Inflasjon?
Arne Olav Augdal
inflasjon på så og så mange prosent kan gjøre.
--
Rollerghost
Hvorfor være normal når man er lykkelig som trønder.
Robert Aksland
> Hvorfor trenger vi inflasjon? Som ikkeøkonom skjønner jeg ikke hva godt en
> inflasjon på så og så mange prosent kan gjøre.
>
Markedet i seg selv sørger for at vi alltid vil ha inflasjon over tid.
Jeg er ikke økonom selv, men det handler vel om at når folk får bedre
råd så vil markedet øke prisene, og da minker pengene automatisk i
verdi. Utfordringen er å oppnå økt produksjon og økt kjøpekraft blant
folk uten at pengene minker for mye i verdi. De på
no.samfunn.okonomi.diverse har sikkert masse teorier om slikt, så jeg
slenger med gruppen jeg...
--
Robert Aksland
Thore Harald Høye
> Arne Olav Augdal skrev:
>> Hvorfor trenger vi inflasjon? Som ikkeøkonom skjønner jeg ikke hva godt en
>> inflasjon på så og så mange prosent kan gjøre.
Om vi har negativ inflasjon betyr det at ting blir billigere etter hvert
som tiden går. Det betyr igjen at det lønner seg å utsette kjøp. Når
det skjer stopper økonomien opp.
Kjell Andresen
Dessuten blir gjelda di mer og mer verdt og tyngere og tyngere å betjene.
deflasjo'n m1 (gjennom engelsk fra latin) (tiltak som fører til) prisfall
og økning i pengeverdien, motsatt inflasjon
Kjell
Arne Olav Augdal
Javel, men det er sagt fra sentralbanken at vi bør ha en inflasjon på en
viss prosent. Hvorfor akkurat der? Og er det ikke greit med inflasjon
akkurat lik null? Hva galt skjer med meg personlig om økonomien stopper
opp?
Tom Ivar Helbekkmo
> Javel, men det er sagt fra sentralbanken at vi bør ha en inflasjon
> på en viss prosent. Hvorfor akkurat der? Og er det ikke greit med
> inflasjon akkurat lik null?
En veldig god grunn til å «tillate» en viss inflasjon, er at man da
kan ha et rentenivå som i praksis er negativt. Det skjer når renten
er lavere enn inflasjonen. Dette gir øket fleksibilitet, bl.a. for
sentralbankens pengepolitikk.
-tih
--
Don't ascribe to stupidity what can be adequately explained by ignorance.
Sturle Fladmark
> Thore Harald Høye skrev:
>
> >In article <4294...@news.broadpark.no>, Robert Aksland wrote:
> >> Arne Olav Augdal skrev:
> >>> Hvorfor trenger vi inflasjon? Som ikkeøkonom skjønner jeg ikke hva godt en
> >>> inflasjon på så og så mange prosent kan gjøre.
> >
> >Om vi har negativ inflasjon betyr det at ting blir billigere etter hvert
> >som tiden går. Det betyr igjen at det lønner seg å utsette kjøp. Når
> >det skjer stopper økonomien opp.
>
> Javel, men det er sagt fra sentralbanken at vi bør ha en inflasjon på en
> viss prosent. Hvorfor akkurat der? Og er det ikke greit med inflasjon
> akkurat lik null?
I det lange løp er det umulig å styre så nøyaktig at man får nøyaktig
null. Deflasjon er veldig skadelig, så en ørliten inflasjon er en
forsikring mot deflasjon.
> Hva galt skjer med meg personlig om økonomien stopper
> opp?
At du må dele trygda med køer av arbeidsledige? At lånene dine blir
tyngre og tyngre å betale?
Arne Olav Augdal
>I det lange løp er det umulig å styre så nøyaktig at man får nøyaktig
>null. Deflasjon er veldig skadelig, så en ørliten inflasjon er en
>forsikring mot deflasjon.
Og inflasjonen styrer man blant annet med å justere renta fra
sentralbanken, er det så? Hva annet har man av styringsredskaper for
inflasjonen?
>> Hva galt skjer med meg personlig om økonomien stopper
>> opp?
>
>At du må dele trygda med køer av arbeidsledige? At lånene dine blir
>tyngre og tyngre å betale?
