napster.no i Høyesterett
Thomas Skogestad
11.1.2005 kl 09.15
Sak nr. 2004/822, sivil sak, anke
1. TONO
2. NCB Nordisk Copyright Bureau
3. EMI Norsk AS
4. BMG Norway AS
5. SONY Music Entertainment Norway AS
6. Universal Music AS. IFPI (hjelpeintervenient)
(1. og 2.: Advokat Harald Bjelke 3, 4, 5 og 6: Advokat Arne Ringnes.)
mot
Frank Allan Bruvik (Advokat Magnus Stray Vyrje - til prøve)
Dommere
Gunnar Aasland
Karenanne Gussgard
Lars Oftedal Broch
Karin M. Bruzelius
Sverre Mitsem
Eidsivating lagmannsretts dom av 3. mars 2004.
Spørsmål om tilgjengeliggjøring av musikkverk på internett.
2 1/2 dag.
http://www.hoyesterett.no/saker/5446.asp
tingretten:
http://www.iktrett.no/iktrett/dommer/napster.asp
lagmannsretten:
http://www.iktrett.no/iktrett/dommer/napster_ii.asp
--
Ot.prp. nr. 40 (2004-2005) lovtiltak mot datakriminalitet
http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/regpubl/otprp/012001-050106/dok-bn.html
http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/regpubl/otprp/012001-050107/hov004-bn.html#hov4.3
http://epos.stortinget.no/database/epos/saksdetalj.stm?sakid=31137&vismeny=
Thomas Skogestad
Napster.no-saken. Dataingeniør-studenten Frank Allan Bruvik må dermed betale
100.000 kroner i erstatning for å ha lagt ut pekere til mp3-filer på nettet.
Det ser forøvrig ut til at lovforslaget om gjennomføringen av infosoc kommer i
februar jf Oversikt over planlagte proposisjoner og meldinger til Stortinget
vårsesjonen 2005
http://odin.dep.no/smk/norsk/regjeringen/saker_stortinget/001001-990299/dok-bn.html
--
Thomas Skogestad
in Washington, in 2005, it is still illegal, under a 1909 law, to bring a
woman's virtue into question publicly, to call her a hussy or a strumpet.
http://www.nytimes.com/2005/01/26/national/26repeal.html
Øyvind Hagen
> Oslo (NTB): Høyesterett opprettholdt torsdag dommen fra lagmannsretten i
> Napster.no-saken. Dataingeniør-studenten Frank Allan Bruvik må dermed betale
> 100.000 kroner i erstatning for å ha lagt ut pekere til mp3-filer på nettet.
Det var tingrettens dom som ble opprettholdt, ikke lagmannsrettens:
"As handlinger ble funnet forsettlige og sterkt klanderverdige.
Tingrettens dom ble stadfestet."
<url: http://www.hoyesterett.no/news/5448.asp>
Jeg ble mildt sagt forundret over noe av det som stod der.
Forhåpentligvis vil den fulle dommen oppklare det.
"Høyesterett tok ikke stilling til om lenkene måtte anses som
tilgjengeliggjøring for allmennheten etter åndsverkloven § 2 og § 54
første ledd bokstav d."
Hvordan kunne man avgjøre medvirkningsansvaret uten å ta stilling til dette?
"Det å opplyse om en web-adresse er imidlertid ikke tilgjengeliggjøring
etter åndsverkloven."
Hmm, de tok stilling allikevel, for dette er jo hva lenking er (opplyse
om adressen noe data).
"Lenkene ga brukerne direkte tilgang til musikken når de klikket på
disse lenkene. Det dreide seg om såkalte direktelenker eller dyplenker."
Har de egentlig forstått hvordan lenking fungerer? Det ovenfor tyder
ikke på det.
"Høyesterett avgjorde saken på grunnlag av medvirkningsansvar.
Straffebestemmelsene § 54 første ledd bokstav a og d kunne ikke forstås
slik at lovovertredelsen var avsluttet idet musikken var lastet opp,
slik lagmannsretten hadde lagt til grunn. Krenkelsen av de beskyttede
rettigheter vedvarte så lenge opplasterne lot musikken ligge på Internett."
Dette var jo greit. Men på hvilken måte er Bruvik medansvarlig? Det kom
ikke frem i sammendraget. Forhåpentligvis kommer det frem i den fulle
dommen.
Thomas Skogestad
| Jeg ble mildt sagt forundret over noe av det som stod der. Forhåpentligvis
| vil den fulle dommen oppklare det.
http://www.lovdata.no/hr/hr-2005-00133-a.html
--
Thomas Skogestad
Høring - Forslag til ny lov om planteforedlerrett
http://odin.dep.no/lmd/norsk/dok/hoeringer/paa_hoering/049051-080003/dok-bn.html
Thomas Skogestad
| Det var tingrettens dom som ble opprettholdt, ikke lagmannsrettens:
Det sto "Høyesterett opprettholder Napster-dom fra tingretten" i emnet, og den
avsluttes med "Høyesterett stadfestet torsdag dommen fra tingretten, og ser
samtidig på saken som prinsipiell." så jeg tenkte ikke videre over at det sto
feil i første avsnitt.
www.napster.no er forøvrig blitt blank, før sto det "Riktig dom i
napster.no-saken
Lagmannsrettens dom har falt i den såkalte Napster.no-saken. Dommen er en
seier for ytringsfriheten og brukerne av nettet. Dette fordi lagmannsretten
avviser opphavsrettslig pekeransvar, dvs at man skal være nødt til å innhente
samtykke fra den eller de man peker til. Slik lagmannsretten korrekt vurderer,
er dette en type henvisninger som rettighetshaverne ikke kan reservere seg
mot."
samt en del pekere til nyhetssaker om frifinnelsen i lagmannsretten. Nå er det
bare blank, og overskriften er "New Page 1".
--
Thomas Skogestad
Eidsvoll 2014: Jørgen Kosmo, Ågot Valle, Carl I. Hagen, Eivind Smith og Trond
Nordby er enige: Norge trenger en ny grunnlov. 2014 foreslås som en passende
anledning. http://www.klassekampen.no/goto?lid=256190
Øyvind Hagen
> * Øyvind Hagen
>
> | Jeg ble mildt sagt forundret over noe av det som stod der. Forhåpentligvis
> | vil den fulle dommen oppklare det.
>
> http://www.lovdata.no/hr/hr-2005-00133-a.html
Dommen mener at Bruvik har vært med på å lette tilgjengeligheten til
ulovlige offentliggjorte eksemplarer av åndsverk. Dommen sier videre at
det å lette tilgjengeligheten til et ulovlig offentliggjort eksemplar er
det samme som å medvirke til den ulovlige offentliggjøringen av eksemplaret.
"Bruvik har anført at dersom lenkingen ikke anses som
tilgjengeliggjøring, kan det ikke være grunnlag for medvirkningsansvar.
Jeg kan ikke følge hans resonnement her. Det er ikke et krav i
strafferetten at medvirkningshandlingen isolert sett skal være ulovlig.
Lenkingen har forsterket virkningen av opplasternes handlinger ved å øke
tilgjengeligheten til musikken. Bruvik har selv gitt uttrykk for at
brukerne normalt ikke ville funnet musikkfilene uten lenker til disse."
Når det gjelder lenking og offentliggjøring sier dommen:
"Videreføring av en annens tilgjengeliggjøring er å anse som en
selvstendig tilgjengeliggjøring."
