
> i dusjvann og for ren oppvarming. Ved gjenvinning er energien ideelt
> sett gratis; det er kun investeringen som koster. Ved ren oppvarming
> slipper du energi ut av huset (i form av varmt avløpsvann). Hvis VPen
> din gir 2 kW ut for hver du dytter inn, har du et "overskudd" på 500
> kr/år pr daglige dusj til investering.
Jeg tror investeringen til gjenvinning av avløpsvannet blir så høy
at det neppe er forsvarlig, sannsynligvis langt høyere enn å hente
energien fra uteluften og selv om man bor på Tynset.
>
> > > Investerer du 30.000
> >
> > Det er en dyr pumpe.
>
> Ikke for *to* pumper. Hos meg, som hos mange andre, vil den ene L-L
> VPen på stua i 1.etg ikke være tilstrekkelig for å varme opp de tre
> soverommene og badet i 2.etg (og vil ha null positivt bidrag til
> hjemmekinoen og kjellerstua).
Du har for liten forsterker. Hjemmekinorom trenger _kjøling_, ikke
oppvarming :-)
Så jeg gikk ut fra at jeg ville ha ei
> pumpe i hver etasje. Selv med to pumper vil jeg trolig måtte ha
> tilleggsvarme (f.eks. golvvarme på bad og i kjellerstue).
> Selv om man har en mer åpen bolig, og alle rom på ett plan, vil en
> løsning med én eneste varmekilde i ett rom, og alle de andre rommene
> kun oppvarmet via lufstrømming, gi en lavere varmekomfort. Også på
> stua, der det kan føles som et kaldt gufs hver gang en dør åpnes,
> når det er iskaldt i resten av huset (med mindre man holder samme
> temperatur i alle rom, fra vindfang til soverom til stue). Regulering
> av temperaturen i de enkelte rom ved å åpne og lukke dører er ikke
> verdens mest fleksible/effektive! En vann-basert VP med golvvarme gir
> både langt høyere komfort og lettere regulering - men så er
> investerinene *betydelig* mye høyere, også.
Sant nok. Jeg håper å slippe unna med en pumpe som varmer stuen.
Varmen stiger opp i soverommene i 2. etg. (soverommene ønsker jeg
uansett kjølige), i tillegg til varmekabler på badet, betydelig
varmeproduksjon på kjøkkenet og i kjelleren (tørketrommel etc).
Regnestykket for vannbåren varme og boring av brønn tror jeg er
begredelig lesning i de fleste tilfeller, men det er også timeprisen
på diverse lystfartøy uten at det ser ut til å plage eierne
nevneverdig. Hele poenget med luft-luft vp er at investeringen er
minimal, i mitt tilfelle mindre enn å fylle oljetanken. Men jeg er med
på at det kanskje fremdeles ikke lønner seg.
Jo Stein
<tob...@stud.cs.uit.no> wrote in news:<diepmp$2i29$1...@news.uit.no>:
>I dag kan man komme seg ned til 15.000 for en luft-til-luft-varmepumpe
>så vidt jeg har forstått.
Du kan komme mye lavere enn det. Clas Ohlson selger en bra pumpe for
selvmontering til kr 7995. Prøv den prisen i min kalkulator, så ser du
at den er en suveren vinner.
Innkjøpsprisen er den dominerende faktor når man skal vurdere
lønnsomheten.
--
jo
Varmepumpetesten
<http://home.no/howler/>
Jostein Berrefjord
> fra ca 4 grader til 40-50 grader med varmepumpen. Så må man ha
> tilleggsvarme for å løfte opp til 70-80 for å unngå algevekst og
> legionella.
Nå har jeg ikke detaljstudert dette - det ligger flere år fram i tida
for meg - men i alt jeg har sett av løsninger advares det meget sterkt
mot å ha en reservoar-tank med 40-50 graders temperatur - den bør
ligge på minimum 60. En varmepumpe kan ikke bråvarme vann "på
sparket" til 40-50 grader, etter behov - den må gjøre det i en
reservoar-tank. Og der kan du få både legionella og alger.
Tilleggsvarme (el/gass) løfter fra "legionella-sikker" temperatur (60+
grader) opp til 70-80 (evt 90) grader.
Men selv om pumpa skulle ta det bare til 40-50 grader virkningsgrad
betydelig lavere på et løft fra 4 til 50 grader enn på et løft fra
20 til 30-35 grader. Jeg tenker da på vannbåren gulvvarme -
returvannet er neppe under 20 (antagelig en del over!), og turvannet
skal ihvertfall ikke over 35 grader. Så forholdene for varmepumpe
ligger adskillig bedre til rette der enn for tappevann.
> Jeg tror investeringen til gjenvinning av avløpsvannet blir så høy
> at det neppe er forsvarlig,
Trolig riktig, men jeg vurderer fortsatt... Skal investere tidligst om
ett år. Kanskje jeg velger en løsning med flere mulige energikilder.
Hvis hagen likevel graves opp ifm. bygging, koster det relativt lite
ekstra å grave litt mer og legge ned slanger for jordvarme. *Det*
ligger et antall år fram i tida. Men langt utover høsten og tidlig
på våren er det mye solvarme å hente, og prisen på solpaneler er
på vei nedover. Kanskje det er økonomisk å bruke solpaneler som
varmekilde minst ut oktober, kanskje også en del i november, og så
igjen fra februar-mars. På sommeren gir solpaneleri
tappevann-temperatur nesten direkte (det påstås at man kan få minst
55-60 grader på vannet fra solfangere). Midtvinters gir sola lite, så
foreløbig må det tas med el (/ved). Men blir det bygging/graving kan
jordvarme kobles på samme system og brukes midtvinters når sola
svikter. Jeg har spurt folk som jobber med slikt om overskuddsenergi
fra solfangere om høsten kan lagres i jorda (ikke pumpet opp av
varmepumpa, men bare en sirkulasjonspumpe som videreformidler varmen
fra solfangerne ned til "jord-kretsen"), og har fått positiv respons.