Ups, kanskje like greit at det ikke stopper opp, høres det ut for.
Sturle Fladmark
> Sturle Fladmark skrev:
>
> >I det lange løp er det umulig å styre så nøyaktig at man får nøyaktig
> >null. Deflasjon er veldig skadelig, så en ørliten inflasjon er en
> >forsikring mot deflasjon.
>
> Og inflasjonen styrer man blant annet med å justere renta fra
> sentralbanken, er det så? Hva annet har man av styringsredskaper for
> inflasjonen?
man har i hovedsak 2:
pengepolitikken (renten - styres av Norges Bank)
finanspolitikken (hvor mye/lite som brukes over offentlige budsjetter og
hvordan det finansieres)
Simon Karim Hirschholm-Jynge
> pengepolitikken (renten - styres av Norges Bank)
>
>
> finanspolitikken (hvor mye/lite som brukes over offentlige budsjetter og
> hvordan det finansieres)
Man kan vel i teorien tenke seg ett virkemiddel til, nemlig
skattelettelser/-økninger. Slik jeg har forstått det (har rett og slett
ikke så god oversikt) er imidlertid dette ikke noe presisjonsinstrument,
slik at utfallet er omtrent like sikkert som det er når man leter etter
førstegiret på en vw 1300 eller har seg i en vannseng.
Fint om noen kan utdype dette, er ikke helt på nett her.
Simon
Morten Øen
26.05 22:27 i no.alt.undring...
Vel...
Når det gjeldt å finne fyrstegiret på ein VW 1300, så...
:o)
--
Morten
For å vite meir om andre på no.*: <URL:http://www.newsergalleriet.no/>
Roger Hansen
>
> Man kan vel i teorien tenke seg ett virkemiddel til, nemlig
> skattelettelser/-økninger. Slik jeg har forstått det (har rett og
> slett ikke så god oversikt) er imidlertid dette ikke noe
> presisjonsinstrument, slik at utfallet er omtrent like sikkert som
> det er når man leter etter førstegiret på en vw 1300 eller har seg i
> en vannseng.
>
> Fint om noen kan utdype dette, er ikke helt på nett her.
Det å ha seg i en vannseng er en meget delikat sak og man kan fort få
følelsen av å bevege seg ut på dypt vann. Eller ta seg vann over hodet
om du vil. Spesielt om man ikke er helt på bølgelengde med partneren.
Hovedpoenget er at man må spille på lag med bølgene, eller følge med
strømmen som mange foretrekker å si. Enhver bevegelse i en vannseng
vil sette igang en bølge, og når denne bølgen treffer sengekanten vil
den reflekteres. Om man ikke passer på kan de reflekterte bølgene og
nye bølger treffe hverandre på en uheldig måte og således kan man
komme ut i farlig farvann. Turbulens er en mer korrekt beskrivelse, og
for mye turbulens kan fort forplante seg videre til forholdet mellom
deg og din partner. Dette er kan bli meget ubehagelig om din partner
er en kvinne, spesielt om hun har status som kone. Før bølgene har
lagt seg kan hun ha dratt sin vei, og da blir gjerne de fleste av dine
eiendeler tatt av dragsuget også.
Nå vel. Tilbake til saken. Poenget er altså å få bølgene med seg og
ikke mot seg. For å få til dette må man sette igang et
bevegelsesmønster som danner stående bølger. Stående bølger er det
fenomenet som oppstår på en gitarstreng når den spiller en harmonisk
tone, og stående bølger i en vannseng fører gjerne også til harmoni i
heimen. For å oppnå stående bølger må man starte forsiktig og finne en
passende takt. Bevegelsene må ikke være for voldsomme for det kan føre
til turbulens, med alle de uheldige konsekvensene vi diskuterte
tidligere. Altså rolige og beherskede bevegelser i jevn takt. Om man
føler for å være litt rampete kan man gjerne avslutte seansen med økt
takt og lett disharmoni. Akkurat som hos dyktige musikere er dette for
ekspertene innen faget. Da gjenstår det bare å nevne takten. For å få
en enkel stående bølge i en 2x2m vannseng er 3/4 takt som i en vals
helt perfekt. Forsøk med Strauss, eller kanskje Leonard Cohens "Take
this waltz" hvis du ikke har takten helt inne.