"Jeg understreker imidlertid at dersom lenkingen anses som
tilgjengeliggjøring, vil det gjelde lenking til både lovlig og ulovlig
utlagt materiale. Forståelsen av hva som er tilgjengeliggjøring må være
den samme i begge tilfeller."
"Da vil utgangspunktet være at lenking, både til lovlig og ulovlig
utlagt beskyttet materiale, bare kan skje med rettighetshavers samtykke."
Noen endelig konklusjon foreligger ikke i dommen.
Trenger man å spørre om lov til å lenke?
"Å innfortolke et samtykke kan nok løse meget, men det kan også bli tale
om avgrensningskriterier som både kan gi grunnlag for tvil og tvister.
Konsekvenshensyn er derfor en medvirkende årsak til at jeg mener saken
bør avgjøres på det subsidiære grunnlaget."
Høyesterett synes dette var for komplisert å vurdere implisitt samtykke
ved publisering på internet fordi konsekvensene kunne bli for vidtrekkende.
Hvordan skal legmannen da være i stand til å vurdere dette? Det er
kanskje best man spør om lov før man lenker, bare sånn for sikkerhets
skyld...
Øyvind Hagen
> * Øyvind Hagen
>
> | Det var tingrettens dom som ble opprettholdt, ikke lagmannsrettens:
>
> Det sto "Høyesterett opprettholder Napster-dom fra tingretten" i emnet, og den
> avsluttes med "Høyesterett stadfestet torsdag dommen fra tingretten, og ser
> samtidig på saken som prinsipiell." så jeg tenkte ikke videre over at det sto
> feil i første avsnitt.
Det var nok ikke bare deg som sakset fra NTB uten å kikke nærmere over
det. Flere av nettavisene hadde samme feilen (de har rettet det opp nå).
Anton Ym
"Øyvind Hagen" <oyv...@ifi.uio.no> skrev i melding
news:ctamkf$658$1...@maud.ifi.uio.no...
> Jeg ble mildt sagt forundret over noe av det som stod der. Forhåpentligvis
> vil den fulle dommen oppklare det.
>
> "Høyesterett tok ikke stilling til om lenkene måtte anses som
> tilgjengeliggjøring for allmennheten etter åndsverkloven § 2 og § 54
> første ledd bokstav d."
>
> Hvordan kunne man avgjøre medvirkningsansvaret uten å ta stilling til
> dette?
Dette har de gjort slik:
A har anført at dersom lenkingen ikke anses som tilgjengeliggjøring, kan det
ikke være grunnlag for medvirkningsansvar. Jeg kan ikke følge hans
resonnement her. Det er ikke et krav i strafferetten at
medvirkningshandlingen isolert sett skal være ulovlig. Lenkingen har
forsterket virkningen av opplasternes handlinger ved å øke tilgjengeligheten
til musikken. A har selv gitt uttrykk for at brukerne normalt ikke ville
Anton Ym
"Thomas Skogestad" <thomas.s...@lynvingen.com> skrev i melding
news:4ih3bxp...@ulrik.uio.no...
"Du befinner deg nå på norges største og beste nettside med gratis musikk.
Her kan du laste ned så mye musikk du bare måtte ønske". Det forbløfende er
at han ble frikjent i lagmannsretten.
Det er nå (helt riktig) konstatert at dette VAR et rettsbrudd. Og gitt denne
forutsetingen og det store omfanget av virksomheten, så var erstatningen
satt meget lavt.
Øyvind Hagen
Det avgjørende poenget var at retten mente Bruvik var klar over at dette
var ulovlig offentliggjorte filer og dermed handlet forsettelig:
"A har utvilsomt vært klar over at musikken var opplastet uten
rettighetshavernes samtykke. Han har handlet forsettlig og kan ikke
høres med at han befant seg i rettsvillfarelse med hensyn til at han
medvirket til et straffbart forhold."
Øyvind Hagen
> "Du befinner deg nå på norges største og beste nettside med gratis musikk.
> Her kan du laste ned så mye musikk du bare måtte ønske". Det forbløfende er
> at han ble frikjent i lagmannsretten.
Tingretten dømte han på feil grunnlag, noe høyesterett nå har
stadfestet. Lagmannsrettens frifinnelse ble det sagt følgende om i dommen:
"Lagmannsretten har lagt til grunn at opplasternes ulovlige handlinger
var avsluttet idet musikken var lastet opp, og at det dermed ikke var
grunnlag for noe medvirkningsansvar. Jeg er ikke enig i dette.
Straffebestemmelsen retter seg mot det « å overtre bestemmelser gitt til
vern for opphavsretten », og opplasterens overtredelse består her i å
gjøre musikken tilgjengelig. Det kan ikke utledes av ordlyden at
overtredelsen opphører når opplastingen er avsluttet rent teknisk, og en
slik forståelse fremstår for meg som svært unaturlig. Etter min mening
vedvarer krenkelsen av opphavsretten så lenge opplasteren lar musikken
ligge på Internett. Jeg tilføyer at det ville virke svært underlig om
foreldelsesfristen for en slik handling skulle begynne å løpe allerede
fra avslutning av opplastingen."
Denne tolkningen er også av prinsipiell natur.
> Det er nå (helt riktig) konstatert at dette VAR et rettsbrudd. Og gitt denne
> forutsetingen og det store omfanget av virksomheten, så var erstatningen
> satt meget lavt.
Det som er konstatert er at det er ulovlig med vitende vilje å lette
tilgjengeligheten til ulovlige offentliggjorte eksemplarer av åndsverk.
Det er ikke konstatert at det å lenke til ulovlig (eller lovlig[1])
offentliggjorte eksemplarer av åndsverk er ulovlig. Det er fortsatt en
åpen sak[2].
Det vil f. eks. være ulovlig å drive en nettside med modererte lister
over bittorrent trackere i Norge hvis man har ulovlig offentliggjorte
eksemplarer av åndsverk på de trackerne.
Det vil ikke være ulovlig å drive en søkemotor (jeg forutsetter at den
er umoderert) i Norge som lenker til ulovlig (eller lovlig)
offentliggjorte eksemplarer av åndsverk. Dvs. dette er fortsatt en åpen
sak[3].
[1] Jeg antar at man ikke har innhentet samtykke til lenkingen på forhånd
[2] Her tok tingretten feil. De hadde faktisk hele lenkekonseptet feil,
viss jeg husker riktig.
[3] Se lenger opp i tråden: <ctb01k$6mu$1...@maud.ifi.uio.no>
Jon Kåre Hellan
> Lenger nede skriver han imidlertid: «Det følger av det jeg tidligere
> har sagt, at opplasterene av musikken har gjort den tilgjengelig for
> allmennheten og at A må ansees for å ha medvirket til dette.»
>
> Og det er her i det siste jeg har problemer med å følge med svingene.
> Det er på ingen måte åpenbart (og førstevoterende gjør greit rede for
> hvorfor det ikke er åpenbart) at det å lenke til materiale som andre
> (lovlig eller ulovlig) har lagt ut på nettet innebærer medvirkning til
> tillgjengeliggjøring. I søkemotorer (som Google) finens det garantert
> mye ulovlig utlagt opphavsrettslig beskyttet materiale som
> interesserte kan finne ved hjelp av søkeomotoren. Tar man Høyesterett
> på alvor er altså enhver som driver en søkemotor på Internett en som
> kan dømmes for medvirkning til opphavsrettbrudd!
