Jeg forstår veldig godt at folk som ikke tror på Gud eller Jesus, kan
oppfatte en sterk tro med innslag av bønnesvar som psykotiske erfaringer.
Jeg kan også klart se at det kan virke schizofrent å tro på en paralell
virkelighet som jo den åndelige verden er for oss som tror på Gud og Jesus.
Men det er forskjeller, eller grader ute å går her. Min aller beste
kamerat er schizofren. Han er også en kristen. Men når han er dårlig
"reiser han ut i et landskap" som ikke henger på grep.
Visst har han en svært sterk tro. Problemet er at han setter likhetstegn
mellom galskap og ondskap. Bl.a. mener han at ondskap som han opplever
som demoner ikke skal bekjempes med medisiner men med bønn... Problemet
er jo at når han er dårlig så handler det ikke om ondskap, egentlig. Det
handler om at hans tanker og frykt blir så sterke at de oppleves som
stemmer og personer i det usynlige.
Jeg har stor respekt for psykiatrien. Jeg tror den har hjulpet tusenvis
av mennesker og fortjener all respekt. Jeg tror faktisk at vi som
kristne må akseptere at vår tro kan virke syk for de som ikke tror.
Dette har ikke noe med å undergrave vår tro, men er heller med på å
skape forståelse for de ikke troende i deres oppfatning av våre "veldige
utsagn" om at Jesus lever og råder idag!
Mvh Karl-Arne
--
http://www.naade.info/no/ - Med fokus på Guds nåde
http://www.naade.info/blogg/ - En personlig blogg
|
