Trond Engen <trond...@engen.priv.no> wrote: > Peter John Acklam:
>> Mange takk for svaret.
> Hø! Den klippinga ga fullt utslag på sarkastometeret, men jeg > syns jeg var ganske flink innimellom der, så jeg håper det var > falskt.
Det må ha vært falsk alarm på sarkastometeret. Jeg så ikke noe poeng i å ta med hele innlegget ditt i svaret, så jeg klippet bort alt i midten. Det var ikke verre. :-)
>> Dersom jeg tok feil her beklager jeg. Muligvis slurvete sitering som >> gjorde at jeg oppfattet at det var Isachsens utsagn.
> ... og i så fall beklager jeg òg. Ikke at det jeg sa gjaldt han mer > enn andre. Stryk 'Isachsen' og skriv 'man' i innlegget mitt.
Mens vi babler i vei her på news'en går pluralis-saken sin ufortrødne gang i pressen.
Aftenposten 1. oktober: Om havørnbestanden. I een og samme artikkel leser vi med få linjers mellomrom: 1. Antallet havørn øker. Derefter . . . 2. Bare noen få ørner. Men så igjen . . . 3. En eller to havørn.
Ørner er grammatisk maskulinum. På både målføre. Altså ingen smitte fra si'emål her. Tør vi ha en mistanke om, at det generelt sett er et forsemret sprogøre, som gjør seg gjeldende, og at denne tendensen er i ferd med å spre seg?
Man kan jo ta en "teknisk" prøve ved å sette inn f. eks. "bil" eller "ku" isteden for ørn.
>>> Er det noe språkforskerne er enige om, så er det at alle språk >>> egner seg like godt til å uttrykke alle mulige tanker.
>> Dette tror jeg ikke uten videre på. Har du noen referanser? >> Jeg vil gjerne lese mer om dette.
> Det spørsmålet satte meg litt ut, for det er noe jeg har plukka opp og > godtatt uten videre, sikkert fordi det virka umiddelbart riktig på > meg. Jeg spurte på sci.lang i går etter hendige referanser og får høre > at "det burde stå i alle innføringsbøker" og "dette skal du kunne > forklare uten å påkalle språkforskere". Jeg skal prøve.
...
Det er ett språk (eller én gruppe av språk) som jeg innbiller meg er noe anderledes, det er kinesiske språk.
Med tegn for ord, blir ordforrådet begrenset, og dermed må man bruke enormt mange flere metaforer og bilder for å uttrykke selv enkle abstrakte tanker. Bekjente av meg som har både studert kinesisk og bodd i Kina, bekrefter dette. Jeg har også lest, men har dessverre ingen referanser, at pga kinesiske tegn gir høyre hjernehalvdel mye større delaktighet i språkaktiviteten enn vi som har et formalistisk bokstavspråk. Om dette skulle være en fordel eller ulempe er usagt, men man mente at det gjorde iallfall språket anderledes. (For dem av oss som innrømmer at de ser på Skavlan, fikk kanskje med seg den amerikanske hjerneforskeren som sa hun fikk en helt anderledes språkopplevelse etter et slag i deler av venstre hjernehalvdel.)
Bare en spekulativ tanke...
-- Jon Haugsand Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jonh...@ifi.uio.no http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 45 00 39 94
Jeg tror de fleste språkforskere er enige om at alle språk er potensielt like gode til å uttrykke i og for seg hva som helst. At norsk så har et større vokabular for snø og is enn for palmer og krokodiller, mens det for andre språk kan være omvendt, rokker ikke ved det.
Et nærliggende og beslekta spørsmål har det derimot vært mer uenighet om: Påvirker språket vår måte å tenke på? Styrer det tanken vår? Oppfatter vi i Norge f.eks. tall bedre enn kinesere, som ikke har tallbøying (ved substantiver)? Enkelte sier ja, eller iallfall tja, og da er vi inne på den såkalte Sapir-Whorf-hypotesen (etter to amerik. forskere). Se f.eks. http://en.wikipedia.org/wiki/Linguistic_relativity
Dette er også drøfta på skandinavisk, bl.a. i ex.fac.-boka av Kristian E. Kristoffersen mfl.: Språk, 2005 (s. 156), litt mer utførlig i Per Linell: Människans språk. Lund 1978.
Svein Lie wrote: > En liten kommentar fra sidelinja.
> Jeg tror de fleste språkforskere er enige om at alle språk er > potensielt like gode til å uttrykke i og for seg hva som helst. At > norsk så har et større vokabular for snø og is enn for palmer og > krokodiller, mens det for andre språk kan være omvendt, rokker ikke > ved det. > Et nærliggende og beslekta spørsmål har det derimot vært mer uenighet > om: Påvirker språket vår måte å tenke på? Styrer det tanken vår? > Oppfatter vi i Norge f.eks. tall bedre enn kinesere, som ikke har > tallbøying (ved substantiver)? Enkelte sier ja, eller iallfall tja, og > da er vi inne på den såkalte Sapir-Whorf-hypotesen (etter to amerik. > forskere). Se f.eks. > http://en.wikipedia.org/wiki/Linguistic_relativity
> Dette er også drøfta på skandinavisk, bl.a. i ex.fac.-boka av Kristian > E. Kristoffersen mfl.: Språk, 2005 (s. 156), litt mer utførlig i Per > Linell: Människans språk. Lund 1978.
> Svein Lie
Det virker iallfall sannsynlig, at det er en sammenheng mellom hjernens utvikling og sprogevne.
|