>
> Det er mulig dette er riktig lovforståelse (jeg er ikke jurist), men
> i så fall er det noe galt med loven.
Det skal nok mye til for at en søkemotor skal kunne dømmes for
medvirkning. Kjører du fluktbilen etter et ran, blir du dømt. Tar
raneren bussen, blir ikke bussjåføren dømt.
OK, tvilsomme analogier er et sikkerstikk i amatørjus. Men for meg ser
det ut som det er helt sentralt i Høyesteretts resonnement at hele
formålet med nettsiden var å gjøre det ulovlig tilgjengliggjorte
materialet lettere tilgjengelig.
Jon Kåre
Kristian Voie Danielsen
"Gisle Hannemyr" <gisle...@ifi.uio.no> skrev i melding
news:q5brb9v...@kuusi.ifi.uio.no...
>
> Men et viktig prinsipp i rettspleien (det såkalte «legalitets-
> prinsippet» eller «rule of law» - om jeg har forstått rett) er at for
> å kunne dømmes er det ikke nok å ha opptrådt umoralsk. Man må i
> tillegg ha forbrutt seg mot landets lover. Et annet viktig prinsipp
> er "likhet for loven": Skal A straffes for å gjøre en bestemt
> handling, så skal også B straffes dersom han gjør det samme.
>
> Og den lovforståelse som høyesterett har har lagt til grunn i denne
> dommen synes jeg - med all den hybris en sølle ingeniør kan mønstre
> - er ganske merkelig.
>
> Høyesterett er klar over «lenkingens dilemma». Førstevotende skriver:
> «Jeg understreker imidlertid at dersom lenkingen ansees som
> tilgjengeliggjøring, vil det gjelde lenking både til lovlig og ulovlig
> utlagt materiale.» Deretter følger en utgreiing som tar for seg noen
> (men langt fra alle) momenter som gjør det problematisk å konkludere
> med at lenking innebærer medvirkning til tilgjengeliggjøring.
>
> Lenger nede skriver han imidlertid: «Det følger av det jeg tidligere
> har sagt, at opplasterene av musikken har gjort den tilgjengelig for
>
> Og det er i den aller siste bisetningen jeg har problemer med å følge
> med svingene. Det er på ingen måte åpenbart (og førstevoterende gjør
> materiale som andre (lovlig eller ulovlig) har lagt ut på nettet
> generelle søkemotorer (som Google) finnes det garantert mye ulovlig
> utlagt opphavsrettslig beskyttet materiale som interesserte kan finne
> der kan ikke være noen avgjørende forskjell - den om søker etter en
> bestemt type ulovlig utlagt materiale (eksemplvis opphavsrettslig
> beskyttet musikk) vha. av en søkemotor - vil finne nettopp dette.
>
> Tar man Høyesterett på alvor skal altså enhver som driver en søkemotor
> på Internett dømmes for medvirkning til opphavsrettbrudd!
>
> Det er mulig dette er riktig lovforståelse (jeg er ikke jurist), men i
> så fall er det noe galt med loven.
En av forskjellene mellom Google og Bruavik ligger i forsettet. For at
straff ,også for medvirkning, skal kunne idømmes må det foreligge forsett
eller eventuelt uaktsomhet. Forsettet må omfatte hele den objektive
gjerningsbeskrivelsen. Det er i så måte ikke nok at man vet at ens søkemotor
kan brukes til å finne opphavsrettslig beskyttet materiale, det må også være
hensikten med søkemotoren. (Jeg avgrenser her mot dolus eventualis)
Det kan etter min mening vanskelig være tvil om hensikten til Bruavik med å
lage siden. Dette taler etter min mening for å statuere et
medvirkningsansvar her og ikke for søkemotorene.
Problemet oppstår vel kanskje heller i de tilfeller der det linkes til
materiale som er lovlig publisert på Internett. Her vil linken i seg selv
eventuelt utgjøre en tilgjengeliggjøring. Her er det således ikke rom for et
eventuelt medvirkeransvar. Dette er et spørsmål det er langt vanskeligere å
trekke grenser.
> (En annen ting er at også plateselskapene burde evne å bruke en
> søkemotor - eller for den saks skyld evne å lese rene lenkefarmer som
> napster.no, og derigjennom finne fram til materiale som er lagt ut på
> nettet ulovlig. De kan deretter sørge for å få fjernet materialet
> ved å foreta forføyninger ovenfor dem som rettsstridig legger ut
> disse tingene. Sånn sett er sider som napster.no nærmest å anse som
> en «angiverside» som hjelper plateselskapene i jakten på dem som
> laster opp opphavsrettsbeskyttet materiale.)
Det siste kan jeg være enig med deg i. Problemet er vel at de ofte er
vanskeligere å få tak i.
Mvh
Kristian Voie Danielsen
Thomas Skogestad
| A har anført at dersom lenkingen ikke anses som tilgjengeliggjøring, kan det
Lovdata har plutselig anonymisert avgjørelsen ser jeg, det var den ikke da den
først ble lagt ut.
--
Det presiseres i valgloven at velgere som er møtt frem ved et valglokale (i
lokalet og i kø utenfor) før det fastsatte stengningstidspunktet, skal få avgi
stemme.
http://odin.dep.no/krd/norsk/tema/kommune/press/pressemeld/016051-070276/dok-bn.html
Jon Kåre Hellan
> Problemet oppstår vel kanskje heller i de tilfeller der det linkes til
> materiale som er lovlig publisert på Internett. Her vil linken i seg selv
> eventuelt utgjøre en tilgjengeliggjøring. Her er det således ikke rom for et
> eventuelt medvirkeransvar. Dette er et spørsmål det er langt vanskeligere å
> trekke grenser.
Hvilket problem er det du sikter til her?
Jon Kåre
Kristian Voie Danielsen
"Jon Kåre Hellan" <d...@null.com> skrev i melding
news:te3bwly...@persaunet.uninett.no...
Mvh
Kristian Voie Danielsen
Odd Skjaeveland
[...]
> At det også finnes mye /annet/ der kan ikke være noen avgjørende
> forskjell - den om søker etter en bestemt type ulovlig utlagt
> materiale (eksemplvis opphavsrettslig beskyttet musikk) vha. av en
> søkemotor - vil finne nettopp dette.
Det minner meg om en annen sak hvor jeg synes å huske at det var
vanskelig å følge logikken som ble lagt til grunn for en dom. Jeg er
tilbake på syttitallet og tenker på spionasjesaken hvor Nils Petter
Gleditch vel i prinsippet ble dømt for å ha samlet og sammenstillet
alment tilgjengelig informasjon om elektronisk lytteutstyr plassert i
Norge og for å ha gjort sammenstillingen tilgjengelig. Hvem som helst
kunne i prinsippet funnet samme informasjon og laget sin egen
sammenstilling.
--
Odd Skjaeveland o...@hamso.no
Thomas Skogestad
| Lovdata har plutselig anonymisert avgjørelsen ser jeg, det var den ikke da
| den først ble lagt ut.
AP fant visst bare den anonymiserte:
The country's highest court upheld a lower court ruling that ordered the
student to pay 100,000 kroner ($15,900) in compensation. The published version
of the court ruling withheld the student's name.
Det står også "In a summary of its ruling, the supreme court said the music
was clearly published in violation of copyright law.", så de har vel bare sett
sammendraget lagt ut på hoyesterett.no.