Tilsvarende om våren: For at ikke jorda skal være frosset til langt
utpå forsommeren kan overskudds-solvarme sendes ned i jorda for å
tine den. --- Lang innledning til en konklusjon: Hvis jeg først
bygger et opplegg som kan handtere *to* energikilder, så er
investeringen for å handtere *tre* relativt liten. Jeg har sørget for
å holde grå og svart kloakk adskilt helt ned i kjelleren der
varmepumpa vil bli stående, for å slippe omlegging den dagen det skal
vurderes seriøst.
Solvarme kan også utnyttes store deler av vår/sommer/høst til
formål som du aldri ville finne på å bruke el til (hvis du ikke er
millionær), f.eks. til svømmebasseng. (Ooops... røpet jeg en drøm,
nå?) Da snakker vi om direkte bruk, ikke via varmepumpe, så du har
ingen løpende energikostnader. Du kan jo utvide svømmesesongen
ytterligere ved å "hjelpe" solvarmen litt med varmepumpa i
ytterkantene av sesongen uten at det koster skjorta, om du ønsker det
også.
Jeg snakker naturligvis om investeringer langt over en enkel
luft-luft-enhet, og da må også besparelsene være tilsvarende. Siden
jeg ikke skal gjøre investeringer på en stund enda holder jeg alle
muligheter åpne inntil de er funnet håpløse. Grunnboring er av det
som er håpløst her - 35-40 m løsmasser. Jordvarme er ikke håpløst
hvis det likevel skal graves. Solvarme kan være aktuelt.
> (soverommene ønsker jeg uansett kjølige),
Soverom - ja. Barnerom? Noe helt annet. Det avhenger selvsagt av hvor
mye du og ungene ønsker at de skal ha dagsaktivitet på sine egne rom.
Og det skifter vel mye med alderen på ungene. For noen unger er rommet
deres nærmest som deres primære oppholdsrom fra før de begynner på
skolen til de flytter hjemmefra. Og når de flytter hjemmefra, så
ender kanksje det rommet opp som et rom for andre aktiviteter, f.eks.
som et syrom for den som liker å sy sine egne klær, eller for den som
endelig får anledning til å ta opp akvarellmalingen, eller som et
bibliotek for alle bøkene. Behovene veksler, både fra familie til
familie, og over årene.
> Regnestykket for vannbåren varme og boring av brønn tror jeg er
> begredelig lesning i de fleste tilfeller,
Kommer an på. Bor du rett på fjell er boring billig; det er
løsmasser som koster. Har du strandlinje kan et anlegg i sjøen være
et fullt konkurransedyktig alternativ. Skal du likevel legge nye golv
(eller bygger nytt) koster ikke spaltegolv og plastrør så fryktelig
mye. I innlandsklima gir luft-luft langt dårligere virkningsgrad enn
på sørlandskysten, og regnestykket blir ganske forskjellig, og derned
balansen mellom vannbåren og luft-luft, for f.eks. Røros vs. Risør.
(Selv om det vel er fjellgrunn i Risør kan jeg ikke forestille meg at
det kan lønne seg å bore der, ikke for *noen*.) Men det viktige er at
man overhodet gjør regnestykket... Han som boret gjennom 70 meter
leire hadde neppe gjort det.
Problemet ligger uansett ikke på om varmen er vannbåren innen huset.
Med golvvarme får du samme varmekomfort med 3-4 grader lavere
romtemperatur, sammenlignet med andre oppvarmingsmåter, og *det*
sparer du penger på, selv om vannet blir varmet opp rent elektrisk.
Det gir god mulighet for individuell regulering i hvert rom, og du kan
skifte mellom ulike energikilder. Men det forutsetter at du legger opp
til det når huset bygges eller ved større renovering, slik at
merkostnaden blir relativt begrenset. (Selv om 22mm spaltegolv er
dyrere enn 22mm sponplater uten spalter, så er ikke *forskjellen* så
stor hvis du alikevel legger nye golvplater!)
Ellers er jeg ganske overbevist om at det mangler ganske mye på
matematikken hos mange av de som bruker 15-30.000 på en
luft-luft-varmepumpe også, og det er få som uoppfordret drar fram
strømregnignene fra de siste tre år før anlegget kom på plass, og
jamfører forbruket med de tre årene de har hatt varmepumpe. Får du
lokket dem til det, og forbruker *ikke* har gått ned med 2000-4000
kWh/år, får du ofte høre en betydelig serie av (bort)forklaringer,
det være seg ekstra kalde vintre de siste årene eller hva som helst.
Det gjelder selvsagt ikke alle, men det er ikke mange jeg har diskutert
nytten av luft-luft-pumper med som har faktisk vist til faktiske
strømregninger; de viser heller til leverandørens brosjyrer og
påstander. Når jeg noterer siste ukes strømforbruk, noterer jeg
også grovt hvilken utetemperatur det har vært, så jeg kan
sammenligne på tvers av årene, og kan derfor reelt se hvor mye som er
spart når jeg en dag investerer.
Uansett: *Bedret isolasjon* er en av de aller mest undervurderte
sparetiltakene! Da snakker jeg om blant menigmann - ekspertene vet
selvfølgelig om det. Men det er lite sexy over baller med
Glava-matter, sammenlignet med en skinnende hvit, elektronisk styrt,
du kan kjenne varmen direkte fra den, varmepumpe. Eneste "problemet"
med bedre isolasjon er at da faller behovet for annen energisparing,
slik at man fortsetter med å bruke høyverdig el-energi i stedet for
å skifte til lavverdig varme-energi fra jord/vann/luft, fordi det man
kan spare inn er såpass lite at investeringen ikke lønner seg. Så
moralen er: Varmepumpe først, deretter bedre isolasjon :-)
Jostein Berrefjord
sammenligne med tidligere el-forbruk):
> Nei, det blir jo ikke riktig; strømforbruket varierer fra år til år.
> Ikke bare på grunn av været. Tenåringsdattera kan til
> eksempel ha fått dyre vaner når det gjelder strøm, og da
> hjelper det lite om husfar forsøker å iverksette sparetiltak.