Lykke til!
--
Roger
Erik Hansen
> Man kan vel i teorien tenke seg ett virkemiddel til, nemlig
> skattelettelser/-økninger. Slik jeg har forstått det (har rett og slett
> ikke så god oversikt) er imidlertid dette ...
> ... like sikkert som det er når man ...
> ... har seg i en vannseng.
>
> Fint om noen kan utdype dette, er ikke helt på nett her.
Med fornøyelse, unge mann.
Det å ha seg i en vannseng er en meget delikat sak, som det også
påpekes i [1]. Her gis en smukk og motiverende beskrivelse, som kan
sette husholdningen i saturnalsk henrykkelse. Men som det også sies:
"Man kan fort få følelsen av å bevege seg ut på dypt vann. Eller ta
seg vann over hodet om du vil."
Om man kan! Særlig når man uheldigvis sklir ned av underlaget i
kritiske øyeblikk, og lattermildt nonchalant ikke makter å krabbe
opp i denne plastisk unnvikende materien igjen. Ligger der, på
knærne på gulvet, med et fåret uttrykk.
Den Strauss-musikalske tilnærmelse som introduseres i [1], vil kunne
få stor betydning for den videre forskning. Personlig fant jeg stort
behag i "Du und Du" fra Flaggermusen -.
I min forelesning "Dynamiske effekter av skattepolitikk i en
makroøkonomisk likevektsmodell", ber jeg studentene om å forestille
seg at de aggregerte sammenhenger i samfunnsøkonomien skjer i en
vannseng, kfr. [2]
Hvis vi forestiller oss at madrassen er finanspolitikken og
partneren er pengepolitikken, så er skattepolitikken det
bevegelsesmønster du selv forsøker å få til midt inne i det hele.
Er du med så langt? Nei. Da tar vi det en gang til:
Madrassen = finanspolitikken
Partneren = pengepolitikken
Dine bevegelser = skattepolitikken
Vel den samfunnsøkonomiske sengen er i (teoretisk) likevekt. Det
finanspolitiske grunnlag er solid, uten brå, uforutsette
svingninger. De små lysene er tent, og der er, omtenksomt, plassert
en Dom Perignon 1996.
Allerede her melder spørsmålet seg: Hvordan introdusere
pengepolitikken?
Skjer det for machobrått og impulsivt, vil det skape de mest
uventete bølger i den finanspolitiske madrass. Det pengepolitiske
instrument ligger der - tilgjengelig - men ute av stand til å
posisjonere seg. Og det skattepolitiske instrument ender opp med å
bli lite potent, så og si.
Bedre da å lirke det pengepolitiske forsiktig ned på det
finanspolitiske.
Men nå er det slik med pengepolitikken, at den kun kortsiktig kan
agere som den lyster. Settes rentenivået for lavt, blir
aktivitetsnivået for høyt i madrassen. Andre variabler, f. eks.
vannvoLOumet, da vil overta balanseringsoppgaven. Det skal fin nese
til for å skjønne hva som skjer med alle variabler, og - ikke minst
- hvilke forventninger publikum har.
Partnerens oppgave er primært å glatte ut svingningene i madrassen,
så de ikke blir unødvendig store og langvarige. Fører hun en
fornuftig rentepolitikk, vil sengen beholde en stabil posisjon, slik
at det potente skattepolitiske instrument kan gjøre sin entre.
Problemet hans er å være langsiktig forutseende, og i takt med
utviklingen i sengen. Han står der, oppildnet av Naturlige Hormoner
(NHO), men neddynget i ansvar for å finne en fornuftig balanse
mellom velferd og verdiskAPing.
Et ille betenkt virkemiddel, som f. eks. å plassere kneet helt i
ytterkant av madrassen, kan få like skadelige følger som en uheldig
skattereform: Pengepolitikken velter over som en død ku, og de
finanspolitiske variabler går igjen amok.
For å få en vellykket sammensmeltning av penge- og skattepolitikken,
på en finanspolitisk vannmadrass, levert av L.O. Hagen & Co, må man
strikt iaktta at man får de eruptivt stående bølger med seg, og ikke
mot seg, som det så overbevisende dokumenteres i [1].