Flere nettaviser har denne:
http://www.boston.com/business/technology/articles/2005/01/27/norway_court_upholds_napster_conviction/
http://www.latimes.com/technology/ats-ap_technology12jan28,1,3889909.story?coll=sns-ap-toptechnology
http://www.forbes.com/business/feeds/ap/2005/01/27/ap1787018.html
http://msnbc.msn.com/id/6876725/
Her kan man også lese om "the Lagmannsetten court in Oslo".
(Dersom man tar en whois på napster.no dukker forøvrig navnet opp. Eller ser
på den faxede versjonen: http://www.efn.no/napster.no-hoyesterett-270105.pdf)
--
Thomas Skogestad
Ytringsfrihet
http://odin.dep.no/kkd/norsk/tema/p30006112/p30006933/043061-990099/dok-bn.html
Trond Ruud
Thorleif Chr. Larsen <thorl...@name.NOSPAM.spam> wrote this:
> On Thu, 27 Jan 2005 19:58:55 +0100, "Anton Ym"
> <inv...@paeasorsklsdvl32dlkfsdfljfbjdoser.djewi.invalid> wrote:
>
>> Det er nå (helt riktig) konstatert at dette VAR et rettsbrudd. Og
>> gitt denne forutsetingen og det store omfanget av virksomheten, så
>> var erstatningen satt meget lavt.
>
> potensielle tap av inntekter, og at industrien ser ut til å ha
> lovfestet rett til å gjøre jobben en gang, og så tjene på det i
> overskuelig fremtid, uten å videre løfte en finger.
>
> Jeg skulle gjerne hatt penger nok til å kunne bedrive lobbyvirksomhet
> for å kunne sikre meg inntekter i all fremtid. Dersom jeg ikke får
> jobb, så saksøker jeg arbeidsgiveren som ikke ville ansette meg, fordi
> jeg taper inntekter når jeg ikke er i arbeid.
>
> Dessuten beveger vi oss med denne dommen mot en verden der bare det å
> legge ut lenker er farlig, noe som vil legge store begrensninger på
> nytteverdien av Internet.
>
> Mvh Thorleif
Det er sterke krefter, som leter høyt og lavt etter unnskyldninger for å
innføre en, eller flere former for sensur av internet, så vær på vakt! Men
piratkopiering av kopibeskyttet materiale, er kanskje ikke rette saken å
forsvare yrtingsfriheten på internet med, selv om det nok er mange momenter
av interesse i den sammenheng også.
--
Trond Ruud
"We hang the petty thieves and appoint the great ones to public office." -
Æsop (620 BC - 560 BC)
Jakob Breivik Grimstveit
> Subject: napster.no i Hųyesterett
<url: http://www.grimstveit.no/jakob/files/audio/napster.no.asf>
<url: http://www.grimstveit.no/jakob/files/video/napster.no.mpeg>
--
Jakob Breivik Grimstveit, http://www.grimstveit.no/jakob, +47 48298152
Bruk Newsergalleriet! No på http://www.newsergalleriet.no/
Treng du noko på CD?: http://www.grimstveit.no/jakob/burncd_no
Anton Ym
Ja, og forsettet knyttet seg da til det å medvirke.
Min posting var en respons til ditt spørsmål om "Hvordan kunne man avgjøre
medvirkningsansvaret uten å ta stilling til dette?" Og din "dette" referte
seg altså til "om lenkene måtte anses som tilgjengeliggjøring for
allmennheten etter åndsverkloven § 2 og § 54 første ledd bokstav d". Og
svaret er altså at "Det er ikke et krav i strafferetten at
medvirkningshandlingen isolert sett skal være ulovlig".
Til ditt spørsmål ""Hvordan kunne man avgjøre medvirkningsansvaret uten å ta
stilling til dette?", er svaret altså at man kan utmerket godt konstatere
medvirkning uten å ta stilling til om handlingen i seg selv er et brudd mot
den bestemmelsen som forbyr det man medvirker til. Eller sagt litt klarere:
Dersom bestemmelsen forbyr handling A, kan man konstatere at Peder Ås har
medvirket til handling A uten at man tar stilling til om Peder Ås selv har
gjort handling A.
Anton Ym
"Thomas Skogestad" <thomas_s...@lynvingen.com> skrev i melding
news:33159098...@bacchus.pvv.ntnu.no...
> (Dersom man tar en whois på napster.no dukker forøvrig navnet opp. Eller
> ser
> på den faxede versjonen:
> http://www.efn.no/napster.no-hoyesterett-270105.pdf)
Kanskje litt ironisk at EFN er dem som bidrar til å gjøre navnet hans kjent.
Anton Ym
> Tar man Høyesterett på alvor skal altså enhver som driver en søkemotor
> på Internett dømmes for medvirkning til opphavsrettbrudd!
Dette er feil. Som andre har påpekt, knytter det seg altså subjektive
straffbarhetsvilkår til medvirkningsansvaret. Det er således ingen
automatikk i at en enhver som driver en søkomotor kan straffes for
medvirkning, tvert i mot.
Anton Ym
"Kristian Voie Danielsen" <k...@netcom.no> skrev i melding
news:41fa1fa9$1...@news.broadpark.no...
> En av forskjellene mellom Google og Bruavik ligger i forsettet. For at
> straff ,også for medvirkning, skal kunne idømmes må det foreligge forsett
> eller eventuelt uaktsomhet. Forsettet må omfatte hele den objektive
> gjerningsbeskrivelsen. Det er i så måte ikke nok at man vet at ens
> søkemotor kan brukes til å finne opphavsrettslig beskyttet materiale, det
> må også være hensikten med søkemotoren. (Jeg avgrenser her mot dolus
> eventualis)
Som du påpeker er uaktsomhet den nedre grense for de subjektive
straffbarhetsvilkår. Således er det jo en viss åpning for at det kan idømmes
straff for å drive en søkemotor. Som du vet skal uaktsomhetsstandarden måles
opp mot et vagt og noen ganger uforutsigbart kriterie, mens forsett derimot
er noe mer kontrollerbart.
Når uaktsomhet er gjort straffbart, kan det derfor oppstå grensetilfeller.
Eksistensen av slike grensetilfeller kan gjøre at folk holder seg på den
"sikre siden", noe som igjen innebærer at egentlig lovlig virksomhet unngås
fordi loven er uklar. Dette er en variant av resonnementet som ble
presentert ifm Tele2s forelegg for pornog på njus: Et sterkt ansvar på
ISP'er vil medføre at de holder seg på den "sikre siden", noe som går utover
ytringsfriheten i større grad enn loven egentlig krever.
Anton Ym
"Thorleif Chr. Larsen" <thorl...@name.NOSPAM.spam> skrev i melding
news:olakv0dcs06rgblpg...@4ax.com...
> Det var også voldsomt hvor sterkt musikkindustrien var representert.
> Her skal tydeligvis den lille mann knuses:
>
> 1. TONO
> 2. NCB Nordisk Copyright Bureau
> 3. EMI Norsk AS
> 4. BMG Norway AS
> 5. SONY Music Entertainment Norway AS
> 6. Universal Music AS. IFPI (hjelpeintervenient)
Det er kanskje ikke så rart at de er representert når de representerer
artister som er krenket?
Den lille mann? Ref ""Du befinner deg nå på norges største og beste nettside
med gratis musikk. Her kan du laste ned så mye musikk du bare måtte ønske".