Leser jeg mellom linjene at du *ikke* så noen signifikant reduksjon av
strømforbruket, *men* at du har en hypotese om at skyldes andre
faktorer, at du likkevel "egentlig" sparer betydelig strøm med
varmepumpa, selv om det ikke vises på strømmåleren? Jeg synes det
ser ut som om dette har ganske høy "hypotese-nivå" og spillerom for
tolking i hvilken retning man ønsker.
Ja, det er klart billigere pumper kan være mer lønnsomme enn dyrere,
hvis nytteeffekten er den samme. Men en kost/nytte-analyse har også en
nytte-side, ikke bare en kost-side. Da bør man ta utgangspunkt i
reell, observert nytte. En nytteberegning der man avviser
strømmåleren, men istedet kan justere skjønnsmessig "virkningsgrad
for din pumpe" blir litt hypotetisk, det også. Reell virkingsgrad er
noe man observerer i drift under spesifikke ytre omgivelser, det er
ikke noe man leser fra produsentens datablad. Ikke hvis man reelt skal
finne ut om investeringen har vært lønnsom.
Jo Stein
<jost...@hotmail.com> wrote in
news:<1129037999.0...@g43g2000cwa.googlegroups.com>:
>Reell virkingsgrad er
>noe man observerer i drift under spesifikke ytre omgivelser, det er
>ikke noe man leser fra produsentens datablad. Ikke hvis man reelt skal
>finne ut om investeringen har vært lønnsom.
Helt riktig. Nå har Forbrukerrådet gjort noen tester og målt
virkningsgraden for deg. Det eneste du da behøver å gjøre er å sette
inn innkjøpspris og la regnearket beregne lønnsomheten.
Om du setter inn kr 7995 øverst i siste kolonne (den som er merket
FOMA og hvor der nå står kr 10 000) finner du at pumpa til Clas Ohlson
er nedbetalt etter ca. 3 år om du bor i et godt isolert hus i Oslo.
Pumpa til Clas Ohlson og den fra FOMA har samme virkningsgrad fordi de
har svært lik konstruksjon. Den beste pumpa er den som har størst
"netto nåverdi".
Jostein Berrefjord
> virkningsgraden for deg.
Med andre ord: Du går ut fra at virkningsgraden overhodet ikke
avhenger av forhold som lokalt klima, innetemperatur osv. Å varme opp
Røros-luft på ti kuldegrader til inneluft på 25 grader gir samme
virkningsgrad som å varme opp Risør-luft på åtte varmegrader til
inneluft på tjue.
Både teoretisk og i praksis varierer virkningsgraden til varmepumper
*sterkt* etter hvor mye de må løfte temperaturen. Det kan godt hende
at Forbrukerrådets måliger representerer et fornuftig gjennomsnitt
for en stor gruppe ytre forutsetninger og bruksmønstre, men det kan
fortsatt være *betydelige* avvik i en gitt situasjon. En varmepumpe
har *ikke* en gitt, absolutt, konstant virkningsgrad.
T. Knutsen
Med andre ord: Du går ut fra at virkningsgraden overhodet ikke
avhenger av forhold som lokalt klima, innetemperatur osv. Å varme opp
Røros-luft på ti kuldegrader til inneluft på 25 grader gir samme
virkningsgrad som å varme opp Risør-luft på åtte varmegrader til
inneluft på tjue.
--------------------------------------------------------------
Enig, men.
På vestlandet på Karmøy har vi nogså milde vintere.
10 12 + grader når det er riktig varmt, ned til - 15 nattestid en og annen
gang.
Snitttemp. ligger vel på ca 6 til 8 +grader tenker jeg.
Jeg bruker varmepumpe som eneste varmekilde.
Bortsett fra på badet da.
Tror noen det går ann å varme opp et hus ellers med kun en ovn på 1000 watt.
Det går ikke nei, men hos meg var det ikke noe problem selv på det
kaldeste - 15, strømforbruket på varmepumpen var da 1000 watt.
Temperaturen inne var da 24 + grader inne i stuen og 23 22 i kjøkken og
gang, har dørene oppe sjønner du. Her spares det ikke på varmen, lufter ut
med åpne vinduer også av og til da det røkes inne.
Allikevel bruker vi nå mindre strøm en før vi hadde varmepumpe. Slipper også
alt arb. som vedfyring førte med seg før.
Jostein Berrefjord
mulig er, og spesielt velegnet for luft-luft varmepumpe. Hadde jeg bodd
i lignende klima ville jeg ha investert i varmepumpe for lenge siden.
Jeg anta at din ene kW gir deg varme tilsvarende minst 3-4 kW, med de
betingelser du har. Og *det* bør være nok til å holde et godt
isolert hus varmt og godt, ihvertfall i din del av landet.
Men folk i strøk med kaldere vinterklima bør ikke la seg lure av at
du klarer deg med 1 kW også når temperaturen går ned til -15, når
det skjer, som du skriver, "en og annen gang", og da bare nattestid
(altså kortvarig). Det er store mengder varme oppmagasinert i veggene
i huset ditt fra mildere perioder. Hvis du fikk en langvarig periode
med konstant, døgnet-rundt, kulde på -15 grader, da mistenker jeg at
du ville komme til å fyre opp i den gamle vedovnen din for å holde
varmen oppe!
Selv hadde jeg rundt jul 2002 drøyt tre uker da det aldri var mildere
enn 22-23 kuldegrader, og da ble det relativt hustrig i et dårlig
isolert hus. En luft-luft varmepumpe ville ikke klart å holde huset
varmt på 1 kW i hele den perioden; det er min uerbødige påstand!
Selv ikke med *to* kW tror jeg det ville gå! (Jeg snakker da om
luft-luft - med jord/fjellvarme kan det hende selv 1 kW ville holdt -
ihvertfall hvis huset hadde hatt moderne nivå isolasjon).