Ellers vil man ende opp med å få seg stadig mindre for det lille man
har. Det blir inflasjon - og kanskje generalstreik - og Dom
Perignonen står der, like verdiløs som en slapt punktert sykkelslange.
Var det oppklarende?
Referanser:
[1] Roger Hansen: En musikalsk tilnærmelse til å ha seg i vannseng.
Oslo 2005.
[2] Simon Karim Hirschholm-Jynge: Prediksjonsmodeller for kopulering
i vannseng. Oslo 2005.
--
---> erik ®
On This Day: http://www.nytimes.com/learning/general/onthisday/
Word Of The Day: http://dictionary.reference.com/wordoftheday/
John Coltrane: http://www.allaboutjazz.com/coltrane/
Stian Høiset
>
> utfallet er omtrent like sikkert som det er når man leter etter
> førstegiret på en vw 1300 eller har seg i en vannseng.
>
> Fint om noen kan utdype dette, er ikke helt på nett her.
Har du aldri kjørt en VW 1300? Opp til venstre, deromkring.
--
Stian
Flowers for Algernon
Stian Høiset
>
> utfallet er omtrent like sikkert som det er når man leter etter
> førstegiret på en vw 1300 eller har seg i en vannseng.
>
> Fint om noen kan utdype dette, er ikke helt på nett her.
[moi]
>
> Har du aldri kjørt en VW 1300? Opp til venstre, deromkring.
Åh. Jeg måtte lese to ganger. Du skjønner, det er aldri skadelig å
lære seg litt bølgeteori, uansett om du kjører Boble eller har
deg rundtomkring ... Nyttig i mange henseende, tro meg.
Men er ikke vannseng veldig utdatert? So 80-ies, liksom?
BonusGlede: Jensen-madrass. Og Itunes.
--
Stian, omskolert akustiker *bølgen*
Gi noe som varer! Gi faen!
Sturle Fladmark
> Men er ikke vannseng veldig utdatert? So 80-ies, liksom?
Moteflue som latexmadrass er det.
Noen sverger til det når det er trendi og 'in', og ingen skjønner i
ettertid at man hadde noe slikt.
Vannseng er svett og ubehagelig og dessuten utrolig upraktisk å knulle i.
Dette til orientering.
--
Sturle Fladmark
Robert Aksland
Med finjustering av temperaturen er ikke svetting noe problem. Men om
strømmen går i løpet av natten blir det j**lig kaldt...
--
Robert Aksland
Erik Naggum
> Om vi har negativ inflasjon betyr det at ting blir billigere etter hvert
> som tiden går. Det betyr igjen at det lønner seg å utsette kjøp. Når
> det skjer stopper økonomien opp.
Når teknologien blir stadig bedre og man stadig får mer igjen for det
man betaler, lønner det seg å utsette kjøp. Men akkurat dette driver av
en eller annen mystisk grunn økonomien videre i f eks USA. Altså kan det
ikke være tilstrekkelig at det lønner seg å utsette kjøp. Folk trenger
ting selv om de kan tjene på å vente på å kjøpe det, så uansett hvor mye
det ville lønne seg å utsette det, så kan ikke folk bare trykket på
pause-knappen og la være å leve frem til det blir så lønnsomt å kjøpe
det som de ønsker seg. Altså vil aldri økonomien stoppe opp bare av at
det lønner seg å utsette kjøp. Isteden ser vi at når inflasjonen er
særlig høy, stopper økonomien opp, og da lønner det seg definitivt ikke
å utsette kjøp, så det er god grunn til å si at det heller ikke er en
nødvendig betingelse.
Konklusjon: Du tar feil.
Det som isteden er tilfelle, er at det er VIKTIG at det lønner seg å
utsette et kjøp, for da vil folk spare til de har råd til å kjøpe det,
fremfor å skaffe seg gjeld av å kjøpe det nå. Når gjelden vil synke i
verdi over tid, vil en oppmuntre folket til å stifte vesentlig mer gjeld
enn de kan betjene idag og dermed vil hele økonomien bli fragil og
nervøs, hvor det minste lille avvik fra forventet forbedring i
kjøpekraft og reduksjon i gjeldens verdi blir katastrofalt ikke bare for
den enkelte men fordi det vil ha en domino-effekt på andre som blir
berørt av ikke få betalt.