Er det dette som er den "lille mann"?
Anton Ym
"Thorleif Chr. Larsen" <thorl...@name.NOSPAM.spam> skrev i melding
> Det som er bekymringsfullt er at man skal måtte betale erstatning for
> potensielle tap av inntekter, og at industrien ser ut til å ha
Som du sikkert forstår er det umulig å føre bevis for et konkret tap. Det er
liksom ikke praktisk gjennomførbart og spørre hver enkelt som har lastet ned
en sang (om det er mulig å finne frem til disse) om de ellers ville kjøpt
CDen.
Men det at det ikke er mulig å føre bevis for konkrete tap, skal ikke
medføre ansvarsfrihet når (1) det er sannsynlig at virksomheten har ført til
et eller annet tap, og (2) virksomheten er så åpenbart klanderverdig.
Om han skulle gå fri fordi saksøkerne ikke kunne bevise konkret at Peder Ås,
Hanne Holm osv... ellers ville kjøpt CDene, så ville det vært skikkel
peke-nese-jus alla amerikanske filmer. Heldigvis har vi et mer fornuftig
system.
Anton Ym
> Gisle Hannemyr <gisle...@ifi.uio.no> writes:
> OK, tvilsomme analogier er et sikkerstikk i amatørjus. Men for meg ser
> det ut som det er helt sentralt i Høyesteretts resonnement at hele
> formålet med nettsiden var å gjøre det ulovlig tilgjengliggjorte
> materialet lettere tilgjengelig.
Dette er en god analogi som kan illustrere at ikke enhver form for
medvirkning (objektivt sett er det jo medvirkning for busssjåføren) er
straffbar, fordi det også stilles subjektive vilkår. Selvfølgelig er ikke de
subjektive straffbarhetsvilkår oppfylt for bussjåføren, akkurat som de
selvfølgelig ikke er det for googlesjåføren.
Guardian Pegasus
<inv...@paeasorsklsdvl32dlkfsdfljfbjdoser.djewi.invalid> wrote:
>Det er kanskje ikke så rart at de er representert når de representerer
>artister som er krenket?
De som først og fremst krenker artistene er selskapene selv. Deretter
artistene.
Guardian Pegasus
<inv...@paeasorsklsdvl32dlkfsdfljfbjdoser.djewi.invalid> wrote:
>Som du sikkert forstår er det umulig å føre bevis for et konkret tap.
I USA kan man ikke arrestere folk for mord uten et lik. Man skulle tro
at et minstemål av bevis eksisterte. Når begynner arrestasjonene for
tankekriminalitet, tro?
>Men det at det ikke er mulig å føre bevis for konkrete tap, skal ikke
>medføre ansvarsfrihet
Bevisbyrden ligger på anklageren. Dersom det ikke foreligger bevis for
antall nedlastinger til unike brukere bør man bruke bøter - ikke
fengselstraffer som er lengre enn de for voldtektsforbrytere og andre
grove kriminelle.
>Hanne Holm osv... ellers ville kjøpt CDene, så ville det vært skikkel
>peke-nese-jus alla amerikanske filmer. Heldigvis har vi et mer fornuftig
>system.
Ja for som vi alle vet så sliter musikkindustrien med dvindlende
profitter... CD og musikk-dvd salg i norge er opp etter mp3-bølgen.
Anton Ym
"Guardian Pegasus" <nos...@screwyou.com> skrev i melding
news:3n6ov0p83a74am7g5...@4ax.com...
> De som først og fremst krenker artistene er selskapene selv. Deretter
> artistene.
Det er en konklusjon. Har du noen argumenter også?
Håvard
<inv...@paeasorsklsdvl32dlkfsdfljfbjdoser.djewi.invalid> wrote:
> "Thorleif Chr. Larsen" <thorl...@name.NOSPAM.spam> skrev i melding
> news:aq9kv09mn2r1a4us8...@4ax.com...
> > Det som er bekymringsfullt er at man skal måtte betale erstatning for
> > potensielle tap av inntekter, og at industrien ser ut til å ha
>
> Som du sikkert forstår er det umulig å føre bevis for et konkret tap. Det er
> liksom ikke praktisk gjennomførbart og spørre hver enkelt som har lastet ned
> en sang (om det er mulig å finne frem til disse) om de ellers ville kjøpt
> CDen.
Da er jo saken klar. Kan man ikke føre bevis for et konkret tap, så
har man ingenting å fare med. Med fare for å sette i gang en snøball
av dårlige analogier, så blir dette som å fengsle noen for at de er
"potensielle mordere". Hallo?
> Men det at det ikke er mulig å føre bevis for konkrete tap, skal ikke
> medføre ansvarsfrihet når (1) det er sannsynlig at virksomheten har ført til
> et eller annet tap, og (2) virksomheten er så åpenbart klanderverdig.
Ok, når ser vi de første rettssakene med fellende dom når Peder
Pedersen saksøker en bedrift som ikke ville ansette ham, fordi han
beviselig taper penger når han ikke har jobb? Er det bare
storkapitalen som skal ha rett til erstatning på teoretiske tap?
Pedersen har jo faktisk *bevis* for at han taper penger fordi han ikke
fikk jobben. Saken hans står klart sterkere enn teoriseringen din. Men
Pedersen har ikke milliarder i lommeboka som han kan drive
lobbyvirksomhet med, for å styrke sine egne rettigheter, og svekke
alle andres. Hvorfor skal store firmaer kunne styre hvordan lovene i
landet skapes? Det er uhørt. DMCA m.m. er kun der for å beskytte
enorme bedrifter som driver rovdrift på kundene sine.
> Om han skulle gå fri fordi saksøkerne ikke kunne bevise konkret at Peder Ås,
> Hanne Holm osv... ellers ville kjøpt CDene, så ville det vært skikkel
> peke-nese-jus alla amerikanske filmer. Heldigvis har vi et mer fornuftig
> system.
Her er man altså skyldig til det motsatte er bevist. Det er virkelig
en bra sak du støtter her, Anton! Du er en av
underholdningsindustriens nyttige idioter.
Håvard
<inv...@paeasorsklsdvl32dlkfsdfljfbjdoser.djewi.invalid> wrote:
> "Thorleif Chr. Larsen" <thorl...@name.NOSPAM.spam> skrev i melding
> news:olakv0dcs06rgblpg...@4ax.com...
> > Det var også voldsomt hvor sterkt musikkindustrien var representert.
> > Her skal tydeligvis den lille mann knuses:
> >
> > 1. TONO
> > 2. NCB Nordisk Copyright Bureau
> > 3. EMI Norsk AS
> > 4. BMG Norway AS
> > 5. SONY Music Entertainment Norway AS
> > 6. Universal Music AS. IFPI (hjelpeintervenient)
>
> Det er kanskje ikke så rart at de er representert når de representerer
> artister som er krenket?
Hvilke rettigheter er det? Rettigheten til å bruke en kveld til å
skrive en sang, for så å lene seg tilbake å la pengene rulle inn hver
gang noen spiller den av? Hvorfor skal artister ha lovfestet rett til
å gjøre en jobb en gang, for deretter å profittere på det i mange år
etterpå? Vanlige folk må jobbe hver dag for å tjene penger.
På samme måte som du tydeligvis mener at artister bør ha lovfestet
rett til å tjene penger uten å jobbe, så mener du også at man er
skyldig til det motsatte er bevist, og at man må straffe folk for
potensielle forbrytelser, selv om det ikke finnes konkrete bevis.