T. Knutsen
"Jostein Berrefjord" <jost...@hotmail.com> skrev i melding
>Du bor i et klima som vel er så ideelt for bruk av varmepumpe som
>mulig er, og spesielt velegnet for luft-luft varmepumpe. Hadde jeg bodd
>i lignende klima ville jeg ha investert i varmepumpe for lenge siden.
>Jeg anta at din ene kW gir deg varme tilsvarende minst 3-4 kW, med de
>betingelser du har. Og *det* bør være nok til å holde et godt
>isolert hus varmt og godt, ihvertfall i din del av landet.
Takker for at du korrigerer din heller negative omtale når det gjelder
varmepumper, for all del ikke vont ment.
Var selv meget overasket at varmepumpen var effektiv selv ved - 15. Håper
egentlig på enda kaldere for og teste effekten.
>Men folk i strøk med kaldere vinterklima bør ikke la seg lure av at
>du klarer deg med 1 kW også når temperaturen går ned til -15, når
>det skjer, som du skriver, "en og annen gang", og da bare nattestid
>(altså kortvarig). Det er store mengder varme oppmagasinert i veggene
>i huset ditt fra mildere perioder. Hvis du fikk en langvarig periode
>med konstant, døgnet-rundt, kulde på -15 grader, da mistenker jeg at
>du ville komme til å fyre opp i den gamle vedovnen din for å holde
>varmen oppe!
Er klar over at det hjelper med oppmagasinert varme-energi, men på dagtid
gikk temperaturen opp igjen til - 10 tror jeg, forbruk da gikk ned til 800
W. Når det er så kaldt trenger den sjelden avriming da det er nogså tørr
luft.
>Selv hadde jeg rundt jul 2002 drøyt tre uker da det aldri var mildere
>enn 22-23 kuldegrader, og da ble det relativt hustrig i et dårlig
>isolert hus. En luft-luft varmepumpe ville ikke klart å holde huset
>varmt på 1 kW i hele den perioden; det er min uerbødige påstand!
>Selv ikke med *to* kW tror jeg det ville gå! (Jeg snakker da om
>luft-luft - med jord/fjellvarme kan det hende selv 1 kW ville holdt -
>ihvertfall hvis huset hadde hatt moderne nivå isolasjon).
Med de milde temperaturene du viser til - 22 -23, hva er da kaldt. Tviler da
at L/L varmepumpe hadde hatt noe for seg.
Men det er da ikke hele vinteren du har over -20 . Tror også at levetiden på
en L/L varmepumpe hadde blitt en del kortere pga. max belastning.
Tror nok du må satse på bedre isolering, + i tillegg til å borre ned 100 -
150 m. til å hente varme. Det er store innvesteringer som må gjøres. En
annen ting er at hvis du trives med å fyre i ovnen hver dag og i tillegg
har gratis ved forstår jeg deg godt.
Linkene under har jeg klippet ut fra www.tu.no ser ok ut i skrivende stund,
men tu.no er en go nettside for nyvinninger.
Brønnboring
Norge
www.mediainform.no/beg/myhre/ Brødrene Myre Brønnboring
Energibrønner vann, fundamentering mm
www.werner-entreprenor.no Werner Entreprenør AS Energibrønner vann,
fundamentering mm
www.basum.no/ Båsum Boring AS Energibrønner vann, fundamentering mm
www.hallingdal-bergboring.no/ Hallingdal Bergboring
Energibrønner, vann, mm
Ketil Malde
> 10 12 + grader når det er riktig varmt, ned til - 15 nattestid en og
> annen gang.
Det slo meg at man burde kunne kjøre en VP for fullt når temperaturen
var høy, og magasinere varmen. Mulig det blir samme problem som med
varmtvannsprevarming - investeringen blir for høy. Sjekket imidlertid
temperaturdata for Bergen (hvor jeg bor) og det var overraskende liten
døgnvariasjon. Kanskje det er større forskjeller med mindre skyer?
Jostein Berrefjord
> varmepumper, for all del ikke vont ment.
Må presisere at jeg er aktivt *positiv* til varmepumper, og kommer til
å investere ganske mye i det selv. Det jeg er er negativ til, er hvor
oversolgt de er, særlig de billigere løsningene. Markedsføringen har
fått folk til å tro forvente *enorme* besparelser, halleluja! Man
sparer en del, javel, men langt mindre enn hva kunden forventet.
Den store VP-bølgen kom sammen med (/som resultat av) ekstremt høy
strømpris, og mange av de jeg snakker med kjøpte VP i nærmest
"kriger-ånd": Nå skal vi ta innersvingen på strømleverandørene!,
og det ble investert mye prestisje, mye stolthet i VP-anlegget. Så
viser det seg at strømregningen slett ikke faller som en sten, selv om
den tar en dipp nedover. Da kommer krigerne ut, og de fossror for å
forklare hvordan de likevel har vunnet det store slaget... *En eneste*
av de jeg har pratet med har sagt nøkternt at, jo, vi sparer jo noe
strøm, men vi hadde blitt forespeilet mye mer! Alle de øvrige har
krampaktig forsvart sin investering, omtent som et Mannfolk forsvarer
sin Bil. Jeg har opplevd det så mange ganger at jeg begynner å bli
litt lei!
Det er forskjell på å være negativ og å være nøktern. Man kan
nøkternt si at L-L VP er helt ideelt på Karmøy, men langt mindre
ideelt på Tynset; det er ikke å være negativ. Man kan regne
avskriving av et L-L-anlegg på 15 år, mens et grunnvarne-annlegg
avskrives på minst 20 år, gjerne 30 - det er ikke å være negativ
til L-L, men uttrykk for reell levetid på anlegget (jeg ser noen
eksperter foventer levetid pål bare 10 år for L-L VPer!).
> Med de milde temperaturene du viser til - 22 -23, hva er da kaldt. Tviler da
> at L/L varmepumpe hadde hatt noe for seg.
I den perioden pendlet typisk temperaturen mellom -25 og -28. Men
knusktørr, klar luft - *føltes* ikke så veldig kaldt ute, bare du
var rimelig godt kledd. Jeg vokste opp i innlandet på 60-70-tallet, og
der var det liksom ikke skikkelig vinter før det nærmet seg 20 minus.