Det er ingenting som skaper mer fattigdom enn at sparing er ulønnsomt
og gjeld er lønnsomt. Rikdom ER faktisk oppsparte midler. Så dersom en
vil skape rikdom, MÅ det lønne seg å utsette kjøp.
Det er med andre ord grunn til å lure på hvor du har fått
forestillingene dine.
--
Erik Naggum 2005-148-47045 <nocebo(at)acm.org>
Sturle Fladmark
> Når teknologien blir stadig bedre og man stadig får mer igjen for det
> man betaler, lønner det seg å utsette kjøp.
Veldig stygg tankefeil.
Inflasjon/deflasjon gir bare mening når man snakker om en stabil
(stapel-) vare. En høyteknologisk vare i rask kvalitets/ytelsesendring
passer ytterst dårlig som eksempel.
En standard 4-hjulsbil eller 3-roms leilighet passer bedre.
> Men akkurat dette driver av
> en eller annen mystisk grunn økonomien videre i f eks USA.
Nei.
Helt uhemmet, nærmest psykotisk lånopptak driver Imperiet videre.
--
Sturle Fladmark
Bush is a Sith Lord
Bjoern
"Arne Olav Augdal" <rolle...@yahoo.no> skrev i melding
news:i2h9915bdbiu24kdd...@4ax.com...
Inflasjon oppmuntrer til å bruke penger man ikke har.
Deflasjon oppmunter til å skaffe penger før man bruker dem.
Det første er mest bekvemt for myndigeheter og enkelte privatpersjoner.
Regninga kan betales noen andre, - etterpå.
I tiden før krakket etter jappetida, var å låne til forbruk lønnsomt med en
rente på 50% framfor å skaffe pengene før de ble brukt.
De fleste økognomer og politikere så ikke hva det førte til før det var for
sent.
Bjørn
Reinert Korsnes
> Erik Naggum <er...@naggum.no> wrote:
>
>> Når teknologien blir stadig bedre og man stadig får mer igjen for det
>> man betaler, lønner det seg å utsette kjøp.
>
> Veldig stygg tankefeil.
Men han kan jo ha rett i at det kan lønne seg å utsette et kjøp
av en slik "teknologivare". Eksempel: flat TV.
>
> Inflasjon/deflasjon gir bare mening når man snakker om en stabil
> (stapel-) vare. En høyteknologisk vare i rask kvalitets/ytelsesendring
> passer ytterst dårlig som eksempel.
> En standard 4-hjulsbil eller 3-roms leilighet passer bedre.
Nå snakker du om *mål* på inflasjon.
Og spørsmålet er neppe trivielt.
En kan "definere" seg ut av problemet ved å bruke
konsumpris-indeks, men selv om melk blir dyrere så
kan pengene likevel bli mer verdt over tid selv om de
bare oppbevares i madrassen. Og det er vet *det*
vi snakker om her ? Hva skjer med pengene i madrassen ? :-)
reinert
Reinert Korsnes
> Erik Naggum <er...@naggum.no> wrote:
>
>> Når teknologien blir stadig bedre og man stadig får mer igjen for det
>> man betaler, lønner det seg å utsette kjøp.
>
> Veldig stygg tankefeil.
>
> Inflasjon/deflasjon gir bare mening når man snakker om en stabil
> (stapel-) vare. En høyteknologisk vare i rask kvalitets/ytelsesendring
> passer ytterst dårlig som eksempel.
> En standard 4-hjulsbil eller 3-roms leilighet passer bedre.
Forresten: huspriser brukes vel ikke til å definere/beregne inflasjon ?
Men husleie brukes vel ?
Hus er investering. Priser på hus er ikke egnet til å definere inflasjon
også pga at husprisene varierer så mye opp og ned. Og mange steder går
husprisene ned og i tettsteder går de opp.
reinert
Kjetil Bull
>Forresten: huspriser brukes vel ikke til å definere/beregne inflasjon ?
>Men husleie brukes vel ?
>
>Hus er investering. Priser på hus er ikke egnet til å definere inflasjon
>også pga at husprisene varierer så mye opp og ned. Og mange steder går
>husprisene ned og i tettsteder går de opp.
Alle ting som kjøpes og selges, inkludert boliger, er med i
prisveksttalla til SSB.
Kjetil