> Den lille mann? Ref ""Du befinner deg nå på norges største og beste nettside
> med gratis musikk. Her kan du laste ned så mye musikk du bare måtte ønske".
> Er det dette som er den "lille mann"?
Han er vel en av dem kanskje. Men hvis du ser på det i et litt større
perspektiv, så fjernes våre rettigheter, og store firmaer får mer og
mer makt. Nå skal de få folk straffet for potensielle forbrytelser
også. De er allerede i gang med å straffe banditter som er så
hardbarkede kriminelle at de til og med knekker
kryptering/kopibeskyttelse for å kunne benytte seg av DVDene de har
kjøpt og betalt for!
Guardian Pegasus
<inv...@paeasorsklsdvl32dlkfsdfljfbjdoser.djewi.invalid> wrote:
>> De som først og fremst krenker artistene er selskapene selv. Deretter
>> artistene.
>
>Det er en konklusjon. Har du noen argumenter også?
Det trenger jeg ikke. Det har høyesterett bevist.
Nils Chr. Framstad
I lys av dommen, så lurer jeg:
(I) hvis jeg her _forklarer_ hvordan man lovlig kan laste ned ulovlig
utlagt materiale, har jeg da medvirket til å legge det ut? Kan jeg da
dømmes? Skriv det følgende inn i webleseren din: hå te te pe kolon
dobbel skråstrek [...] og trykk Enter.
(II) http://www.freeporn.com/xxxx/9.jpg . Se, en link. Og det er
tydeligvis ikke lenger noen klar grense mellom det å linke til
materiale, og det å legge det ut selv -- så derfor spør jeg: har jeg
utbredt pornografi, jf. straffelovens § 204 -- eller medvirket, jf.
§ 205?
Serveren står forresten i utlandet, mens jeg poster fra Norge til en
norsk server. Har jeg på toppen av det hele _innført_ pornografi med
sikte på utbredelse -- eller medvirket?
Anmeld meg gjerne.
Arvid Solvang
news:dhoqv0hv9f8h9v3s0...@4ax.com...
> Hvilke rettigheter er det? Rettigheten til å bruke en kveld til å
> skrive en sang, for så å lene seg tilbake å la pengene rulle inn hver
> gang noen spiller den av?
Kjenner meg ikke akkurat igjen i den beskrivelsen.
Min erfaring er at de aller fleste låtskrivere ikke tjener en normal
årsinntekt.
Tror du bør sjekke gjennoimsnittsavregningene fra Tono før du hevder det du
hevder.
> Hvorfor skal artister ha lovfestet rett til
> å gjøre en jobb en gang, for deretter å profittere
> på det i mange år etterpå?
Når en radiostasjon fyller programmene sine med innhold så er en stor del av
det musikk.
Mener du at de skulle kunne profitere på andre menneskers arbeid uten noen
form for kompensasjon?
> Han er vel en av dem kanskje. Men hvis du ser på det i et litt større
> perspektiv, så fjernes våre rettigheter, og store firmaer får mer og
> mer makt.
Det er nok litt mer komplisert enn å si at dette bare handler om "de store"
mot "de små".
De aller fleste som tjenere penger på musikk er helt vanlige folk med helt
vanlige inntekter (ofte langt under normalinntekter også)
De aller fleste som jobber i plateselskap er folk som har en helt alminnelig
lønn og går i vanlig dongeribukse og t-skjorte.
Det finnes faktisk utrolig få av disse "mørkemennene" i platebransjen imo...
Det hadde vært interessant å sett statistikk som sier noe om "de store"s
lønninger i forhold til "de små" her.
Jeg vil tippe at musikkbransjen er en av de bransjene der færrest folk
f.eks. har vanlige ting som hus/leilighet/bil/forsikringer etc...
--
Arvid Solvang
Herman Robak
<hkm...@onlinedotno.invalid>:
> On Sat, 29 Jan 2005 20:14:17 +0100, "Anton Ym"
> <inv...@paeasorsklsdvl32dlkfsdfljfbjdoser.djewi.invalid> wrote:
>
>> "Thorleif Chr. Larsen" <thorl...@name.NOSPAM.spam> skrev i melding
>> news:olakv0dcs06rgblpg...@4ax.com...
>> > Det var også voldsomt hvor sterkt musikkindustrien var representert.
>> > Her skal tydeligvis den lille mann knuses:
>> >
>> > 1. TONO
>> > 2. NCB Nordisk Copyright Bureau
>> > 3. EMI Norsk AS
>> > 4. BMG Norway AS
>> > 5. SONY Music Entertainment Norway AS
>> > 6. Universal Music AS. IFPI (hjelpeintervenient)
>>
>> Det er kanskje ikke så rart at de er representert når de representerer
>> artister som er krenket?
>
> Hvilke rettigheter er det? Rettigheten til å bruke en kveld til å
> skrive en sang, for så å lene seg tilbake å la pengene rulle inn hver
> gang noen spiller den av? Hvorfor skal artister ha lovfestet rett til
> å gjøre en jobb en gang, for deretter å profittere på det i mange år
> etterpå? Vanlige folk må jobbe hver dag for å tjene penger.
Ikke gjør deg dummere enn du er! Grunnen til at vi har en åndsverks-
lov er at myndighetene for flere hundre år siden visste at kunst og
kultur ikke er det samme som jordbruk og industri.
Forfattere, komponister, musikere og andre åndsarbeidere kverner ikke
ut stoff i jevnt tempo. Noen av dem gjør det, men de fleste har en
ganske ujevn produksjon. Og det er også ganske vanlig at de flotteste
og mest populære verkene er opphavsmannens ene store livsverk. Dette
livsverket ville folk være villige til å betale så mye for at opphavs-
mannen kunne livnære seg resten av livet på det, hvis myndighetene la
til rette for det.
Slike livsverk så man seg tjent med at det ble produsert fler av, og
man ønsket at det ikke skulle innebære den visse ruin for den som
prøvde seg. For da ville færre prøve.
Åndsverksloven fremmet også publisering fremfor hemmelighold.
Skjønt, man kan spørre seg om distibusjonsmonopolet burde vare i 75 år.
--
Herman Robak
Guardian Pegasus
wrote:
>Kjenner meg ikke akkurat igjen i den beskrivelsen.
>Min erfaring er at de aller fleste låtskrivere ikke tjener en normal
>årsinntekt.
De får vel stort sett en promille eller mindre da de gjerne får fast
betalt pr. sang og er glade bare de får solgt noe.
>Mener du at de skulle kunne profitere på andre menneskers arbeid uten noen
>form for kompensasjon?
Hvem profitterer egentlig på at radioene spiller musikken deres? Jo,
det er artistene like mye som stasjonene.
>Det finnes faktisk utrolig få av disse "mørkemennene" i platebransjen imo...
I norge, kanskje. Men de har sammenfallende interesser med mafiaen i
USA, og stiller gjerne opp på deres vegne.
>Det hadde vært interessant å sett statistikk som sier noe om "de store"s
>lønninger i forhold til "de små" her.
Helt klart.
Arvid Solvang
news:80quv0dcdcvlpvsqb...@4ax.com...
> De får vel stort sett en promille eller mindre da de gjerne får fast
> betalt pr. sang og er glade bare de får solgt noe.
Hvor har du dette fra?