(Vintrene er betydelig mildere der nå).
Minnes forøvrig for noen år siden da det var ekstrem spengkulde i
Finnmark, mange og førti minus, og lensmann i Kautokeino ble spurt på
TV hva som ville skje om strømnettet brøt sammen? Ja, da vil
forskjellen mellom inne- og ute-temperatur bli betraktelig redusert,
svarte han nøkternt.
> Tror nok du må satse på bedre isolering,
Dengang bodde jeg i et elendig isolert hus. Nå bor jeg bra (men driver
likevel og etterisolerer) - hvis jeg i det hele tatt setter på varme
nå i oktober, er det bare en vifteovn et kvarters tid nå og da fordi
jeg er frossen. Lys, elektronikk og annen aktivitet sørger for å
holde normal oppholdstemperatur.
> + i tillegg til å borre ned 100 -150 m. til å hente varme.
> Det er store innvesteringer som må gjøres.
Boring i *fjell* er relativt billig. Hadde jeg hus på fjell ville jeg
valgt det. Ikke aktuelt her - 35-40 meter ned til fjell. Her i
landsdelene er normen å bore 150 m. Man får typisk 40 W energi pr
meter, og tar du en såpass stor investering, bør du dekke så mye av
oppvarmingsbehovet at spissene blir relativt små. Da kan 4 kW (for 100
m) bli litt snaut i en stor enebolig, særlig om du også skal forvarme
tappevann. Nå er energiuttak pr meter en skiftende størrelse, men de
jeg snakker med sier at det stemmer rimelig bra med fjellgrunnen her.
Har du ikke fjell, kan jordvarme være aktuelt - hvis du likevel skal
legge om hagen din... Særlig om du selv kjører traktor; da er det for
det meste slangene som koster, pluss å gjøre jobben. Men du må være
forberedt på å fullstendig grave opp 300 kvm eller deromkring.
> En annen ting er at hvis du trives med å fyre i ovnen hver dag og i tillegg
> har gratis ved forstår jeg deg godt.
Jeg trives godt med *peisbål*, men om peisen bidrar til oppvarming av
huset er høyst diskutabelt. Jeg har ikke moderne, høyeffekt
peisinnsats, bare en åpen tegl-sak. Verste som finnes, energimessig!
Likevel er jeg villig til å betale prisen for å kjøpe skikkelig
bjørkeved - ikke for energien, men for trivselen!
Joakim Hansen
"T. Knutsen" <knu...@spamblock.no> skrev i melding
news:-u6dnVrOBtY...@telenor.com...
> Var selv meget overasket at varmepumpen var effektiv selv ved - 15. Håper
> egentlig på enda kaldere for og teste effekten.
Hos meg funket det helt fint en dag det var 19minus. Hadde ikke problemer
med å få 22-23 grader i et 140m2 stort hus (alt på et plan). Men nå har jeg
2 varmepumper da, en Panasonic E-12 i stua som utgjør den ene enden av huset
og en Panasonic E-9 som står i andre ende av huset. Varmepumpene er eneste
varmekilde i huset, får også fint lite hjelp fra lyspærer siden jeg har
byttet ut alle med sparelys :-)
Joakim Hansen
> Alle de øvrige har
> krampaktig forsvart sin investering, omtent som et Mannfolk forsvarer
> sin Bil. Jeg har opplevd det så mange ganger at jeg begynner å bli
> litt lei!
Hehe.....jeg har i alle fall ikke noe problem med å si at det i mitt
tilfelle sikkert vil ta 5-6 år før jeg begynner å tjene penger på mine 2
varmepumper. De kostet til sammen 26000,-
Jo Stein
<jost...@hotmail.com> wrote in
news:<1129114861.6...@g43g2000cwa.googlegroups.com>:
>> Takker for at du korrigerer din heller negative omtale når det gjelder
>> varmepumper, for all del ikke vont ment.
>
>Må presisere at jeg er aktivt *positiv* til varmepumper, og kommer til
>å investere ganske mye i det selv. Det jeg er er negativ til, er hvor
>oversolgt de er, særlig de billigere løsningene. Markedsføringen har
>fått folk til å tro forvente *enorme* besparelser, halleluja! Man
>sparer en del, javel, men langt mindre enn hva kunden forventet.
Hvis du skal spare penger på å investere i varmepumpe må den være
billig. Er den svært dyr kan du risikere at den er utslitt før den er
innspart. Det er lite lurt å investere for å dekke ditt totale
varmebehov med en stor pumpe. For de få kuldetoppene bør du bruke ved,
panelovn eller noe annet.
Du bør kjøpe en billig pumpe med bra automatikk og justere den til
riktig temperatur og nattesenking. Deretter vil den pumpe masse billig
varme inn i huset ditt. De små pumpene har stort sett bedre
virkningsgrad enn en større utgave fra samme produsent.
Er huset dårlig isolert kan det være lurt å etterisolere, og deretter
kjøpe en billig og bra varmepumpe.
Regnearket som jeg har tilpasset for deg, viser hva du sparer i
forskjellige deler av landet. Om du tror at det har feil i seg burde
du greie å påvise feilen, men det greier du nok ikke.
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>Du bør kjøpe en billig pumpe med bra automatikk og justere den til
>riktig temperatur og nattesenking.
I beg to differ, Sire Stone. Billige varmepumper har ofte et plagsomt
høyt støynivå, både fra ute- og innedelen. Hos meg fungerer det ikke
med nattsenking fordi stua inneholder flere tonn med stein og
støpejern som det tar mange timer å varme opp etter nattsenking.
--
-= jh =-
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>> 10 12 + grader når det er riktig varmt, ned til - 15 nattestid en og
>> annen gang.
>Det slo meg at man burde kunne kjøre en VP for fullt når temperaturen
>var høy, og magasinere varmen.
Jeg har tenkt på en luft/vann-varmepumpe i kombinasjon med solfangere
og et varmelager på et par tusen liter vann. Problemet er å finne en
egnet tank, eller flere tønner, som er billig nok. Noen tips?