Det er ulovlig å selge åndsverk i Norge (og stort sett hele verden unntatt
USA)
Radioene har helt fastlagte summer man får for at de skal spille en låt...
> Hvem profitterer egentlig på at radioene spiller musikken deres? Jo,
> det er artistene like mye som stasjonene.
Stasjonene baserer produktet de selger på andres åndsverk.
Selvsagt skal de som lager innholdet i radiopprogrammer ha betalt for det...
> I norge, kanskje. Men de har sammenfallende interesser med mafiaen i
> USA, og stiller gjerne opp på deres vegne.
Har du dokumentasjon?
--
Arvid Solvang
Kristian Voie Danielsen
"Arvid Solvang" <ar...@viagram.no> skrev i melding
news:QbKLd.6845$Sl3.1...@news4.e.nsc.no...
> Det er ulovlig å selge åndsverk i Norge (og stort sett hele verden unntatt
> USA)
> Radioene har helt fastlagte summer man får for at de skal spille en låt...
For å spørre som deg, hvor har du dette fra?
Da jeg var yngre og trodde jeg skulle bli fotograf og ikke jurist solgte jeg
noen bilder. Kvaliteten på disse kan sikkert diskuteres, men ut i fra tesen
"makkverk er også åndsverk" kan de nok med litt velvilje kalles åndsverk.
Var det ulovlig?
Mvh
Kristian Voie Danielsen
- Som aldri ble fotograf
Eivind Kjorstad
> Forfattere, komponister, musikere og andre åndsarbeidere kverner
> ikke ut stoff i jevnt tempo. Noen av dem gjør det, men de fleste har
> en ganske ujevn produksjon. Og det er også ganske vanlig at de
> flotteste og mest populære verkene er opphavsmannens ene store
> livsverk.
(...)
> Skjønt, man kan spørre seg om distibusjonsmonopolet burde vare i 75
> år.
Den er grei. Heile poenget med ei åndsverkslov er jo -- som du seier --
å stimulere til at fleire og betre åndsverk blir produsert ved å øke
sjansen for at ein kan tene pengar på det.
Det er då ein må spørre seg;
Kor mange musikerar finnast der som dersom opphavsretten var begrensa
til t.d. 20 år ikkje ville skrive musikk, men som synast at med 75 år,
ja *då* lønnar det seg ?
Finnast det virkelig mange bøker som ikkje ville ha blitt skreve dersom
opphavsretten bare var 1/3 av det den er i dag ? Kor mykje software
ville ikkje blitt skreve dersom ein "bare" hadde 25 års monopol på den,
i staden for det tredoble ?
Og sist, men ikkje minst:
Gitt at opphavsretten søker å stimulere folk til å skape nye ting i
*framtida* kva er fordelen med å gi forlengingar av opphavsretten
bakovervirkande kraft ? (altså at den nye, lengre fristen gjeld også
for verk skapt *før* den nye fristen vart vedtatt)
mvh,
Eivind Kjørstad
Arvid Solvang
> For å spørre som deg, hvor har du dette fra?
Sitat: "Opphavsretten til eit verk tilfell opphavsmannen og berre han/henne.
Delar av denne, nærare bestemt det å kunne utnytte verket økonomisk, kan
heilt eller delvis overdragast. Dei moralske rettane derimot, deriblant
retten til å bli namngitt på utgåver av verket, kan aldri takast frå ein
opphavsmann, sjølv ikkje når verket er falt i det fri."
http://www.tono.no/oslo/tono.nsf/d5449b38104c1b8cc1256b3d003b402e/9a3c245bca3daef241256b4f0034ebb4!OpenDocument
PS. Ånsverkloven finner du her:
http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html
> Da jeg var yngre og trodde jeg skulle bli fotograf og ikke jurist solgte
> jeg noen bilder. Kvaliteten på disse kan sikkert diskuteres, men ut i fra
> tesen "makkverk er også åndsverk" kan de nok med litt velvilje kalles
> åndsverk. Var det ulovlig?
Du kan selge bruksretten til bildene dine, men du har alltid krav på å bli
oppgitt som fotograf etc...
Mer om dette på:
http://www.foto.no/wip4/detail.epl?id=177
(se bl.a. "kontrakt for billedsalg" oppe til venstre...)
PS. ianal og jeg kan ikke noe spesifikt om foto-rettigheter...
Skal du selge noe som har med opphavsrett å gjøre til Amerika så anbefaler
jeg virkelig å ta kontakt med folk som kan copyright-lovgivningen (les
advokat) der for der er det mye styr..
En publishing-kontrakt som omhandler musikkverk i USA blir fort på over 100
sider...
--
Arvid Solvang
Kristian Voie Danielsen
"Arvid Solvang" <ar...@solvang.net> skrev i melding
news:VoPLd.6886$Sl3.1...@news4.e.nsc.no...
> "Kristian Voie Danielsen" <k...@netcom.no> skrev i melding
> news:41ff7191$1...@news.broadpark.no...
>
>> For å spørre som deg, hvor har du dette fra?
>
> Sitat: "Opphavsretten til eit verk tilfell opphavsmannen og berre
> han/henne. Delar av denne, nærare bestemt det å kunne utnytte verket
> økonomisk, kan heilt eller delvis overdragast. Dei moralske rettane
> derimot, deriblant retten til å bli namngitt på utgåver av verket, kan
> aldri takast frå ein opphavsmann, sjølv ikkje når verket er falt i det
> fri."
> http://www.tono.no/oslo/tono.nsf/d5449b38104c1b8cc1256b3d003b402e/9a3c245bca3daef241256b4f0034ebb4!OpenDocument
Jeg gjorde et forsøk på å være ironisk. Det falt ikke heldig ut. Et åndsverk
kan være den fysiske manifestasjonen. Et bilde, i den grad det er et
åndsverk, kan åpenbart selges. Det samme gjelder bøker o.l i den grad de er
åndsverk. Det ville gjøre det svært vanskelig for blandt annet bokhandlere
om ikke bøker kunne overdras.
Det du kanskje tenker på er at man sier at opphavsretten ikke kan overdras.
Dette er en sannhet med modifikasjoner, men er greit som et utgangspunkt.
>> Da jeg var yngre og trodde jeg skulle bli fotograf og ikke jurist solgte
>> jeg noen bilder. Kvaliteten på disse kan sikkert diskuteres, men ut i fra
>> tesen "makkverk er også åndsverk" kan de nok med litt velvilje kalles
>> åndsverk. Var det ulovlig?
>
> Du kan selge bruksretten til bildene dine, men du har alltid krav på å bli
> oppgitt som fotograf etc...
> Mer om dette på:
> http://www.foto.no/wip4/detail.epl?id=177
> (se bl.a. "kontrakt for billedsalg" oppe til venstre...)
Som det følger av mitt forrige innlegg ble jeg ikke fotograf, men derimot
jurist. Jeg har derfor ingen bilder å selge.
> PS. ianal og jeg kan ikke noe spesifikt om foto-rettigheter...
Det er jeg, og litt om fotorettigheter har jeg jo plukket opp.
> En publishing-kontrakt som omhandler musikkverk i USA blir fort på over
> 100 sider...
>
Amerikanske kontrakter blir ofte svært lange, nesten uansett hva de
omhandler.
Mvh
Kristian Voie Danielsen
Arvid Solvang
> Jeg gjorde et forsøk på å være ironisk.