--
-= jh =-
Jostein Berrefjord
> med nattsenking fordi stua inneholder flere tonn med stein og
> støpejern som det tar mange timer å varme opp etter nattsenking.
Kan nattesenking fungere, ihvertfall til en viss grad, hvis du stiller
atuomatikken til å så av varmen kl. 1800 og på igjen kl. 0400? Da
slipper du også (eventuell) støy der du sitter i kveldingen med
stillferdig musikk og et ørlite glass vin... :-)
I og for seg: Hvis du har en aktiv, moderne familie som på morgenen
bare kaster i seg frokosten før de stormer ut av huset til jobb,
skole, barnehage eller whatever, og ikke vender tilbake til huset før
det begynner å nærme seg ettermiddagen, da er det vel beskjeden grunn
til å varme opp så veldig mye på morrakvisten. Litt kjølig luft
gjør det bare lettere å våkne og å komme i gang! Da kan du like
gjerne slå på effekten når du går på jobb, slik at det er godt og
varmt til du kommer hjem. Men har du folk hjemme i huset på
formiddagen er selvsagt situasjonen en annen
Joakim Hansen
"John Hilt" <n...@c2i.net> skrev i melding
news:9dcqk1h8s90heefk5...@4ax.com...
> Hos meg fungerer det ikke
> med nattsenking fordi stua inneholder flere tonn med stein og
> støpejern som det tar mange timer å varme opp etter nattsenking.
Selv du vil spare litt på nattsenking. Du vil ha litt mindre varmetap når
temperaturen er lavere og dermed vil du spare litt.
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>Kan nattesenking fungere, ihvertfall til en viss grad, hvis du stiller
>atuomatikken til å så av varmen kl. 1800 og på igjen kl. 0400?
Da jeg brukte panelovner gikk disse av 22:00 og på 03:00 om natta.
(900 W + 3 x 600 W) Da begynte det å bli en lunk ca. 12:00 neste dag.
--
-= jh =-
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>> Hos meg fungerer det ikke
>> med nattsenking fordi stua inneholder flere tonn med stein og
>> støpejern som det tar mange timer å varme opp etter nattsenking.
>Selv du vil spare litt på nattsenking. Du vil ha litt mindre varmetap når
>temperaturen er lavere og dermed vil du spare litt.
Jeg har målt varmepumpen, og den bruker ubetydelig med strøm
om vinteren. Det som trekker er oppvarming av kjelleren, med varmekabler
og dårlige vinduer.
--
-= jh =-
Jon Petter
Jo Stein wrote:
> Hvis du skal spare penger på å investere i varmepumpe må den være
> billig. Er den svært dyr kan du risikere at den er utslitt før den er
> innspart. Det er lite lurt å investere for å dekke ditt totale
> varmebehov med en stor pumpe. For de få kuldetoppene bør du bruke ved,
> panelovn eller noe annet.
Ikke for billig. Pumper med 407-gass har vesentlig dårligere
virkningsgrad ved lave temperaturer enn de som går med 410. Avhengig
av temperaturen på uteluften i fyringssesongen vil dette kunne spise
av besparelsen. Dessuten er det vel en holdbar antagelse at de
billigste vil ha kortere levetid enn de dyrere. En del av de aller
billigste har vært kinesiskproduserte ombygde ACer av meget slett
kvalitet. Særlig utsatt i kystklima med salt luft.
>
> Du bør kjøpe en billig pumpe med bra automatikk og justere den til
> riktig temperatur og nattesenking. Deretter vil den pumpe masse billig
> varme inn i huset ditt. De små pumpene har stort sett bedre
> virkningsgrad enn en større utgave fra samme produsent.
Nattsenking er omdiskutert. En ventilasjonsproff jeg snakket med sa man
mange steder hadde sluttet med dette fordi vinningen gikk opp i
spinningen. Igjen sannsynligvis avhengig av lokale forhold, jo mer
varmetap, desto større besparelse på nattsenking.
Joakim Hansen
Det som i alle fall er sikkert er at nattsenking har noe for seg. Jeg hører
innimellom noen hevder "man bare bruker desto mer strøm for å heve
temperaturen opp igjen så det er ikke noe å spare nattsenking". Dette er
feil. Når man senker temperaturen inne blir det mindre kontrast mellom
ute/inne tempratur og man får mindre varmetap tidsrommet temperaturen er
lavere og dermed sparer man energi. Dette er jo ganske logisk da.
Greit nok at det tar tid å varme opp all stein og jern du har, men dette
holder også på varmen i timesvis så du kan sikkert skru på nattsenking kl.
1800 og alikevel ha det varmt kl. 2200.
Ketil Malde
> Nattsenking er omdiskutert. En ventilasjonsproff jeg snakket med sa man
> mange steder hadde sluttet med dette fordi vinningen gikk opp i
> spinningen.
Høres rart ut - for å oppnå dagtemperatur på morgenen må du tilføre
energi tilsvarende varmetapet gjennom natten, og, såvidt jeg kan
forstå, uavhengig om man nattsenker eller ikke. Ved nattsenking
tilføres energien i hovedsak på slutten av natten/morgenen, ved jevn
temperatur kontinuerlig.
Ved nattsenking reduseres varmetapet (lineært med
temperaturforskjell?), og det er dermed mindre energi som må tilføres
totalt.
Eller?
I praksis kan det vel bli problemer med ujevn oppvarming etc som gjør
det mindre effektivt. Og om man varmer opp med VP, er det kanskje
kaldest (og lavest virkningsgrad) i grålysningen, når du skal varme
opp huset etter natten?
(På den tredje siden kan man kanskje nattsenke hele huset, og bare
varme opp kjøkken og slikt på morgenen, og vente med kjellerstuen til
ettermiddagen, etc?)
> Igjen sannsynligvis avhengig av lokale forhold, jo mer
> varmetap, desto større besparelse på nattsenking.
Hvis jeg har tenkt rett, er besparelse i kroner avhengig av hvor godt
isolert huset er (godt isolert hus -> mindre besparelse). Godt
isolert: 100W/K, senker du 5° blir det 500W*8t = 4kWh pr natt. Dårlig
isolert: det dobbelte.
Det kan vel bli noen hundrelapper i året av det. Hvor mye koster
tidsstyrte termostater?
Jo Stein
<nosp...@offline.no> wrote in news:<diktkm$ll4$1...@services.kq.no>:
>Det som i alle fall er sikkert er at nattsenking har noe for seg. Jeg hører
>innimellom noen hevder "man bare bruker desto mer strøm for å heve
>temperaturen opp igjen så det er ikke noe å spare nattsenking". Dette er
>feil. Når man senker temperaturen inne blir det mindre kontrast mellom
>ute/inne tempratur og man får mindre varmetap tidsrommet temperaturen er
>lavere og dermed sparer man energi. Dette er jo ganske logisk da.
>Greit nok at det tar tid å varme opp all stein og jern du har, men dette
>holder også på varmen i timesvis så du kan sikkert skru på nattsenking kl.
>1800 og alikevel ha det varmt kl. 2200.
Ja, du tenker helt riktig om dette. Man forstår prosessen best om man
sammenligner med en luftpumpe og en fotball. Hvis ballen lekker og man
ikke bruker den om natten kan man spare energi ved å senke trykket om
natten. Det er ikke vanskelig å skjønne dette hvis man klarer å tenke
litt abstrakt. Newton sa at årsaken til hans suksess var dette at han
klarte å: "tenke på det samme hele tiden".
Det er det man må gjøre, tenke på fotball og hus veldig lenge til man
forstår sammenhengen.
Tobias Brox
> Litt kjølig luft
> gjør det bare lettere å våkne og å komme i gang!
Hah! Da er det ekstra vanskelig å komme seg ut av den gode, varme
senga, og kanskje man bruker ekstra lang tid i gode, varme dusjen.
--
This signature has been virus scanned, and is probably safe to read
Tobias Brox, 69°42'N, 18°57'E
Tobias Brox
> Det slo meg at man burde kunne kjøre en VP for fullt når temperaturen
> var høy, og magasinere varmen. Mulig det blir samme problem som med
> varmtvannsprevarming - investeringen blir for høy. Sjekket imidlertid
> temperaturdata for Bergen (hvor jeg bor) og det var overraskende liten
> døgnvariasjon. Kanskje det er større forskjeller med mindre skyer?
Ett problem er at det er vanskelig å magasinere store nok
varmemengder. F.eks. magasinering ved å varme opp vann i store tanker
til rundt romtemperatur - dersom man har en tank med noen kubikkmeter
(tonn!) med vann som oppvarmes til rundt 30-40 grader, så utgjør ikke
det betydelige mengder varme - dersom jeg hadde vært litt mindre lat,
hadde jeg regnet ut på dette :-)
Et annet problem med å "lagre varme" over flere dager er at det krever
meget god isolering.
Dersom man hadde noe slags magasineringsmedium med en smeltetemperatur
på "behagelig romtemperatur" (21.5 grader?) hadde man sluppet unna
isoleringsproblemet, men jeg tror fortsatt at det kreves ganske store
mengder for at det skulle kunne utgjøre signifikante
energibesparingelser.
Tobias Brox
> Jeg har tenkt på en luft/vann-varmepumpe i kombinasjon med solfangere
> og et varmelager på et par tusen liter vann. Problemet er å finne en
> egnet tank, eller flere tønner, som er billig nok. Noen tips?
Søk etter "vannsisterne" på nett? Problemet er vel at det fort blir
dyrt med slike tanker, fordi det ikke er standard hyllevare. Jeg
mener å ha sett instruksjoner på bygging av vannsisterne i mur - men
vanlig betong er jo ikke vanntett?
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>Søk etter "vannsisterne" på nett? Problemet er vel at det fort blir
>dyrt med slike tanker, fordi det ikke er standard hyllevare.
Det er lett å finne vanntanker. Men de fleste tåler ikke å bli stående
med 80 - 90 graders vann over lengre tid.
--
-= jh =-
Jostein Berrefjord
> (tonn!) med vann som oppvarmes til rundt 30-40 grader, så utgjør ikke
> det betydelige mengder varme - dersom jeg hadde vært litt mindre lat,
> hadde jeg regnet ut på dette :-)
Du bommer ikke med mange prosent om du sier 1 kWh pr grad pr
kubikkmeter. Det er ikke realistisk å heve temperaturen med mer enn
rundt 50 grader - så vidt jeg husker bruker Solarnor 45 grader når de
angir kapasiteten på sine tanker, men 50 er lettere å regne i hodet
med. En kubikk kan lagre 50 kWh. Skal du ha noe som kan lagre energi
til langvarige kundeperioder må du ha et antall kubikkmeter! Tankene
er først og fremst egnet til å samle energi på dagtid som du kan
tappe ut igjen etter at sola har gått ned.
Hvis du har innedørs svømmebasseng, og er villig til å kutte ut
svømmingen midtvinters, så kan jo det være et alternativ... Der bør
du vel ikke regne med mer enn 30 grader, alias 30 kWh/kbm, men
antagelig har du noen kubikk å ta av hvis du først har basseng.
John Hilt antydet i et annet innlegg en temperatur på 80-90 grader i
tanken. Det er neppe realistisk. For det første er det lite effektivt
å pumpe opp til en så høy temperatur. For det andre blir energitapet
fra tanken alt for stort. Det er svært sjelden man kan få utnyttet
dette varmetapet skikkelig - det måtte være om du hadde den i et rom
midt i kjelleren, med kjellerstue, trimrom, hjemmekino og andre
oppholdsrom rundt. Sjeldent tilfelle! Den relativt høye prisen på de
"kommersielle" tankene skyldes så vidt jeg har forstått i betydelig
grad kostnadene ved skikkelig isolasjon. Varmetap fra tanken behandles
som et betydelig problem; det er ikke lenge siden jeg leste en
undersøkelse av slike tap - at de gjerne er en del større enn de
"burde" være - det kan begynne å nærme seg at man kan spørre om det
er kosteffektivt å lagre energi på denne måten,
investeringskostnaden tatt i betraktning. (Jeg finner ikke igjen denne
undersøkelsen i farten - tror det var på nettstedet til en av
bransjeorganisasjonene.)