Tok ikke den :)
> Det du kanskje tenker på er at man sier at opphavsretten ikke kan
> overdras. Dette er en sannhet med modifikasjoner, men er greit som et
> utgangspunkt.
Når kan opphavsretten overdras?
--
Arvid Solvang
Thomas Skogestad
| Når kan opphavsretten overdras?
Omtrent alltid, jf åndsverkloven § 39.
--
Norske bedrifter som ikke har nødvendig kompetanse om bruk av industrielle
rettigheter, lever farlig. Spesielt gjelder det små og mellomstore bedrifter.
av Jørgen Smith, direktør, Patentstyret, publisert i Dagens Næringsliv, 26.
januar 2005 http://www.patentstyret.no/templates/Page____1098.aspx
Arvid Solvang
>* Arvid Solvang
>
> | Når kan opphavsretten overdras?
>
> Omtrent alltid, jf åndsverkloven § 39.
Hmmm...
Mener du:
-----------
§ 39. Opphavsmannen kan med den begrensning som følger av § 3 helt eller
delvis overdra sin rett til å råde over åndsverket.
Overdragelse av eksemplar innbefatter ikke overdragelse av
opphavsretten eller noen del av denne, selv om det er et originaleksemplar
som overdras. Overdragelse av opphavsrett innbefatter ikke eiendomsrett til
det manuskript eller annet eksemplar som utleveres i tilknytning til
overdragelsen.
-----------
Vi er enige om at man kan "overdra sin rett til å råde over åndsverket", men
man kan aldri selge åndsverket slik at en annen man fra nå av kan si at jeg
skrev den boka eller den låten fordi han har kjøpt den av den egentlige
forfatteren.
Et åndsverk er noe som har foregått inne i et hode og samme hvor mye penger
man blar opp så kan man ikke si at det egentlig hendte i et annet hode
imo..
.
Man kan med andre ord selge et fotografi - som er en manifestasjon av et
åndsverk - men man kan aldri selge selve åndsverket - som er tankene som lå
bak fotografiet.
--
Arvid Solvang
http://www.viagram.no/
Kristian Voie Danielsen
> "Thomas Skogestad" <thomas_s...@lynvingen.com> skrev i melding
> news:33163232...@bacchus.pvv.ntnu.no...
>>* Arvid Solvang
>
> men
> man kan aldri selge åndsverket slik at en annen man fra nå av kan si at
> jeg
> skrev den boka eller den låten fordi han har kjøpt den av den egentlige
> forfatteren.
>
> Et åndsverk er noe som har foregått inne i et hode og samme hvor mye
> penger
> man blar opp så kan man ikke si at det egentlig hendte i et annet hode
> imo..
> .
> Man kan med andre ord selge et fotografi - som er en manifestasjon av et
> åndsverk - men man kan aldri selge selve åndsverket - som er tankene som
> lå
> bak fotografiet.
Du må skille mellom opphavsrett, åndsverk og eksemplarer av åndsverket. Et
hus, tegnet av en arkitekt, kan være et åndsverk og kan som sådan
selvfølgelig overdras. Et åndsverk kan alltid selges.
I opphavsretten skiller vi mellom de økonomiske og de ideelle eneretter.
Åndsverksloven § 3 oppstiller en skranke for hvor meget av de ideelle
rettigheter som overdras. Skranken ligger i begrepet "avgrenset efter art og
omfang". Det er således ingenting i veien for at opphavsmannen frasier seg
sin rett tilnavngivelse eller aksepterer at andre utgir seg for å skrevet
boken, hvilket ofte er tilfellet med s.k "Ghostwritere".
Du har imidlertid rett i at overdagelse av et åndsverk ikke medfører
overdragelse av opphavsrett. Kjøper jeg en bok har jeg således ingen rett
til å reprodusere denne (utover det som måtte følge av de opphavsrettslige
låneregler, jfr åvl. § 12 etc).
I arbeidsforhold vil man ofte regne med at også store deler av de ideelle
rettigheter til opphavsmannen kan gå tapt. Han kan svært sjeldent motsette
seg arbeidsgiverens legitime bruk og salg av åndsverket selvom han kanskje
mener bruken er støtende.
Mvh
Kristian Voie Danielsen
Anton Ym
>>Det er en konklusjon. Har du noen argumenter også?
> Det trenger jeg ikke. Det har høyesterett bevist.
Hvilken dom sikter du til?
Herman Robak
> Det er sterke krefter, som leter høyt og lavt etter unnskyldninger for å
> innføre en, eller flere former for sensur av internet, så vær på vakt!
En av unnskyldningene er barnep....
Temaet er så betent at jeg finner det rimelig
å ikke skrive ordet fullt ut.
--
Herman Robak
Thomas Skogestad
Noen synspunkter på Høyesteretts bruk av rettslitteraturen
Tidsskrift for Rettsvitenskap 2007 s. 667 flg. (hefte 5)
[side 675] «I noen tilfeller kan Høyesterett ikke unngå å gå imot uttalelser i
rettslitteraturen, nemlig der rettsvitenskapelige forfattere har gjort
gjeldende motstridende syn på løsningen av et rettsspørsmål. Her må
Høyesterett velge. Valget kan ofte være vanskelig, men ellers er jo dette på
mange måter en ønskesituasjon, hvor man kan gå ut fra at argumentene for de
ulike løsninger er godt presentert.
Men iblant kan uttalelser i rettslitteraturen gi et varsel om at man er på
et felt hvor rettstilstanden er så uoversiktlig at det er fornuftigst å
sikte seg inn mot det laveste punkt på gjerdet, hvis det finnes et sådant.
Slik mener jeg å huske at situasjonen var i Napster-saken, Rt. 2005 s. 41.
Sakens hovedspørsmål var her om utlegging av lenker på Internett til ulovlig
nedlastede musikkfiler var å anse som tilgjengeliggjøring [side 676] i
forhold til åndsverkloven § 2. Høyesterett gikk imidlertid utenom
hovedspørsmålet og avgjorde saken på et subsidiært grunnlag, som man mente
var sikrere.»
(Han var dommer i saken.)
Norges Høyesterett / Avgjørelser / Avgjørelser 2005 /
Spørsmål om tilgjengeliggjøring av musikkverk på Internett
27.01.2005, HR-2005-00133-A, (sak nr. 2004/822), sivil sak, anke
Åndsverkloven § 55
TONO mfl. (advokat Harald Bjelke sr.), EMI Norsk AS mfl. (advokat Arne
Ringnes) mot A (advokat Magnus Stray Vyrje)
Gussgard, Oftedal Broch, Mitsem, Bruzelius og Aasland
http://www.domstol.no/DAtemplates/Article____8590.aspx
Domenet napster.no er fremdeles registrert av vedkommende som ble dømt, men
det er ingenting på http://www.napster.no/ (altså ikke bare en blank side
elns, det er ingen maskin satt opp der).
Hele dommen: http://heim.ifi.uio.no/~gisle/law/napsterno3_hr.html
Hvis biblioteket ditt e.l. abonnerer på Idunn kan hele artikkelen leses her
http://www.idunn.no/?marketplaceId=2000&languageId=1&siteNodeId=4762976
TfR hefte 5, 2007
(eller du kan kjøpe den for 100 kroner)
http://www.idunn.no/?marketplaceId=2000&languageId=1&siteNodeId=4762973
--
Thomas Skogestad
Pirat
http://www.unshelved.com/archive.aspx?strip=20051113