> Dersom man hadde noe slags magasineringsmedium med en smeltetemperatur
> på "behagelig romtemperatur" (21.5 grader?) hadde man sluppet unna
> isoleringsproblemet,
Vann? Ikke 21,5 grader, men varmepumper som henter jordvarme (ikke
fjellvarme; jeg snakker om det alternativet der du graver ned noen
hunde meter rør på en meters dyp eller så) henter jo en vesentlig
del av energien fra *frysing* av fuktigheten i jorda rundt
kjølerørene.
Jeg har lest noen studier av medier av det slag du snakker om, men de
har vært himlande langt fra å være aktuelle. Det er få materialer
som slår vann i energi pr kbm. Det gjelder ikke bare varnekapasitet i
flytende tilstand, men også energiomsetning ved faseovergang (is/vann,
vann/damp). De fleste andre materialer krever betydelig større volumer
enn vann for å lagre tilsvarende energimengde. De få aktuelle som er
bedre enn vann er, mildt sagt, betydelig dyrere. Jeg tror det kan være
mer aktuelt å søke etter medier som krever stor energi for å
*fordampe* (ikke smelte) ved moderate temperaturer - energi pr kbm er
for de fleste stoffer høyere for fordamping enn for smelting. Men de
"mekaniske" problemene er jo betydelig større - det er neppe noe som
er aktuelt å snekre på egenhånd, akkurat! Uansett: Dette ligger nok
en del år fram i tida.
Det var forøvrig i siste Teknisk Ukeblad et leserbrev fra en som
regnet på hydrogen som "energikilde" :-) der han påpeker at man må
multiplisere virkningsgradene for hvert eneste ledd i kjeden fra den
reelle energikilden fram til bruken. En hydrogendrevet bil, basert på
hydrogenfremstilling ved elektrolyse, får en virkningsgrad på rundt
13% regnet fra kraftverk til brenselscelle i bilen!
Moralen er vel at jo mer direkte man kan lagre, og utnytte, energien,
jo bedre. Alle overganger, alle "teknikker", har en betydelig kostnad,
energimessig. Solvarme rett inn på reservoiret, det er det mest
effektive. Det nest beste er å sørge for at tapene utnyttes
fornuftig. Selv vil jeg f.eks. plassere installasjonene i rom i
kjelleren der jeg gjerne skulle hatt litt mer varme om vinteren enn jeg
har i dag (vaskerom), så varmetap er ikke egentlig så veldig mye tap.
Ihvertfall inntil en viss grense.
Jostein Berrefjord
Jeg har også tenkt en kombinasjon varmepumpe/solvarme, og vil
understreke noe jeg regner med at du har tenkt - men det viser seg at
slett ikke alle har tenkt det, jeg må forklare det igjen og igjen:
Selv om du har en varmepumpe som gir deg 3 kW varme ut for hver kW du
dytter inn, kan du *ikke* ta ut tredobblet med varmeenergi fra
solfangerne dine ved å koble de sammen med ei varmepumpe! Man kan se
på ei varmepumpe som noe som *konsentrerer* enegi: Den kjøler ned
*store mengder* luft eller vann *litt*, for å få en *liten* mengde
luft/vann oppvarmet *mye*.
Når solfangerne bidrar med et visst antall kWh inn i huset er det
allerede ganske konsentrert - tildels mer enn du ønsker! (Det kan
være for varmt til å sende rett inn i et golvvarme-anlegg). Ei
varmepumpe kan konsentrere det mer, men den kan ikke skaffe mer energi
enn du allerede har fått i hus.
Det eneste unntaket er hvis energiinnholdet i vannet fra solfangerne er
så lavt at det ikke kan utnyttes. Hvis du midtvinters får returvann
fra solpanelene med temperatur 15 grader, da er det ikke mye nytte i.
Jeg har forsøkt å finne ut om det har noen hensikt å kjøle dette
ned (med varmepumpe) før det sendes på ny rundtur, om det da kan
hentes mer energi, men ingen har gitt meg noe godt svar hittil. Hvis
jeg kjøler det med ti grader, slik at turvannet holder 5 pluss, og det
da kommer tilbake som 10 pluss, i neste runde går det ut på null
grader og kommer tilbake som 5 pluss... Selv om et er fryseveske i
rørene vil det jo stoppe opp ganske snart. Hvor lavt ned kan man la
temperaturen gå? Og er det noe særlig energi å hente ved lave
temperaturer - har det noen hensikt å pumpe opp 15 graders vann til
"nyttig" temperatur, eller kan kan like godt slå av hele
solfanger-anlegget da?
Hvis du har gravet opp noen informasjon om kombinasjon av solfangere og
varmepumpe, særlig under vinterforhold, er jeg svært interessert i
tips!
Jostein Berrefjord
http://www.solenergi.dk/task26/pdf/heat_losses_from_storage_tanks_by_jm_suter.pdf
Tobias Brox
>> Dersom man hadde noe slags magasineringsmedium med en smeltetemperatur
>> på "behagelig romtemperatur" (21.5 grader?) hadde man sluppet unna
>> isoleringsproblemet,
> Vann? Ikke 21,5 grader, men varmepumper som henter jordvarme (ikke
> fjellvarme; jeg snakker om det alternativet der du graver ned noen
> hunde meter rør på en meters dyp eller så) henter jo en vesentlig
> del av energien fra *frysing* av fuktigheten i jorda rundt
> kjølerørene.
Ja, jeg tenkte litt mer på dette etter å ha skrevet innlegget. Man
kan jo ha en totrinns varmepumpe, ett trinn som pumper varme fra luft
og ned i bakken, og ett trinn som pumper varme fra bakken og inn i
huset.